Håndtere skjulte/sårbare narsissister?

[AnonymBruker]

Jeg har en ex som det er slutt med for mange år siden, men pga barn må jeg opprettholde et godt samarbeid. Min ex passer godt i beskrivelsen skjult narsissist. Dvs en person som ofte tar offerrollen, mye selvmedlidende, har sterkt behov for bekreftelse- men tåler overhodet ikke kritikk. De tar heller ikke hensyn, kan gjerne lyve, stjele og være utro uten nevneverdig dårlig samvittighet, men heller legge det over på deg at det er din feil. De er vanskeligere og oppdage for de fremstår ikke like grandiose.

Jeg er nå fullstendig utslitt av dette mennesket, som jeg føler jeg må av plikt for mine barn støtte og oppmuntre. Vedkommende er deprimert fordi verden går imot og alt er alle andres feil og vedkommende har null feil i egen ulykke. Jeg prøver å være voksen, heve meg over det vedkommende tidligere har gjort mot meg og være løsningsorientert for exen så exen kan få orden på livet sitt og bli fornøyd.
Men ingenting er bra nok. Jeg orker ikke mer. Jeg vil bare ha fred og ro. 
hva gjør jeg? Hvordan få dette mennesket til å forstå det uten at jeg får skyllebøtte av manipuleringsteknikker som «jeg er helt alene i verden» «ingen forstår meg» «ingen bryr seg»? 
 

Anonymkode: 3c974...923

[AnonymBruker]

Det eneste som hjelper ift narsissister er å kutte kontakten. Følg gjerne siden "Narcissistic and emotional abuse" på fb, den er veldig god å ha. 

Anonymkode: a8c3e...258

[AnonymBruker]

Har stått oppi dette selv, og ble til tider søvnløs og psykisk utslitt av det. Heldigvis var barnet vårt tenåring da jeg gikk fra ham, så det varte ikke så mange år før jeg kunne distansere meg helt.

Prøv å få kommunikasjon over i skriftlig form, og sett tydelige grenser og vær konsekvent på disse. Ikke la ham få følelsen at du vil hjelpe ham videre, han må ta det ansvaret selv. Jeg vet det er vanskelig med en som mener han ikke behøver følge samme regelsett som andre mennesker, og det føles innimellom som å dunke hodet sitt i en murvegg gang på gang.

Anonymkode: 15820...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har stått oppi dette selv, og ble til tider søvnløs og psykisk utslitt av det. Heldigvis var barnet vårt tenåring da jeg gikk fra ham, så det varte ikke så mange år før jeg kunne distansere meg helt.

Prøv å få kommunikasjon over i skriftlig form, og sett tydelige grenser og vær konsekvent på disse. Ikke la ham få følelsen at du vil hjelpe ham videre, han må ta det ansvaret selv. Jeg vet det er vanskelig med en som mener han ikke behøver følge samme regelsett som andre mennesker, og det føles innimellom som å dunke hodet sitt i en murvegg gang på gang.

Anonymkode: 15820...c0a

Takk for svar. Det mest stressende er at ex mener at livet ikke er verdt nok å leve, uten at det er reelle suicidale tanker involvert det er mer syting, grunnet at ex mener at ex ikke har oppnådd nok suksess i livet som iflg ex er det viktigste av alt. Min frykt er dermed at ex skal få reelle suicidale tanker hvis jeg (the enabler) svikter og kutter ut støtten. For et dilemma. 
ex går til psykolog pga depresjonen, vil en psykolog kunne se dette? 

Anonymkode: 3c974...923

[Realverdien]

Low contact eller no contact funker best med narsissister.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svar. Det mest stressende er at ex mener at livet ikke er verdt nok å leve, uten at det er reelle suicidale tanker involvert det er mer syting, grunnet at ex mener at ex ikke har oppnådd nok suksess i livet som iflg ex er det viktigste av alt. Min frykt er dermed at ex skal få reelle suicidale tanker hvis jeg (the enabler) svikter og kutter ut støtten. For et dilemma. 
ex går til psykolog pga depresjonen, vil en psykolog kunne se dette? 

Anonymkode: 3c974...923

Det er faktisk ikke ditt problem. Du vet at vedkommende har tilgang på terapi. Hvis vedkommende ikke takler eget liv, står ikke du ansvarlig. 

Anonymkode: 940c6...446

[AnonymBruker]

Har du noe kontakt med foreldrene hans? Jeg ville ha snakket med ham og med dem sånn at de kunne overta ansvaret. Det kan ikke være ditt ansvar å hjelpe eksen. Den hjelpen må han få fra profesjonelle og sin familie. Deretter ville jeg bare ha henvist ham til å snakke med dem om ting som er vanskelig.

Anonymkode: 8e36e...31e

[AnonymBruker]

Hei, du finne alle svar på blogg:

psykopati og kjærlighet

Anonymkode: fe62d...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for svar. Det mest stressende er at ex mener at livet ikke er verdt nok å leve, uten at det er reelle suicidale tanker involvert det er mer syting, grunnet at ex mener at ex ikke har oppnådd nok suksess i livet som iflg ex er det viktigste av alt. Min frykt er dermed at ex skal få reelle suicidale tanker hvis jeg (the enabler) svikter og kutter ut støtten. For et dilemma. 
ex går til psykolog pga depresjonen, vil en psykolog kunne se dette? 

Anonymkode: 3c974...923

Som en annen skriver, bør du kontakte familien hans. Det måtte jeg gjøre, og det ga meg noe avlastning. De ga ham også noen sannhetens ord om å la meg være i fred, som heldigvis hadde noe effekt. Det satt litt langt inne å kontakte dem, men jeg hadde ikke særlig valg, det var enten det eller bli helt utslitt og gå fra sans og samling.

Anonymkode: 15820...c0a

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg har kontaktet foreldre, og forklart, fortalt hårreisende ting exen har gjort gjennom flere år. Det er over ti år siden jeg avsluttet forholdet, og jeg har vært åpen hele veien med dem. Exen har gått i  terapi lenge- men påstår at ikke har ikke troen på psykologer, helsevesen eller autoriteter generelt. Typisk konspirasjonsteoretiker som mener at har forstått verden bedre enn alle andre. 
 

Jeg har lest meg igjennom sårbar/skjult narsissisme og ser at overbeskyttende foreldre kan være årsak, hvis så er tilfellet er nok dette en årsak her. foreldrene har ikke tenkt å innse noe negativt om sitt barn og støtter opp om at exen min er genuint et offer som må gis spesielle hensyn fordi exen har strevd med ditt og datt, ikke funnet seg selv, bra nok jobb, bra nok lønn etc. Exen vil heller ikke snakke med de, da han ser ned på sine foreldre. Dette er ikke foreldre klar over. De føler seg nok som verdens beste foreldre som kaster penger etter sitt godt voksne, middelaldrende barn (som ikke kan fordra dem) 
 

Jeg er også bekymret for at hvis jeg ikke er en fantastisk støtte og kilde til oppmuntring vil det gå utover barna. Det er vel egentlig det det hele dreier seg om, og grunnen til at jeg holder ut. Vi har ikke små barn lenger, men fortsatt sårbar alder og selv om ex er helt absurd slitsom mot meg med sytingen og paranoiaen er han ikke så verst som forelder. Jeg føler jeg må støtte opp om dette og styrke han så han kan forsette å være en god forelder. Hvis det gir mening. 

Anonymkode: 3c974...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, du finne alle svar på blogg:

psykopati og kjærlighet

Anonymkode: fe62d...900

Hmm linken fikk jeg ikke til å virke

Anonymkode: 3c974...923

[AnonymBruker]

https://psykopati.blogg.no
link til bloggen psykopati og kjærlighet

Anonymkode: 1b667...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

https://psykopati.blogg.no
link til bloggen psykopati og kjærlighet

Anonymkode: 1b667...db6

Takk!

Anonymkode: 3c974...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er også bekymret for at hvis jeg ikke er en fantastisk støtte og kilde til oppmuntring vil det gå utover barna. Det er vel egentlig det det hele dreier seg om, og grunnen til at jeg holder ut. Vi har ikke små barn lenger, men fortsatt sårbar alder og selv om ex er helt absurd slitsom mot meg med sytingen og paranoiaen er han ikke så verst som forelder. Jeg føler jeg må støtte opp om dette og styrke han så han kan forsette å være en god forelder. Hvis det gir mening. 

Anonymkode: 3c974...923

Nei. Det skal du ikke gjøre. 

Husk at du også indirekte lærer barna dine mestringsstrategier. Som du selv sier, de er ikke små lenger. De må håndtere den faren de har eller ikke har. Din jobb er å være god mor, ikke sleike din eks oppetter ryggen så han skal framstå som god far. Du har ditt eget liv å leve

Anonymkode: 940c6...446

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Det skal du ikke gjøre. 

Husk at du også indirekte lærer barna dine mestringsstrategier. Som du selv sier, de er ikke små lenger. De må håndtere den faren de har eller ikke har. Din jobb er å være god mor, ikke sleike din eks oppetter ryggen så han skal framstå som god far. Du har ditt eget liv å leve

Anonymkode: 940c6...446

Du har såklart rett. Det har tatt meg mange år (med hjelp av flere år i terapi) å sette grenser overhodet, jeg hadde en forelder med nøyaktig samme måten å oppføre seg på- og har nok innarbeidet mestring ved å ikke lage bråk i det hele tatt. 

Det er jo vanvittig vanskelig å argumentere mot de, umulig egentlig, alt blir enten vridd på eller kastet tilbake mot deg. Eller at de gir deg inntrykk av at du ikke er riktig nagla. Jeg får t.o.m kjeft hvis jeg kaster inn håndkle, sier unnskyld for da får jeg vedkommende til å fremstå som dust. Ergo vedkommende føler seg dust, fordi vedkommende oppfører seg som en dust- og det er min feil at vedkommende oppfører seg dust. Jeg har brukt en halv mannsalder på å gå på eggeskall. 

Det å aktivt gjøre noe som ergrer narsissisten gir meg hetta, rett og slett. Jeg har støtte fra min resterende biologiske familie, men de vet ikke hva de skal gjøre heller, de kjenner til min ex sine mørke sider og har opplevd dette på huden selv (det har altså vært hendelser rettet mot de, som hevn når de har konfrontert han). 
 

i tillegg, som jeg leser i lenken over om å devaluere er noe Jeg også har opplevd hele veien. Devaluering av din egen evne til å oppfatte situasjoner, din egne kvalifikasjoner etc. «Dette klarer ikke du fordi … « Så jeg har alltid en underliggende forvirring og vurderer om og om igjen om jeg har rett eller feil. 

Anonymkode: 3c974...923

[AnonymBruker]

Du bør ikke støtte og oppmuntre, det gir bare narsissistisk forsyning. En psykolog kan gjøre det.

Du bør kun forholde deg dødsens kjedelig og uinteressant, dvs som en gråstein.

Ha kun kontakt om praktiske forhold knyttet til barna

Slett vedkommende fra alle øvrige medier.

Ikke tro du kan hjelpe til endring. Kompenser ved selv å være en god forelder i din egen omsorg for barna.

Ikke la deg rive med av evt splitt og hersk; barna kommer hjem og forteller «x sa at du er slem..». Fokuser da kun på å hjelpe barnet nøytralt i å oppleve dette, intet mer. Eller sympatifisking: Barna kommer hjem og sier «x sier ingen elsker x, ingen bryr seg om x, x vil ikke leve». Fokuser som over kun på barna.

Ved evt sikkerhetsrisiko for barna, må du vurdere sikkerhetstiltak og kun det.

Gå aldri på limpinnen utover det strengt nødvendige

Anonymkode: f4807...c23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du bør ikke støtte og oppmuntre, det gir bare narsissistisk forsyning. En psykolog kan gjøre det.

Du bør kun forholde deg dødsens kjedelig og uinteressant, dvs som en gråstein.

Ha kun kontakt om praktiske forhold knyttet til barna

Slett vedkommende fra alle øvrige medier.

Ikke tro du kan hjelpe til endring. Kompenser ved selv å være en god forelder i din egen omsorg for barna.

Ikke la deg rive med av evt splitt og hersk; barna kommer hjem og forteller «x sa at du er slem..». Fokuser da kun på å hjelpe barnet nøytralt i å oppleve dette, intet mer. Eller sympatifisking: Barna kommer hjem og sier «x sier ingen elsker x, ingen bryr seg om x, x vil ikke leve». Fokuser som over kun på barna.

Ved evt sikkerhetsrisiko for barna, må du vurdere sikkerhetstiltak og kun det.

Gå aldri på limpinnen utover det strengt nødvendige

Anonymkode: f4807...c23

Exen benytter heldigvis aldri splitt og hersk ovenfor barna, eller sympatifisking ovenfor dem. Ingen av oss har snakket stygt om den andre, akkurat her er vi enige. Jeg tror heller ikke det er noen sikkerhetsrisiko for barna. Han er ikke voldsom, voldelig, høylytt eller agressiv, hans oppførsel er subtil men sytete, selvmedlidende og nevrotisk. Det er i all hovesak meg som hører alt. Han er ikke den stereo typiske narsissisten man leser om, a la Trump. Ingen grandiose taler om egen fortreffelighet. Det er mer; hvorfor har ikke jeg alt her i livet- for jeg fortjener jo det, og verden er grusom som ikke bare har gitt meg det jeg fortjener. 

Anonymkode: 3c974...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Exen benytter heldigvis aldri splitt og hersk ovenfor barna, eller sympatifisking ovenfor dem. Ingen av oss har snakket stygt om den andre, akkurat her er vi enige. Jeg tror heller ikke det er noen sikkerhetsrisiko for barna. Han er ikke voldsom, voldelig, høylytt eller agressiv, hans oppførsel er subtil men sytete, selvmedlidende og nevrotisk. Det er i all hovesak meg som hører alt. Han er ikke den stereo typiske narsissisten man leser om, a la Trump. Ingen grandiose taler om egen fortreffelighet. Det er mer; hvorfor har ikke jeg alt her i livet- for jeg fortjener jo det, og verden er grusom som ikke bare har gitt meg det jeg fortjener. 

Anonymkode: 3c974...923

Forstår han ikke er overt type og veldig bra det ikke er de elementene du beskriver. Du bør uansett minimere kontakten til et minimum og ikke strekke ut «en hjelpende hånd»

Anonymkode: f4807...c23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har såklart rett. Det har tatt meg mange år (med hjelp av flere år i terapi) å sette grenser overhodet, jeg hadde en forelder med nøyaktig samme måten å oppføre seg på- og har nok innarbeidet mestring ved å ikke lage bråk i det hele tatt. 

Det er jo vanvittig vanskelig å argumentere mot de, umulig egentlig, alt blir enten vridd på eller kastet tilbake mot deg. Eller at de gir deg inntrykk av at du ikke er riktig nagla. Jeg får t.o.m kjeft hvis jeg kaster inn håndkle, sier unnskyld for da får jeg vedkommende til å fremstå som dust. Ergo vedkommende føler seg dust, fordi vedkommende oppfører seg som en dust- og det er min feil at vedkommende oppfører seg dust. Jeg har brukt en halv mannsalder på å gå på eggeskall. 

Det å aktivt gjøre noe som ergrer narsissisten gir meg hetta, rett og slett. Jeg har støtte fra min resterende biologiske familie, men de vet ikke hva de skal gjøre heller, de kjenner til min ex sine mørke sider og har opplevd dette på huden selv (det har altså vært hendelser rettet mot de, som hevn når de har konfrontert han). 

i tillegg, som jeg leser i lenken over om å devaluere er noe Jeg også har opplevd hele veien. Devaluering av din egen evne til å oppfatte situasjoner, din egne kvalifikasjoner etc. «Dette klarer ikke du fordi … « Så jeg har alltid en underliggende forvirring og vurderer om og om igjen om jeg har rett eller feil. 

Anonymkode: 3c974...923

Jeg tenker ikke at du eller familien skal konfrontere ham, bare ikke serve ham. Gjøre deg opptatt og lite tilgjengelig, og la ham håndtere det selv. 

Anonymkode: 940c6...446

[Fannie]