Kutte ut kontakten med mor? (for de som orker lese...)

[AnonymBruker]

Slik tittelen sier, jeg har kommet dit etter så mange år(30 pluss) at jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne fortsette å ha kontakt med min mor. 

Jeg har alltid vært redd for å si meningene mine til henne fordi hun reagerer med å rope og skrike og jeg føler meg som et lite, redd barn igjen når hun begynner. Som regel har jeg jattet med på alt hun sier, eller unnlatt å si hva jeg mener om henne, selv om jeg ofte har blitt provosert og har kuttet kontakt en stund t til hun på nytt lurer seg tilbake igjen.

Hovedproblemet med henne er at hun ser ikke sine egne feil, men er kun ute etter hva jeg kan gjøre for henne og dersom jeg ikke sitter parat og svarer henne med en gang hun trenger hjelp til noe så får jeg høre hvor vanskelig jeg er og at jeg ALDRI hjelper henne med noe. Sender hun en melding forventer hun svar asap, ellers kommer det 10 nye aggressive meldinger om at jeg må svare med en gang og om jeg ikke bryr meg om noen ting. Dersom hun ringer og jeg ikke svarer kan hun finne på å ringe mannen min i stedet. Jeg har forsøkt å redusere kontakten kraftig i løpet av mange år nå på telefon grunnet jeg føler hun suger all energi ut av meg, samtalene dreier seg som regel om henne selv, hvor dritt livet er og var vanskelig alt er for henne og lett for alle andre, hvor slemme alle er med henne, en eller annen person hun er sint på og skal snakke om hele tiden, eller noe skjulte stikk til meg om at "ja jeg er vel for opptatt med å dusje, lage mat, studere" osv. Jeg har i tillegg en krevende jobb som gjør at jeg ikke har ork til å hele tiden være parat for henne på fritiden  eller i arbeidstiden.

Helt siden jeg begynte i mitt nåværende forhold har hun oppført seg som en sjalu eks. I begynnelsen snakket hun bare drit om han og ble sur hvis jeg tilbrakte for mye tid med han, og om vi flyttet sammen så sa hun jeg skulle få se hvilken lat type han var og jeg måtte bli hans vaskehjelp osv.  Når hun innså det gikk fint og at han både vasket, laget mat og var ryddig så kom trusselen at når vi giftet oss så fikk jeg se hans sanne ansikt. Så ble det til slutt klaging for at jeg ikke kom nok hjem (da jeg hadde null ferieuker opptjent), og alltid nedlatende tone dersom jeg reiste på ferie til utlandet når jeg først fikk ferie enn å reise hjem å tilbringe tid med henne, samt hun var alltid overbevist om at svigerfamilien min ble behandlet så mye bedre enn henne. Totalt sett har vi vel tilbrakt mer tid med henne enn svigerfamilien, og vi har hjulpet henne med masse gjennom årene som vi ikke har gjort med svigerfamilien. I tillegg så er vi helt fri når vi reiser til svigers, vil drar ut på egenhånd og møter andre venner av mannen osv, mens mamma forventer vi skal tilbringe hele tiden med henne og blir fornærmet hvis vi vil gjøre noe på egenhånd. Når vi er sammen med henne skal selvfølgelig alt omhandle henne og alle de personene hun irriterer seg over, eller om muslimer (hun er ekstremt rasistisk) eller hennes ekstreme politiske meninger.  

Hun har også gjennom årene truet med at jeg og mannen min kom til å få et dårlig forhold etterhvert, sånn som alle andre har med kranglig, kjefting, uenigheter, bare vent å se. Hun har ikke en gang ytret at hun var glad på mine vegne å se at vi har det så bra i lag. Igjennom disse årene har hun også konstant lagt skylda på mannen min for at jeg og hun har dårlig kontakt, hun driver og sier hele tiden at mannen min kontrollerer meg og bestemmer uten i det hele tatt ta et blikk i speilet og reflektere over måten hun er på. Det vil si hun tar null selvkritikk for at jeg og hun har fått et dårligere og dårligere forhold, men legger skylda på mannen min som ikke har gjort annet enn å være snill og grei med henne og hjulpet henne med alt hun har bedt om, i tillegg aldri sagt et vondt ord til meg om henne. Ikke bare med kontakt har hun klandret han for, men fordi jeg har endret smak i musikk siden jeg var 20 år gammel, hun har til og med hevdet jeg var religiøs før jeg møtte mannen min men nå pga han så er jeg ikke det lengre.    Det er ikke gøy å få et rykte som psykopat og kontrollfrik (for han) og meg som offer for en "voldelig" mann , når vi har et godt og trygt forhold. Og  når vi ikke kan forsvare oss eller si hva som er sannheten til de flyvende apene hun har som tar alt hun sier som god fisk.  Jeg kunne skrevet en avhandling om hvordan hun oppfører seg, men ville bare skrive i grove trekk hva som frustrerer meg med henne. Det oppleves sårende at hun hele tiden sitter å skylder alt på mannen min, når hun selv burde ta innover seg at hun er ikke en enkel person å ha med å gjøre og ekstrem negativ og krevende. Nå som jeg har holdt kontakten på minimumsnivå siden krangelen vi hadde så begynner hun å skjønne at jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne med det første, og har skrevet både meldinger og e-poster som jeg ikke har lest (kun deler) som alle omhandler at alt er mannen min sin feil, og alt var perfekt før han kom inn i bildet.. I tillegg skal hun begynne å trekke min avdøde pappa inn i alt dette, for å si at "din pappa mente det samme som meg, du må derfor ikke være sint på meg for han var enig med meg", altså satt på spissen. Hun er sjalu på min avdøde far også, fordi vi hadde et godt forhold og uansett hva han måtte mene om meg så holdt han det i alle fall for seg selv og brukte ikke si ting til meg for å gjøre meg lei meg. Og jeg tror egentlig på minimalt av det hun sier, for alt hun gjør er for å manipulere meg og få meg tilbake og fortsette å godta henne emosjonelle misbruk av meg.  Det er verdt å nevne at hun er i konflikt med alle sine nære relasjoner, men hun har aldri sett det slik at hun er roten til alle disse konfliktene hun har gående. 

Hva tror dere? Normal oppførsel fra en mor? Lider hun av vrangforestillinger? Narsissist er helt sikker i alle fall! Noe å fortsette å ha i livet mitt?

Anonymkode: 91499...7dd

[AnonymBruker]

Ikke normal oppførsel av en mor. Sett noen grenser her, dette er ikke bra for deg! Ikke bra å fortsette å ha i livet sitt.

Vanskelig å sette diagnoser over nett, men hun har en veldig giftig personlighet.

Hva venter du på? At hun skal bli bedre?

Anonymkode: da98d...f35

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at  du har  holdt ut! Er det noe du liker med henne. Var hun også slik mot din far og andre?

Alt annet enn normalt, ekstrem t unormalt.

Anonymkode: 7eec5...cbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke normal oppførsel av en mor. Sett noen grenser her, dette er ikke bra for deg! Ikke bra å fortsette å ha i livet sitt.

Vanskelig å sette diagnoser over nett, men hun har en veldig giftig personlighet.

Hva venter du på? At hun skal bli bedre?

Anonymkode: da98d...f35

Jeg har forklart henne hva jeg synes om oppførselen hennes men det er som å snakke til en vegg. Hun skal vri alt om til at det er mannen min sin feil at jeg har dårlig kontakt med henne. Hun spiller et offer og mener hun har gjort så mye for meg som jeg burde være takknemmlig for, ergo må jeg godta oppførselen hennes. Hun eier ikke selvinnsikt eller respekt for andre mennesker følelser. Jeg har vel alltid håpet at hun skulle innse at hun faktisk er en vanskelig person, og endre seg.. men er vel umulig når hun bare blir verre og verre. Til tross for at hun står i fare for å miste alle sine nære som ikke gidder mer.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner ikke at  du har  holdt ut! Er det noe du liker med henne. Var hun også slik mot din far og andre?

Alt annet enn normalt, ekstrem t unormalt.

Anonymkode: 7eec5...cbb

Hun har sine bedre øyeblikk hvor hun kan være hyggelig og morsom, men det kan snu fort i løpet av en dag. Min far og mor kranglet hele tiden, men han turte aldri ta andres side i en konflikt. Hun har sagt selv at hun har lest alle meldingene mellom meg og han de siste årene av hans liv, så hun hadde nok en viss kontroll på han (ironisk nok siden hun anklager mannen min for å kontrollere meg..). Mine andre søsken er hun også i konflikt med hele tiden.

Er så godt å høre at andre er enige med meg at hun ikke er normal. Har vært til psykolog og psykolgen mener også noe er galt med henne. Jeg får hele tiden kritikk av mamma og hun stiller seg uforstående til at jeg finner atferden hennes problematisk. Og det at jeg nå tar avstand finner hun provoserende.

Anonymkode: 91499...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har forklart henne hva jeg synes om oppførselen hennes men det er som å snakke til en vegg. Hun skal vri alt om til at det er mannen min sin feil at jeg har dårlig kontakt med henne. Hun spiller et offer og mener hun har gjort så mye for meg som jeg burde være takknemmlig for, ergo må jeg godta oppførselen hennes. Hun eier ikke selvinnsikt eller respekt for andre mennesker følelser. Jeg har vel alltid håpet at hun skulle innse at hun faktisk er en vanskelig person, og endre seg.. men er vel umulig når hun bare blir verre og verre. Til tross for at hun står i fare for å miste alle sine nære som ikke gidder mer.

Hun har sine bedre øyeblikk hvor hun kan være hyggelig og morsom, men det kan snu fort i løpet av en dag. Min far og mor kranglet hele tiden, men han turte aldri ta andres side i en konflikt. Hun har sagt selv at hun har lest alle meldingene mellom meg og han de siste årene av hans liv, så hun hadde nok en viss kontroll på han (ironisk nok siden hun anklager mannen min for å kontrollere meg..). Mine andre søsken er hun også i konflikt med hele tiden.

Er så godt å høre at andre er enige med meg at hun ikke er normal. Har vært til psykolog og psykolgen mener også noe er galt med henne. Jeg får hele tiden kritikk av mamma og hun stiller seg uforstående til at jeg finner atferden hennes problematisk. Og det at jeg nå tar avstand finner hun provoserende.

Anonymkode: 91499...7dd

Hun er definitivt syk. Har en i familien som også er psykisk syk. Så til slutt gikk jeg til vedkommendes lege. Og sa fra. Legen sa at man ikke kan ta imot slike henvendelser. Så jeg spurte om han i det minste ikke kunne stille de rette spm og vurdere selv. Etter en stund fikk denne personen noen medisiner, og alt ble mye bedre. Så kan være verdt et forsøk. 

Jeg skjønner hvordan du har det, fordi man tenker at de trenger hjelp. Samtidig så får du ikke gjort noen ting. Jeg har en sånn person til i familien, og har kutta helt ut. Fordi det skal ikke være sånn at noen sitter å nekter å motta hjelp, og samtidig la familiemedlemmer gå til grunne også. 

 

Så uansett hva du gjør, så må du aldri ha dårlig samvittighet for å ta kontroll over eget liv

Anonymkode: 3c367...f99

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt, og det er ikke din feil, og det er ikke noe du kan fikse.

Jo mer du utsettes for det, jo mer uttappet blir du. Du har lov til å begrense tiden du bruker på henne. Du har lov til å kutte henne helt ut om det er det du trenger/øndker for å beskytte deg selv. For å få et lykkelig liv. Du fortjener et lykkelig liv.

Du har lov til å kutte henne ut selv om det er ditt kjøtt og blod. Selv om du ikke kan bevise at hun er "slem" mot deg, selv om du ikke kan bevise at hun er "narsissistisk"/giftig. Du kjenner det så godt at hun ødelegger livet ditt. Den eneste du trenger å overbevise er deg selv.

Flying monkeys er uansett hjernevasket. De er lettpåvirkelige og klarer ikke å tenke selv. Ikke bry deg om at de har tatt så dumme valg.

Anonymkode: cddb6...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun eier ikke selvinnsikt eller respekt for andre mennesker følelser. Jeg har vel alltid håpet at hun skulle innse at hun faktisk er en vanskelig person, og endre seg.

Det er umulig for henne da å innse det du skriver her videre. Om det er en form for narssisisme eller hva vet jeg ikke. 

Anonymkode: 6c841...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hun er definitivt syk. Har en i familien som også er psykisk syk. Så til slutt gikk jeg til vedkommendes lege. Og sa fra. Legen sa at man ikke kan ta imot slike henvendelser. Så jeg spurte om han i det minste ikke kunne stille de rette spm og vurdere selv. Etter en stund fikk denne personen noen medisiner, og alt ble mye bedre. Så kan være verdt et forsøk. 

Jeg skjønner hvordan du har det, fordi man tenker at de trenger hjelp. Samtidig så får du ikke gjort noen ting. Jeg har en sånn person til i familien, og har kutta helt ut. Fordi det skal ikke være sånn at noen sitter å nekter å motta hjelp, og samtidig la familiemedlemmer gå til grunne også. 

 

Så uansett hva du gjør, så må du aldri ha dårlig samvittighet for å ta kontroll over eget liv

Anonymkode: 3c367...f99

Jeg tror nok min mor er en sånn person som slipper unna, selv om hun hadde dratt til lege. Selv om det virker som hun har null kontroll, så hun kunne sikkert gitt de rette svar til en lege. Det er verre for alle som er i hennes indre krets, selv venninner av henne og mer fjerne slektninger får ikke se denne siden av henne som jeg opplever. Muligens nå som hun blir eldre og har mindre kontakt med sine nære at hun mister kontrollen mot andre folk også. Man får jo litt dårlig samvittighet når det virker som hun har null forståelse at jeg trekker meg mer og mer unna, og i tillegg nekte å innse at hun har problemer og burde vært under behandling. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette er ikke normalt, og det er ikke din feil, og det er ikke noe du kan fikse.

Jo mer du utsettes for det, jo mer uttappet blir du. Du har lov til å begrense tiden du bruker på henne. Du har lov til å kutte henne helt ut om det er det du trenger/øndker for å beskytte deg selv. For å få et lykkelig liv. Du fortjener et lykkelig liv.

Du har lov til å kutte henne ut selv om det er ditt kjøtt og blod. Selv om du ikke kan bevise at hun er "slem" mot deg, selv om du ikke kan bevise at hun er "narsissistisk"/giftig. Du kjenner det så godt at hun ødelegger livet ditt. Den eneste du trenger å overbevise er deg selv.

Flying monkeys er uansett hjernevasket. De er lettpåvirkelige og klarer ikke å tenke selv. Ikke bry deg om at de har tatt så dumme valg.

Anonymkode: cddb6...a33

Ja, det er sant. Oppførselen hennes har krevd mye av meg, og har faktisk gått ut over helsen i perioder. Hun vet også jeg har slitt mye i perioder og har tatt null hensyn og bare fortsatt å kontakte meg og klage på alt jeg gjør. 

Håper de andre som hun sitter og forteller sine egne forfinede versjoner der hun er offeret skjønner tegningen til slutt, men ja jeg vil heller ha fred enn å tenke på hva eventuelt andre folk måtte få høre. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er umulig for henne da å innse det du skriver her videre. Om det er en form for narssisisme eller hva vet jeg ikke. 

Anonymkode: 6c841...139

 

Ja, jeg har gitt opp. Som hun sier selv, hun er feilfri og perfekt, ingen er som henne... 

Anonymkode: 91499...7dd

[Misanthropis]

Stakkars deg 😕

Høres ut som min mor. Hun er narcissist og jeg har kuttet henne ut for noen år siden.
Samme hva du gjør kan ikke du nå inn til henne eller forandre henne/ få henne til å skjønne.
det er en prosess å erkjenne det, og et valg man må ta igjen og igjen. 

du er ikke gal, du føler ikke feil, din opplevelse er virkelighet,  stol på deg selv og lytt til magefølelsen. det er veldig naturlig å kjenne seg usikker og redd for konsekvensene.

men å fortsette en relasjon her er bare en slags illusjon der du hele tiden må gå på eggeskall og aldri får ekte anerkjennelse eller empati uansett. 

[AnonymBruker]

Orket ikke lese alt, ble sliten av å lese de 2 første avsnittene. At du har orket å holde ut.. 

Jeg anbefaler å kutte henne ut. Enten blokkere henne eller at du og din mann skaffer dere nye, skjulte tlf nummer. 

Hun virker til å tro at verden dreier seg om henne, og når du ble "revet vekk" fra henne, var mannen din syndebukk. Tror ikke livet ditt blir bra ved å beholde henne. Kanskje det går an å nyte livet og gjøre det dere vil? 

Anonymkode: 9ba8c...55e

[AnonymBruker]

Din mor bør snakke med Psykolog - historien du forteller plasserer vedkommende umiddelbart i «cluster c» . Du bør snakke med din egen fastlege om dette, og fortelle din historie. Det er lite man kan gjøre for å få en person til å gå til psykolog, men du har rett til å gi din historie til din egen fastlege, og den legen kan med ditt samtykke gi din historie videre til din mors fastlege.

Hun er i «cluster c»

https://www.google.com/amp/s/www.psychol.net/blog/2020/8/22/hva-er-en-personlgihetsforstyrrelse%3Fformat%3Damp

 

Anonymkode: 37c96...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Din mor bør snakke med Psykolog - historien du forteller plasserer vedkommende umiddelbart i «cluster c» . Du bør snakke med din egen fastlege om dette, og fortelle din historie. Det er lite man kan gjøre for å få en person til å gå til psykolog, men du har rett til å gi din historie til din egen fastlege, og den legen kan med ditt samtykke gi din historie videre til din mors fastlege.

Hun er i «cluster c»

https://www.google.com/amp/s/www.psychol.net/blog/2020/8/22/hva-er-en-personlgihetsforstyrrelse%3Fformat%3Damp

 

Anonymkode: 37c96...372

Jeg mente cluster B ☺️

Anonymkode: 37c96...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Din mor bør snakke med Psykolog - historien du forteller plasserer vedkommende umiddelbart i «cluster c» . Du bør snakke med din egen fastlege om dette, og fortelle din historie. Det er lite man kan gjøre for å få en person til å gå til psykolog, men du har rett til å gi din historie til din egen fastlege, og den legen kan med ditt samtykke gi din historie videre til din mors fastlege.

Hun er i «cluster c»

https://www.google.com/amp/s/www.psychol.net/blog/2020/8/22/hva-er-en-personlgihetsforstyrrelse%3Fformat%3Damp

 

Anonymkode: 37c96...372

Enig med at cluster B stemmer...men har en person med narsissistiske forstyrrelser noensinne gått med på behandling og blitt bedre?

Anonymkode: 91499...7dd

[Michaelhe]

Ingen er piktig til å omgås mennesker man ikke liker. Alle har også rett til et eget liv.

Før man blir gift i USA pleier presten å si "If anyone has any objections, speak now or forever hold your peace."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2021 den 11.09):

Slik tittelen sier, jeg har kommet dit etter så mange år(30 pluss) at jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne fortsette å ha kontakt med min mor. 

Jeg har alltid vært redd for å si meningene mine til henne fordi hun reagerer med å rope og skrike og jeg føler meg som et lite, redd barn igjen når hun begynner. Som regel har jeg jattet med på alt hun sier, eller unnlatt å si hva jeg mener om henne, selv om jeg ofte har blitt provosert og har kuttet kontakt en stund t til hun på nytt lurer seg tilbake igjen.

Hovedproblemet med henne er at hun ser ikke sine egne feil, men er kun ute etter hva jeg kan gjøre for henne og dersom jeg ikke sitter parat og svarer henne med en gang hun trenger hjelp til noe så får jeg høre hvor vanskelig jeg er og at jeg ALDRI hjelper henne med noe. Sender hun en melding forventer hun svar asap, ellers kommer det 10 nye aggressive meldinger om at jeg må svare med en gang og om jeg ikke bryr meg om noen ting. Dersom hun ringer og jeg ikke svarer kan hun finne på å ringe mannen min i stedet. Jeg har forsøkt å redusere kontakten kraftig i løpet av mange år nå på telefon grunnet jeg føler hun suger all energi ut av meg, samtalene dreier seg som regel om henne selv, hvor dritt livet er og var vanskelig alt er for henne og lett for alle andre, hvor slemme alle er med henne, en eller annen person hun er sint på og skal snakke om hele tiden, eller noe skjulte stikk til meg om at "ja jeg er vel for opptatt med å dusje, lage mat, studere" osv. Jeg har i tillegg en krevende jobb som gjør at jeg ikke har ork til å hele tiden være parat for henne på fritiden  eller i arbeidstiden.

Helt siden jeg begynte i mitt nåværende forhold har hun oppført seg som en sjalu eks. I begynnelsen snakket hun bare drit om han og ble sur hvis jeg tilbrakte for mye tid med han, og om vi flyttet sammen så sa hun jeg skulle få se hvilken lat type han var og jeg måtte bli hans vaskehjelp osv.  Når hun innså det gikk fint og at han både vasket, laget mat og var ryddig så kom trusselen at når vi giftet oss så fikk jeg se hans sanne ansikt. Så ble det til slutt klaging for at jeg ikke kom nok hjem (da jeg hadde null ferieuker opptjent), og alltid nedlatende tone dersom jeg reiste på ferie til utlandet når jeg først fikk ferie enn å reise hjem å tilbringe tid med henne, samt hun var alltid overbevist om at svigerfamilien min ble behandlet så mye bedre enn henne. Totalt sett har vi vel tilbrakt mer tid med henne enn svigerfamilien, og vi har hjulpet henne med masse gjennom årene som vi ikke har gjort med svigerfamilien. I tillegg så er vi helt fri når vi reiser til svigers, vil drar ut på egenhånd og møter andre venner av mannen osv, mens mamma forventer vi skal tilbringe hele tiden med henne og blir fornærmet hvis vi vil gjøre noe på egenhånd. Når vi er sammen med henne skal selvfølgelig alt omhandle henne og alle de personene hun irriterer seg over, eller om muslimer (hun er ekstremt rasistisk) eller hennes ekstreme politiske meninger.  

Hun har også gjennom årene truet med at jeg og mannen min kom til å få et dårlig forhold etterhvert, sånn som alle andre har med kranglig, kjefting, uenigheter, bare vent å se. Hun har ikke en gang ytret at hun var glad på mine vegne å se at vi har det så bra i lag. Igjennom disse årene har hun også konstant lagt skylda på mannen min for at jeg og hun har dårlig kontakt, hun driver og sier hele tiden at mannen min kontrollerer meg og bestemmer uten i det hele tatt ta et blikk i speilet og reflektere over måten hun er på. Det vil si hun tar null selvkritikk for at jeg og hun har fått et dårligere og dårligere forhold, men legger skylda på mannen min som ikke har gjort annet enn å være snill og grei med henne og hjulpet henne med alt hun har bedt om, i tillegg aldri sagt et vondt ord til meg om henne. Ikke bare med kontakt har hun klandret han for, men fordi jeg har endret smak i musikk siden jeg var 20 år gammel, hun har til og med hevdet jeg var religiøs før jeg møtte mannen min men nå pga han så er jeg ikke det lengre.    Det er ikke gøy å få et rykte som psykopat og kontrollfrik (for han) og meg som offer for en "voldelig" mann , når vi har et godt og trygt forhold. Og  når vi ikke kan forsvare oss eller si hva som er sannheten til de flyvende apene hun har som tar alt hun sier som god fisk.  Jeg kunne skrevet en avhandling om hvordan hun oppfører seg, men ville bare skrive i grove trekk hva som frustrerer meg med henne. Det oppleves sårende at hun hele tiden sitter å skylder alt på mannen min, når hun selv burde ta innover seg at hun er ikke en enkel person å ha med å gjøre og ekstrem negativ og krevende. Nå som jeg har holdt kontakten på minimumsnivå siden krangelen vi hadde så begynner hun å skjønne at jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne med det første, og har skrevet både meldinger og e-poster som jeg ikke har lest (kun deler) som alle omhandler at alt er mannen min sin feil, og alt var perfekt før han kom inn i bildet.. I tillegg skal hun begynne å trekke min avdøde pappa inn i alt dette, for å si at "din pappa mente det samme som meg, du må derfor ikke være sint på meg for han var enig med meg", altså satt på spissen. Hun er sjalu på min avdøde far også, fordi vi hadde et godt forhold og uansett hva han måtte mene om meg så holdt han det i alle fall for seg selv og brukte ikke si ting til meg for å gjøre meg lei meg. Og jeg tror egentlig på minimalt av det hun sier, for alt hun gjør er for å manipulere meg og få meg tilbake og fortsette å godta henne emosjonelle misbruk av meg.  Det er verdt å nevne at hun er i konflikt med alle sine nære relasjoner, men hun har aldri sett det slik at hun er roten til alle disse konfliktene hun har gående. 

Hva tror dere? Normal oppførsel fra en mor? Lider hun av vrangforestillinger? Narsissist er helt sikker i alle fall! Noe å fortsette å ha i livet mitt?

Anonymkode: 91499...7dd

jeg personlig hadde aldri sluttet og ha kontakt med moren min pga dette... Kanskje hun sliter Pysisk?

Anonymkode: 0f362...bd9

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (2 timer siden):

Ingen er piktig til å omgås mennesker man ikke liker. Alle har også rett til et eget liv.

Før man blir gift i USA pleier presten å si "If anyone has any objections, speak now or forever hold your peace."

Det er veldig sant, men noen har problemer med å respektere dette.. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

jeg personlig hadde aldri sluttet og ha kontakt med moren min pga dette... Kanskje hun sliter Pysisk?

Anonymkode: 0f362...bd9

 Hun sliter nok psykisk ja, hvordan ville du opprettholdt kontakt da hvis du kun fikk negative tilbakemeldinger fra moren din(kjeft, kritikk, sarkasme, beskyldninger som ikke har rot i virkeligheten)? Hun kaller andre psykopater, men er selv kanskje den som har mest psykopatiske trekk av alle. Kontakt med henne innebærer at helseproblemene mine øker, hun ødelegger humøret  mitt , psyker meg ned , pulsen min er konstant høy når jeg snakker med henne, blir skjelven og uvel. Blir liggende på natten og gruble over ting hun sier.. Jeg ser ikke helt hvordan dette forholdet på noen måte kan være bra for meg? 

Anonymkode: 91499...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2021 den 11.09):

Hva tror dere? Normal oppførsel fra en mor? Lider hun av vrangforestillinger? Narsissist er helt sikker i alle fall! Noe å fortsette å ha i livet mitt?

Anonymkode: 91499...7dd

Hvis hun ikke tilfører noe godt i livet ditt, så kan du fint kutte henne ut. Om hun i tillegg ‘ødelegger’ deg, burde ikke avgjørelsen være vanskelig. Du har ikke noe ansvar overfor henne. Hun valgte å få deg, du ba aldri om å bli født. 
 

Har selv kutta ut mor. Blant annet:  Hun suger ut energien min, alt handler om henne, hun tar aldri feil, blir fornærmet om man ikke gir henne all oppmerksomhet, hun har vært en perfekt mor og aldri gjort noe galt i hennes øyne. Evne til refleksjon eier hun ikke! Jeg lyver og tenker kun på penger i følge henne… også er jeg utakknemlig. Jepp. Jeg har det langt bedre uten henne. Hun holdt meg nede, ikke rart man fikk spiseforsyrrelser i en tidlig alder. 

Anonymkode: 4b29c...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvis hun ikke tilfører noe godt i livet ditt, så kan du fint kutte henne ut. Om hun i tillegg ‘ødelegger’ deg, burde ikke avgjørelsen være vanskelig. Du har ikke noe ansvar overfor henne. Hun valgte å få deg, du ba aldri om å bli født. 
 

Har selv kutta ut mor. Blant annet:  Hun suger ut energien min, alt handler om henne, hun tar aldri feil, blir fornærmet om man ikke gir henne all oppmerksomhet, hun har vært en perfekt mor og aldri gjort noe galt i hennes øyne. Evne til refleksjon eier hun ikke! Jeg lyver og tenker kun på penger i følge henne… også er jeg utakknemlig. Jepp. Jeg har det langt bedre uten henne. Hun holdt meg nede, ikke rart man fikk spiseforsyrrelser i en tidlig alder. 

Anonymkode: 4b29c...5f5

Jeg tror når man har hatt en slik negativ energi i livet sitt så lenge, så er det vanskelig å tenke at det i det hele tatt er mulig eller "lov" til å frigjøre seg. 

Moren din høres forøvrig veldig ut som min mor, er vel av samme ulla.. Narsissist . Hvordan gikk det for deg å kutte henne ut? Aksepterte hun det? Ble du plaget på noen måter? (altså ringte hun deg fortsatt, sendte meldinger eller annet? ).  Drev hun noen svertekampanje av deg overfor andre? 

Anonymkode: 91499...7dd

[AnonymBruker]

On 9/22/2021 at 7:23 AM, AnonymBruker said:

Jeg tror nok min mor er en sånn person som slipper unna, selv om hun hadde dratt til lege. Selv om det virker som hun har null kontroll, så hun kunne sikkert gitt de rette svar til en lege. Det er verre for alle som er i hennes indre krets, selv venninner av henne og mer fjerne slektninger får ikke se denne siden av henne som jeg opplever. Muligens nå som hun blir eldre og har mindre kontakt med sine nære at hun mister kontrollen mot andre folk også. Man får jo litt dårlig samvittighet når det virker som hun har null forståelse at jeg trekker meg mer og mer unna, og i tillegg nekte å innse at hun har problemer og burde vært under behandling.  Anonymkode: 91499...7dd

 

On 9/21/2021 at 4:12 PM, AnonymBruker said:

Jeg har forklart henne hva jeg synes om oppførselen hennes men det er som å snakke til en vegg. Hun skal vri alt om til at det er mannen min sin feil at jeg har dårlig kontakt med henne. Hun spiller et offer og mener hun har gjort så mye for meg som jeg burde være takknemmlig for, ergo må jeg godta oppførselen hennes. Hun eier ikke selvinnsikt eller respekt for andre mennesker følelser. Jeg har vel alltid håpet at hun skulle innse at hun faktisk er en vanskelig person, og endre seg.. men er vel umulig når hun bare blir verre og verre. Til tross for at hun står i fare for å miste alle sine nære som ikke gidder mer.  Anonymkode: 91499...7dd

Disse tingene (rød+blå) x2  kan ikke være sanne på én og samme tid. Hvis hun ville skjønne (sitat #1) at hun må moderere seg overfor en lege (dvs. svare usant) for å unngå å komme under behandling, så er hun bevisst om at hun trenger det. Og hun kan ikke både spille offer (sitat #2) og argumentere for at du må godta oppførselen hennes, uten samtidig å forstå at oppførselen er problematisk. (Og at den er årsaken til du trekker deg unna, som du nevner i sitat #1, rødt). 

 

On 9/21/2021 at 4:12 PM, AnonymBruker said:

(...). Jeg har vel alltid håpet at hun skulle innse at hun faktisk er en vanskelig person, og endre seg.. men er vel umulig når hun bare blir verre og verre. Til tross for at hun står i fare for å miste alle sine nære som ikke gidder mer. Anonymkode: 91499...7dd

Ulv! Ulv! Ulv! Er det faktisk noen af hennes nærmeste som har kuttet henne ut? Hvis ikke, så kan hun jo med rimelighet konkludere at oppførselen hennes ikke er problematisk _nok_ til at folk kutter henne ut. Sagt på annen måte, hvis du har nådd din grense for hva du gidder finne deg i, så må du selv gå til handling. 

Anonymkode: 39b70...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Disse tingene (rød+blå) x2  kan ikke være sanne på én og samme tid. Hvis hun ville skjønne (sitat #1) at hun må moderere seg overfor en lege (dvs. svare usant) for å unngå å komme under behandling, så er hun bevisst om at hun trenger det. Og hun kan ikke både spille offer (sitat #2) og argumentere for at du må godta oppførselen hennes, uten samtidig å forstå at oppførselen er problematisk. (Og at den er årsaken til du trekker deg unna, som du nevner i sitat #1, rødt). 

 

Ulv! Ulv! Ulv! Er det faktisk noen af hennes nærmeste som har kuttet henne ut? Hvis ikke, så kan hun jo med rimelighet konkludere at oppførselen hennes ikke er problematisk _nok_ til at folk kutter henne ut. Sagt på annen måte, hvis du har nådd din grense for hva du gidder finne deg i, så må du selv gå til handling. 

Anonymkode: 39b70...520

En lege ville vært som en fremmed person for henne, om jeg for eksempel hadde ringt en lege og sagt hun oppfører seg sånn og sånn og legen hadde tatt det opp med henne så hadde hun løyet seg glatt gjennom det. Hun er den typen som lyver  men samtidig sier hun hater løgnere og uærlige folk.  Og ja hun greier fint å spille offer, fordi hun mener aldri hun har gjort noe galt (det er dette hun sier til meg og andre, hun er feilfri og alle vi andre er vanskelige og behandler henne dårlig) og på måten hun snakker på så virker det som hun ikke ser noe problematisk i oppførselen sin. Hun stakkars er jo moren vår som har ofret alt for oss i livet sitt , og da må hun få si og mene det hun vil. Samtidig virker hun livredd for at man skal fortelle andre, utenfor slekten eller fjernere slektninger, hva hun gjør eller sier. Så ja kan hende innerst inne at hun vet mye av det hun gjør og sier ikke er oppførselen til en normal mor... 

Jeg har ikke kontakt med henne for øyeblikket, men det kan være tilfeller der vi allikevel må omgås men det får jeg ta når den tid kommer. Dessverre så er hun vant til å gjøre som hun vil og at alle kommer tilbake etter en stund og den samme syklusen fortsetter som før. Dette gjelder oss som er hennes nærmeste. For mer fjerne slektninger så er det mange som har kuttet henne ut, for jeg antar, selv om hun aldri har sagt noe om det, at hun har oppført seg på samme måte mot dem. 

Anonymkode: 91499...7dd