Går det an å glemme en voldtekt?

[AnonymBruker]

Tittelen sier for det meste alt, men går det an at man har opplevd en voldtekt også glemt det fordi hjernen har bare lagt det bort selv, men så husker kroppen det på en måte? Fordi jeg så på Dr.phil program på Tv, og der var det en jente som hadde fortrengt det, så kom minnene tilbake mange år senere. For eks. i tenårene så er det mye jeg ikke husker. Jeg ble bare redd for det. Er det noen her som ble vodltatt og ikke husket det før mange år senere? Hvordan er det mulig å glemme noe sånt?

Anonymkode: bf041...147

[Gjest Jmcclane]

Fullt mulig. Hjernen er fantastisk sånn, og det er en forsvarsmekanisme.

[AnonymBruker]

Ja, det er absolutt ikke unormalt at det kan skje. Det er nok en overlevelsesreaksjon fordi det er et så stort traume at hjernen fortrenger det. 

Anonymkode: e0aba...d14

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg tenker på selv, TS. Har mange traumer og redd jeg har fortrengt en del. Leste om en kvinne om hadde fortrengt ganske grove overgrep fra da hun var tenåring og plutselig kom de tilbake flere tiår senere.

Anonymkode: 0faf8...5c4

[Gjest Elder Millennial]

Jeg opplevde voldtekt i barndommen og «glemte» det noen år mens jeg var i tenårene, men det kom tilbake etterhvert som jeg ble voksen. 

Er litt usikker på om jeg fortrengte det eller rett og slett bare ikke tenkte noe særlig på det. 

Hvis du er i tvil så er det sikkert lurt å ta det opp med en behandler. Det trenger jo ikke være noe traumatisk som er grunnen til at du ikke husker så mye. 

[AnonymBruker]

Tviler sterkt på at man glemmer en voldtekt. Men at man har fortrengt deler/hele av det eller prøver å unngå å tenke på det/fortrenge det er fult mulig. Men man vil jo alltid ha det i mente. Slik media er i dag så blir man jo hele tiden påminnet det med tanke på alle nyheter om voldtekter og fokus på det. 

Jeg ble voldtatt daglig som barn. Jeg har fortrengt mye. I perioder har jeg ikke tenkt på det, ihvertfall ikke som jeg har oppfattet (før media blomstret opp og minnet meg på det hele tiden). Men jeg har aldri glemt hva som har skjedd og vil følge meg til graven. 

Dog, har det skjedd når man er baby/lite barn er det jo fult mulig å ikke huske det. 

Anonymkode: 7d836...525

[StovnerJune]

Tviler på det er vanlig. Mer sannsynlig at det aldri går en dag uten å tenke på voldtekten(e).

[AnonymBruker]

Man kan lære seg å leve med det, men man vil aldri glemme ordentlig. 

Anonymkode: a0568...905

[AnonymBruker]

Kroppen husker alt. Mange bærer på følelser de ikke skjønner. Det kan komme som vonde/negative tanker, en klump i magen eller angst. Dette er fortrengte minner, kroppen prøver alltid å fortelle deg hva som er galt. De fleste vil ikke kjenne på disse følelsene og går og bærer på noe de kjemper i mot. 
 

Mitt råd er: ikke kjemp. Da blir det en «kamp» du aldri kan vinne. Erkjenn følelsene, kjenn på dem. Prøv å forstå hvorfor du reagerer slik i en situasjon. Det er mulig å gå inn i seg selv og kjenne, da vil det som oftest komme mer vondt opp som du prøver å kjempe i mot. Man må aldri kjempe. Ta i bruk din indre kraft, si du er sterkere enn det du kjenner. Husk at det alltid er en styrke å kjenne på slike følelser! Aldri bekjemp det du kjenner, anerkjenn det og se det inn i øynene. 

Anonymkode: 105e9...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan lære seg å leve med det, men man vil aldri glemme ordentlig. 

Anonymkode: a0568...905

Aldri si aldri 

Anonymkode: 105e9...b4c

[AnonymBruker]

Joda, aldri tvil…. Det er mulig å få det mest ekstreme ut av kroppen. Slipp det ut i intet.

Anonymkode: 105e9...b4c

[Hunmedham]

Ja.

Noe av det viktigste er å ikke synke ned i en offerrolle man ikke kommer ut av. Bli sint, bli sterk, men ikke bli bitter.

Dersom man har opplevd at grenser er oversteget, at manglende samtykke har ført til noe som dagen etterpå ikke føltes helt bra, ikke hør på alle de som roper at det var voldtekt og at du må anmelde. Gå videre, hvis fornuften din forteller deg at du ikke traff på en overgriper som kan gjøre det igjen. Skriv det må kontoen for feiltrinn og gå videre uten å ende i grøfte.

Ikke diskuter det på Kvinneguiden. Her er det mange som vil gi deg offerrollen, fortelle deg at du er et voldtektsoffer og gjøre det vanskelig for deg å glemme.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en sovevoldekt for 10 år siden. Hadde det litt kjipt i tiden etterpå men gikk videre og setter ikke meg selv i den situasjonen igjen. Jeg legger meg ikke ned å dør fordi noen gjorde noe jeg ikke ville, men jeg tror jeg hadde slitt mer hvis det var en brutal voldtekt. 

Anonymkode: e4310...4ed