Er dere flinke å lytte til kroppen når dere er gravide?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i andre trimester og hadde en veldig hard start på helga, som var preget av sterk sorg og fortvilelse, ikke relatert til graviditeten. Alt ordnet seg heldigvis og ble bra til slutt, men gjennom hele helga kjente jeg at jeg var utrolig sliten, noe jeg tror er på grunn av den store påkjennelsen jeg var gjennom. Har følt meg grei ellers. I dag sto jeg opp og skulle gjøre meg klar til jobb, men kjente meg fortsatt ikke helt i form. Var rett og slett veldig sliten og litt kvalm, og bestemte meg derfor for å være hjemme. Tidligere i graviditeten har jeg gått på jobb til tross for morgenkvalme, oppkast, korsryggsmerter og utmattethet, men i dag bestemte jeg rett og slett at jeg ikke vil presse meg, selv om jeg ikke føler meg direkte syk og sikkert hadde klart en arbeidsdag. Lurer derfor på hvordan dere andre som er eller har vært gravide løste liknende situasjoner. Var dere flinke å lytte til kroppen? Synes dere jeg overdriver litt ved å holde meg hjemme i dag? Er litt usikker på hvor jeg skal legge linja 😅

Anonymkode: 82d8f...dbd

[Sandie]

Jeg synes ikke du overdriver. Er det en tid i livet der du virkelig skal lytte til kroppen så er det nå, tenker jeg. 
 

[AnonymBruker]

Jeg er nok ikke så flink til å lytte til kroppen, om jeg skal være ærlig. Har alltid, siden barneskolealder, hatt den mentaliteten om at det skal ekstremt nye til for å være hjemme fra skole/jobb.  Har derfor knapt nok hatt en fraværsdag fra verken skole eller jobb. 

Det er jo vel og bra det, for jeg er veldig sjeldent syk. Men det er nok likevel dager jeg burde holdt meg hjemme, eller i hvert fall bedt om hjemmekontor eller lignende tilpasninger. Jeg hater å be om det, fordi jeg vet sjefen min ikke liker hjemmekontor, så det sitter ekstremt langt inne. Sånn som i dag (gravid i andre trimester jeg også) føler jeg meg helt ødelagt og har ikke fått produsert noe som helst siden jeg kom på jobben 06.45. Hodet verker, korsryggen er vond, kvalmen har ikke sluppet taket og øynene holder på å falle igjen konstant. Hadde jeg fått sovet lenger og startet dagen hjemme, på den måten som funker best for meg og formen nå om dagen, ville jeg vært langt mer produktiv og i bedre form nå. Men det er jo bare min egen feil som ikke har turt å kreve mer og ta større ansvar for mitt eget velbehag - jeg skal definitivt bli flinkere og ikke påføre meg skam/dårlig samvittighet dersom jeg ikke klarer alt jeg klarte før!

Jeg tenker at du kjenner best på kroppen hva som er riktig for deg ❤️ Og ettersom du spør her inne, virker det som at du har en god arbeidsmoral og ikke bare holder deg hjemme sånn «fordi». Ingenting er viktigere enn helsa, spesielt når man har ansvar for helsa til to liv. 

Anonymkode: 0e985...a97

[Gjest22]

Syns det er litt vanskelig selv og det føler nok sikkert mange på. Syns det er vanskelig å vurdere til tider om jeg bare er sliten og litt uggen uavhengige av graviditeten eller om det er graviditeten og vil liksom ikke være en som skylder på graviditeten heller. Men er jo teit å tenke sånn. Er det en tid man bør roe ned noen hakk og være flink til å lytte til kroppen så er det jo nå.

Men syns ikke du overdriver  

[AnonymBruker]

Vanskelig ja! Jeg presset meg en del, for eksempel gikk jeg turer med hunden til tross for bekkenløsningssmerter. Ikke så smart, men mannen var borte på jobb så følte at de måtte jo få litt aktivitet.

Anonymkode: d0633...e42

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar, dere! ❤️ Det hjelper veldig å høre at terskelen bør være forholdsvis lav. I jobben min står jeg så å si hele dagen, så jeg tenker at det er enda større grunn til å holde seg hjemme når man kjenner seg sliten. Har heldigvis muligheten til å tilrettelegge det litt for meg selv ved å sitte mer, så det skal jeg gjøre etter hvert som det blir tyngre og tyngre.

Anonymkode: 82d8f...dbd

[AnonymBruker]

Ift jobb er jeg ganske god på å begrense meg, jeg har ingen planer om å ødelegge meg selv for arbeidet og prioriterer meg selv og kroppen og familien min foran å slite meg ut. Men på hjemmefronten er jeg dårligere: jeg har vanskelig for å ikke gjøre noe jeg har lyst til å gjøre, som jeg egentlig vet ikke er så bra, som å hjelpe til med flytting i uke 33 og ende opp med prolaps. Eller gå tur med 2åringen uten vogn eller sykkel, når jeg egentlig vet at hun ikke vil gå hjem selv og jeg må bære henne, bekkenet takket for seg resten av helgen. Eller å vaske huset når jeg endelig får tid for meg selv, eller bygge en utebenk på høsten for å ha pynt på foran inngangsdøra, hadetbra ryggen 🙋🏼‍♀️

Men jobb - der er det ingen som takker meg for å komme på jobb tross smerter og vondter, og ikke får jeg noe godt ut av det heller. Så ha god samvittighet, og ta vare på deg selv! 

Anonymkode: 790e4...da5

[AnonymBruker]

Lytter til kroppen og setter meg selv og baby foran alt annet. Bryr meg ikke om hva andre synes om det, se ikke på det som noen bragd å gå i 100% jobb til termin og opprettholde travelt liv, ser helt ærlig på damer som skryter som damer med lite kontakt med egen kropp.

Anonymkode: 13988...a82

[Gjest 123 eller noe]

Jeg lytter til kroppen og har i bakhodet at jeg skal jo fungere sammen med en nyfødt etter graviditeten også. Legen min sykemelder meg 50% ut svangerskapet pga bekkenløsning og et bein som er 1 cm kortere enn det andre som ikke hjelper på saken. Jeg sa ja til det med god samvittighet, forrige svangerskap var bekkenet mitt så overbelastet at det føltes ut som jeg våknet med en kjøttøks i symfysen hver morgen og jeg vagget rundt i smerter. Det har ikke blitt så ille ennå, men det er jo dette vi skal forebygge og prøve å unngå med 50%en. Det er jo bare noen måneder av livet, ellers er jeg en av de mest effektive på arbeidsplassen, så det tar jeg fort igjen senere.

[AnonymBruker]

Jeg er ekspert på å lytte til kroppen når jeg er gravid! Stakkars mannen min, men sånn er det. 
Er jeg trøtt hviler jeg midt på dagen, selv om vi har et barn til. Klarer jeg ikke mer når kvelden kommer, så legger jeg meg på sofaen og hviler. Jeg får sove hver morgen.

Jeg orker ikke presse meg, vet at tredje trimester føles det som man løper maraton i søvne. Har kommet meg gjennom to svangerskap uten bekkenplager etc. fordi jeg lytter til kroppen hele tiden.

HELT innenfor!

Anonymkode: 36827...449

[AnonymBruker]

Lyttet svært lite til kroppen første svangerskap, og jeg tror det hadde noe å si for at babyen hadde lav fødselsvekt da hen kom brått ut i uke 37. Jeg var svært lite interessert i å ta hensyn til signalene kroppen sendte meg, da jeg ville "bevise" (for meg selv antar jeg) at jeg ikke skulle være noe dårligere bare fordi jeg var gravid. Er også vant til å jobbe mye, ta mye ansvar og trene jevnt – så det satt skikkelig langt inne å ikke gjøre det som jeg pleide. Jobbet 100% frem til perm.

Denne gangen har jeg roet ned mye på jobb, ikke noe dårlig samvittighet for det. Har også bidratt veldig lite hjemme med rengjøring osv. Det jeg bruker meg opp på er to-åringen, som en annen her skriver. Går ut på sparkesykkeltur selv om jeg veet jeg ender opp med å bære henne hjem til slutt. Tredje trimester nå, og 40% sykmeldt. Slapper av mye 🙂

Anonymkode: 9c8cb...6da

[AnonymBruker]

Er nok litt dårlig til det. Hadde et veldig fint svangerskap sist, med få plager, men allikevel kjenner man jo at man er gravid, så var nok tilfeller da jeg burde stått over lange arbeidsdager, trening og sosiale sammenkomster.

Har et vennepar hvor hun som var gravid ikke tok ut av oppvaskmaskinen hele graviditeten for hun ble så uggen av det (i 9 mnd?!..) og mannen gjorde ALT hele graviditeten fordi hun måtte slappe av. Lage mat, rydde, vaske osv. Kastet aldri opp, hadde ikke bekkenplager, men følte seg bare sliten. Syns jo det blir i overkant "å høre på kroppen".

Anonymkode: 17144...5d3

[AnonymBruker]

Jeg var dessverre ikke flink til å lytte til kroppen i svangerskapet, og jeg fikk mange ekstra plager pga det. Så ved neste svangerskap skal jeg lytte godt til kroppen!

Anonymkode: cd332...0de

[AnonymBruker]

Jeg tenker man skal lytte til kroppen og ikke ha så høy terskel for å hvile eller for å droppe ting man egentlig ikke orker.

Du gror et menneske liksom, det er kjempeslitsomt. Og det er ikke bare deg selv du presser, det kan jo i verste fall gå ut over fosteret (feks langvarig stress over tid osv som man tror er skadlig for fosteret). 

Man skal også holde ut i 9 måneder der det sikkert gradvis blir tyngre mot slutten (tenker da når man er over det kjipe 1. trimesteret) og etterfølgende barselstid. Har man bekkenplager feks ønsker man jo også at det ikke skal bli varige plager.

Selv legen min sa til meg at det var viktig å lytte til kroppen i graviditeten og ikke presse seg unødig. 

Anonymkode: 3d3c9...f8e

[AnonymBruker]

Tror du arbeidsgiveren din virkelig bryr seg om helsa di på nåværende tidspunkt og etter svangerskapet? Svaret er mest sannsynligvis nei. Det er slik jeg tenker når jeg skal vurdere å bli hjemme/ sykemelding. Jeg er gravid i uke 14 og i begynnelsen av svangerskapet måtte flere kollegaer overbevise meg om å dra til legen for å be om sykemelding. Så jeg skjønner veldig godt den «flink pike» tankegangen, men husk at vi er bare en del av et større system og kun det, så tenk på helsen din og ro deg ned når du føler at det blir for mye. Det er ingen som gir deg en medalje eller ekstra lønn for å gå på jobb selv om du har mange svangerskapsplager som gjør det vanskelig å være på jobb.

Anonymkode: 0ed27...d3e

[AnonymBruker]

Jeg som har svart litt lenger oppe her. Kanskje et veldig dumt spørsmål, men hvordan tar dere opp med arbeidsgiver at dere har behov for tilrettelegging eller er syke? Jeg har en mannlig leder som jeg synes kan være ubehagelig å snakke med om den typen ting. Da jeg fortalte om graviditet var responsen «gratulerer da (uten noe mimikk omtrent). Når går du ut i permisjon og hvor lenge blir du borte? Det må vi vite fortest mulig» 

Pleier dere begrunne hvorfor dere er hjemme, eller skriver dere f.eks. «Jeg er syk i dag, kommer ikke på jobb» eller liknende?

Anonymkode: 0e985...a97

[AnonymBruker]

Jeg er ikke flink til å lytte til kroppen. Jeg presset meg for mye i graviditeten og ble veldig syk i permisjonen. Var sykemeldt et helt år! Har heldigvis vært frisk de to siste årene, men jeg anbefaler ingen å gjøre det samme! Ironisk nok har mange høyere terskel for å holde seg hjemme når de er gravide, selv om det egentlig burde vært omvendt. I permisjon får man ikke mye tid til hverken å sove, hvile eller være i fred. En baby er en 24-timersjobb. Det blir jo lettere etterhvert, men de første månedene er veldig harde for en kropp som allerede før fødselen hadde presset seg for langt.

Anonymkode: 48807...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg som har svart litt lenger oppe her. Kanskje et veldig dumt spørsmål, men hvordan tar dere opp med arbeidsgiver at dere har behov for tilrettelegging eller er syke? Jeg har en mannlig leder som jeg synes kan være ubehagelig å snakke med om den typen ting. Da jeg fortalte om graviditet var responsen «gratulerer da (uten noe mimikk omtrent). Når går du ut i permisjon og hvor lenge blir du borte? Det må vi vite fortest mulig» 

Pleier dere begrunne hvorfor dere er hjemme, eller skriver dere f.eks. «Jeg er syk i dag, kommer ikke på jobb» eller liknende?

Anonymkode: 0e985...a97

Hvis det bare er snakk om egenmelding, kan du bare skrive "gravidrelatert sykdom" eller "gravidrelaterte plager".

Aller helst bør du jo dra til legen og diskutere (gradert) sykemelding. Da kan du si "legen min sier at..." (jeg ikke må presse meg, jeg må holde meg hjemme hvis jeg ikke har fått hentet meg inn i helgen etc) Du punkterer samtalen litt mer hvis du bruker "legen sier".

Anonymkode: 48807...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg som har svart litt lenger oppe her. Kanskje et veldig dumt spørsmål, men hvordan tar dere opp med arbeidsgiver at dere har behov for tilrettelegging eller er syke? Jeg har en mannlig leder som jeg synes kan være ubehagelig å snakke med om den typen ting. Da jeg fortalte om graviditet var responsen «gratulerer da (uten noe mimikk omtrent). Når går du ut i permisjon og hvor lenge blir du borte? Det må vi vite fortest mulig» 

Pleier dere begrunne hvorfor dere er hjemme, eller skriver dere f.eks. «Jeg er syk i dag, kommer ikke på jobb» eller liknende?

Anonymkode: 0e985...a97

Pleier å skrive syk i dag, føler meg ikke bra i dag osv...blir hjemme.

Anonymkode: 13988...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis det bare er snakk om egenmelding, kan du bare skrive "gravidrelatert sykdom" eller "gravidrelaterte plager".

Aller helst bør du jo dra til legen og diskutere (gradert) sykemelding. Da kan du si "legen min sier at..." (jeg ikke må presse meg, jeg må holde meg hjemme hvis jeg ikke har fått hentet meg inn i helgen etc) Du punkterer samtalen litt mer hvis du bruker "legen sier".

Anonymkode: 48807...ccd

Har ikke vært spesielt dårlig så langt i svangerskapet, så har ikke hatt behov for å være hjemme foreløpig. Så tenkte først og fremst på hvis man har behov for en dag med egenmelding:)

Ellers skal jeg helt klart snakke med legen hvis jeg blir verre! Synes det er så vanskelig å vurdere hva som er «vanlig» trøtt/sliten/redusert (for alle har jo slike dager uten at det er noe) og hva som mer tegn på at man bør hvile for å hente seg inn/unngå at man forverrer situasjonen.

Anonymkode: 0e985...a97