Skal ta keisersnitt og gi mme. Får så mange dumme kommentarer!

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt andre barn. Fødselen med første endet med mange komplikasjoner (totalruptur som var komplisert i ettertid, styrtblødning med påfølgende operasjon og diverse). Jeg ble anbefalt av sykehuset og ta planlagt keisersnitt denne gangen, og da følger jeg det. Jeg har jo heller ikke lyst å føde vaginalt igjen etter forrige opplevelse, men når sykehuset i tillegg anbefaler KS så blir det selvsagt det. 

Amming var også ekstremt strabasiøst første gang. Hadde enorme smerter i flere mnd, men hadde en unge som nektet flaske. Ungen var også helt puppeavhengig og våknet hver time døgnet rundt og eneste som roet han var pupp. Jeg sov ikke mer enn 2 timer i strekk på over et år. Prøvde virkelig alt for å få han til å ta flaske. Jeg ønsket å avslutte ammingen pga de store smertene (gråt hver gang), men det gikk jo ikke. Alle sa ''ungen spiser når han blir sulten nok'' men nei. Ikke min. Dette kombinert med den totale søvnmangelen og ingen mulighet for avlastning gjør at jeg ikke skal amme denne gangen. Jeg skal pumpe og gi flaske så langt det rekker, men erfaring fra sist er at puppene mine ikke er glad i å bli pumpet så produksjonen vil nok avta raskt. Og bare så det er sagt; jeg vet at ikke MME-barn nødvendigvis sover bedre enn mm-barn altså, jeg tenker mer på mulighet for avlastning og deling med mannen. 

Jeg får så mange kommentarer på disse valgene! Til og med min egen mor mente jeg bare var inkubator for denne ungen for jeg hadde jo ikke tenkt å ofre noe.. Altså hæ? Dette er bare toppen på isfjellet av kommentarer jeg får når dette er tema. Og ja, min mor vet alt om forrige babytid. Jeg skal jo være mamma, jeg skal ha et års permisjon og jeg regner med jeg blir akkurat like forelsket og oppslukt i denne ungen som jeg er i den første! Men kroppen min er tydeligvis ikke skapt for å gjøre dette på den naturlige måten. Heldigvis er verden kommet lenger, tenker jeg! Uten disse mulighetene hadde jeg jo avstått fra å få flere barn faktisk. Er det virkelig så ille? Jeg er gravid, hormonell og selv om mannen og svigermor kommer med de mest forståelsesfulle og trøstende ord er det jo de negative kommentarene som setter seg. Er det slik at jeg ikke burde fått barn når jeg tar disse valgene? Jeg ønsker jo barnets beste (og jeg VET det er vaginal fødsel og morsmelk), men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var en elendig mor med førstemann pga søvnmangelen, smertene og komplikasjonene. Jeg vet at jeg kan være en mye bedre mor med andre omstendigheter. Bør man la være å få barn når man ikke kan gjøre det ''naturlig''? 

Anonymkode: f3038...7be

[Mrs Robinson]

Drit og dra til de folka. 

Så lenge barnet blir forløst, får mat, er varm, får ny bleie, søvn og kjærlighet så er du faktisk en god nok mamma.

Punktum.finale.

Ikke noe mer å diskutere.

[AnonymBruker]

Ta det med ro, det at morsmelk er så fantastisk er noe oppskrytt. Du er mer enn god nok, det er bare du som er mamma!❤

Anonymkode: 217d2...f8e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg får så mange kommentarer på disse valgene! Til og med min egen mor mente jeg bare var inkubator for denne ungen for jeg hadde jo ikke tenkt å ofre noe.. Altså hæ? Dette er bare toppen på isfjellet av kommentarer jeg får når dette er tema. 

Anonymkode: f3038...7be

Trenger de valgene være noe tema? Det er jo kun din sak, dette, og ikke noe du trenger å diskutere med lite forståelsesfulle folk.

Anonymkode: 5550e...dc3

[mereo]

Hvorfor diskuterer du valget med andre? 
Det er ditt valg. Ingen andre har noe med det å gjøre. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dette har ingen noe med. Jeg ville bare delt mindre og om noen skulle blande seg sier du at det er mellom deg og din lege. 

Anonymkode: 16e1f...608

[AnonymBruker]

Be de bry seg om sine egne liv. Gjorde det samme som deg etter en dårlig start med eldstemann- tok ks og og gav mme til de andre barna. Ble friske og sunne barn.

Anonymkode: 038ee...f10

[AnonymBruker]

Ikke fortell folk om noe som helst, og er det noen som spør så svar noe svevende som at du får se hvordan ting blir gjort.

Anonymkode: df6dc...81a

[AnonymBruker]

Herregud her hadde jeg klikket i vinkel om det var meg! Sett ned foten skikkelig neste gang du får høre det fra noen, hvertfall ovenfor din mor. Om du føder vaginalt eller ved KS, ammer eller ikke har nada å si for barnet sin del. Jeg måtte gå til prøverør for å få barn, og det er like mye kjærlighet her selvom det er en "unaturlig" måte å få barn på. Du skal også få lov å dele uten å få sånne kommentarer tilbake, du trenger jo  støtte, håper det ordner seg ❤️

Anonymkode: 031e2...1a7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg venter mitt andre barn. Fødselen med første endet med mange komplikasjoner (totalruptur som var komplisert i ettertid, styrtblødning med påfølgende operasjon og diverse). Jeg ble anbefalt av sykehuset og ta planlagt keisersnitt denne gangen, og da følger jeg det. Jeg har jo heller ikke lyst å føde vaginalt igjen etter forrige opplevelse, men når sykehuset i tillegg anbefaler KS så blir det selvsagt det. 

Amming var også ekstremt strabasiøst første gang. Hadde enorme smerter i flere mnd, men hadde en unge som nektet flaske. Ungen var også helt puppeavhengig og våknet hver time døgnet rundt og eneste som roet han var pupp. Jeg sov ikke mer enn 2 timer i strekk på over et år. Prøvde virkelig alt for å få han til å ta flaske. Jeg ønsket å avslutte ammingen pga de store smertene (gråt hver gang), men det gikk jo ikke. Alle sa ''ungen spiser når han blir sulten nok'' men nei. Ikke min. Dette kombinert med den totale søvnmangelen og ingen mulighet for avlastning gjør at jeg ikke skal amme denne gangen. Jeg skal pumpe og gi flaske så langt det rekker, men erfaring fra sist er at puppene mine ikke er glad i å bli pumpet så produksjonen vil nok avta raskt. Og bare så det er sagt; jeg vet at ikke MME-barn nødvendigvis sover bedre enn mm-barn altså, jeg tenker mer på mulighet for avlastning og deling med mannen. 

Jeg får så mange kommentarer på disse valgene! Til og med min egen mor mente jeg bare var inkubator for denne ungen for jeg hadde jo ikke tenkt å ofre noe.. Altså hæ? Dette er bare toppen på isfjellet av kommentarer jeg får når dette er tema. Og ja, min mor vet alt om forrige babytid. Jeg skal jo være mamma, jeg skal ha et års permisjon og jeg regner med jeg blir akkurat like forelsket og oppslukt i denne ungen som jeg er i den første! Men kroppen min er tydeligvis ikke skapt for å gjøre dette på den naturlige måten. Heldigvis er verden kommet lenger, tenker jeg! Uten disse mulighetene hadde jeg jo avstått fra å få flere barn faktisk. Er det virkelig så ille? Jeg er gravid, hormonell og selv om mannen og svigermor kommer med de mest forståelsesfulle og trøstende ord er det jo de negative kommentarene som setter seg. Er det slik at jeg ikke burde fått barn når jeg tar disse valgene? Jeg ønsker jo barnets beste (og jeg VET det er vaginal fødsel og morsmelk), men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var en elendig mor med førstemann pga søvnmangelen, smertene og komplikasjonene. Jeg vet at jeg kan være en mye bedre mor med andre omstendigheter. Bør man la være å få barn når man ikke kan gjøre det ''naturlig''? 

Anonymkode: f3038...7be

Bra du får støtte av din svigermor når du ikke får det av din egen mor i det minste. Syns detcer rart at fakrisk din egen mor er så lite forståelsesfull, soesielt ifht det med ks, som faktisk legen på føden rådet deg til. Da er det liksom du som er den fæle mora som ikke vil ofre noe? For en stygg ting å si. Hun burde skamme seg. Ønsker hun sin egen datter vondt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg venter mitt andre barn. Fødselen med første endet med mange komplikasjoner (totalruptur som var komplisert i ettertid, styrtblødning med påfølgende operasjon og diverse). Jeg ble anbefalt av sykehuset og ta planlagt keisersnitt denne gangen, og da følger jeg det. Jeg har jo heller ikke lyst å føde vaginalt igjen etter forrige opplevelse, men når sykehuset i tillegg anbefaler KS så blir det selvsagt det. 

Amming var også ekstremt strabasiøst første gang. Hadde enorme smerter i flere mnd, men hadde en unge som nektet flaske. Ungen var også helt puppeavhengig og våknet hver time døgnet rundt og eneste som roet han var pupp. Jeg sov ikke mer enn 2 timer i strekk på over et år. Prøvde virkelig alt for å få han til å ta flaske. Jeg ønsket å avslutte ammingen pga de store smertene (gråt hver gang), men det gikk jo ikke. Alle sa ''ungen spiser når han blir sulten nok'' men nei. Ikke min. Dette kombinert med den totale søvnmangelen og ingen mulighet for avlastning gjør at jeg ikke skal amme denne gangen. Jeg skal pumpe og gi flaske så langt det rekker, men erfaring fra sist er at puppene mine ikke er glad i å bli pumpet så produksjonen vil nok avta raskt. Og bare så det er sagt; jeg vet at ikke MME-barn nødvendigvis sover bedre enn mm-barn altså, jeg tenker mer på mulighet for avlastning og deling med mannen. 

Jeg får så mange kommentarer på disse valgene! Til og med min egen mor mente jeg bare var inkubator for denne ungen for jeg hadde jo ikke tenkt å ofre noe.. Altså hæ? Dette er bare toppen på isfjellet av kommentarer jeg får når dette er tema. Og ja, min mor vet alt om forrige babytid. Jeg skal jo være mamma, jeg skal ha et års permisjon og jeg regner med jeg blir akkurat like forelsket og oppslukt i denne ungen som jeg er i den første! Men kroppen min er tydeligvis ikke skapt for å gjøre dette på den naturlige måten. Heldigvis er verden kommet lenger, tenker jeg! Uten disse mulighetene hadde jeg jo avstått fra å få flere barn faktisk. Er det virkelig så ille? Jeg er gravid, hormonell og selv om mannen og svigermor kommer med de mest forståelsesfulle og trøstende ord er det jo de negative kommentarene som setter seg. Er det slik at jeg ikke burde fått barn når jeg tar disse valgene? Jeg ønsker jo barnets beste (og jeg VET det er vaginal fødsel og morsmelk), men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var en elendig mor med førstemann pga søvnmangelen, smertene og komplikasjonene. Jeg vet at jeg kan være en mye bedre mor med andre omstendigheter. Bør man la være å få barn når man ikke kan gjøre det ''naturlig''? 

Anonymkode: f3038...7be

Hei du! Mitt barn ble forløst med keisersnitt og fått mme i 5 måneder. Frisk som en fisk. Sjekket opp de negative konsekvenser rundt begge valg. Vedrørende keisersnitt er det en viss høyere risiko for å primært utvikle allergier og astma, tror det var 20% høyere sjanse. Men igjen vokser mange av de barna av seg allergiene de har i barndommen. Og dette kan de jo få av andre årsaker også. Min nevø fikk feks astma etter RS smitte, og det blir jo de fleste barn smittet av. Så risikofaktorer har du jo i øst og vest.

Morsmelk er i følge en dypstudie fra NTNU høyst oppskrytt. Funnet deres var at ammede barn som gruppe har litt høyere IQ, ellers var det lite å spore av noen voldsomme fordeler. Gi mme med god samvittighet sa forskeren!

Min lege på helsestasjonen ble selv matet med MME og sa bare til meg: se på meg, jeg fikk erstatning for mange herrens år siden. Dengang var de ikke like bra, men jeg har hatt god helse og iqen min har vel holdt mål den?( Da hun er lege, lol)

Ikke bry deg. Jeg tror at ved å gi mme blir du en bedre mor for barnet ditt. Hvis du skal amme og vil grue deg til det, vil det tære på overskuddet ditt. Ha fokus på å gi babyen din all kjærlighet, så tror jeg dette går bra og bedre enn bra. Den irriterte moren som fødte vaginalt, sliter med skader i ettertid og ammer barnet av prinsipp med store smerter og uvilje, spørs om ikke hun kommer til kort på andre områder som er vel så skadelige,hvis ikke mer, for barnet.

Lykke til! 

Anonymkode: f3bbf...63f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei du! Mitt barn ble forløst med keisersnitt og fått mme i 5 måneder. Frisk som en fisk. Sjekket opp de negative konsekvenser rundt begge valg. Vedrørende keisersnitt er det en viss høyere risiko for å primært utvikle allergier og astma, tror det var 20% høyere sjanse. Men igjen vokser mange av de barna av seg allergiene de har i barndommen. Og dette kan de jo få av andre årsaker også. Min nevø fikk feks astma etter RS smitte, og det blir jo de fleste barn smittet av. Så risikofaktorer har du jo i øst og vest.

Morsmelk er i følge en dypstudie fra NTNU høyst oppskrytt. Funnet deres var at ammede barn som gruppe har litt høyere IQ, ellers var det lite å spore av noen voldsomme fordeler. Gi mme med god samvittighet sa forskeren!

Min lege på helsestasjonen ble selv matet med MME og sa bare til meg: se på meg, jeg fikk erstatning for mange herrens år siden. Dengang var de ikke like bra, men jeg har hatt god helse og iqen min har vel holdt mål den?( Da hun er lege, lol)

Ikke bry deg. Jeg tror at ved å gi mme blir du en bedre mor for barnet ditt. Hvis du skal amme og vil grue deg til det, vil det tære på overskuddet ditt. Ha fokus på å gi babyen din all kjærlighet, så tror jeg dette går bra og bedre enn bra. Den irriterte moren som fødte vaginalt, sliter med skader i ettertid og ammer barnet av prinsipp med store smerter og uvilje, spørs om ikke hun kommer til kort på andre områder som er vel så skadelige,hvis ikke mer, for barnet.

Lykke til! 

Anonymkode: f3bbf...63f

Uansett hva du sier og trøster deg med, så er ikke mme like bra som brystmelk. Men det blir friske barn av det også. 

Anonymkode: d8806...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uansett hva du sier og trøster deg med, så er ikke mme like bra som brystmelk. Men det blir friske barn av det også. 

Anonymkode: d8806...6b3

Det kan diskuteres. Mme i dag inneholder akkurat det samme som mm utenom de antibakterielle virkestoffene. Men mme innholder ikke de mange giftstoffene hver og en av oss bærer på, og som ammende mødre gir videre til sine barn. 
morsmelk er bra og erstatning er bra.

vil forresten tipse om å gi hipp og ikke nan. Hipp er økologisk, og smaker ikke søtt slik som nan gjør. Den er også ofte mildere mot magen. Og så er nestle en forferdelig bedrift av etiske årsaker. 

Anonymkode: cd91a...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uansett hva du sier og trøster deg med, så er ikke mme like bra som brystmelk. Men det blir friske barn av det også. 

Anonymkode: d8806...6b3

MME er bedre. 

Anonymkode: 438ea...d11

[Lorieen]

Hvordan du blir forløst og hvordan du mater babyen din er det ingen andre som har noe med. Du velger det som passer best for deg og ditt barn. Ikke bry deg om kommentarene. Du er ikke forpliktet til å forsvare ditt valg.

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

MME er bedre. 

Anonymkode: 438ea...d11

DET er bullshit. Men barn som får MME blir like friske og sterke som brysternærte barn.

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (7 timer siden):

DET er bullshit. Men barn som får MME blir like friske og sterke som brysternærte barn.

Nesten like friske. 

Anonymkode: d8806...6b3

[AnonymBruker]

Du får spørre dem om hvorfor de tror at de har har mer kompetanse på din helse enn legen din og deg? Utfordre dem gjerne mye på hvordan de dro den slutningen og hvilken formell kompetanse de legvger til grunn for rådene sine.  Når det kommer til din mor så må du bare være streng og si at slikt snakk er uakseptabelt og be om han hun respekterer deg om det er slik at hun vil dere skal ha kontakt. 

Anonymkode: 074cd...271

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det kan diskuteres. Mme i dag inneholder akkurat det samme som mm utenom de antibakterielle virkestoffene. 

Anonymkode: cd91a...125

Eh, nei. Virkelig ikke. 😅

Anonymkode: bb5eb...bd2

[AnonymBruker]

Kan vi ikke ta diskusjonen morsmelk vs. erstatning i en ny tråd?😊 Meget interessant tema, men trenger ikke spore av tråden her.

Anonymkode: 217d2...f8e