Enebarn annerledes enn barn med søsken ?

[AnonymBruker]

Vet det er forsket på utallige ganger, og utfallet sier ofte at det er ingen forskjell. 

Men personlig har jeg annen erfaring.  selv har jeg to barn, alle mine venner som har barn har stoppet på ett barn.  Barna er alt fra 2-13 år .

Felles for disse barna et at jeg opplever dem som mer egne. Elsker å vise frem lekene sine, spesielt nye.men når noen av mine barn vil se på leken er det ikke fult så stas. Oppmerksomhet er heller noe samtlige av de sliter med å dele. De søker mer voksen kontakt og bekreftelse gjennom leken ." se på meg, se hva jeg kan osv"  det oppleves fra min side at de har vanlig for å ta hensyn til andre barns ønsker i lek .

Ser og forstår at dette var ett svært dømmende innlegg,men d er min erfaring med enebarn . 

Mener du det er noen forskjell på barn med eller uten søsken ? 

 

Anonymkode: 52629...ee0

[AnonymBruker]

For meg som selv har enebarn, ser jeg på enebarn som mer selvstendige og mindre eglete enn andre barn. Hyttetur med andre enebarn er perfekt, de krangler ikke slik som søsken gjør. 

De er bedre på å kommunisere med voksne, og tar beskjeder (fordi foreldrene alltid har tid til å følge opp beskjedene som gis). 

Anonymkode: 67361...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg som selv har enebarn, ser jeg på enebarn som mer selvstendige og mindre eglete enn andre barn. Hyttetur med andre enebarn er perfekt, de krangler ikke slik som søsken gjør. 

De er bedre på å kommunisere med voksne, og tar beskjeder (fordi foreldrene alltid har tid til å følge opp beskjedene som gis). 

Anonymkode: 67361...a34

Her skriver du hva som fungerer bra eller er behaglig eller lettvindt for voksne. Men barn skal vel fungere godt med andre barn? Barn er ikke små voksne. 

Anonymkode: 52629...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For meg som selv har enebarn, ser jeg på enebarn som mer selvstendige og mindre eglete enn andre barn. Hyttetur med andre enebarn er perfekt, de krangler ikke slik som søsken gjør. 

De er bedre på å kommunisere med voksne, og tar beskjeder (fordi foreldrene alltid har tid til å følge opp beskjedene som gis). 

Anonymkode: 67361...a34

Jeg opplever noe helt annet. Når mine barn har med seg venner som er enebarn på tur, så merks det. Bevares,  veldig fine unger, men det er unger som tar mye plass. De er vant med å stå i sentrum og ikke måtte ta hensyn. Opplever ofte at de har utfordringer med å følge felles beskjeder, at med mindre en beskjed gis direkte til barnet, så gjelder den ikke. 

Anonymkode: 225b8...9b3

[AnonymBruker]

 dattera vår har ofte besøk av ett enebarn.hun har en veldig trang til at det kun skal være dem to. Kommer det fler inn i leken, prøver hun veldig sterkt å kontrollere leken ,og min datter.  

Min konklusjon er at hun er så vant med all oppmerksomhet hjemme , at ho ikke har lært å håndtere hvordan den kan deles ,og hun er samtidig bra nok.

 

Anonymkode: 52629...ee0

[Michaelhe]

Jeg har en bror, og to halvsøsken. Men jeg har ikke vokst opp med mine halvsøsken. Ingen av dem har noensinne bodd i min by. Jeg ble egentlig først ordentlig kjent med dem i godt voksen alder, faktisk bare for noen år siden. Og da stort sett på nettet. Min bror flyttet til dama si, som var noen år eldre, da han var 17. Han er 5 år eldre. Pga av aldersforskjellen var han litt distansert før den tiden, men fra han flyttet ble han en slags fjern farserstatning som dukket opp hver fjerde måned for å si noe veldig viktig, og så forsvinne igjen.

Endret 19. september 2021 av Michaelhe

[Strange Doll]

Jeg er enebarn og har alltid fått høre at jeg er flink å dele og folk er alltid blitt overrasket når jeg har fortalt at jeg ikke har søsken. Det går nok mye på oppdragelse og hvordan man velger å følge opp barnet. Jeg har lært meg å dele og aldri fått hele verden servert på sølvfat selv om jeg kun var en.

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn.  Ett par av barna har en kompis som er enebarn, og jeg merker godt at de ikke er vant til å dele, hverken oppmerksomheten til mitt barn eller leker. De er i tillegg veldig kontaktsøkende mot meg. De skal alltid fortelle noe og vise noe. 

Anonymkode: 84153...198

[AnonymBruker]

Jeg synes enebarn foreldre er annerledes. Vansklig  for å fokusere på andre enn eget barn og dems barns behov og følelser.

Anonymkode: 52629...ee0

[AnonymBruker]

https://forskning.no/psykologi/enebarn-er-som-andre-barn/822658

Anonymkode: edba2...bcc

[AnonymBruker]

Ene datteren min har to venninner som begge er enebarn, og de er omtenksomme og generøse begge to. Ingen problem med deling. Tror det har mer med personlighet enn oppdragelse å gjøre helt ærlig.

Når det er sagt.. Jeg forstår selvsagt at det kan være ulike grunner til at man bare får ett barn, og at noen rett og slett ikke kan få flere. Men jeg synes egentlig litt synd på de barna som ikke har noen søsken. Det virker så utrolig stusselig og ensomt. Vokste opp i stor søskenflokk og det var fantastisk. Forstår ikke hvor jeg hadde vært i livet uten de..

Anonymkode: e2ccf...856

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen, er selv enebarn, gift med enebarn og har selv enebarn. 
 

Barnet vårt er den som lett tar styring når ingen andre gjør det, ellers tar hen ikke mye plass, men holder seg i bakgrunnen og passer på at alle blir inkludert. Særlig de minste barna. 
 

Dette er tilbakemelding vi har fått fra barnehagen. Jeg tror barn tar etter foreldrene sine. Barnet mitt er mer lik meg personlighetsmessig, mens pappaen er en type som tar mye plass. 

Anonymkode: 9e79d...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ene datteren min har to venninner som begge er enebarn, og de er omtenksomme og generøse begge to. Ingen problem med deling. Tror det har mer med personlighet enn oppdragelse å gjøre helt ærlig.

Når det er sagt.. Jeg forstår selvsagt at det kan være ulike grunner til at man bare får ett barn, og at noen rett og slett ikke kan få flere. Men jeg synes egentlig litt synd på de barna som ikke har noen søsken. Det virker så utrolig stusselig og ensomt. Vokste opp i stor søskenflokk og det var fantastisk. Forstår ikke hvor jeg hadde vært i livet uten de..

Anonymkode: e2ccf...856

Så enig! Tenk når dem blir voksne og foreldre gamle. Må være tungt å ta de vansklige avgjørelsene som kan komme med alderdom og sykdom. og trist å ikke ha noen å minnes barndommen sammen med.

Anonymkode: 52629...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så enig! Tenk når dem blir voksne og foreldre gamle. Må være tungt å ta de vansklige avgjørelsene som kan komme med alderdom og sykdom. og trist å ikke ha noen å minnes barndommen sammen med.

Anonymkode: 52629...ee0

Det er dessverre slik at alt går ikke etter planen når det gjelder barn. Noen får uplanlagt, mens andre er bare heldig med én. Slik er dessverre livet.

 

Når det er sagt, har jeg venninner i en stor søskenflokk som de ikke har kontakt med. 

Anonymkode: 9e79d...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er dessverre slik at alt går ikke etter planen når det gjelder barn. Noen får uplanlagt, mens andre er bare heldig med én. Slik er dessverre livet.

 

Når det er sagt, har jeg venninner i en stor søskenflokk som de ikke har kontakt med. 

Anonymkode: 9e79d...658

Snakker om de som får ett barn av egen fri vilje.  

Anonymkode: 52629...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Så enig! Tenk når dem blir voksne og foreldre gamle. Må være tungt å ta de vansklige avgjørelsene som kan komme med alderdom og sykdom. og trist å ikke ha noen å minnes barndommen sammen med.

Anonymkode: 52629...ee0

Men mest av alt: Stakkars dem som så mange ukjente mennesker synes så synd på dem for ting de selv i utgangspunktet gjerne ikke har noe problemer med.

Anonymkode: 63204...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Snakker om de som får ett barn av egen fri vilje.  

Anonymkode: 52629...ee0

Vi har også ett barn av egen fri vilje. Vi får stadig kommentar om at det er egoistisk av oss å kun ha ett barn, men sannheten er at vi ikke kan få mer barn. Det er veldig sårt, men orker ikke å snakke om det. Vi sier bare at det holder med en. 
 

Tenk litt på det før man dømmer foreldre som kun har ett barn. 

Anonymkode: 9e79d...658

[AnonymBruker]

Jeg har enebarn, og er nok enig med ts. Joda, han var som liten vant til å få oppmerksomhet, og var nok for mange slitsom å ha på besøk. Men, han var/er også ekstremt flink til å se andre, spesielt de som havna utenfor leken, og dro alltid disse med for å være sammen med de andre. Både barnehage og skole har i alle år dratt dette fram dette i samtalene, hans empati og omsorg for andre. Det er selvfølgelig en del personlighet, men noe tror jeg faktisk han har lært av å være enebarn. Han vet hvordan det er å være alene, og ønsker at andre skal slippe det. Nå, som tenåring, er han fortsatt den som samler gjengen, som megler når det er krangling og bare vil at alle skal ha det bra sammen.

Anonymkode: 9c31f...b18

[AnonymBruker]

Det jeg ofte har observert i forhold til enebarn, er at de kan være veldig opptatt av å være best/vinne/komme først ol. De har gjerne blitt fremhevet som den naturlige eneren hjemme, siden de ikke har søsken å dele oppmerksomheten med. De kan slite litt med å håndtere at de ikke alltid kommer i første rekke på andre arenaer, og kreve mye oppmerksomhet. Dette gjelder nok ikke alle enebarn, men jeg har observert det hos flere enebarn opp igjennom, og andre rundt har observert det samme. 

Tror ikke nødvendigvis det er negativt å være enebarn, men foreldrene må være oppmerksomme på utfordringene rundt det. På samme måte som foreldre med flere barn må være oppmerksomme på utfordringene rundt dette. 

Anonymkode: 23c37...69b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ene datteren min har to venninner som begge er enebarn, og de er omtenksomme og generøse begge to. Ingen problem med deling. Tror det har mer med personlighet enn oppdragelse å gjøre helt ærlig.

Når det er sagt.. Jeg forstår selvsagt at det kan være ulike grunner til at man bare får ett barn, og at noen rett og slett ikke kan få flere. Men jeg synes egentlig litt synd på de barna som ikke har noen søsken. Det virker så utrolig stusselig og ensomt. Vokste opp i stor søskenflokk og det var fantastisk. Forstår ikke hvor jeg hadde vært i livet uten de..

Anonymkode: e2ccf...856

Og jeg vokste opp i en stor søskenflokk og syntes det var grusomt. Drar på besøk til foreldrene mine 1 gang i året og det er aldri hyggelig. I sommer var første gang jeg koste meg hjemme hos mamma og pappa og det var fordi søsknene mine var bortreist.... 

Anonymkode: 09d51...663