Jeg skal gå (men har ikke sagt det) - nå vil han ha sex

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg, jeg skal ut (pga langvarig psykisk vold) men har ikke sagt det til ham enda (samler krefter og prøver å holde maska til jeg er klar) Terapauten min (som er spesialisert på psykisk vold) har gitt råd om å prøve å holde konfliktnivået nede (altså bare spille med, ikke gå inn i konflikter osv) Jeg hadde egentlig bestemt meg for å «gi ham» sex frem til jeg er klar til å gå, jeg har jo gjort det i åresvis. Nå har han sagt han vil i kveld og spurte om ikke jeg ville legge meg med ham nå. Men jeg vil ikke og sitter i sofaen og venter på at han skal sovne så jeg slipper 😓

Anonymkode: e5ee8...f43

[AnonymBruker]

Ikke ha sex med han. Håper ikke terapeuten din rådet deg til dette da hen sa «hold konfliktnivået lavt». Dersom han kommer til å skade deg fysisk ved at du nekter han, eller ved at du sier at du skal gå fra han, må du få hjelp. 

Anonymkode: c3f8d...8c1

[AnonymBruker]

Når skal du gå?

Trikset om å vente til kjæresten har sovna blir fort gjennomskuet. Du bør nok ha en bedre plan om du ikke går i løpet av få dager. 

Anonymkode: 1d84f...b55

[Gjest Elder Millennial]

💔 uff så vondt💔 du har min største medfølelse. Håper han sovner fort og at du kommer deg unna snart❤️ 

[AnonymBruker]

Du skal bare si at du ikke vil ha sex. Det er ikke å gå inn i en konflikt.

Det å ha sex mot sin egen vilje er å gå inn i konflikt. Han merker da at du ikke vil, og så brygger det seg opp. 

Anonymkode: 12d01...363

[AnonymBruker]

Vet ikke helt når jeg kan gå, tror jeg må få orden på et par ting først siden vi har barn. Tror ikke han blir fysisk men potensielt deprimert (og blir gan ustabil og sint). Så jeg gikk opp for å holde konfliktnivået nede for barna som jeg har gjort mange ganger.

Anonymkode: e5ee8...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet ikke helt når jeg kan gå, tror jeg må få orden på et par ting først siden vi har barn. Tror ikke han blir fysisk men potensielt deprimert (og blir gan ustabil og sint). Så jeg gikk opp for å holde konfliktnivået nede for barna som jeg har gjort mange ganger.

Anonymkode: e5ee8...f43

Sånn kan du ikke ha det, ts❤️ Du kan ikke ha sex med han når du ikke vil, det vil skade deg på lengre sikt. Det er lov å si nei❤️ Kom deg unna så fort som mulig. Har du familie i nærheten?

Anonymkode: 9dfac...b52

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å utsette barna for det nå

Anonymkode: e5ee8...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg klarer ikke å utsette barna for det nå

Anonymkode: e5ee8...f43

Kutt ut å bruke ungene som skjold. Det er de som lider mest av at du blir værende. Om du ikke tør å gå for din egen del, så tenk nå i det minste på hva du utsetter ungene for.

Anonymkode: 12d01...363

[AnonymBruker]

Jeg tvang meg også til å ha sex med eksen på slutten. Vi prøvde parterapi lenge pga barn, og parterapauten mente det var veldig viktig jeg fikk gang på det seksuelle igjen, men de siste gangene ble det helt feil, jeg følte meg nesten voldtatt. Måtte bare gå (hadde prøvd et år, hatt det dårlig mange), jeg var helt ferdig. Vet hvor feil det er å ha sex når man virkelig ikke vil. Tenker på deg og sender deg masse ❤.

Du kan skylde på mensen, småblødninger eller sopp, men det varer ikke lenge. Håper du snart kan gå og slippe å utsette deg for dette mer. Jeg slapp "tvangssexen" over lengre tid, men hadde pliktsex over flere år, har heldigvis ikke tatt skade av det. Ville nok gjort det om jeg måtte gjort det så mye lenger! Utsett det du kan ordne i ettertid og kom deg bort så fort du kan! Be om hjelp, familie, venner og kollegaer er rause i en slik situasjon. Lykke til med ny start!💪❤

Anonymkode: 853a4...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg klarer ikke å utsette barna for det nå

Anonymkode: e5ee8...f43

Hva er planen din? Exit-strategien? 
 

Har du skaffet deg ny bolig? 

Anonymkode: e3799...8f2

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta med barna og dra til noen du kjenner? Spør om barna kan bo hos venner? 

Anonymkode: f6a5d...641

[AnonymBruker]

IKKE bruk barna som en grunn her, det viser bare hvor fanget du tror du er. 
Jeg tok med barnet til min mamma, hadde ingenting på stell alene. Nå flere mnd etterpå har jeg leilighet, alle stønader på plass, fått guts til å søke meg inn på studier, har barnet 100% bortsettfra noe småsamvær her og der og vet du hva? Jeg savner han og elsker han, men både jeg og barnet er roligere.. fikk mye dritt fra han helt fram til nå, men har roet seg. Har vært vanskelig å stå i det selvfølgelig, men det måtte gjøres. Nå er han litt opptatt med å løpe etter andre kvinner! 
 

Barnet vårt har det mye bedre, det merker jeg. Jeg sørger enda, men har det jo bedre. Det skumle er at jeg har glemt det negative nesten, tenker bare på de fine tingene.. Da har jeg familie til å få meg på bakkenivå igjen, når de tankene kommer! Min eks er syk da, ble sånn etter ting som skjedde i hans liv. Men noe hjelp skaffer han ikke. 
 

Og DU, har det verre enn jeg hadde det i mitt forhold, så du må virkelig bare gå. Dra til krisesenter om du må.. Du må ikke ordne noenting før du går selvom dere har barn. Dere drar på familievernkontoret og fikser samvær derfra! Jeg var sterk og stod opp for meg selv, så var ikke redd selvom det var vanskelig å gå. Var litt fram og tilbake i starten hvor jeg ville prøve igjen, men jeg innså at det ble for feil ovenfor barnet mitt som begynte å bli roligere. Hadde ikke tvangssex heller, det må være utrolig vondt å leve i ts.. klem til deg ❤️ Og vær så snill, kom deg bort fort så du får fred.. Barna også, selvom du ikke tror det lider de nok mer enn du kan forstå. Barn er ikke dumme! Mitt barn kan ikke snakke engang, og ble såå mye mer rolig etter vi dro. 

Anonymkode: 27bbe...9cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kutt ut å bruke ungene som skjold. Det er de som lider mest av at du blir værende. Om du ikke tør å gå for din egen del, så tenk nå i det minste på hva du utsetter ungene for.

Anonymkode: 12d01...363

Dette er helt sant!! Jeg vokste opp med foreldre som hadde et dårlig forhold. Det var ikke psykisk eller fysisk vold som jeg vet (de er venner i dag), MEN det var likevel traumatisk for meg som et lite barn å høre på kranglingen dag ut og dag inn, og kjenne på den sinte spenningen mellom dem hver eneste dag i mange år. Barn oppfatter mye mer enn man tror, og jeg fikk med meg mye som et barn ikke skal høre. Selv om de gjorde sitt for å skjule ting, var det fortsatt veldig merkbart for meg. Det var en lettelse da de flyttet fra hverandre.

Anonymkode: a052c...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er helt sant!! Jeg vokste opp med foreldre som hadde et dårlig forhold. Det var ikke psykisk eller fysisk vold som jeg vet (de er venner i dag), MEN det var likevel traumatisk for meg som et lite barn å høre på kranglingen dag ut og dag inn, og kjenne på den sinte spenningen mellom dem hver eneste dag i mange år. Barn oppfatter mye mer enn man tror, og jeg fikk med meg mye som et barn ikke skal høre. Selv om de gjorde sitt for å skjule ting, var det fortsatt veldig merkbart for meg. Det var en lettelse da de flyttet fra hverandre.

Anonymkode: a052c...878

Nettopp.

Verden er full av barn som lever i dårlige familier fordi den friske bruker barna som unnskyldning for å holde sammen med den syke. Det vanlige er at man i voksen alder blir mest sint på den friske, den som burde ha tatt med barna ut av situasjonen.

Det er også et tankekors at barnevernet ofte stiller krav om brudd for at man kan få ha omsorgen for barn. Barnevernet mener altså at brudd er det rette for barnet. 

Anonymkode: 12d01...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nettopp.

Verden er full av barn som lever i dårlige familier fordi den friske bruker barna som unnskyldning for å holde sammen med den syke. Det vanlige er at man i voksen alder blir mest sint på den friske, den som burde ha tatt med barna ut av situasjonen.

Det er også et tankekors at barnevernet ofte stiller krav om brudd for at man kan få ha omsorgen for barn. Barnevernet mener altså at brudd er det rette for barnet. 

Anonymkode: 12d01...363

Men hvordan kommer jeg dit - vi går i terapi (FVK) og jeg forteller hvordan jeg og barna har hatt det, men dette er psykisk vold, ikke fysisk - og han har skjerpet seg (mistenker at det er midlertidig men det er ikke så lett å «becisr»

Anonymkode: e5ee8...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvordan kommer jeg dit - vi går i terapi (FVK) og jeg forteller hvordan jeg og barna har hatt det, men dette er psykisk vold, ikke fysisk - og han har skjerpet seg (mistenker at det er midlertidig men det er ikke så lett å «becisr»

Anonymkode: e5ee8...f43

For det første må du oppsøke noen å snakke med uten at han er tilstede. Du kan ikke legge begrensninger på det du sier av hensyn til han, noe du garantert gjør hvis dere går sammen. 

For det andre må barna være i fokus, ikke verken han eller deg.

Foreslår du tar kontakt med barnevernet og legger frem bekymring for ungene og ber om deres vurdering og hjelp, og med krisesenteret for din egen del. 

Anonymkode: 12d01...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For det første må du oppsøke noen å snakke med uten at han er tilstede. Du kan ikke legge begrensninger på det du sier av hensyn til han, noe du garantert gjør hvis dere går sammen. 

For det andre må barna være i fokus, ikke verken han eller deg.

Foreslår du tar kontakt med barnevernet og legger frem bekymring for ungene og ber om deres vurdering og hjelp, og med krisesenteret for din egen del. 

Anonymkode: 12d01...363

Jeg har en terapaut, det er slik jeg har forstått og klarer å sette ord på hva jeg har opplevd og hva jeg frykter. Jeg gruer meg til hva som kommer - ikke for min del (jeg får det jo bedre med en gang jeg har kommet meg ut) men for barna som kommer til å være med ham (antar det blir delt omsorg) så barna er absolutt i fokus 100%

 

Dette med barnevern; det jeg opplever nå er at han har skjerpet seg, og er mye mye roligere. Jeg synes det ser ut som om barna har det bedre (han er ikke sint på dem på samme måte) og ønsker virkelig å bli bedre. Men det er lost case for meg og ham, jeg orker ikke å være være nær ham og merker jeg bare låser meg. Men iom at han ikke er sint nå og egentlig bare trenger regulering i oppdragelsen-stilen sin (slutte å være misfornøyd uansett, pirker så mye på dem), er det virkelig en barnevernssak da..?

Anonymkode: e5ee8...f43

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en terapaut, det er slik jeg har forstått og klarer å sette ord på hva jeg har opplevd og hva jeg frykter. Jeg gruer meg til hva som kommer - ikke for min del (jeg får det jo bedre med en gang jeg har kommet meg ut) men for barna som kommer til å være med ham (antar det blir delt omsorg) så barna er absolutt i fokus 100%

 

Dette med barnevern; det jeg opplever nå er at han har skjerpet seg, og er mye mye roligere. Jeg synes det ser ut som om barna har det bedre (han er ikke sint på dem på samme måte) og ønsker virkelig å bli bedre. Men det er lost case for meg og ham, jeg orker ikke å være være nær ham og merker jeg bare låser meg. Men iom at han ikke er sint nå og egentlig bare trenger regulering i oppdragelsen-stilen sin (slutte å være misfornøyd uansett, pirker så mye på dem), er det virkelig en barnevernssak da..?

Anonymkode: e5ee8...f43

Nå forstår jeg ikke:

Skal du IKKE forlate ham? 

[AnonymBruker]

Fløff skrev (Akkurat nå):

Nå forstår jeg ikke:

Skal du IKKE forlate ham? 

Jo jeg skal det, jeg klarer ikke å være sammen med ham lengre, men keg har ikke klart for meg hvor ille det er (eller ikke) for barna og hvordan jeg skal håndtere det

Anonymkode: e5ee8...f43