Psykisk vold ?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette, men prøver enkelt og kort.

her om dagen snakket jeg med samboer om at vi måtte ta oss sammen i forhold til krangling da vi har barn, og at jeg begynte å miste litt piffen i forholdet. Vi har ikke hatt sex siden barn nr 2 ble født, for jeg har rett og slett ikke lyst lenger. Føler mye henger i at jeg ble dårlig behandlet i svangerskapet og ukene etter. Så jeg satte krav om at ting må bli bedre hvis vi skal funke, og at jeg er lei av å jobbe for forholdet alene.

det var han helt enig i. 
men, ved neste konflikt et pr dager senere. Begynte han plutselig å dra over til at HAN var lei, HAN har tenkt over forholdet og HAN mener det ikke er bra for barna. Og lurte på om vi skulle avslutte..og han snakket på en måte, så jeg følte brått at jeg aldri vil miste han og følte at jeg må skjerpe meg..

jeg følte at hele situasjonen ble snudd til at mine problemer var han sine isteden.. at jeg ikke kan avslutte forholdet, det skal han.. 
 

er mye mer i forholdet som har begynt å skrike rødt for meg. Men iblandt blir jeg usikker, og tenker kanskje det er meg? 
han sier alltid det er min feil, og han feilfri. Og jeg begynner jo å føle det selv? For mye av det han sier gir mening.. 😫

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med innlegget, men godt å få luftet litt og kanskje høre hva andre mener om akuratt den situasjonen? 
 

Anonymkode: 0292f...3d2

[AnonymBruker]

Om du lurer på om det er psykisk vold det du forteller om så vil jeg svare nei på det 

Anonymkode: 3613d...347

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke helt hva som er psykisk vold i at han har det på samme måte som deg? Du må nesten komme med flere eksempler først

Anonymkode: 02ae6...ce1

[AnonymBruker]

Han gasslighter deg. Får deg til å tvile på deg selv og følelsene dine ang forholdet deres. Tipper han gjør mye mer negativt som du har begynt å anse som ‘normalt’ fordi det er det man gjør med tiden, man vender seg til dritten..

Anonymkode: 0ec9d...a7d

[AnonymBruker]

han var enig i at han var problemet da jeg sa fra og snakket med han. 
I ettertid har han skyldt på meg for alt, jeg ødelegger forholdet, jeg er selv skyld i at han blir forbanna og lyver til meg. Det er min skyld alt.. 🙄 og det er han lei, derfor ville han ikke mer. Men man kan jo ikke skylde på andre for løgnene sine og sitt eget sinne?

Nå skal vi liksom prøve videre, men jeg føler nå at jeg må passe på ellers drar han. Selvom det var jeg som hovedsakelig var lei og ville ha bedring… 

Anonymkode: 0292f...3d2

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den samme runddansen du snakker om her i 18 år nå og angrer hver dag på at jeg ikke reiste tidligere.. de skaper et traumebånd med deg som gjør at du på en måte blir avhengig.. jeg har gjort det slutt flere ganger men allikevel blir jeg på en måte ‘lokket’ tilbake eller blir plutselig redd for å miste han

Anonymkode: 0ec9d...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært i den samme runddansen du snakker om her i 18 år nå og angrer hver dag på at jeg ikke reiste tidligere.. de skaper et traumebånd med deg som gjør at du på en måte blir avhengig.. jeg har gjort det slutt flere ganger men allikevel blir jeg på en måte ‘lokket’ tilbake eller blir plutselig redd for å miste han

Anonymkode: 0ec9d...a7d

Vi er på 11 året nå, og har også fått barn sammen. Noe som gjør Alt mye verre.. 

Er det normalt å bli sjalu i en sånn relasjon? 
for selvtilliten min forsvinner nærmest med han tilstede..føler alt og alle er en trussel. Men uansett hva han gjør for at jrg skal føle sjalusi, så nekter han i ettertid og sier jeg ser for meg.. 

har vært slutt mange ganger her også..

Anonymkode: 0292f...3d2

[AnonymBruker]

Vi har også barn sammen og ja det gjør alt veldig mye vanskeligere med å gå.. jeg var også sjalu før, rett og slett fordi han ofte la opp til at jeg skulle bli det for så å få meg til å virke kjip fordi jeg ble det. Nå finnes det ikke et eneste sjalu bein igjen i kroppen min for på dette driter jeg egentlig i han og syns bare det er deilig når han ikke er hjemme..

Anonymkode: 0ec9d...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har også barn sammen og ja det gjør alt veldig mye vanskeligere med å gå.. jeg var også sjalu før, rett og slett fordi han ofte la opp til at jeg skulle bli det for så å få meg til å virke kjip fordi jeg ble det. Nå finnes det ikke et eneste sjalu bein igjen i kroppen min for på dette driter jeg egentlig i han og syns bare det er deilig når han ikke er hjemme..

Anonymkode: 0ec9d...a7d

Men hvordan vet man at det ikke bare er seg selv det er noe galt med?

jeg har blitt ganske sykelig sjalu. Føler skylden er hans, men samtidig ikke.. 

Har ofte hørt hvor lekre andre damer er, og i neste sekund er ingen lekre lenger. Samtidig snur han seg etter andre på butikken mens vi kan være midt oppi en samtale, og ignorer meg totalt. Hvis jeg nevner det etter butikken nekter han helt og sier jeg ser for meg ting.. 

ofte lurer jeg jo faktisk på om jeg er gal? 

Hvordan kom du deg vekk om jeg kan spørre?  Og hvordan kan man vite 100% at det er han og ikke meg😅 jeg er villig til å søke hjelp for forholdet, mens han nekter. Så vanskelig å få hjelp av en tredjepart og.. 

Anonymkode: 0292f...3d2