Livet som forelder ble plutselig veldig vanskelig

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg føler meg veldig alene om å ha det slik og lurer på om det er flere som kjenner seg igjen.

Jeg har mann og to barn i barneskolealder. Frem til nå har livet vært ganske hektisk, med jobb og oppfølging av unger. Ting har gått sin gang og jeg har følt at ting har fungert. Men plutselig har det skjedd noe. Jeg har nylig begynt i ny jobb og minsten har begynt på skole. Eldstebarnet har plutselig begynt å motsette seg besøk av venner. Jeg og mannen har aldri vært noe flinke sosialt, og vi har lite nettverk her vi bor. 
Nå føler jeg at det plutselig ble så tomt og følelsen av utenforskap føles så sterk. Det er veldig vondt. Barna har fritidsaktiviteter, og jeg prøver å invitere venner til dem og finne på ting. Men det føles som at ting er blitt kjedelig og det skjer veldig lite hvis ikke jeg tar initiativ. Det blir veldig tungt.

Bør jeg finne enda flere fritidsaktiviteter? 
Er det flere som føler seg utenfor i byen/nabolaget?

Anonymkode: 7235f...e37

[AnonymBruker]

Hei! Dette er dere jo garantert ikke alene om. I perioder har vi også følt oss veldig utenfor. Men jeg opplever livet som veldig dynamisk, og slik jeg og familien har det akkurat nå vil naturlig endre seg litt opp og ned. Både innad i familien, og utenfor familien. 

Jeg ville sett på situasjonene som atskilte. Hvilke grep må gjøres for at alle har det bra med seg selv og de rundt? Begynn med deg selv - er det aktiviteter du kan delta på for å føle deg mer inkludert i et miljø? FAU, idrett (enten aktiv i idrett selv, eller som ressurs i barnas aktiviteter) eller finne et fellesskap med andre gjennom felles hobby? Røde kors, Speideren og korps er også fine organisasjoner for å bli med i noe. 

Så kan du jo også forske litt på hvorfor det eldste barnet har endret atferd og ønske om å være med venner. Er det slik på skolen også? Trenger barnet en pause på ettermiddagen? Her mener jeg det er stor forskjell på om barnet opplever selv at det har mulighet til å være med andre på fritiden, men ønsker å være alene, eller om barnet ikke opplever seg som en del av det sosiale miljøet og derfor isolerer seg selv. Det første er jo ikke noe problem, mens det andre trenger barnet hjelp til. Da kan det være nyttig å finne andre arenaer barnet kan føle seg inkludert i, feks fritidsaktiviteter, og også få med skolen til et samarbeid. 

Min erfaring er altså at det er vanlig å i perioder føle seg ensom og utenfor, også som familie. Min erfaring er også at familien selv må ta grep og ansvar for å endre dette om de ønsker det - man kan ikke forvente at andre har kapasitet, overskudd eller overblikk nok til å ta første steg. Men for oss har det gått i bølgedaler. Vi har i perioder vært mye bare oss, og i år sitter jeg feks i FAU for å styrke eget nettverk. Ikke fordi jeg liker dugnad så godt, men fordi det faktisk er et fint sted å knytte nye kontakter. 

Anonymkode: 00c5c...e0b

[AnonymBruker]

Takk for svar! Begge ungene har venner, så det er ikke noe problem. Eldstemann er nok introvert og ønsker å slappe av. Men jeg er redd det kan gjøre at de blir utenfor på sikt, hvis de andre vennene er mye sammen på fritida. Det er lettere når de selv tar initiativ, så jeg slipper å organisere og tenke på det hele tida. Spesielt siden jeg ikke er flink på det sosiale selv.

Jeg har vært i FAU, men det var ikke veldig sosialt. Skulle gjerne vært med på en sosial fritidsaktivitet selv, men er redd det blir for mye. Vil jo ha overskudd til familien også. 
Og det er ikke lett å komme seg inn i noen vennekrets her, for alle har sine etablerte kretser. Man må være veldig utadvendt for å få til det.

 

Anonymkode: 7235f...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svar! Begge ungene har venner, så det er ikke noe problem. Eldstemann er nok introvert og ønsker å slappe av. Men jeg er redd det kan gjøre at de blir utenfor på sikt, hvis de andre vennene er mye sammen på fritida. Det er lettere når de selv tar initiativ, så jeg slipper å organisere og tenke på det hele tida. Spesielt siden jeg ikke er flink på det sosiale selv.

Jeg har vært i FAU, men det var ikke veldig sosialt. Skulle gjerne vært med på en sosial fritidsaktivitet selv, men er redd det blir for mye. Vil jo ha overskudd til familien også. 
Og det er ikke lett å komme seg inn i noen vennekrets her, for alle har sine etablerte kretser. Man må være veldig utadvendt for å få til det.

 

Anonymkode: 7235f...e37

Hvor gammel er eldste? Driver han/hun med noen fritidsaktiviteter? Kjenner du vennene?

Da jeg ble tenåring så var foreldrene mine superbekymret for at jeg "bare satt på rommet" og mente det var en "tapt ungdomstid". Jeg var nok som din eldste, introvert og ønsket å slappe av. I tillegg var jeg kanskje første generasjon med noen sosiale medier og chat, samt egen PC. Så jeg dro hjem etter skolen, gjorde lekser, spiste middag og satt på msn og chattet etterpå. Det var helt passe sosialt for meg. Jeg hadde en bestevenninne, og følte meg aldri ensom. 

Jeg kan godt se tilbake på den tiden og tenke at jeg gjerne skulle hatt flere historier fra hjemme alene-fester og ting som skjedde rundt meg, for det var jo sikkert ungdommer som var mer sosiale. Men slik var det jo ikke, og det å sitte på pc og Tlf er jo desto mer normalt nå. Jeg husker også at jeg ble ganske lei meg av mine foreldres kommentarer. Jeg følte meg egentlig ikke som en taper før de begynte å på den måten. Spesielt min stefar, som jeg mistenker egentlig bare ville ha meg ut av huset.

Anonymkode: efa43...38a

[AnonymBruker]

Høres ut som en litt roligere familieaktivitet kanskje er mest riktig for dere? Finnes det noen hobbygruppe e.l. der dere bor som dere kan bli med i hele familien? Eller kanskje biblioteket har lesesirkel for de voksne og høyttlesning for barna?
Anbefaler også at dere sjekker ut hva slags tilbud kirken har der dere bor. Man behøver ikke være kristen for å ha glede av arrangement og sosiale tilstelninger i kirken. Men det er store forskjeller fra kirke til kirke hvor mye/hvor lite som skjer, så sjekk eventuelt ut hva som skjer i nabo-menigheten. 

Anonymkode: 40739...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Takk for svar! Begge ungene har venner, så det er ikke noe problem. Eldstemann er nok introvert og ønsker å slappe av. Men jeg er redd det kan gjøre at de blir utenfor på sikt, hvis de andre vennene er mye sammen på fritida. Det er lettere når de selv tar initiativ, så jeg slipper å organisere og tenke på det hele tida. Spesielt siden jeg ikke er flink på det sosiale selv.

Jeg har vært i FAU, men det var ikke veldig sosialt. Skulle gjerne vært med på en sosial fritidsaktivitet selv, men er redd det blir for mye. Vil jo ha overskudd til familien også. 
Og det er ikke lett å komme seg inn i noen vennekrets her, for alle har sine etablerte kretser. Man må være veldig utadvendt for å få til det.

 

Anonymkode: 7235f...e37

Så fint at barna har venner og trives - når det gjelder deg selv så tenker jeg at du nok vil ha mest igjen for å prøve å finne en sosial aktivitet for deg selv. Når du har prøvd en stund kan du jo gjøre en kvalifisert vurdering av hvordan det påvirker overskuddet ditt. Mange får mer overskudd av litt drypp til egne aktiviteter av og til også, det vet du kanskje ikke før du har prøvd? 

Vennskap i voksen alder er en komplisert affære. Noen ganger har man flaks og kan bli kjent via barna og der man bor, men som oftest knyttes vennskap gjennom felles interesser eller aktiviteter gjennom barna (verv i fritidsaktiviteter osv), noen ganger gjennom jobb. Så jeg anbefaler deg å prøve der. Det å lete litt etter turvenner/treningsvenn blant foreldrene til barna dine kan eventuelt også være et triks. 

 

Anonymkode: 00c5c...e0b

[AnonymBruker]

jeg hadde gitt det litt mer tid I ny jobb. da blir du mer kjent og får nok litt mer av det sosiale tilfredsstilt

kanskje deg og din mann kan ha noe dere gjør sammen? som å gå på tur etc. 

dette med å ikke ha så behov for sosialt kan og være alderen. det avhenger litt av kameratene. med alderen er jo flere mer aktiv i fritidsaktiviteter, eller gaming. fra femte trinn - 10 så skjer det også mye i grupperinger, og det kan være de han var sammen med før sommeren plutselig har begynt å være med andre, eller fått andre aktiviteter. 

kanskje han bare synes det er mye nå og har behov for litt pause etter skolen, kanskje han vil ha nytte av å starte på en ny fritidsaktivitet. mange steder har også røde kors mye gøye aktiviteter, men få som vet om

Anonymkode: 9ff9c...c41

[AnonymBruker]

Ja jeg er enslig kvinne med barn og er absolutt utenfor. 

Anonymkode: fe7d6...03c