Kan man "trene opp" magefølelsen eller på noen måte bli en bedre menneskekjenner? Og har du noen historier å dele?

[AnonymBruker]

Har du noen historier å dele der du har hørt på eller ikke hørt på magefølelsen og den stemte?

Jeg er så utrolig dårlig på det. Får aldri vibber forut for ting eller på nye bekjentskaper. Og jeg har brent meg på mange dårlige venner og forhold. Søsteren min er stikk motsatt. Hun har tydeligvis en svært sterk intuisjon eller magefølelse. Så stor at hun valgte å ikke gå videre i forhold med en tilsynelatende fantastisk mann, som senere viste seg å være voldtektsmann. Jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig å få dårlig vibber fra en person som ikke gir deg noen? På en måte? Eller som alltid behandler deg bra og der du ikke på forhånd har fått vite noe fra andre som kjenner personen.

Har du erfaringer og historier å dele? Og er det mulig å få en sterkere magefølelse?

Anonymkode: 2a2bb...a8f

[AnonymBruker]

Det er nevroner i magen. Om det er samme type hjerneceller som i hjernen. Det vet jeg ikke, men det er mulig å trene hjernen. Selv om IQ ikke kan økes så kan hjernen trenes på spesifikke oppgaver. Så det kan være mulig, men nå er ikke magen bevist. Så jeg klarer ikke komme opp med noen måte å trene "magehjernen" 

Anonymkode: a743e...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du noen historier å dele der du har hørt på eller ikke hørt på magefølelsen og den stemte?

Jeg er så utrolig dårlig på det. Får aldri vibber forut for ting eller på nye bekjentskaper. Og jeg har brent meg på mange dårlige venner og forhold. Søsteren min er stikk motsatt. Hun har tydeligvis en svært sterk intuisjon eller magefølelse. Så stor at hun valgte å ikke gå videre i forhold med en tilsynelatende fantastisk mann, som senere viste seg å være voldtektsmann. Jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig å få dårlig vibber fra en person som ikke gir deg noen? På en måte? Eller som alltid behandler deg bra og der du ikke på forhånd har fått vite noe fra andre som kjenner personen.

Har du erfaringer og historier å dele? Og er det mulig å få en sterkere magefølelse?

Anonymkode: 2a2bb...a8f

Klart du kan trena magefølelsen opp

 

 

 

Anonymkode: ca1ca...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Klart du kan trena magefølelsen opp

 

 

 

Anonymkode: ca1ca...e17

Dette er vell heller et spørsmål som børr besvares av nevrologer eller psykologer. Ikke en business person som kun snakker av erfaring. 

Anonymkode: a743e...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette er vell heller et spørsmål som børr besvares av nevrologer eller psykologer. Ikke en business person som kun snakker av erfaring. 

Anonymkode: a743e...f0f

business person? Dette er heilt gratis

Anonymkode: ca1ca...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

business person? Dette er heilt gratis

Anonymkode: ca1ca...e17

Ja det er det hun er. Hun er ingen ekspert. Hun driver business. Hun har gjort det godt. All kreds til hun, men hun kan ikke nevrologi

Anonymkode: a743e...f0f

[AnonymBruker]

Jeg vil tippe mindfullness kunne fungert, altså at du blir mer oppmerksom på detaljer.

Anonymkode: 5d45a...dde

[AnonymBruker]

Klart man kan trene opp intusjonen og mageføelsen sin, ellers hadde mennesker som vokser opp under ekstremt belastende forhold aldri kunnet, vel, vokse opp.

Langvarige eller gjentatte traumer er forøvrig fellesnevneren hos alle jeg kjenner med virkelig ekte god intuisjon (selv om noen med langvarige eller gjentatte traumer derimot ser ut til å heller miste evnen til å stole på/avlese egen intuisjon og magefølelse). Nå tror ikke jeg intuisjon er en litt sånn magisk eller uforståelig greie, jeg tror snarere det er en veldig konkret evne, kombinert av tre ting:

1. En evne til å raskt og effektivt fange opp non-verbal kommunikasjon.

2. En evne til å sammenfatte all tilgjengelig informasjon raskt. 

3. "Mot" til å være åpen i forhold til det å se ting slik de faktisk er, også når det er alt annet enn hyggelig. 

Når man sammenfatter disse tre egenskapene, står man igjen med det jeg mener er selve nøkkelen til å oppfatte hva folk egentlig mener, tenker og vil, og i forlengelsen av det, hvordan de egentlig er som mennesker: Å LESE DISSONANS. 

For å forenkle det litt, så dreier det seg om å oppfatte at noen smiler med deler av ansiktet mens de forteller deg hvor utrolig lei seg de er på dine vegne. At noen ser anspent ut i kroppen mens de sier de har verdens beste kveld. At noen  rynker panna mens de sier de er i storform. At noen sjelver i stemmen mens de sier den nye hunden din er verdens nydeligste og klart de vil hilse på. At folk fikler voldsomt med hendene og smiler anstrengt mens de sier at den nye sveisen din er flott.

Å oppfatte sånne ting er ingen selvfølge for alle, selv om de fleste oppfatter i hvert fall det mest åpenbare. Men mer komplisert blir det når det kun er en eneste ansiktsmuskel som forteller en annen historie enn resten eller en fot, delvis gjemt bak et stolben, som ikke gjør hva man ville forventet at den gjorde. Eller et enkelt ord mellom linjene i en samtale i dag som ikke stemmer med et enkelt ord mellom linjene i en samtale for et år tilbake.

Sånne ting er det slett ikke alle som oppfatter, og enda vanskeligere er det når denne informasjonen må siles mot og sammenlignes med andre faktorer som kan gi lignende dissonans, enten generelt eller i gitte situasjoner. Det kan være angst, sjenerthet, små epileptiske anfall, bevegelsesforstyrrelser generelt, kronisk smerte, rus, trøtthet, dårlige dager, sorg, at personen fryser eller er varm, er i overgangsalderen, misliker deg, er redd katter/folkemengder/høyder/fart eller hva som helst annet aktuelt i øyeblikket, at personen prøver å være høflig, kommer med en hvit løgn, er traumatisert eller har tatt plastiske operasjoner eller andre kosmetiske behandlinger osv osv osv. Alle sånne ting kan gi slik dissonans, men leter man etter mønstre i dissonansen kan man se utrolig mye om en person, spesielt de som virkelig er gode på dette. Det kan være nyttige og viktige ting, noen ganger kanskje til og med livreddende, men også helt hverdagslige ting, ting som er sårende for en selv og ting det bare er flaut og kleint å vite. I tillegg kommer all småinformasjon som kun blir irriterende støy. Ei venninne kan til og med sense ikke bare at folk klør, men hvor folk klør og det er ekstremt distraherende på for eksempel møter eller en eksamen. 

Som en person som har opplevd gjentatte traumer, utviklet jeg denne evnen til å se omtrent tvers gjennom folk selv. Jeg kunne spotte en overgriper på 1-2-3, visste alltid hvem som hadde vondt hvor, hadde en imponerende homoradar, senset på et sekund hvem som hadde kranglet med hvem, hvem som likte hvem, hvem som var irritert på hvem, hvem som egentlig ikke likte desserten spesielt godt, hvem som mislikte meg, hvem som løy, hvem som sa noe kun for å være høflig osv. Ikke alt var spesielt hyggelig å vite, og det kan være vanskelig å se folks virkelig dårlige sider og likevel måtte prøve å ikke la det påvirke forholdet til dem, for vi har alle våre svake punkter og det må vi få lov til. Men det er også utrolig nyttig å kunne spotte de virkelig usympatiske, skadelige eller i verste fall direkte farlige menneskene og kunne forutse mye av hva de tenker og legger opp til å gjøre. Og det er vel der det med traumer kommer inn. Man trenger å kunne lese, forstå og forutse personligheten til og handlingene til de skadelige menneskene man er omgitt av, og ofte prisgitt "omsorgen" til, spesielt som barn eller i en situasjon hvor man umulig kan komme seg vekk. En sylskarp intuisjon blir ofte det eneste våpenet man har.

Uheldigvis, eller kanskje mest heldigvis, mistet jeg mye av denne intuisjonen etter alvorlig sykdom. Hjernen min har nå mer enn nok med å få armer, ben og intellekt til å fungere, jeg har ikke lenger overskudd til å oppfatte alt mulig rundt meg. Jeg savner deler av intuisjonen min, men ser også på det som en velsignelse å slippe å se alt man kanskje ikke er ment å se.

Jeg tror absolutt en del av dette med å lese dissonans (som jeg velger å kalle det) kan læres rent kognitivt, det finnes vel til og med utdanninger for sånt (typ Quatico), men jeg tror ikke man kan bli like dyktig ved trening som man blir ved å måtte utvikle det som overlevelsesmekanisme. Typ mindfullness, meditasjon eller terapi, har jeg ingen tro på at kan lære en dette, derimot tror jeg den typen teknikker kan være nyttige for å lære seg å faktisk oppfatte og stole på de signalene magefølelsen/intuisjonen ens gir. For alle har en intuisjon i større eller mindre grad, jeg tror bare mange har dårlig kontakt med den og ikke helt greier å omsette den i forståelige tanker, og at en del stenger den helt eller delvis av, bevisst eller ubevisst. 

Anonymkode: 99ff5...260

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste er at du kjenner deg selv først. Hva slags personlighetstrekk har du og hvilke trekk finnes det og hvordan kommer de til utrykk hos andre.

Anonymkode: cc3c1...0cf

[AnonymBruker]

Er det magefølelsen eller hjernen som oppfatter noe først? Møter jeg en person og sier jeg har en god magefølelse, er det fordi personen virket snill og omtenksom som gav meg god magefølelse? 

Men som en nevner lengre her oppe, mindfulness! Fokuser på personen du snakker med, interesser deg, spør og ikke tenk svaret før personen har snakket ferdig. Fokuser på akkurat her og nå. Og fokuser på det positive. Da blir alt så mye klarere og super enkelt å avgjøre om personen er grei eller ikke. 

Anonymkode: ddd44...e8a

[AnonymBruker]

Ja

Eksempler :

- Når du er og gå tur . Prøv gå uten å planlegge hvor du skal men kun følge magefølelsen din og hvor du føler for å gå.

- Gjør ting mere på sparken uten at du planlegger for mye

Anonymkode: 8bb1f...ffd

[AnonymBruker]

Magefølelse er ikke annet enn en vanlig følelse. Det er bare å lese litt psykologi og symptomer på psykiske lidelser og vipps så får du raskt dårlige vibber som søsteren din fikk. Jeg kan for eksempel en del om cluster b personlighetsforstyrrelser, dermed spotter jeg disse trekkene raskere enn en som ikke kan noe særlig om det.

Anonymkode: f0654...a60

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Magefølelse er ikke annet enn en vanlig følelse. Det er bare å lese litt psykologi og symptomer på psykiske lidelser og vipps så får du raskt dårlige vibber som søsteren din fikk. Jeg kan for eksempel en del om cluster b personlighetsforstyrrelser, dermed spotter jeg disse trekkene raskere enn en som ikke kan noe særlig om det.

Anonymkode: f0654...a60

Det er litt feil, magefølelse er instinkter. Men desverre har veldig mange mennesker sluttet å lytte til mye av instinktene sine. Man kan også si at hvor mer kontrollert et samfunn er, hvor dårlige er folk til å lytte til sine instinkter. Et eksempel på dette er Kina, der de blir fortalt hvordan man gjør hver minste ting (piler på fortauet for hvilken vei man skal gå osv.).

Så klart vil det å lese om kjennetegn ved diverse personlighetsforstyrrelser hjelpe deg å gjenkkjenne personer med dette, men det er jo ikke det "magefølelsen" handler om. Det handler om at hjernen tar til seg all informasjon rundt situasjonen, uten at du gjør dette bevisst, og du derfor "vet ting automatisk".

Et veldig kjedelig eksempel, dette var mange måneder før bursdagen min og vi hadde ikke snakket om bursdagen i det hele tatt. Jeg møter søsteren min og hun sier "for en fin blå kjole". Noe med ansiktsuttrykket hennes og det at hun la vekt på "blå" gjorde at jeg nå visste at hun alt hadde kjøpt meg bursdagsgave og at det var en blå kjole. Jeg prøvde ikke aktivt noe her, men jeg bare vet ting, om det gir menkng. Dette er ikke noe du kan lese deg opp til, men rett og slett start å lytte til intuisjonen din. 

Anonymkode: f4187...e79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja

Eksempler :

- Når du er og gå tur . Prøv gå uten å planlegge hvor du skal men kun følge magefølelsen din og hvor du føler for å gå.

- Gjør ting mere på sparken uten at du planlegger for mye

Anonymkode: 8bb1f...ffd

Hvordan vet du dette vil fungere?? Nå forventer jeg bedre svar enn: "jeg følger det funker for meg"

Anonymkode: a743e...f0f