Medisinsk abort hjemme - forsvarlig?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen, 

Jeg har nylig gjennomgått en medisinsk abort hjemme. Det er flere grunner til at man må gjennom dette, enten pga. MA eller spontanabort hvor det er rester i livmoren. I mitt tilfelle var det en provosert abort, og jeg ønsker ikke kommentarer hva gjelder dette. 

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at jeg nå noen dager etterpå ikke kan FATTE at dette er noe kvinner blir sendt hjem for å gjøre alene. 😳

Jeg opplevde informasjonen på sykehuset som ok der og da, men under prosessen var jeg forvirret og kjente meg veldig utrygg. Jeg er vant til sterke menssmerter fra før, og tror jeg har høy smerteterskel, men var forberedt på at dette ble vondt. Rigget meg til med spybøtte, bind, smertestillende og en samboer i beredskap. Ikke for å skremme noen, men dette er de mest intense smertene jeg har kjent i mitt liv. Jeg hadde null kontroll over egen kropp, og lå til slutt på gulvet i helspenn gjennom rier som varte 2-3 minutter med 10 sek pause i timesvis. Jeg ulte, skrek, og klorte og bet meg selv i smerte. Det hele endte med at jeg ble hentet med ambulanse ned til legevakt for hjelp til smertelindring, da det jeg fikk ikke var nok. Jeg har knapt vært syk i mitt, og dette var for meg en ekstrem opplevelse. Jeg ringte flere ganger til sykehuset under prosessen med spørsmål, og fikk hjelp (blant annet råd om å dra til legevakt), men jeg reagerer på at de hverken spurte om navnet mitt eller annen personalia for å følge meg opp etterpå. Jeg har ingen kontrolltime, og jeg aner egentlig ikke om aborten er fullført (blødde mye, men ikke så mye klumper som andre beskriver). Jeg bare er litt sjokkert over at man sender kvinner hjem på denne måten.

Vet at for veldig mange er det en ok opplevelse, men jeg må innrømme at jeg nå er livredd både for å måtte gjøre dette på nytt i fremtiden (om jeg mister), og ikke minst å føde. I tillegg tenker jeg på de stakkars kvinnene som i tillegg til det emosjonelle ved å miste et ønsket barn må gjennomgå det her alene 😩. 

Jeg er/var 6 uker på vei og lurer på om det er derfor det kom "lite" ut. Synes uansett det er ubehagelig at ingen følger opp at aborterende kvinner har det ok i etterkant av noe sånt. 

PS. Det skal sies at om det virkelig hadde vært som "litt kraftige menssmerter" som det ble forespeilet skulle jeg nok greid meg ok gjennom det, men poenget er vel at man aldri vet hvordan det blir for den enkelte. 

Erfaringer eller tanker rundt dette? Skjønner jo at det både er mer økonomisk for sykehuset, og kanskje emosjonelt trygt(?) for enkelte å være hjemme i eget hus, men bør man ikke følges nøyere opp? 

Anonymkode: 75bbf...6f5

[AnonymBruker]

Du høres max uheldig ut. Ingen bør oppleve det der alene💔 Jeg opplevde ikke noe i nærheten, så det er vel individuelt... Det var intenst vondt og tok sin tid... Det var noen måneder etter fødsel, så jeg husker jeg tenkte "dette er fryktelig vondt, men ikke så vondt som fødsel"🙈. Psykisk vondt var det. Det var det verste.

Anonymkode: f319a...7a8

[Supersmurf]

Jeg måtte gjennom dette etter en MA. Det kjentes nøyaktig ut som kraftige rier slik jeg har hatt når jeg har vært i fødsel. 

Det hadde nok føltes mer trygt å være på sykehuset, men ved å sende folk hjem så sparer de vel noen kroner… 

[tussi84]

Jeg har 4 aborter bak meg, ufrivillige riktig nok men prosessen er den samme. Jeg fikk også rier, som jeg kjente i korsryggen, magen og nedover lårene. Det bygget seg opp. Jeg klarte hverken gå, stå, sitte eller ligge. Ingenting hjalp av smertelindring. Jeg ville egentlig omtrent dø når de verste smertene var, og det holdt på i timesvis. 

Også var det store blødninger. Jeg husker det nesten føltes ut som jeg tisset ofte,men det var bare blod som rant nedover. Det fosset nedover lårene husker jeg, og 2 store nattbind var fylt opp på 10 min når det stod på som verst. 

Smertene mine gave seg ikke før embroyet var ute. Jeg måtte be om oppfølging for å sjekke at alt var ute.

Jeg har også født barn, og jeg synes smertene jeg hadde under abortene var like vonde, som det fødselen var. Jeg synes derimot det å føde var bedre fordi jeg fikk epidural. 

Endret 17. september 2021 av tussi84

[AnonymBruker]

Uff, ikke en god opplevelse 😥hvor langt var du på vei? Jeg tok nettopp en abort nå nylig og gjorde dette på sykehuset. Fikk intravenøst og morfin mot smertene. Følte meg godt ivaretatt og de var helt supre sykepleiere. Jeg kom inn kl. 10 på morran og dro hjem 21 på kvelden. Tok ultralyd før jeg reiste hjem for å sjekke at alt hadde kommet ut. Så rart at det er så forskjellig. Kommer kanskje ann på hvor langt man er på vei.

Anonymkode: 443c5...c04

[AnonymBruker]

For meg var det den beste avgjørelsen. Jeg var hjemme i min egen seng og kunne slappe av tross smerter. Trengte jeg noe mer informasjon var det bare å ringe sykehuset. 

Det gjorde jeg ikke siden jeg syns det gikk så fint som det gjorde.

Anonymkode: 75abd...eef

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre opplevd dette to ganger i forbindelse med MA. Den ene gangen hadde jeg sinnsyke blødninger. Det gikk gjennom håndklær og var umulig å stoppe. Ble lagt inn på sykehus, blødde ned hele toalettet og endte med å miste bevisstheten. Det roet seg på kvelden etter ca 12 timer.

Andre gangen var blødningen mer normal, men opplevde mye sterkere smerter, som du beskriver. Det var forferdelig fordi jeg hadde en 5- åring som skulle hentes i BHG (av mannen), og skulle være hjemme. Jeg ulte av smerter, det er jo rier, og bare krøyp rundt på gulvet. Ingen smertestillende hjalp. Til slutt fikk mannen hentet ekstra medisiner på sykehuset slik at de verste smertene ga seg. Men det er det vondeste jeg har opplevd og hadde ikke hatt sjanse til å klart meg alene eller hatt ansvar for et barn. 

Anonymkode: 8dbc2...40d

[AnonymBruker]

Ikke overraskende. Kvinnehelse er nedprioritert dessverre, uansett om det er abort, graviditet, oppfølging, endometriose osv. 

Håper det går bra med deg nå. ❤️

Dette var en opplevelse du ikke skulle behøve å gjennomgå alene.

Anonymkode: f8a1b...355

[AnonymBruker]

Personlig gikk det helt fint bare som litt sterke menssmerter osv, men vi får vel bare beskjed om å ta graviditetstest en stund etterpå? Jeg vet ikke om det skulle ha noe for seg å gjøre noe annet i ettertid? 

Anonymkode: a8b34...c90

[AnonymBruker]

Dette kommer til å høres brutalt ut, men jeg syns helt ærlig det er riktig å ikke ha 12 000 + kvinner inneliggende for abort hver år. Skulle alle fått seng og oppfølging av pleiepersonell på en sengepost ville det vært ekstremt ressurskrevende for helsevesenet, mtp plass, personell, materiell og alt annet. Jeg syns det er rett at dette gjøre hjemme når det faktisk er medisinsk trygt, selv om det oppleves forferdelig for den det gjelder. Syns heller man skal fokusere på at man faktisk har mulighet for å gjennomføre en abort lovlig og uten store kostnader, stadig færre steder i verden som har denne muligheten. Hvis du må gjennom en abort en gang til ber du om resept på sterkere smertestillende på forhånd, og ved en evt fremtidig fødsel har du mulighet for f.eks epidural.

Anonymkode: da1fd...728

[AnonymBruker]

Opplevd det samme etter MA, ca uke 7. Fikk tabletter og ble sendt hjem med info om når de skulle tas, og smertestillende. Mulig jeg var heldig, men jeg hadde lite smerter. Trente hest samme ettermiddag. Blødde en ukes tid. 

Anonymkode: 47d7f...8fa

[AnonymBruker]

Da jeg måtte gjennom det samme etter en MA fikk jeg beskjed om å ikke være alene etter å ha tatt pillene. Var heldig og hadde lite smerter og det gikk veldig fint, men det er jo pga historier som din at sykehuset mitt sier at man ikke skal være alene. 

Anonymkode: fd0a1...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette kommer til å høres brutalt ut, men jeg syns helt ærlig det er riktig å ikke ha 12 000 + kvinner inneliggende for abort hver år. Skulle alle fått seng og oppfølging av pleiepersonell på en sengepost ville det vært ekstremt ressurskrevende for helsevesenet, mtp plass, personell, materiell og alt annet. Jeg syns det er rett at dette gjøre hjemme når det faktisk er medisinsk trygt, selv om det oppleves forferdelig for den det gjelder. Syns heller man skal fokusere på at man faktisk har mulighet for å gjennomføre en abort lovlig og uten store kostnader, stadig færre steder i verden som har denne muligheten. Hvis du må gjennom en abort en gang til ber du om resept på sterkere smertestillende på forhånd, og ved en evt fremtidig fødsel har du mulighet for f.eks epidural.

Anonymkode: da1fd...728

Jeg er TIL DELS enig i dette. Jeg er kjempeglad for at det både er trygt, gratis og lov i norge. MEN: at det ikke engang blir avtalt at noen tar en telefon til deg dagen etter synes jeg er for dårlig. 

Anonymkode: a8552...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke overraskende. Kvinnehelse er nedprioritert dessverre, uansett om det er abort, graviditet, oppfølging, endometriose osv. 

Håper det går bra med deg nå. ❤️

Dette var en opplevelse du ikke skulle behøve å gjennomgå alene.

Anonymkode: f8a1b...355

Takk for omtanke. Er ennå utslitt og helt anspent i kroppen, men smertene er i det minste borte.  Har nå vanlige menssmerter. Hadde heldigvis samboer der, men han fikk jo sjokk han også der jeg lå og vrei meg på gulvet og nærmest så døden i hvitøyet 😅. Huff!!

Anonymkode: a8552...026

[AnonymBruker]

Jeg har også tatt medisinsk abort hjemme. Jeg hadde ikke noe særlig smerter, var som vanlige menssmerter.

Hos meg ble det komplikasjoner på den måten at pilla ikke virka godt nok, så alle restene kom ikke ut (dvs. fosteret kom ut, men ikke alt av livmorslimhinne etc.), viste det seg etter hvert. Gikk et par dager, trodde alt var fint, og så plutselig kommer det omtrent en halvliter blod... Dette gjentok seg 2-3 ganger før jeg til slutt fikk utskraping. Mista nok mye blod.

Anonymkode: 251b7...75f

[AnonymBruker]

TS her. Godt å høre at så mange har hatt en mer moderat smerteopplevelse enn meg. Dessverre ser jeg jo at det er andre som har hatt lignende opplevelser. Jeg tror ikke nødvendigvis løsningen er å være på sykehus, men kanskje en avtalt telefon underveis og etterpå I DET MINSTE. Kunne også vært betryggende med en UL for å sjekke at alt var ute, men det krever vel også sitt av ressurser...

Anonymkode: a8552...026

[Tone83]

Burde i vertfall fått med sterke sterke smertestillende om det skulle bli skikkelig ille. Slik at man har noe til hjelp. 

[AnonymBruker]

Jeg har også tatt abort hjemme. Er jo en rutinekontroll etter 4 uker for å sjekke at alt har gått som det skal. Vel, det hadde det ikke og jeg var fortsatt gravid. Var jo også da over 12 uker og måtte gjennom nemnd.

Utrolig ekkel og ubehagelig opplevelse.

Om jeg mot formodning må gjennom det samme igjen, skal jeg uten tvil være på sykehus.

Anonymkode: f9da9...4dc

[AnonymBruker]

Synes det er mye med kvinnehelse som jeg som ufaglært tenker må være uforsvarlig.. har heldigvis aldri vært gjennom dette selv, men en tidligere kollega av meg hadde en MA og ble sendt hjem med abortpiller tross at foster døde i uke 10. Mistet mye blod og besvimte flere ganger, fikk utskraping på natta og ble sendt på dør for så å besvime i det hun gikk ut inngangsdøren🙄 

Anonymkode: 54a0c...4e6

[AnonymBruker]

For mange er hjemmeabort det beste. Har 3 provoserte aborter bak meg og alle var hjemme. Der kunne jeg slappe av, spise iskrem og se på serier til det var over. Var ikke verre enn en litt over gjennomsnittlig mensen. Du høres veldig uheldig ut. 

Anonymkode: fff87...3f8