Hvordan styre følelsene i forhold

[AnonymBruker]

Når han sårer deg og du gir beskjed på en fin måte at dette sårer. Du forventer at han bryr seg at du blir såret, men istedefor et han sta og ikke sier unskyld eller bryr seg om at du ble litt såret.  Kun fotsvarer seg og forklarer seg. Hva gjør man da? Da er det en bagatell som såret, ikke noe alvorlig. Men når du gir beskjed at det sårer, da forventer man unskyld. Ikke stahet og forsvare det. 

Mitt problem er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre bår jeg vil at han skal si unskyld og han nekter og forsvarer seg. Det blir enda mer krangel og jeg blir enda mer såret desto mer jeg står i det.

Skal jeg bare gå ut av rommet? Vente til han er ferdig å forsvare seg og kan si unskyld oh bry seg?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg sier at dette såret og ikke får noe støtte, kun forsvar. Det kan ende med at jeg blir ekstremt langt nede. Vonde følelser. 

Anonymkode: 29791...21d

[AnonymBruker]

?😞

Anonymkode: 29791...21d

[Gjest theTitanic]

Lite spesifikk situasjon. Vi vet jo ikke om du tar på vei over noe overdrevent. Ofte, men ikke alle, ganger er unnskyld ordet.

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (32 minutter siden):

Lite spesifikk situasjon. Vi vet jo ikke om du tar på vei over noe overdrevent. Ofte, men ikke alle, ganger er unnskyld ordet.

Situasjonen kan være at alt er helt fint, praten fin, men så sier han noe som sårer meg, og da sier jeg ifra om det.  Hvis han bare forsvarer seg og ikke vil hjelpe meg å føle meg bedre. Hvordan skal jeg klare å gjøre det alene da? Hele dagen blir ødelagt hvis det ikke blir ordnet opp i. Selv om det er en bitte liten ting. Hvordan takle følelsene mine der og da?  Jeg blir syk av dette, orker ikke å være så hjelpesløs der og da ts

Anonymkode: 29791...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Situasjonen kan være at alt er helt fint, praten fin, men så sier han noe som sårer meg, og da sier jeg ifra om det.  Hvis han bare forsvarer seg og ikke vil hjelpe meg å føle meg bedre. Hvordan skal jeg klare å gjøre det alene da? Hele dagen blir ødelagt hvis det ikke blir ordnet opp i. Selv om det er en bitte liten ting. Hvordan takle følelsene mine der og da?  Jeg blir syk av dette, orker ikke å være så hjelpesløs der og da ts

Anonymkode: 29791...21d

Kan du komme med eksempler på hva han sier som sårer? Sier han ting som han vet sårer deg?

Anonymkode: dcb9e...ed0

[AnonymBruker]

Dette er sannsynligvis en konsekvens av dårlig kommunikasjon. Du kan ikke tvinge noen til å si unnskyld, og jeg tror heller ikke du vil ha en unnskyldning fra han hvis ikke han oppriktig mener det. Men hvis jeg forstår deg rett så går han rett i forsvarsposisjon? I så fall bør du muligens formulere deg anderledes når du føler deg såret. Hvis du umiddelbart blir sint, lei deg eller liknende så tror jeg det er ganske normalt at han går i forsvar. Få mennesker liker å innrømme at de har såret noen. 

Anonymkode: 34219...3b2

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Situasjonen kan være at alt er helt fint, praten fin, men så sier han noe som sårer meg, og da sier jeg ifra om det.  Hvis han bare forsvarer seg og ikke vil hjelpe meg å føle meg bedre. Hvordan skal jeg klare å gjøre det alene da? Hele dagen blir ødelagt hvis det ikke blir ordnet opp i. Selv om det er en bitte liten ting. Hvordan takle følelsene mine der og da?  Jeg blir syk av dette, orker ikke å være så hjelpesløs der og da ts

Anonymkode: 29791...21d

Kanskje er han ikke enig. Jeg sier ikke unnskyld om jeg ikke mener det. Blir du såret av at jeg glemmer å sette osten i hylle nr 2 i kjøleskapet fremfor nr 3, så sier jeg heller at "du overlever nok."

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (3 minutter siden):

Kanskje er han ikke enig. Jeg sier ikke unnskyld om jeg ikke mener det. Blir du såret av at jeg glemmer å sette osten i hylle nr 2 i kjøleskapet fremfor nr 3, så sier jeg heller at "du overlever nok."

Kan si ett eksempel .

Jeg er usikker på å få barn og sa til han:

<<jeg vet ikke helt om jeg vil ha barn, og hvis jeg ikke vil, hadde det gått fint for deg?>> Han blir såret av dette( fant jeg ut av til slutt).

Han svarer derfor: " Da må jeg få barn med noen andre da"

Jeg ble såret over barnslig svar og sa: "syns du det var fint å si når du er sammen med meg?" 

Og der forsvarte han seg....

Jeg ble såret over at han ikke kan svare som ett voksent menneske, han kunne sagt at han vil ha barn og vi kunne snakket om det. Men han såret meg heller. 

 

Anonymkode: 29791...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Dette er sannsynligvis en konsekvens av dårlig kommunikasjon. Du kan ikke tvinge noen til å si unnskyld, og jeg tror heller ikke du vil ha en unnskyldning fra han hvis ikke han oppriktig mener det. Men hvis jeg forstår deg rett så går han rett i forsvarsposisjon? I så fall bør du muligens formulere deg anderledes når du føler deg såret. Hvis du umiddelbart blir sint, lei deg eller liknende så tror jeg det er ganske normalt at han går i forsvar. Få mennesker liker å innrømme at de har såret noen. 

Anonymkode: 34219...3b2

Tusen takk. Det var ett sånt svar jeg var ute etter. Hvordan skal jeg si ifra når jeg er såret for å få støtte av han da? Burde jeg ikke si ifra med en gang? Jeg er så redd for at følelsene skal bli sterkere. TS

Anonymkode: 29791...21d

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Kan si ett eksempel .

Jeg er usikker på å få barn og sa til han:

<<jeg vet ikke helt om jeg vil ha barn, og hvis jeg ikke vil, hadde det gått fint for deg?>> Han blir såret av dette( fant jeg ut av til slutt).

Han svarer derfor: " Da må jeg få barn med noen andre da"

Jeg ble såret over barnslig svar og sa: "syns du det var fint å si når du er sammen med meg?" 

Og der forsvarte han seg....

Jeg ble såret over at han ikke kan svare som ett voksent menneske, han kunne sagt at han vil ha barn og vi kunne snakket om det. Men han såret meg heller. 

 

Anonymkode: 29791...21d

Her syntes jeg dere såret hverandre unødvendig. 

Det er helt klart at du må kunne bestemme at du ikke ønsker barn, men han har tydeligvis hatt tanker om at dere en dag skal få barn sammen og ble såret. Jeg antar dere har snakket om at dere en dag skal bli foreldre, og kanskje var det dengang tilogmed ditt forslag (?). Så han ble såret, og ville fleipe det bort og såre litt tilbake. Tross alt kom dette overraskende på. 

Du burde bare gått og avsluttet det der. Dere har såret hverandre og trenger ikke dra strikken lenger.  For det er ikke noe å si til spørsmålet ditt. Han har sett for seg barn med deg. Nå blir det ikke sånn. Han må få tid til å tenke over hvor viktig du er og hvor viktig barn er. Det kan du ikke få på straksen av en som var totalt uforberedt. 

Hadde han sagt at barn ikke var viktig så er det også feil. Hva om dere hadde fått barn sammen og han ikke syntes det var viktig. Det hadde vært et dårlig tegn. Det vil si at han syntes barn er viktig og vil da ikke si spontant at det er helt ok å ikke få barn. Du har sikkert brukt masse tid på å tenke over dette, og ville ikke engang gi han fem minutter. 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (17 minutter siden):

Her syntes jeg dere såret hverandre unødvendig. 

Det er helt klart at du må kunne bestemme at du ikke ønsker barn, men han har tydeligvis hatt tanker om at dere en dag skal få barn sammen og ble såret. Jeg antar dere har snakket om at dere en dag skal bli foreldre, og kanskje var det dengang tilogmed ditt forslag (?). Så han ble såret, og ville fleipe det bort og såre litt tilbake. Tross alt kom dette overraskende på. 

Du burde bare gått og avsluttet det der. Dere har såret hverandre og trenger ikke dra strikken lenger.  For det er ikke noe å si til spørsmålet ditt. Han har sett for seg barn med deg. Nå blir det ikke sånn. Han må få tid til å tenke over hvor viktig du er og hvor viktig barn er. Det kan du ikke få på straksen av en som var totalt uforberedt. 

Hadde han sagt at barn ikke var viktig så er det også feil. Hva om dere hadde fått barn sammen og han ikke syntes det var viktig. Det hadde vært et dårlig tegn. Det vil si at han syntes barn er viktig og vil da ikke si spontant at det er helt ok å ikke få barn. Du har sikkert brukt masse tid på å tenke over dette, og ville ikke engang gi han fem minutter. 

Jeg spurte bare om hva han hadde syns om hvis jeg hadde valgt å ikke få barn. Jeg har ikke tatt ett valg enda, Jeg er bare  usikker og ville høre litt med han, hva han tenker.

Men jeg kan ikke vite at han ble såret av at jeg spurte om det når han sier at han kan få barn med noen andre, da klarer jeg ikke forstå at det betyr at han er såret. Burde jeg skjønne det? Hadde han sagt at han syns det var sårende og vanskelig å svare på, da hadde jeg støttet han. Men jeg visste ikke at han ble såret. Jeg tok bare fakta og syns han var barnselig og sårende. Ts

Anonymkode: 29791...21d

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg spurte bare om hva han hadde syns om hvis jeg hadde valgt å ikke få barn. Jeg har ikke tatt ett valg enda, Jeg er bare  usikker og ville høre litt med han, hva han tenker.

Men jeg kan ikke vite at han ble såret av at jeg spurte om det når han sier at han kan få barn med noen andre, da klarer jeg ikke forstå at det betyr at han er såret. Burde jeg skjønne det? Hadde han sagt at han syns det var sårende og vanskelig å svare på, da hadde jeg støttet han. Men jeg visste ikke at han ble såret. Jeg tok bare fakta og syns han var barnselig og sårende. Ts

Anonymkode: 29791...21d

At han ble såret er åpenbart. Ville ikke du blitt om det var deg? 

Vi er ikke helt enige. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, theTitanic said:

At han ble såret er åpenbart. Ville ikke du blitt om det var deg? 

Vi er ikke helt enige. 

Dette støtter jeg. 

Anonymkode: e161f...cac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når han sårer deg og du gir beskjed på en fin måte at dette sårer. Du forventer at han bryr seg at du blir såret, men istedefor et han sta og ikke sier unskyld eller bryr seg om at du ble litt såret.  Kun fotsvarer seg og forklarer seg. Hva gjør man da? Da er det en bagatell som såret, ikke noe alvorlig. Men når du gir beskjed at det sårer, da forventer man unskyld. Ikke stahet og forsvare det. 

Mitt problem er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre bår jeg vil at han skal si unskyld og han nekter og forsvarer seg. Det blir enda mer krangel og jeg blir enda mer såret desto mer jeg står i det.

Skal jeg bare gå ut av rommet? Vente til han er ferdig å forsvare seg og kan si unskyld oh bry seg?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg sier at dette såret og ikke får noe støtte, kun forsvar. Det kan ende med at jeg blir ekstremt langt nede. Vonde følelser. 

Anonymkode: 29791...21d

Du må lære deg å regulere ned dine egne følelser. Du. For deg. Helt uavhengig av han. 

 

Det lærer man i terapi i voksen alder, om man ikke har det fra barndommen.

Anonymkode: 46773...166

[AnonymBruker]

TS, har du flere eksempler? Det kunne hjulpet. 

Basert på det du har fortalt til nå, vil jeg si at du bør prøve å slå helt fra deg denne forventningen om at han skal si unnskyld hver gang du blir såret. Han er ikke ansvarlig for dine følelser og reaksjoner. Man skal kunne forvente at man tar hensyn til hverandre i et forhold, og at den andre ikke sier ting kun for å såre, men hvert individ er ansvarlig for sine egne følelser.

Det er ikke hans jobb å gjøre deg glad, og ikke å fikse deg når du er trist - det er din egen jobb. Følelsesregulering som nevnt over. Han uttrykte sårhet og det kom kanskje ut på en passivt aggressiv måte, men det han sa var jo at det å få barn for han er såpass viktig at dersom det ikke er med deg, så må dere avslutte og han må finne noen andre å få barn med.

Det er noe du har lov til å bli lei deg for, men det er ikke noe du kan forvente et unnskyld for. Han har lov til å ha sine følelser, slik du har dine, så må dere kommunisere disse best mulig med hverandre, samtidig som dere forsøker å holde deres egne følelser litt i tøylene underveis. 

Anonymkode: e161f...cac

[McMary]

Ja, du kan forvente en unnskyldning når du sier du blir såret. Om ikke annet en "beklager, mente ikke å såre deg, kanskje jeg ordla meg feil, jeg mente egentlig....." Hvis du ikke har prøvd å forlate situasjonen når han begynner å forsvare seg, er det verdt et forsøk. Men, jeg tror at en som ikke vil si unnskyld mangler empati, det er ikke sikkert dere passer sammen i det hele tatt om du blir lett såret og han aldri forstår deg. Det å ikke bli forstått i et forhold kan ødelegge deg psykisk. Du blir mer ensom i et dårlig forhold enn alene hvor du aldri blir såret eller tatt vare på. 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (17 timer siden):

At han ble såret er åpenbart. Ville ikke du blitt om det var deg? 

Vi er ikke helt enige. 

Jeg hadde ikke blitt såret hvis han åpnet seg og sa at han var usikker på hva han vil videre i livet, om han vil bli far.  At han tenkte at dette gjelder meg også og derfor hører hva jeg tenker om det. Da hadde jeg følt at han har respekt for meg at dette gjelder meg også. Istedenfor å bare si nei. Men åpen fot samtale.

Hvis jeg hadde hatt lyst på barn 100% sikker, og han sa det, da hadde jeg spurt han dypere om valget og sagt at jeg vil ha barn og fortalt også hvorfor. Jeg hadde støttet han om han var usikker og hjulpet han å finne ut av det. Kansje han er usikker på om han klarer å være far? At han trenger å få litt støtte? Jeg hadde tenkt positivt at vi kunne komme dypere i hverandre og se litt framover hva vi tenker. Nå som det snart ikke er ett valg lenger.  Jeg hadde ikke blitt såret om han ville høre hva jeg tenker, jeg hadde følt at han inkluderer meg og blitt glad.

Jeg forstår ikke at han blir såret når han ikke sier det. Jeg klarer ikke lese tanker, jeg tar fakta. Ts

Anonymkode: 29791...21d

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg hadde ikke blitt såret hvis han åpnet seg og sa at han var usikker på hva han vil videre i livet, om han vil bli far.  At han tenkte at dette gjelder meg også og derfor hører hva jeg tenker om det. Da hadde jeg følt at han har respekt for meg at dette gjelder meg også. Istedenfor å bare si nei. Men åpen fot samtale.

Hvis jeg hadde hatt lyst på barn 100% sikker, og han sa det, da hadde jeg spurt han dypere om valget og sagt at jeg vil ha barn og fortalt også hvorfor. Jeg hadde støttet han om han var usikker og hjulpet han å finne ut av det. Kansje han er usikker på om han klarer å være far? At han trenger å få litt støtte? Jeg hadde tenkt positivt at vi kunne komme dypere i hverandre og se litt framover hva vi tenker. Nå som det snart ikke er ett valg lenger.  Jeg hadde ikke blitt såret om han ville høre hva jeg tenker, jeg hadde følt at han inkluderer meg og blitt glad.

Jeg forstår ikke at han blir såret når han ikke sier det. Jeg klarer ikke lese tanker, jeg tar fakta. Ts

Anonymkode: 29791...21d

Jeg svarte på spørsmålet ditt, men du er veldig kverulant. Tror jeg kan se for meg hvor det går galt i kommunikasjonen dere imellom. 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (58 minutter siden):

Jeg svarte på spørsmålet ditt, men du er veldig kverulant. Tror jeg kan se for meg hvor det går galt i kommunikasjonen dere imellom. 

Jeg mener ikke å være kverulant. Jeg ville sagt dette på en rolig fin måte med ett kroppspråk som viser at jeg ønsker å forstå og lære.

Jeg mener på ekte at jeg ikke hadde blitt såret, men jeg vet også at ting man sier kan bli missforstått. Jeg mente positivt ang å spørre hva han tenker ang om jeg ikke ville hatt barn. Men han missforsto kansje da. Jeg kan forstå det.

Hvis jeg var han og missforsto, da hadde jeg ikke automatisk såret tilbake. Da hadde jeg spurt han om han ikke hadde blitt glad om jeg ble gravid og utrykket at jeg var lei meg. Så hadde han fått muligheten til å forklare hva han egentlig mener. Jeg tenker at ingen sårer med vilje når stemningen egentlig er normal. Ts 

 

Anonymkode: 29791...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS, har du flere eksempler? Det kunne hjulpet. 

Basert på det du har fortalt til nå, vil jeg si at du bør prøve å slå helt fra deg denne forventningen om at han skal si unnskyld hver gang du blir såret. Han er ikke ansvarlig for dine følelser og reaksjoner. Man skal kunne forvente at man tar hensyn til hverandre i et forhold, og at den andre ikke sier ting kun for å såre, men hvert individ er ansvarlig for sine egne følelser.

Det er ikke hans jobb å gjøre deg glad, og ikke å fikse deg når du er trist - det er din egen jobb. Følelsesregulering som nevnt over. Han uttrykte sårhet og det kom kanskje ut på en passivt aggressiv måte, men det han sa var jo at det å få barn for han er såpass viktig at dersom det ikke er med deg, så må dere avslutte og han må finne noen andre å få barn med.

Det er noe du har lov til å bli lei deg for, men det er ikke noe du kan forvente et unnskyld for. Han har lov til å ha sine følelser, slik du har dine, så må dere kommunisere disse best mulig med hverandre, samtidig som dere forsøker å holde deres egne følelser litt i tøylene underveis. 

Anonymkode: e161f...cac

Men han regulerte ikke følelsene sine når han sårer meg med vilje? Han ble såret og da er det hans ansvar? Jeg mente jo ikke å såre han. Jeg spurte helt vanlig.

Men hvordan skal jeg reagere når han utrykker seg passiv aggresiv ? For det er akkurat det som er utrolig sårende, når jeg blir angripet på en skjult måte. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere ett passiv aggresiv reaksjon fra han. Jeg takler det ikke, jeg blir helt hjelpesløs. Jeg spør og graver for å finne ut hva som skjer, men han nekter å avsløre det og forsetter å være passiv aggresiv og forsvare seg og skylde på meg. 

Han reagerer alltid passiv aggresiv når han blir såret. Jeg er ikke god på å forstå hva som skjer og får bare en dårlig følelse.  Hvis jeg vet hva jeg skal gjøre, så er det lettere å ha kontroll på mine følelser. Jeg er som oftest åpen og ærlig, aldri passiv aggresiv. 

Når han sårer på den måten, skal jeg bite tenner sammen og gå ut av rommet da? Hvordan klare det? TS

Anonymkode: 29791...21d