Keisersnitt bergen KK

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er gravid i uke 33 og sliter ekstremt mye med fødselsangst. Hadde i utgp aldri blitt gravid dersom det ikke hadde kostet meg forholdet med samboer. I begynnelsen gruer jeg meg mye men nå har det gått over til angst/panikkanfall, gråting på dagligbasis og føler ofte på at jeg heller ville død enn å føde. Nettene er blitt ekstremt tunge da jeg plutselig våkner og ikke klarer sove fordi jeg gruer meg til fødsel.  Så på en serie her om dagen der en fødsel dukket opp og dette endte med at jeg la våken til kl var 02 på natten for å puste meg vekk fra et anfall. Jeg har også grunnet dette heller ikke klart å glede meg eller knytte meg til barnet i magen. Klarer ikke selv å forstå hvordan jeg skal overleve til termin. 
Jordmor har nå henvist meg til psykolog og mener det er nødvendig hjelp for min del. I tillegg skal jeg på KK å få samtale der.

 

Det  jeg da lurer på er, hvor vanskelig er det å få keisersnitt på KK? Har hørt det er nærmere umulig, men føler at det er eneste utvei for meg slik ting er nå. Har noen erfaring? Evt erfaring fra keisersnitt på Voss? (Er førstegangsfødende om det har noe å si) 

setter stor pris på alle svar!! 

Anonymkode: a7921...b29

[AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å få i det hele tatt. Var der senest i sommer og de var fantastisk. Sa at de aldri tvinger noen ut i vaginal fødsel lenger. 

Pust med magen og slapp av. Dette kommer garantert til å ordne seg. 

Anonymkode: 52188...8a7

[AnonymBruker]

Hva gjør du selv da? Leser du bøker? Som «föda utan rädsla»? Har du meldt deg på fødselsforberedende kurs? Som positiv fødsel sitt?

Anonymkode: 17cc2...1e8

[AnonymBruker]

Jeg har både tatt fødselskurs (da spesifikt det kurset du nevner her) og hatt mange ekstra samtaler med jordmor. I tillegg venter jeg som sagt psykologtime og samtale på KK. 

Jordmor mente dog at det ikke var noe poeng i å trigge angsten mer enn nødvendig ved å gjøre for mye som angår graviditeten når ikke det har hjulpet så langt i svangerskapet og ting bare blir vanskeligere. (skal enkelte dager veldig lite til, bare noe spark i magen kan være nok). 
 

Skulle mer enn alt ønske at jeg var glad for å være gravid, glad for å kunne få barn og glede meg til barnet kommer. (Håper virkelig at timene hos psykolog og på KK kan være til hjelp!!) Men det er ekstremt vanskelig med angst da det ligger så mye dypere enn bare å være redd. Selv om jeg hører at ting er irrasjonelt så klarer ikke hode å «forstå» det. 
 

Anonymkode: a7921...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har både tatt fødselskurs (da spesifikt det kurset du nevner her) og hatt mange ekstra samtaler med jordmor. I tillegg venter jeg som sagt psykologtime og samtale på KK. 

Jordmor mente dog at det ikke var noe poeng i å trigge angsten mer enn nødvendig ved å gjøre for mye som angår graviditeten når ikke det har hjulpet så langt i svangerskapet og ting bare blir vanskeligere. (skal enkelte dager veldig lite til, bare noe spark i magen kan være nok). 
 

Skulle mer enn alt ønske at jeg var glad for å være gravid, glad for å kunne få barn og glede meg til barnet kommer. (Håper virkelig at timene hos psykolog og på KK kan være til hjelp!!) Men det er ekstremt vanskelig med angst da det ligger så mye dypere enn bare å være redd. Selv om jeg hører at ting er irrasjonelt så klarer ikke hode å «forstå» det. 
 

Anonymkode: a7921...b29

Jeg forstår❤️ Du forklarer det veldig godt. 
 

Lykke til!

Anonymkode: 17cc2...1e8

[AnonymBruker]

Prøver sitte ord på det men ikke alltid så lett🙈😅 Tusentusentakk!❤️

Anonymkode: a7921...b29

[AnonymBruker]

Utfra hva jeg leser er du en god kandidat for KS. Om de sier nei bør du først snakke med jordmor og dere bør undersøke andre sykehus. 

Det ordner seg det er jeg sikker på❤️ 

 

Anonymkode: 191cc...f90

[AnonymBruker]

Tusentakk for all støtte, gode svar og gode råd❤️ 

Anonymkode: a7921...b29

[AnonymBruker]

Det ordner seg - uansett. 💗
KK i Bergen har et «ufortjent» dårlig rykte når de gjelder keisersnitt.

Du gjør alle de riktige skrittene, tenker jeg! Du oppsøker hjelp for noe som du opplever som svært krevende - det skal du ha cred for! 
 

Det er til syvende og sist din kropp og ditt valg. Husk på det! 
 

Mange opplever nok at helsepersonell motarbeider kvinners ønske om selvvalgt keisersnitt. Det gjør de nok ikke for å være stygg eller skape dårlig stemning - men de sitter med fagkunnskapen og erfaringene. Har en venninne som jobber som jordmor, og hun sier at det ofte er samtaler på arbeidsplassen om hvorfor keisersnitt blir sett på som «mer overkommelig» enn vaginal fødsel. For det er en stor operasjon, som i følge fagfolk forhåpentligvis er unødig. 
 

Jeg tenker at du vil bli hørt på dine ønsker, men at du må forvente at de ønsker å fremlegge sine tanker/refleksjoner/kunnskap rundt temaet. 

Anonymkode: 278f5...83a

[AnonymBruker]

Tusentakk for svar og råd!❤️ 
 
Som førstegangsfødende er dessverre ryktene alt jeg har å gå på, men ut fra det dere skriver her så kan det virke som at det du skriver er rett - de har et ufortjent dårlig rykte. 
 

Jeg setter veldig stor pris på måten du ser begge sider fra og forklarer det på en god måte. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er fullt klar over at keisersnitt er et stort inngrep og kan være både like smertefull og «farligere» enn å føde vaginalt. Har i mange år hatt muligheten til å ta brystreduksjon på statens regning, men har ikke turt. Har slitt mye med rygg/nakke/skuldre/selvbilde, men det har aldri vært nok til at jeg har turt å lagt meg under kniven. Så for meg er ikke keisersnitt noe jeg heller gleder meg til/ er lett, men tror det ville gitt meg muligheten til å «bare» være redd og ikke ha så mye angst/angstanfall. (Er også redd for fødselsdepresjon om jeg blir presset til vaginal fødsel, da JM mente den sannsynligheten var stor hvis dette fortsetter).

For å svare på hvorfor jeg heller vil ha KS handler det mye om min tilknytning til det som er i magen. Om jeg skal ligge å føle at ting er usikkert, være livredd og ha intense smerter for det som der og da vil føles ut som «ingenting», ser jeg ikke for meg at jeg klarer mer enn å overleve fødsel. Jeg klarer ikke tenke på barnet som en premie, mer noe som ødelegger livet mitt (og nei, det er overhode ikke en god følelse som kommende mor). Dersom jeg heller kan ha et KS og jeg kan føle den smerten det gir, men holde og oppleve barnet som en premie, så skal det være overlevelig. Kanskje til og med føles verdt det! 

Igjen, tusentakk for svar! Håper jeg klarte oppklare noe om hvorfor KS er viktig for meg☺️

Anonymkode: a7921...b29