Problemer med datter på 15 år

[AnonymBruker]

Jeg har to døtre. Hun på 13 år er supersosial, har vært det siden hun var helt liten. 15- åringen er mer forsiktig, og har siden 5. trinn trivdes kun med en person (venninne) om gangen. Har tenkt at dette skulle forandre seg da hun begynte på ungdomsskolen, men det har det ikke.

 

På barneskolen var det kun ei venninne hun hadde kontakt med på fritiden de siste to årene. Trodde etterhvert at jenta muligens var sjalu på min datter, at hun min datter ikke torde å omgås andre. Den andre jenta hadde kontakt med flere.

Håpet dette skulke forandre seg, da disse to havnet i ulike klasser. På skolen er hun i en jentegjeng med fire totalt. På fritiden er det kun en av disse hun har kontakt med på fritiden. Som følge korona har det lenge kun vært aktuelt å gå tur sammen. Håpet dette ville forandre seg nå da samfunnet åpnet mer opp, men den gang ei.

Hun er bare hjemme på fritiden, og vil helst kun finne på noe med meg alene. Har prioritert å vært masse sammen med henne en del på egenhånd, hun ønsker heller ikke at far eller søsken skal være med da. 
 

Hun er skoleflink, har fremtidsplaner, men er oftest sur. Noen som har vært i samme situasjon, eller har tanker om hva jeg kan gjøre?

Har forsøkt å snakke med henne om dette noen ganger, men hun mener ikke det er noe problem. Hun må jo bli fryktelig ensom? Hører hun noen ganger snakker med venninner på PC’n, men blir vel ikke det samme…

Anonymkode: e46b3...fe0

[AnonymBruker]

Hun er nok introvert. Er sånn selv. Hadde bare noen få venner på den alderen selv og likte også veldig godt å være med mamma. 

Jeg er nå 25 og er sånn fremdeles. Jeg er ikke ensom. Det er bare sånn jeg er. Har venner nå og da, tre gode venner og det er jeg fornøyd med. 

Anonymkode: 8ffdd...0af

[AnonymBruker]

Hadde ingen venner fordi jeg valgte det selv. Hatet jentedrama, blei sliten og lei. Moren min maste og maste. Ente med at jeg bare ble sur på henne å.

Nå som voksen har jeg en venn. Vi treffes en gang i måneden. Det holder lenge 🙂 Trives i mitt eget selskap.

Har en sosial jobb og det tar mye energi fra meg.

Anonymkode: f60f2...d08

[Emmelise]

Det første du skal gjøre er å slutte og sammenligne barna dine med forventninger om at de kommer til å være "like".

Yngstemann er mest antagelig ekstrovert, og det er sikkert veldig kjekt for henne. Eldstemann er introvert og liker å forholde seg til færre mennesker, og det er også helt greit.

Hun er ikke sur, hun er tenåring og introvert. Det betyr man trives best i eget selskap og det er da man lader opp for å orke å forholde seg til andre mennesker. Sosiale aktiviteter over internett er perfekt for en introvert, man kan bare logge av når det blir for mye av det gode.

[AnonymBruker]

Syns hun det er problematisk da? 
 

Anonymkode: b9e15...ac3

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange tanker som ligner på dine, bare at jeg har tre gutter. Eldste har alltid vært en ettertraktet (leke)kamerat. Han er blid og inkluderende, og er veldig "smidig" sosialt sett. Det ble nesten for mye en periode på slutten av barneskolen, da foreldre også inviterte han med på alt mulig (helgeturer/ferie osv) fordi det alltid var så trivelig når han var med. Han selv trives også med å ha det sånn, selv om det også kan være vanskelig å sette grenser for seg selv. Så kom nr 2 tre år etter, og var totalt ulik.. Han har alltid hatt det best i eget selskap eller med en kompis om gangen. Stort behov for egentid, fred og ro. Det tok lang tid før jeg skjønte at han hadde det bra med det, og sluttet å bekymre meg.  Tredje er en mellomting. Han trives både alene og sammen med mange. Det skal ikke være lett😉 Når jenta di er såpass gammel som hun er nå, så kan du kanskje prøve å ta en skikkelig prat om det? Det virker jo som at dere har et veldig godt forhold? Så lenge hun velger det selv, og har det bra, så er det helt i orden tenker jeg💓

Anonymkode: 2bd17...cb4