Min mor driver med silent treatment og jeg er over 40 år, og blir fremdeles påvirket av det. Andre som har foreldre som er "vanskelig"?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp under stor omsorgssvikt pga foreldre som drakk, samt at min mor nok sliter psykisk på en eller annen måte. Hun har alltid hatt perioder der hun er sint og sur, farer opp for den minste ting og er frekk og ufin, samt at hun da driver med silent treatment. Når hun har disse periodene går alle på eggeskall rundt henne da det skal ingenting til før hun blir sint.

I helgen som var hadde vi en løs avtale om å hente et møbel, og demontere et annet for foreldrene mine. Mannen min og min far skulle gjøre dette. Det ble litt frem og tilbake når på dagen det passet for henne og derfor ble avtalen løs og vi skulle bare komme når det passet oss. Min mann hadde også en annen avtale med en venn, samt at han måtte kjapt innom jobben og sjekke noe, så han tenkte å kombinere litt. Når han da ringer min far for å si at han er på vei, har min far allerede gjort dette på egenhånd. Jeg regner med de ble lei av å vente, min mor har alltid en mening om alt og hun har ment at dette skulle vært gjort tidligere på dagen. Dette var i 17tiden, og de hadde ingen andre planer den dagen. Og siden har jeg ikke hørt fra henne.

Hun ringer vanligvis minst en gang om dagen, som oftest 3 ganger, så når hun ikke ringer er det et sikkert tegn på at hun har en periode.. På en måte er det deilig at hun ikke ringer, men samtidig går jeg med en angstknute i magen, og jeg skulle ønske jeg kunne legge det av meg! Dette henger igjen fra oppveksten min, all den frykten jeg har for henne. Det er veldig rart, iom at jeg er voksen og lever mitt eget liv. Hun har en rar makt over meg ennå og jeg er redd jeg aldri vil komme ut av det. Jeg går I traumebehandling pga oppveksten min, men etter 4 år har jeg mistet litt troen på behandling. 

Dette med at hun ringer så mye er egentlig også et problem for meg. Jeg må passe på hvordan stemmen er, jeg må ikke være for glad, eller stille, da må jeg forklare og evt forsvare meg. Jeg må passe på hva slags ord jeg bruker og generelt hva jeg sier. Hun "elsker" å arrestere meg på ting jeg sier, og om jeg ikke sier hei med rett tone, spør hun hva som er galt - for jeg høre så lei/sur/stille ut. 

En annen ting er at hun er så opptatt av at jeg ikke må gjøre meg avhengig av mannen, det er jeg ikke, han bare er der for meg. Det er første gang i mitt liv at jeg har en som alltid støtter og er der for meg. For første gang kan jeg være meg selv, det er bare at jeg ikke vet hva "meg selv" er, for jeg har aldri kunne være meg selv før. 

Nå kom det endel mer enn jeg tenkte, håper det ikke ble for rotete🙈😅

Men nå driver hun altså med silent treatment og jeg har lest om dette (bla), og det er jo en form for psykisk vold og en hersketeknikk. Kan jeg kalle det det? Vi bor jo ikke sammen.

Anonymkode: 89bc8...cad

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 50 år, og har en mor som jevnlig skjeller meg ut som jeg var et ulydig barn på 8 år. Gjerne foran andre også. 

Det gjorde hun da jeg var 8 år og ikke særlig ulydig av meg også. Ja hele livet mitt, selv om jeg aldri har vært spesielt vanskelig, og har klart meg godt i livet. Bedre enn hun selv har til og med, om vi går ut fra hva jeg har klart og oppnådd vs henne. 

Dette fortsetter nok til hun går bort. Jeg har gitt opp at hun begynner å anse meg som en voksen hun ikke har rett til å styre og skjelle ut når hun ikke er fornøyd med mine valg. Følgelig begrenser jeg derfor omgangen. Trist og dumt er det likevel. 

Anonymkode: 9d878...27f

[Hactar]

Kan du ta litt mer kontroll over relasjonen? Rett og slett ikke være så tilgjengelig?

Hun ringer deg veldig ofte, og har alltid noe å ta deg på, og jeg tenker hun gjør deg så dårlig at det ville være nyttig å begrense kontakten. Ved at dere har kontakt så ofte, får hun stort spillerom til å bruke hersketeknikker, og jeg vil tro veldig mye av tiden din blir forstyrret av det.  
 

Om du selv skjermer deg ved å ikke være tilgjengelig på telefon mer enn så og så ofte, vil hun jo gjerne bli sur, men taushet i den forbindelse vil i praksis være positivt for deg. Da får du det rommet du så sårt trenger.
 

Tenker også du kan si at dette ble bare slitsomt og nå legger du på, om hun uansett ikke har noe å å komme med annet enn at du ikke har passelig stort smil i stemmen. Da blir hun jo sikkert grisesur, men igjen, taushet er i praksis positivt. Du har ingenting å hente på å prøve å gjøre henne fornøyd. Hun vil aldri bli fornøyd, og hun vil finne et påskudd til å straffe deg uansett hva du gjør. Så hvorfor ikke gjøre noe som hjelper deg selv?
 

Du skriver du går i behandling. Jeg tenker det er lurt om dere jobber med å finne gode grenser du kan sette, og at behandler hjelper deg med tankene som kommer pga hennes reaksjon og din samvittighet. Hun kommer neppe til å forandre seg. Du må rett og slett senke forventningene, begynne å se på henne som en dårlig fungerende person drikke skylder noe.  

[Emmelise]

Hvorfor har du stadig kontakt med et menneske som ikke bare skader deg til de grader psykisk, men også gjør sitt for å holde deg mest mulig mentalt fanget?

Jeg vet dama fødte deg, det betyr ikke at du skal finne deg i mental tortur til hun dør.

Fortsett med behandling! Det er bra å ha noen å snakke med. Noen som kan hjelpe deg med å etablere hvor dine grenser går og håndtere følelsene som oppstår når de blir krenket.  Alt tar tid og ingenting skjer over natten. Unntatt hjerteinfark, men man er sjeldent så heldig.

Endret 15. september 2021 av Emmelise

[AnonymBruker]

Ikke vær tilgjengelig for henne

Anonymkode: 8f514...6dd

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen,  men vet dessverre ikke hva man skal gjøre. De er liksom ofre uansett hva som skjer.

Anonymkode: 01c3b...bc6

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hun ringer vanligvis minst en gang om dagen, som oftest 3 ganger, så når hun ikke ringer er det et sikkert tegn på at hun har en periode.. På en måte er det deilig at hun ikke ringer, men samtidig går jeg med en angstknute i magen, og jeg skulle ønske jeg kunne legge det av meg! Dette henger igjen fra oppveksten min, all den frykten jeg har for henne. Det er veldig rart, iom at jeg er voksen og lever mitt eget liv. Hun har en rar makt over meg ennå og jeg er redd jeg aldri vil komme ut av det. Jeg går I traumebehandling pga oppveksten min, men etter 4 år har jeg mistet litt troen på behandling. 

Anonymkode: 89bc8...cad

Det finnes to slags surhet: berettiget og uberettiget. Du må lære deg å gi blaffen i uberettiget surhet. Fake it till you make it. 

Hvis hun vil være sur over det med møblene i 14 dager, så la henne være sur i 14 dager. Ikke ta kontakt med henne, og når hun begynner å ringe igjen så la det gå et par dager ekstra før du svarer. La henne forstå du faktisk ikke er så desperat etter å høre fra henne igjen. 

 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Dette med at hun ringer så mye er egentlig også et problem for meg. Jeg må passe på hvordan stemmen er, jeg må ikke være for glad, eller stille, da må jeg forklare og evt forsvare meg. Jeg må passe på hva slags ord jeg bruker og generelt hva jeg sier. Hun "elsker" å arrestere meg på ting jeg sier, og om jeg ikke sier hei med rett tone, spør hun hva som er galt - for jeg høre så lei/sur/stille ut. 

Anonymkode: 89bc8...cad

Du trenger ikke svare hver gang hun ringer. Hvis hun blir kverulant om tonefall kan du avbryte/ignorere og skifte emne, 'hvorfor ringer du?' eller 'hvordan gikk det med alpakkaen, forresten?'. Hvis hun begynner å kjefte på deg, så sir du 'dette gidder jeg faktisk ikke høre på' og avbryter samtalen. Du må sette grenser for hva du vil finne deg i. 

Anonymkode: 2ec50...b86

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg går I traumebehandling pga oppveksten min, men etter 4 år har jeg mistet litt troen på behandling. 

Du kan ikke behandles for traumer når du fortsatt utsettes for det samme. Bearbeiding kan bare skje etter at du ikke utsettes for traumer mer. 

Du må sette grenser for henne. 3 telefonsamtaler daglig er mye! 

Anonymkode: 7f660...978

[Gjest DramaTheLama]

Ta kontrollen tilbake. Når hun nå endelig ringer deg tar du ikke telefonen. Ikke før DU faktisk har lyst å snakke med henne. Når hun arresterer deg setter du grenser "hvorfor sier du slik?"? Ikke la henne dure på uten motstad og øv på å stå i det, kun sånn kan du bli sterkere!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har vokst opp under stor omsorgssvikt pga foreldre som drakk, samt at min mor nok sliter psykisk på en eller annen måte. Hun har alltid hatt perioder der hun er sint og sur, farer opp for den minste ting og er frekk og ufin, samt at hun da driver med silent treatment. Når hun har disse periodene går alle på eggeskall rundt henne da det skal ingenting til før hun blir sint.

I helgen som var hadde vi en løs avtale om å hente et møbel, og demontere et annet for foreldrene mine. Mannen min og min far skulle gjøre dette. Det ble litt frem og tilbake når på dagen det passet for henne og derfor ble avtalen løs og vi skulle bare komme når det passet oss. Min mann hadde også en annen avtale med en venn, samt at han måtte kjapt innom jobben og sjekke noe, så han tenkte å kombinere litt. Når han da ringer min far for å si at han er på vei, har min far allerede gjort dette på egenhånd. Jeg regner med de ble lei av å vente, min mor har alltid en mening om alt og hun har ment at dette skulle vært gjort tidligere på dagen. Dette var i 17tiden, og de hadde ingen andre planer den dagen. Og siden har jeg ikke hørt fra henne.

Hun ringer vanligvis minst en gang om dagen, som oftest 3 ganger, så når hun ikke ringer er det et sikkert tegn på at hun har en periode.. På en måte er det deilig at hun ikke ringer, men samtidig går jeg med en angstknute i magen, og jeg skulle ønske jeg kunne legge det av meg! Dette henger igjen fra oppveksten min, all den frykten jeg har for henne. Det er veldig rart, iom at jeg er voksen og lever mitt eget liv. Hun har en rar makt over meg ennå og jeg er redd jeg aldri vil komme ut av det. Jeg går I traumebehandling pga oppveksten min, men etter 4 år har jeg mistet litt troen på behandling. 

Dette med at hun ringer så mye er egentlig også et problem for meg. Jeg må passe på hvordan stemmen er, jeg må ikke være for glad, eller stille, da må jeg forklare og evt forsvare meg. Jeg må passe på hva slags ord jeg bruker og generelt hva jeg sier. Hun "elsker" å arrestere meg på ting jeg sier, og om jeg ikke sier hei med rett tone, spør hun hva som er galt - for jeg høre så lei/sur/stille ut. 

En annen ting er at hun er så opptatt av at jeg ikke må gjøre meg avhengig av mannen, det er jeg ikke, han bare er der for meg. Det er første gang i mitt liv at jeg har en som alltid støtter og er der for meg. For første gang kan jeg være meg selv, det er bare at jeg ikke vet hva "meg selv" er, for jeg har aldri kunne være meg selv før. 

Nå kom det endel mer enn jeg tenkte, håper det ikke ble for rotete🙈😅

Men nå driver hun altså med silent treatment og jeg har lest om dette (bla), og det er jo en form for psykisk vold og en hersketeknikk. Kan jeg kalle det det? Vi bor jo ikke sammen.

Anonymkode: 89bc8...cad

Jeg hadde begynt å lære meg å gi mer faen jeg, hva får hun gjort deg nå? Bestem deg for at du har gjort alt riktig, om hun har problemer med noe så er det problemet hennes. 

Anonymkode: 735f4...e41

[AnonymBruker]

DramaTheLama skrev (På 16.9.2021 den 9.26):

Ta kontrollen tilbake. Når hun nå endelig ringer deg tar du ikke telefonen. Ikke før DU faktisk har lyst å snakke med henne. Når hun arresterer deg setter du grenser "hvorfor sier du slik?"? Ikke la henne dure på uten motstad og øv på å stå i det, kun sånn kan du bli sterkere!

Dette høres så lett ut, men jeg har gjort dette nå, etter å ha svelget unna i årevis. Det har kun resultert i at jeg nå er forferdelig urimelig og urettferdig. Hva har de gjort meg? Dette fortjener de ikke! 

Dette etter at min mor har vært urimelig mot meg hele livet mitt, så langt tilbake som jeg kan huske. Min far er lojal mot henne, uansett hva hun får seg til å si, så selv om hun er det egentlige problemet har jeg måtte sette foten ned for begge, og kalles nå urimelig av begge. 

I praksis har dette bare gjort vondt verre. Likevel, jeg hadde faktisk ikke et valg lenger. Jeg måtte sette foten ned på grunn av helsen. 

Anonymkode: 9d878...27f

[AnonymBruker]

Kjære vene, det er som å lese om mitt liv og magevondten kom automatisk tilbake, selv om jeg ikke har snakket med min mor på 20år. 
 

Her syns jeg du skal sette ned foten for deg selv. Blir hun sur så legger du på. Si at du ikke orker/finner deg i oppførselen hennes. Husk at det er hun som er avhengig av deg, ikke henne. Så lenge hun ikke blir konfrontert for oppførselen hennes, vil det aldri ta slutt. 
 

Jeg tok det valget for 20år siden og har aldri angret. Livet mitt har blitt så mye bedre pga det. Jeg holdt kontakten med faren min frem til han døde for de bodde sammen. Jeg har tre andre søsken som hun har overtaket på og turte ikke å fortelle at vi hadde kontakt før det hadde gått 10år. Da ble hun forbannet, men etter en lang periode med silent-treatment på mine søsken, godtok hun at mine søsken hadde kontakt med meg likevel. Men mest for å holde seg oppdatert om livet mitt. Det at hun ble holdt utenfor i de fineste dagene i livet mitt er tortur for henne. For hun kunne ikke kontrollere meg lenger. Hun har gått glipp av det første møte med mannen i mitt liv, da jeg ble ferdig med utdannelsen, forlovet meg, giftet meg, fikk barn og gjør det bra ellers i livet. 
 

Jeg og mine søsken er voksne, men de er fortsatt livredde henne. Jeg anbefaler deg at du holder avstand til henne til du føler deg tøff nok til å si imot henne at du ikke finner deg i en slik oppførsel fra henne. 
 

Ønsker deg lykke til❤️

Anonymkode: f5963...7b3

[AnonymBruker]

Gjør som jeg. Bare slutt å ta telefonen når hun ringer, aldri ring tilbake. Kutt ut kontakten helt. Du vil få et mye bedre liv og den tunge klumpen i magen vil etterhvert forsvinne når hun ikke kan plage deg mer.

Selv om man er beslektet, er det ingenting som sier at man MÅ ha daglig kontakt eller kontakt overhodet med slektninger som ikke medfører noe som helst godt i ens liv, men tvert i mot bare er en plage.

Jeg kuttet kontakten med min mor for 14 år siden. Har ikke snakket med henne siden. Det går i et par sms pr år; en til jul og en til bursdag, en melding med kun én setning. Det sendes ingen "hvordan går det?" eller noe som kan invitere til samtale fra min side, kun et "god jul" eller "gratulerer med dagen".

Anonymkode: 76c28...208

[AnonymBruker]

Jeg lurer mer på hvorfor voksne folk finner seg i sånn bs og fortsatt har kontakt med en sånn «familie»? Har ikke snakket med moren min på flere år, jeg, og det er flott å unngå toxic kommentarer, manipulering osv. 

Anonymkode: bf1f1...143