Dere som har blitt sammen med en person dere innerst inne ikke var forelsket i

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet deres i dag? Tenner du på partneren din? 

Anonymkode: 45eab...64d

[Cestlavie66]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan er forholdet deres i dag? Tenner du på partneren din? 

Anonymkode: 45eab...64d

Jeg føler jeg er litt i det nå hvor jeg ser at jeg kanskje ikke var så forelsket som jeg hadde håpet på. Sexlysten er veldig fraværende og kjæreste følelsene er også fraværende. Vi er bestevenner og deler alt av sorg og gleder og har det bra men er den biten som mangler som gjør at jeg stusser litt og det gjør vondt.

[ballerina123]

Jeg var i en slik situasjon. Vi fikk barn, og forsøkte deretter å tvinge meg til å greie et liv sammen i tre år etter barnet var født. Det funka ikke. Det var ingen følelser eller noen ting fra start til slutt, uansett hvor motiverende det var å liksom skulle greie det med hensyn til barnet. Vi er ikke sammen mer. 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg var så forelsket egentlig. Vi har to barn og vi har et veldig godt samliv. Vi har vært gift i 8 år og sammen veldig mye lengre. Av og til så er jeg mer forelsket i ham enn andre ganger. Angrer ikke på at jeg tok et så godt valg av mann! 😄

 

Anonymkode: d782a...41b

[AnonymBruker]

Jeg tror at nøkkelen til et langt og lykkelig forhold ikke ligger i at man er stormende forelsket, for det vil ikke vare evig uansett hvor forelsket man er. 

Jeg var forelsket i min mann, og jeg er fortsatt forelsket i han, men ikke på samme måte som før. Nå er det mer kjærlighet. Jeg elsker han. Jeg har det utrolig bra, selv om jeg aldri har vært mo i knærne, eller kjent på de ekstreme sommerfuglene. Jeg tror det er fordi det kjentes så riktig fra dag 1. Det var aldri uvitenhet, redsel, og usikkerhet. Det var trygghet og ro fra dag 1. 

Anonymkode: fd96c...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror at nøkkelen til et langt og lykkelig forhold ikke ligger i at man er stormende forelsket, for det vil ikke vare evig uansett hvor forelsket man er. 

Jeg var forelsket i min mann, og jeg er fortsatt forelsket i han, men ikke på samme måte som før. Nå er det mer kjærlighet. Jeg elsker han. Jeg har det utrolig bra, selv om jeg aldri har vært mo i knærne, eller kjent på de ekstreme sommerfuglene. Jeg tror det er fordi det kjentes så riktig fra dag 1. Det var aldri uvitenhet, redsel, og usikkerhet. Det var trygghet og ro fra dag 1. 

Anonymkode: fd96c...f63

Du er inne på noe der, tror jeg. Maria Mena har også en fin story om det på instagram. At kaos = lidenskap ikke nødvendigvis er sant eller bra, og at kjærligheten kan være trygg og likevel stor

Anonymkode: abac7...ecb

[AnonymBruker]

ballerina123 skrev (10 timer siden):

Jeg var i en slik situasjon. Vi fikk barn, og forsøkte deretter å tvinge meg til å greie et liv sammen i tre år etter barnet var født. Det funka ikke. Det var ingen følelser eller noen ting fra start til slutt, uansett hvor motiverende det var å liksom skulle greie det med hensyn til barnet. Vi er ikke sammen mer. 

Har vert der, ble skilt. Slet meg helt ut så jeg ble syk av det.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror at nøkkelen til et langt og lykkelig forhold ikke ligger i at man er stormende forelsket, for det vil ikke vare evig uansett hvor forelsket man er. 

Jeg var forelsket i min mann, og jeg er fortsatt forelsket i han, men ikke på samme måte som før. Nå er det mer kjærlighet. Jeg elsker han. Jeg har det utrolig bra, selv om jeg aldri har vært mo i knærne, eller kjent på de ekstreme sommerfuglene. Jeg tror det er fordi det kjentes så riktig fra dag 1. Det var aldri uvitenhet, redsel, og usikkerhet. Det var trygghet og ro fra dag 1. 

Anonymkode: fd96c...f63

Er her nå. Veldig godt å ha det slik og jeg kjenner at slik kan jeg ha det livet ut. 

Anonymkode: a1ec3...55a

[AnonymBruker]

Stabilitet, trygghet og god kommunikasjon veier mye mer enn gnist/forelskelse så lenge det er god kjemi på flere plan. Å ha sommerfugler er ofte er varsko tegn som betyr t du er usikker, nervøs osv. Du skal føle deg trygg og god. Dette er nøkkelen til et langt og lykkelig liv med noen andre. 

Anonymkode: 78e81...d3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen kjempesterke følelser for partneren min da vi startet å date. Men vi har persontyper som går veldig godt sammen så vi har hatt det kjempefint sammen fra første date. Jeg har blitt mer og mer forelsket i hvor skjønn min partner gjennom årene og jeg tenner mer på partneren nå enn tidligere, seks år inn i forholdet. Det hjelper også at min partner er skikkelig deilig.

Vi har det veldig bra sammen for vi har veldig mange egenskaper vi ønsker å se i partneren vår og forholdet er akkurat hva vi begge ønsker å ha, veldig god kommunikasjon, minimalt med konflikter og mye kos.

Anonymkode: 1d5bf...6b6

[AnonymBruker]

Jeg tenkte å skrive lignende innlegg i går. 

Jeg var ikke forelsket i partneren min, og har aldri vært det. Lurer på hvorfor jeg ble. Han var veldig på og påtrengende, så jeg brøt aldri. Jeg tenker daglig på å skilles, men tørr ikke å ta steget. Jeg tenner ikke på han, og vi har egentlig lite til felles. Han hjelper lite i husholdningen, og det er jeg som holder økonomien i orden. Han er snill og god med ungene. Ønsker å oppleve romantikk, det eksisterer ikke i vårt forhold. 

Anonymkode: cbfe1...cea

[AnonymBruker]

Hva med deg? Hvorfor laget du tråden, TS? 

Anonymkode: cbfe1...cea

[Eloise12345]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Stabilitet, trygghet og god kommunikasjon veier mye mer enn gnist/forelskelse så lenge det er god kjemi på flere plan. Å ha sommerfugler er ofte er varsko tegn som betyr t du er usikker, nervøs osv. Du skal føle deg trygg og god. Dette er nøkkelen til et langt og lykkelig liv med noen andre. 

Anonymkode: 78e81...d3e

Jeg er enig i at å ha "sommerfugler" er ikke alltid noe bra følelse. Man skal føle seg trygg og god. Et forhold er basert på litt andre ting enn kun "sommerfuglene".  Det er basert på et godt vennskap, trygghet, tillit, og så mye mer som gjør livet fint.  

 

[AnonymBruker]

Jeg valgte forelskelsen, men hadde jeg kunne gjort det på nytt hadde jeg soleklart valgt fornuften...

Anonymkode: f0ae9...398

[AnonymBruker]

Var forelsket helt i starten, men merket kanskje etter 6 mnd at det var noe som manglet. Men valget å forsette. Vi kjøpte leilighet sammen og ting var jo bra. Men merket det på sexlysten og generell tiltrekning. Han er snill og god og vi har det fint sammen. Har nå 1 barn og et til på vei og har det fint. Men tanken på at jeg ikke skal føle en sterkere tiltrekning til mannen jeg skal leve med resten av livet er litt trist. Men ønsker heller ikke å splitte familien. Vi får se hvordan ting blir i årene fremover.

 

Anonymkode: 4f26c...5ad

[AnonymBruker]

Fikk tre barn med han. Synes han er ekstremt motbydelig, er min x nå!

Anonymkode: dd3c3...1f5

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere å lure noen og late som at dere er forelsket? 

Anonymkode: 8974b...aa9

[Sigyn]

Jeg er kanskje ikke rette til å svare, for jeg er ikke i et slikt forhold, men jeg har seriøst vurdert det ved et par anledninger. Når man har god kjemi og passer bra sammen på nesten alle måter... Men jeg blir forelsket hvis jeg er veldig tiltrukket. Mangler forelskelsen er det gjerne fordi tiltrekningen (og/eller kjemien) mangler også, som sannsynligvis ville ført til en svært vennskapelig "forhold" med lite sex i løpet av kort tid. 

[Jente37]

Jeg var sammen med min eks i 14 år. Vi har tre barn sammen. 

 

Vi møttes da jeg akkurat hadde flyttet hjemmefra som 18åring for å studere. Han var 2 år eldre og hadde levd studentlivet i 2 år da vi møttes. 

 

For meg var han som en storebror. Jeg husker jeg sa det høyt for meg selv 'jeg er ikke forelska!'. Men han var en trygghet i tilværelsen min da, ung som jeg var. 

Vi flytta sammen raskt og det var fantastisk å ha denne tryggheten og støtten. Jeg er veldig sosial og da vi flyttet sammen var det veldig trivelig å ha noen å spise med, og gjøre masse moro med. Han var snill og rolig og like sosial som meg. Vi hadde mange venner og var mye på farten. 

Vi fungerte helt supert sammen. Ingen krangling eller diskusjoner. Slik hadde vi det i mange år. Når jeg ser tilbake så er det nesten for godt til å være sant. Vi fikk tre barn. Da yngste var 3 år eksploderte bomba. Han hadde funnet seg en annen. 

Jeg hadde ikke hatt ene eneste mistanke.  Jeg var aldri sjalu heller. 

Han sa da til meg at han ikke hadde vært forelsket i meg på mange år og at vi ikke hadde vært ordentlige kjærester. Jeg hadde gått rundt og ikke sett det. Vi drev Familien AS og alt fokus var rettet mot barna, hverdagen og få ting til å gå rundt praktisk. Sexlivet var labert. Jeg tror det var fordi vi aldri hadde disse grunnleggende kjærestefølelsene. Vi var aldri stormende forelska. Alt var bare trygt. Alt var bare praktisk. 

 

Så vi splitta oss og har ikke levd sammen siden 2011. Altså 10 år siden vi skilte oss. Han lever sammen med dama han fant seg da vi var sammen. 

 

Jeg har vært i to forhold etter bruddet. Først et kortvarig dumt prosjekt som jeg ønsker aldri skulle skjedd, men det var vel i ren desperasjon at jeg 'tok det jeg fikk' for å søke trygghet.

Jeg er nå sammen med en mann på sjuende året. Vi har en sønn sammen. Jeg opplevde en sterk forelskelse med han. På et helt annet plan enn jeg noen gang har opplevd tidligere. Vi diskuterer mer, krangler mer og det er høyere temperatur. Men vi har stor respekt for hverandre og med tiden har det blitt roligere, etterhvert som vi har vokst tettere sammen. Men pasjonen er en annen, dynamikken er en annen med han jeg bor med nå, enn med min eks. Vi har et sterkere fundament fordi vi har veldig dype følelser for hverandre.. Det hadde ikke jeg og min eks. Det var mer vennskapelig, praktisk og platonisk. Hverdagen vår handler ikke utelukkende om praktiske ting, og Familien AS. Vi koser, kysser over middagsgrytene, har et fantastisk sexliv og er litt turtelduer også etter alle disse årene. 

 

 

[AnonymBruker]

Med noen ekser så hadde jeg det slik. Jeg tror vi ble sammen mest pga vennskap, så er en grunn til at de nå er ekser. 

Anonymkode: bbab7...42f

[AnonymBruker]

Jeg vil aldri kunne forstå hvordan mennesker kan leve med og få barn med mennesker man ikke elsker. Tenning er litt annerledes, man kan gå opp og ned i vekt og mye man gjøre selv her, hvis man vet at forholdet hadde en "het" start så ligger tenningen i bunn - bruk litt energi på å se fin ut for partneren din. 

Kunne jeg gitt mannen min en blowjob hver eneste morgen hadde jeg gjort det, fordi han er så forbanna heit. Men tiden strekker ikke alltid til, tror ikke han lider noen nød  

Anonymkode: a7f97...40c