Vanskelig å kommunisere med emosjonelt umoden mann!

[AnonymBruker]

Jeg er så ulykkelig i forholdet, etter årevis med manglende kommunikasjon, med en mann som har liten evne til å respondere på mine behov og følelser. Det føles som å være gift med noen som er emosjonelt som en ung gutt i tankegangen. 

Nå har jeg prøvd å gå igang en samtale flere ganger, hvor jeg har fortalt at jeg ikke har det bra, at jeg føler forholdet mellom oss ikke er bra, at jeg har mistet følelser. Håpet er at vi kan snakke om oss, noe jeg aldri har fått han med på. Men han skjønner ingenting av hva jeg sier eller mener eller skal fram til. Han reflekterer overhodet ikke, men får på et vis vridd alt til at jeg har gjort noe feil eller trekker fram noe positivt (men irrelevant) han har gjort.

Altså, det er som om vi er på hver vår planet, og jeg blir så forvirret! Kanskje høres dette rart ut, det er vanskelig å formidle med ord. Men er det noen som skjønner hva jeg mener og har noen råd?

Anonymkode: 43a50...510

[Gjest Lilleluring]

Jeg skjønner deg... Er der selv... Vi kan diskutere med det ender opp med krangling og han skriker hele tiden at alt er min feil...Han bruker Hærske teknikker på meg.... Og da klikker jeg og da klikker han så må vi dra fra hverandre og være borte lenge.. Altså flere dager... Begge siter med psyken og jeg har det ikke bra nå... Bytter ikke kontakte han dmfor og snakke heller.. Blir sikkert slutt nå.. Brudd takler jeg dårlig....  Føler man aldri kommer noen vei med og prøve og snakke sammen. Det gjør drit vondt! 😪

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men er det noen som skjønner hva jeg mener og har noen råd?

Anonymkode: 43a50...510

Ja, men er du klar for å ta til deg råd?

Det å forsøke å kommunisere med en som ikke er moden, er dømt til å feile.

Så enten må du slutte å prøve, eller så må du tåle at det føles som å stange hodet i veggen hver eneste gang. 

Man kan ikke endre en mann. Man kan ikke få en umoden person til å bli moden. Man er nødt til å forholde seg til realitetene. 

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er så ulykkelig i forholdet, etter årevis med manglende kommunikasjon, med en mann som har liten evne til å respondere på mine behov og følelser. Det føles som å være gift med noen som er emosjonelt som en ung gutt i tankegangen. 

Nå har jeg prøvd å gå igang en samtale flere ganger, hvor jeg har fortalt at jeg ikke har det bra, at jeg føler forholdet mellom oss ikke er bra, at jeg har mistet følelser. Håpet er at vi kan snakke om oss, noe jeg aldri har fått han med på. Men han skjønner ingenting av hva jeg sier eller mener eller skal fram til. Han reflekterer overhodet ikke, men får på et vis vridd alt til at jeg har gjort noe feil eller trekker fram noe positivt (men irrelevant) han har gjort.

Altså, det er som om vi er på hver vår planet, og jeg blir så forvirret! Kanskje høres dette rart ut, det er vanskelig å formidle med ord. Men er det noen som skjønner hva jeg mener og har noen råd?

Anonymkode: 43a50...510

Det er millimeter presisjon i det du uttrykker og beskriver. Det behovet du trenger er nødvendig for deg. Kanskje du finner en som kan komme inn som erstatning der dine behov for uttrykk skal komme ut fra deg.  Jeg skjønner begeret ditt er fullt. 

[AnonymBruker]

Du kan i beste fall lære en marsboer noen fraser og triks, for å virke mer interessert,  men du kan ikke lære ham empati, innsikt, og refleksjon.  Her mangler dere ikke bare dialogen, men det finnes antagelig ikke motivasjon for noen av dere til å lære den andres kjærlighetsspråk? 

Anonymkode: 8e13a...48b

[AnonymBruker]

I og med at du har prøvd i mange år, synes jeg det ser ut som du har to valg: 

1. få han med i terapi

2. skill deg 

Anonymkode: 1564c...21d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du kan få noen mer emosjonelt moden med mindre de er unge. Hvis han er 30+ så tror jeg løpet er kjørt. Da er dette hva du må leve med hvis du velger å bli.

Dere kan jo prøve parterapi? Kanskje det finnes noe kommunikasjonskurs innenfor denne sjangeren?

Men om du uansett ønsker å fortelle han at du mister følelser for han, så, ja. Hvorfor ikke bare gjøre det slutt? Har dere barn?

Anonymkode: 0b330...9e1

[AnonymBruker]

Huff, jeg hadde ikke orket å være gift med ei sånn ei.

Anonymkode: e472b...ed2

[Gjest CamillaCollett]

Jeg tror nok du selv vet at dette er nytteløst.

Når man kommuniserer og tenker så ulikt som dere gjør er sjansen for å være lykkelige sammen forsvinnende liten. Du har et problem i forholdet, og ikke bare får dere ikke til å løse det, han klarer ikke engang å skjønne hva problemet går ut på.

Rådet mitt er at du forlater ham og finner deg en kjæreste som tenker likere deg.

[CorvusCorax]

Skjønner hva du mener. Har opplevd noe lignende. Det kan virke som han går rett i forsvar i det sekundet han oppfatter noe som kritikk (selv om det nødvendigvis ikke er det) - og etter det, så er det ingenting som går igjennom. Høres ut som han har lav selvtillit - slik at alt han hører fra deg er sine egne tanker om hvor dårlig han er som person. Derfor påpeker han alt det positive som ikke relaterer til saken. For å trygge seg selv. 

Har du prøvd å skrive et brev? På den måten kan han bruke tid på å reflektere og forstå budskapet. Men han kommer nok til å projisere - vri ord/utrykk til noe negativt, så det er lurt å være svært direkte. Og kanskje bruke smile-emojies etter en mening, for å poengtere at du ikke er ute etter å "ta ham" eller bråke. 

Om det ikke fungerer, så kan du booke en avtale hos parterapeut, som vil hjelpe deg med å formidle budskapet når han går "vrang". 

[AnonymBruker]

Vil anbefale parterapi!

Vil anbefale å lese om pågående/unnvikende personlighetstyper. Mange menn tilhører kategorien unnvikende personlighetstyper. 
 

Jeg har kjøpt meg boka Kjærlighetens tre porter av Sissel Gran. Kan du kanskje sjekke ut om den kan være noe for deg. Så du i første omgang kan tilegne deg litt kunnskap. 

Anonymkode: 13d97...14a

[AnonymBruker]

Er i samme båt. Han er riktignok noen år eldre enn meg, men likevel så umoden emosjonelt. Noen ganger er de enkleste samtaler, vanskelig. Og jeg er så sliten av det. Et av 1000 eks: Her om dagen tok jeg opp at jeg har behov for å være sosial med venner litt oftere, og ikke bare bruke all min fritid med han. Istedet for å forstå det, brukte jeg to timer på å definere hva som er en venn (og ikke bare en bekjent, jobbrelasjon el.) og hvorfor man trenger venner, og hvorfor vi mennesker kan ha ulike behov for sånt, og sammenlignet livene våre og hvorfor vi ikke trenger de samme tingene. Jeg reflekterte godt over den samtalen neste dag, og lurte på hva i h..... jeg holdt på med. SÅ vanskelig skal det ikke være, altså. Men sånn blir det når jeg snakker med han. En annen person ville forstått budskapet etter første setning... Sånn holder vi på. Og hver gang det handler om hva jeg føler om noe, ender jeg opp med å forsvare og begrunne og forklare. Fordi i andre enden er det ingen hjemme..

Anonymkode: bff67...868

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt men en sånn fyr i kveld. Er faen helt utslitt av å måtte forklare de enkleste ting. Og ha diskusjoner der han oppfatter ting helt anderledes enn hva som blir sagt og mener at det ikke er nooe galt i å skjule sannheten for å unngå å såre meg. Jeg trodde aldri kommunikasjon mellom et annet menneske kunne være så vanskelig!

Anonymkode: 41b33...177

[AnonymBruker]

😭😭😭 Det kunne vært meg som skrev det du skriver, TS. 
 

Dere som råder om parterapi, hva gjør de der? Hos oss er det jeg som må finne alle løsningene. Nå har jeg ikke så mange. 
 

Vi har barn. Det er så jævlig upraktisk og trist å skulle splitte familien fordi han er en overfladisk type. 

Anonymkode: da1fd...5b2

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er i samme båt. Han er riktignok noen år eldre enn meg, men likevel så umoden emosjonelt. Noen ganger er de enkleste samtaler, vanskelig. Og jeg er så sliten av det. Et av 1000 eks: Her om dagen tok jeg opp at jeg har behov for å være sosial med venner litt oftere, og ikke bare bruke all min fritid med han. Istedet for å forstå det, brukte jeg to timer på å definere hva som er en venn (og ikke bare en bekjent, jobbrelasjon el.) og hvorfor man trenger venner, og hvorfor vi mennesker kan ha ulike behov for sånt, og sammenlignet livene våre og hvorfor vi ikke trenger de samme tingene. Jeg reflekterte godt over den samtalen neste dag, og lurte på hva i h..... jeg holdt på med. SÅ vanskelig skal det ikke være, altså. Men sånn blir det når jeg snakker med han. En annen person ville forstått budskapet etter første setning... Sånn holder vi på. Og hver gang det handler om hva jeg føler om noe, ender jeg opp med å forsvare og begrunne og forklare. Fordi i andre enden er det ingen hjemme..

Anonymkode: bff67...868

God beskrivelse.

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

😭😭😭 Det kunne vært meg som skrev det du skriver, TS. 
 

Dere som råder om parterapi, hva gjør de der? Hos oss er det jeg som må finne alle løsningene. Nå har jeg ikke så mange. 
 

Vi har barn. Det er så jævlig upraktisk og trist å skulle splitte familien fordi han er en overfladisk type. 

Anonymkode: da1fd...5b2

Ditt behov er at du finner noen eller en som har evne å si det du trenger å høre. Som er på ditt plan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er i samme båt. Han er riktignok noen år eldre enn meg, men likevel så umoden emosjonelt. Noen ganger er de enkleste samtaler, vanskelig. Og jeg er så sliten av det. Et av 1000 eks: Her om dagen tok jeg opp at jeg har behov for å være sosial med venner litt oftere, og ikke bare bruke all min fritid med han. Istedet for å forstå det, brukte jeg to timer på å definere hva som er en venn (og ikke bare en bekjent, jobbrelasjon el.) og hvorfor man trenger venner, og hvorfor vi mennesker kan ha ulike behov for sånt, og sammenlignet livene våre og hvorfor vi ikke trenger de samme tingene. Jeg reflekterte godt over den samtalen neste dag, og lurte på hva i h..... jeg holdt på med. SÅ vanskelig skal det ikke være, altså. Men sånn blir det når jeg snakker med han. En annen person ville forstått budskapet etter første setning... Sånn holder vi på. Og hver gang det handler om hva jeg føler om noe, ender jeg opp med å forsvare og begrunne og forklare. Fordi i andre enden er det ingen hjemme..

Anonymkode: bff67...868

WTF?? Dette skal være HELT unødvendig!! Om du vil være sosial med Trine og Kari, så skal ikke du måtte slite deg igjennom en 2 timers runddans med definisjoner for å få lov til det. Dette gjør han for å slite deg ut slik at neste gang du vil på konsert med Johanne og Vilde, så sier du bare nei, for du orker bare ikke å ta sjauen hjemme. Dette minner meg om narsisistisk ordsalat som de bruker i diskusjoner for å ta fokus vekk fra temaet og slite ut "motstanderen".

Anonymkode: 0b330...9e1

[AnonymBruker]

Føler så med deg.

Jeg har samme utfordringen i hverdagen med logisk underutviklede kvinner 😟

 

Anonymkode: cfade...89b

[Gjest Mysticgirl]

Hvordan var  oppveksten hans? Noen evner ikke å utvikle empati og forståelse om de har opplevd omsorgssvikt i oppveksten.

Var selv sammen med en fyr som ikke evnet å kommuniser og forstå noen ting,

[AnonymBruker]

Hvis forholdet gjør deg ulykkelig, etter flere års enveis forsøk på å bedre det, så er det ikke meningen at det er for deg. Hvorfor bli i forholdet hvis det ikke gjør deg lykkelig mesteparten av tiden? Hvorfor bli værende med en partner som virker å være hverken empatisk, evne å forstå eller i det minste har interessen til å forstå deg? 
 

All kjærlighet bør baseres på å ville hverandre vel, og når man sier at det er mye arbeid i ethvert forhold så mener man at arbeidet ligger hos hver av individene på å forstå seg selv i møte med den andre, og dermed også arbeide med seg selv i møte med den andre. Ingen kan forandre en person uten at h*n vil det selv, og for å ville forandre seg så må man anerkjenne at det er noe å forandre på. Du har prøvd å kommunisere dine behov med din partner over flere år, uten suksess. Det virker som du har to valg nå: finn en god parterapeut, eller gå. 

Anonymkode: f1f81...ee2