Straff skal unngås. Men hva med belønning?

[AnonymBruker]

Fravær av belønning vil jo virke som en straff, om enn bare på det mentale plan. Når barnet ikke får belønning vil det selv tolke det som at det ikke har vært flink eller gjort noe galt. Selv om straff ikke er med i bildet.

Så da blir løsningen å verken ha belønning eller straff. (?)

 

 

Anonymkode: ea3b9...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Fravær av belønning vil jo virke som en straff, om enn bare på det mentale plan. Når barnet ikke får belønning vil det selv tolke det som at det ikke har vært flink eller gjort noe galt. Selv om straff ikke er med i bildet.

Så da blir løsningen å verken ha belønning eller straff. (?)

 

 

Anonymkode: ea3b9...bab

Ros barnet når det gjør noe bra. Barn gjør ofte mer av det de får oppmerksomhet for 

Anonymkode: 5419c...245

[AnonymBruker]

Ros og klem. Klemmer vel uansett. 🙂Mestringsfølelse og indre motivasjon er viktig for det trenger vi hele livet. Jeg bruker vel positive opplevelser som en form for belønning. Om vi vasker og rydder nå så kan vi spille spill, bake, lese bok, se film sammen når vi er ferdige. Når de gjør noe galt så går vi i dialog og snakker sammen om hvorfor det var galt. Ungene er greie og empatiske og gode lekekamerater men jeg får en del himling med øynene fra andre foreldre som synes jeg diller for mye. Jeg tillater meg å bli sint også og sur og irritert for det er heller ikke bra å skulle gå rundt og være like rolig og blid hele tiden. Men jeg bruker ikke frykt i oppdragelsen. Jeg vil at ungene skal vite hva som er riktig å gjøre og ikke la være på grunn av frykt for mitt sinne. Konsekvenser er også viktig og kan være ubehagelige av og til.  Egentlig er alt med oppdragelse litt vanskelig og forvirrende for den riktige balansen er jo umulig å finne all den tid vi bombaderes av artikler med de hyggelige overskriftene: "Dette gjør du feil" "Alle foreldre gjør denne feilen" "Du må ikke finne på å gjøre dette for da..." "Ønsker du at barnet skal lykkes i livet må du!!!!"

Ingen er feilfri og det blir normale oppegående mennesker av de fleste.

Anonymkode: 549c6...2c7

[AnonymBruker]

Man kan rose og belønne innsatsen istedetfor resultatet. 

Anonymkode: 66ab3...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Fravær av belønning vil jo virke som en straff, om enn bare på det mentale plan. Når barnet ikke får belønning vil det selv tolke det som at det ikke har vært flink eller gjort noe galt. Selv om straff ikke er med i bildet.

Så da blir løsningen å verken ha belønning eller straff. (?)

 

 

Anonymkode: ea3b9...bab

Selvsagt.

Løsningen på barneoppdragelse er enkel: respekter at barnet ditt er en person. I det øyeblikket foreldre slutter å tenke på barn som en eiendel (på linje med et kjæledyr etc) så gir det seg selv at straff og belønning er uaktuelt. Ville du straffet eller belønnet din tante? Hvis nei - vis barn samme respekt. (Hvis ja - oppfør deg)

Anonymkode: 42813...93a