Ekstrem krangel med samboeren

[AnonymBruker]

Hadde en helt ekstrem krangel med samboeren i går, og jeg er ganske sikker på at det er slutt .. Fra min side. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, for jeg tror ikke at jeg har noen spørsmål. Trenger kanskje bare å snakke med noen? Aner ikke .. 

 

Han jobber mye. Drar fra huset samtidig som mellomste barnet vårt skal på skolen, kjører da det barnet til skolen og kommer hjem som oftest etter at jeg har lagt meg, rundt 23.30 - 00. Vi har også et eldre barn og en liten baby på et halvt år. Uansett - i går var jeg våken da jeg fulgte med på valget. Vi snakket litt, og jeg vet ikke helt hvor det eskalerte, men jeg sa iallefall noe sånt som at han aldri hjelper til hjemme eller aldri er sammen med oss. Da ble det månelyst! 
Han begynte å skrike og hyle, han kalte meg for feit, ekkel, stygg .. Jeg er hverken feit, ekkel eller stygg. Jeg veier kanskje litt mer enn før da jeg har født tre barn, men det er ikke værre enn at, ja jeg vet ikke, det er iallefall ikke så ille. Men jeg føler jo på det selv så klart, at jeg ikke helt er meg selv .. Og bli gravid under en pandemi og også føde under en pandemi, med lite besøk, lite sosialt liv etc har gjort meg kanskje litt deprimert, uten at jeg har vært helt klar over det. Mye joggebukse og uten sminke. Og litt ekstra mage. Jeg savner jo «den jeg var før» selv, men samtidig så er jeg en trebarnsmor som er i permisjon, som lager matpakker, ammer, lager middager, klesvasker, husvask, you name it .. Han hyler iallefall så mye at de to yngste barna våkner. Babyen skriker og mellomste gråter og er tydelig redd. Barnet sier til og med «jeg blir redd for de onde øynene dine, pappa». Samboeren min hyler helt usakelige ting, som at istedenfor å sitte å amme hele jævla tiden så kunne jeg fått den feite rævva mi på trening. Etterhvert våkner også den eldste opp. Dette er en tenåring, som tar med seg de to minste inn på rommet sitt. Da fortsetter han like gjerne showet sitt der inne, «morra deres er så jævlig, nå har mamma kastet ut pappa så pappa må bo på gata», bare masse piss. Jeg sa nemlig at istedenfor å holde på sånn, så kunne han bare dra ..... Mellomste hyler og skriker, «pappa ikke dra», «jo mamma har kastet ut pappa» etc etc .. Regla tok aldri slutt. Eldste begynner å krangle tilbake, da pappaen sier «hæ, hvordan føles det å ha en taper som mamma, en feit ekkel hore som mamma?», eldste svarer at jeg er den beste, jeg er nydlig, jeg skulle ikke la meg knekke osv. For et vakkert barn jeg har. Så sterk og tøff. 
Jeg titter ut av vinduet, og der står naboene i sitt vindu å ser på. Klokka er vel 1-2 på natta. Hvorfor står de bare der? Jeg har babyen på armen, og får plutselig en lampe kastet mot meg. Det gikk bra, men naboen står der fortsatt, hvorfor ringer de ikke politiet? 
 

Han dro til slutt. Og jeg ble sittende her helt sjokkert. Hva FAEN skjedde? Jeg har ikke turt å gå ut døra i dag, føler meg så skamfull ovenfor naboene som har stått å hørt på hvor feit og ekkel jeg er. Han brølte fra magen, så man hørte det vel langt nede i gata også .. Gatas snakkis fremover nå, tenker jeg. 
 

... hva gjør man? Med livet, med naboer, med alt. 

Anonymkode: c2850...b1c

[AnonymBruker]

Du skulle tatt med barna ut av huset og dratt til politiet eller et hotell. Du beskyttet ikke barna fra dette og det syns jeg faktisk er ille.

Det her må du bare få avsluttet.

Anonymkode: eaff4...14a

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet barnevernet for hjelp før naboene rakk å levere bekymringsmelding. 

Jeg ville også sagt at mannen må sove borte til situasjonen er løst. 

Anonymkode: 3ff23...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skulle tatt med barna ut av huset og dratt til politiet eller et hotell. Du beskyttet ikke barna fra dette og det syns jeg faktisk er ille.

Det her må du bare få avsluttet.

Anonymkode: eaff4...14a

Burde nok gjort det, kunne ringt en taxi eller familie. Jeg prøvde bare å forholde meg rolig, svarte ikke, jeg ble så sjokkert at det ble vanskelig å tenke. I retrospekt så er jeg helt enig med deg, jeg burde bare kledd på barna og dratt selv. Han hadde bilen, så jeg måtte ha ringt pappa for å hente meg, jeg var bare redd for å eskalere det mer. Jeg vet ikke. Jeg vet rett og slett ikke, jeg er fortsatt i sjokk. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c

[AnonymBruker]

Wow.. er vel en del varsellamper som burde ha gått for lenge siden når mannen stort sett er hjemme så seint hver dag.. 

Vil tippe han isåfall har vært ulykkelig i lang tid og jobben har blitt et fristed i livet hans. Det ender selvsagt aldri bra da det er viktig å separere jobb og fritid. 

Antar at det kokte over for han i går og at svært mye frustrasjon ble spydd ut på kort tid. 

Uansett er det utilgivelig å snakke om deg på den måten til barna deres.

Kasting av ting mot deg er også utilgivelig. 

Jeg føler virkelig med deg. Hvis det kan være to sider av denne saken så trenger dere profesjonell hjelp, fort.

Hvis ting er som du fremstiller det her så må du skjerme barna dine fra denne mannen. 

Anonymkode: 8b06f...c94

[AnonymBruker]

I alle dager! Det der eskalerte fort (ja, det er tre sider av alle saker, men hallo!). 

Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret for megling og evt BV for å be om råd, for når barna forteller om det der blir de kontatktet uansett. Mannen er jo gal! Kom deg ut så fort som mulig. Og, alier deg med familie NÅ. 

Anonymkode: c44bf...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville kontaktet barnevernet for hjelp før naboene rakk å levere bekymringsmelding. 

Jeg ville også sagt at mannen må sove borte til situasjonen er løst. 

Anonymkode: 3ff23...f87

Ja det var et godt råd. Tusen takk! Jeg tenkte ikke så langt. 
 

Han er ikke velkommen hjem, nei. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c

[AnonymBruker]

Oiii. Det der er jo helt vilt! Stakkars barna dine og stakkars deg! Det der er nesten umulig å reparere. Ville ringt krisesenter eller lignende for rådgivning ang. neste steg. Huff💔 Så forferdelig opplevelse! Har du noen som kan komme og bo i huset sammen med dere?

Anonymkode: f171d...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Wow.. er vel en del varsellamper som burde ha gått for lenge siden når mannen stort sett er hjemme så seint hver dag.. 

Vil tippe han isåfall har vært ulykkelig i lang tid og jobben har blitt et fristed i livet hans. Det ender selvsagt aldri bra da det er viktig å separere jobb og fritid. 

Antar at det kokte over for han i går og at svært mye frustrasjon ble spydd ut på kort tid. 

Uansett er det utilgivelig å snakke om deg på den måten til barna deres.

Kasting av ting mot deg er også utilgivelig. 

Jeg føler virkelig med deg. Hvis det kan være to sider av denne saken så trenger dere profesjonell hjelp, fort.

Hvis ting er som du fremstiller det her så må du skjerme barna dine fra denne mannen. 

Anonymkode: 8b06f...c94

Ja, han har alltid vært en arbeidsnarkoman, men det har tatt helt av etter at vi fikk babyen. Dessverre. Jeg sitter jo bare å ammer hele jævla tiden og har vel ikke vært så oppmerksom på han. Etter en tøff fødsel har heller ikke sex fristet meg. Og jeg er sliten å sovner gjerne samtidig som de to minste .. Så han har jo blitt tilsidesatt, det ser jeg også. Men .. Det var helt vilt i går, helt sjokkerende likevel. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du skulle tatt med barna ut av huset og dratt til politiet eller et hotell. Du beskyttet ikke barna fra dette og det syns jeg faktisk er ille.

Det her må du bare få avsluttet.

Anonymkode: eaff4...14a

Når ting skjer så brått så er det enklere sagt enn gjort. Barna hadde fått med seg oppførselen til pappan sin uavhengig om politiet kom eller ikke. Ja, politiet burde selvfølgelig blitt tilkalt..

Anonymkode: 15131...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, han har alltid vært en arbeidsnarkoman, men det har tatt helt av etter at vi fikk babyen. Dessverre. Jeg sitter jo bare å ammer hele jævla tiden og har vel ikke vært så oppmerksom på han. Etter en tøff fødsel har heller ikke sex fristet meg. Og jeg er sliten å sovner gjerne samtidig som de to minste .. Så han har jo blitt tilsidesatt, det ser jeg også. Men .. Det var helt vilt i går, helt sjokkerende likevel. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c

Det er altså ingen unnskyldning for at han skal tillte og ty til vold, for om historen din stemmer er det akkurat det han har gjort, og han har involvert barna så det synger etter. Få bruddet og hendelsen dokumentert og få mannen bort fra ungene. 

Anonymkode: c44bf...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når ting skjer så brått så er det enklere sagt enn gjort. Barna hadde fått med seg oppførselen til pappan sin uavhengig om politiet kom eller ikke. Ja, politiet burde selvfølgelig blitt tilkalt..

Anonymkode: 15131...aa1

Det skjedde veldig brått ja. Som en annen skrev over her så er det nok mye frustrasjon som har bygget seg opp, men jeg har vel ikke helt registrert det, delevis pga et hektisk liv med tre barn, skole og aktiviteter og delevis pga ammetåke og lite søvn. Han har kommet litt langt ned på listen min en god stund. Jeg ser jo det .. 

 

Men jeg klarte ikke å tenke i går egentlig, jeg gikk over i en helt annen modus der jeg heller forsøkte å roe han ned eller få han til å dra. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c

[AnonymBruker]

Men ts, ikke dra deg selv ned for at du ikke tenkte annerledes i går. Du gjorde ditt beste og det er mulig det ville eskalert enda mer hadde din far eller politi kommet. Det er svært få som ikke er etterpåkloke etter noe slik, men i kampens hete gjorde du nok det rette. Du må heller tenke framover, og på neste steg, som er å få han ut for godt. 

Og angående naboene som du nevner, det er mannen din som er snakkisen, ikke du. Håper de skammer seg for å ikke ha gjort noe. 

Anonymkode: c44bf...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ville kontaktet barnevernet for hjelp før naboene rakk å levere bekymringsmelding. 

Jeg ville også sagt at mannen må sove borte til situasjonen er løst. 

Anonymkode: 3ff23...f87

En melder da ikke en engangstilfelle som dette til BV, hadde derimot vurderet å melde om hun tok partneren tilbake

Anonymkode: 31fbf...6b1

[AnonymBruker]

Vet du hva, du må se positivt på det med naboene. De er vitner i en voldshendelse, det kan gjøre det lettere for deg å få barna. . Du må forlate denne mannen, du skjønner det ? 

Anonymkode: a9ea0...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det skjedde veldig brått ja. Som en annen skrev over her så er det nok mye frustrasjon som har bygget seg opp, men jeg har vel ikke helt registrert det, delevis pga et hektisk liv med tre barn, skole og aktiviteter og delevis pga ammetåke og lite søvn. Han har kommet litt langt ned på listen min en god stund. Jeg ser jo det .. 

 

Men jeg klarte ikke å tenke i går egentlig, jeg gikk over i en helt annen modus der jeg heller forsøkte å roe han ned eller få han til å dra. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c

Ser ut som du har vært langt nede på hans liste også, så dette går nok begge veier. MEN finnes ingen unnskyldning for en slik voldelig oppførsel. Og har han tillat seg selv å gjøre det en gang, så er nok ikke dette siste dessverre. Han mangler verktøy for å takle ulike situasjoner og det virker ikke som han er en som åpner seg.

Jeg var med en sånn og endte opp med ett blåøye. Så mitt råd er å holde deg unna han og begynne å se på løsninger som innebærer å ikke bo med han.

Anonymkode: 15131...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du skulle tatt med barna ut av huset og dratt til politiet eller et hotell. Du beskyttet ikke barna fra dette og det syns jeg faktisk er ille.

Det her må du bare få avsluttet.

Anonymkode: eaff4...14a

Dette. 
samtidig lett å si hvis dette vag første gangen han klikka og man ikke har opplevd slik før. Vanskelig å reagere riktig. 
 

til TS: det første du gjør er å snakke led barna dine om det som skjedde. Si unnskyld for at de måtte oppleve det, og  at du forstår det må ha vært helt forferdelig. Og at slik skal barn aldri måtte oppleve og at du skal gjøre alt du kan for at det ikke skjer igjen. Og at pappa ikke kan komme hjem på lenge fordi alle skal være trygge. Du har tre traumatiserte barn, sett dem først. 

Så ringer du politiet og forklarer og ber om hjelp med å holde han unna så barna er trygge. 
 

Og slutt ja, det er så innmari slutt!!! Ta ansvar for barna dine, reis til krisesenter om du føler dere må. Finn nytt bosted asap. Første pri nå er at barna aldri utsettes for noe slikt igjen. Finn frem Løvemammaen i deg og beskytt barna! Og deg selv også selvsagt. Du kan aldri leve trygt med tillit til denne mannen igjen uansett. Alltid gå På tå så han ikke klikker og skremmer livskiten ut av ungene dine. Nei ikke la det skje! Løp løp løp! 

Anonymkode: 5d786...b40

[AnonymBruker]

Dere har jo hatt det hektisk begge to! Du har gjort alt hjemme, tatt deg av 3 barn. Du er i permisjon og har født for 6 mnd siden.

Du er sikkert minst like(om ikke mer) sliten som han. Har du klikket på han ? Nei! Er det synd på han? Nei! Da er det i så fall like mye synd på dere begge, eller mer synd på deg.

Han MÅ jo ikke jobbe så mye? Hva mer å være mer hjemme med barna sine og avlaste deg? Det hadde vært det riktige å gjøre her.

Slutte å amme og dra å trene? Hvem faen tror han at han er, som ber barnet sitt sin mor om å prioritere trening for å bli fin for han, fremfor barnets ve og vel.

Det er helt normalt å ikke ha myst på sex, og ikke ha overskudd til å prioritere seg selv og å se fin ut, i den tiden du er i nå. Spesielt for deg, som må ordne alt i hus og heim og med 3 unger, helt på egenhånd! Hatten av for dwg!👏🏼👏🏼

Jeg er helt sjokkert. Jeg hadde forlatt han med det samme, uten noe som helst dårlig samvittighet!

Han trenger hjelp.

Anonymkode: 0f2e7...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er altså ingen unnskyldning for at han skal tillte og ty til vold, for om historen din stemmer er det akkurat det han har gjort, og han har involvert barna så det synger etter. Få bruddet og hendelsen dokumentert og få mannen bort fra ungene. 

Anonymkode: c44bf...19e

Den stemmer dessverre. Jeg har gått igjennom kvelden i går i absolutt hele dag, og tenkt at «om jeg bare ikke sa det eller det», men det smalt da egentlig veldig ut av det blå. Han klaget på at jeg ikke hadde ryddet, altså han tråkket på en babyleke å ble grinete, så svarte jeg han at kanskje om han var mer hjemme og hjalp til så ville jeg ha overskudd til sånt. Så ble det litt frem og tilbake, men ikke noe sånn veldig ille, voksne diskuterer jo de å .. Men jeg sa at selv ikke i sommerferien fant han på noe med meg og barna. Og jeg skjønner, jeg skjønner veldig godt i retrospekt nå når jeg skriver, at han har helt sikkert hatt det ganske møkk ganske lenge. For meg har det vært baby, baby, baby .. Samsoving, amming, pumping, håret til alle kanter og ubarberte legger. Men ja .. Å innvollvere barna på den måten er helt utilgivelig. Jeg er bare skikkelig i sjokk. 

Anonymkode: c2850...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette. 
samtidig lett å si hvis dette vag første gangen han klikka og man ikke har opplevd slik før. Vanskelig å reagere riktig. 
 

til TS: det første du gjør er å snakke led barna dine om det som skjedde. Si unnskyld for at de måtte oppleve det, og  at du forstår det må ha vært helt forferdelig. Og at slik skal barn aldri måtte oppleve og at du skal gjøre alt du kan for at det ikke skjer igjen. Og at pappa ikke kan komme hjem på lenge fordi alle skal være trygge. Du har tre traumatiserte barn, sett dem først. 

Så ringer du politiet og forklarer og ber om hjelp med å holde han unna så barna er trygge. 
 

Og slutt ja, det er så innmari slutt!!! Ta ansvar for barna dine, reis til krisesenter om du føler dere må. Finn nytt bosted asap. Første pri nå er at barna aldri utsettes for noe slikt igjen. Finn frem Løvemammaen i deg og beskytt barna! Og deg selv også selvsagt. Du kan aldri leve trygt med tillit til denne mannen igjen uansett. Alltid gå På tå så han ikke klikker og skremmer livskiten ut av ungene dine. Nei ikke la det skje! Løp løp løp! 

Anonymkode: 5d786...b40

Jeg har så klart snakket med barna mine. Jeg har snakket masse med barna mine! De har fått unnskyldninger, klemmer, de har fått hele meg. Det er ikke sånn at jeg sitter å gråter å syntes synd i meg selv, jeg syntes synd på DEM, som opplevde dette. De har fått lov til å være i sine følelser og det er de, spesielt eldste, som har grått. Ikke jeg. Jeg er helt ærlig i sjokk. 
 

ts. 

Anonymkode: c2850...b1c