Far er lettere psykisk utviklingshemmet

[AnonymBruker]

Hva skjer videre da? I forhold til barnet og faren etter vi har gått fra hverandre. Far har brydd seg veldig lite, vert mye borte og ikke tatt noe ansvar. Barnet er 3 år.

Anonymkode: f4881...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva skjer videre da? I forhold til barnet og faren etter vi har gått fra hverandre. Far har brydd seg veldig lite, vert mye borte og ikke tatt noe ansvar. Barnet er 3 år.

Anonymkode: f4881...c98

Tenker at du får fult ansvar. Nesten litt vondt å si det siden jeg selv har en sønn med den diagnosen.

Anonymkode: 7423a...0e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker at du får fult ansvar. Nesten litt vondt å si det siden jeg selv har en sønn med den diagnosen.

Anonymkode: 7423a...0e0

Dersom far gjør motstand for å få det ene og det andre da? Hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: f4881...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva skjer videre da? I forhold til barnet og faren etter vi har gått fra hverandre. Far har brydd seg veldig lite, vert mye borte og ikke tatt noe ansvar. Barnet er 3 år.

Anonymkode: f4881...c98

Da må du ha ansvaret fullt opp. 100%. 

Anonymkode: 77337...cef

[AnonymBruker]

Hvis du frykter at far kan skade barnet, eller glemme å gi det mat eller lignende, så må du forsøke en ordning med dagssamvær. Fungerer det så kan dere på sikt vurdere å trappe opp til overnatting. Fungerer det ikke, så kan du forsøke å ta det til retten for å få samvær under tilsyn. Barnet har rett på samvær med far. 

Anonymkode: 2d170...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da må du ha ansvaret fullt opp. 100%. 

Anonymkode: 77337...cef

Ja det er jeg klar over. Men tenker også sånn i forhold til at han begynner å kreve ting, får advokat på saken osv. jeg vet at han ikke klarer å ta ansvar for dette barnet alene. Ikke en helg en gang. Pr nå har far samvær med tilsyn av familie

Anonymkode: f4881...c98

[Søgni]

Jeg er bare nødt til å spørre dere som tenker at det skal veldig mye til: Vet dere hvor høyt fungerende en person med lettere utviklingshemming kan være, og iallefall framstå? Det er mange med lettere grad av utviklingshemming, hvor man ikke merker så mye til dette uten å bli godt kjent med vedkommende. Det finnes også en god del situasjoner, sykdommer, diagnoser og lidelser av ulike typer, som preger folk mer på et gitt tidspunkt, enn en lett grad av utviklingshemming. 

Jeg kan levende se for meg dette scenarioet skje, ja. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva skjer videre da? I forhold til barnet og faren etter vi har gått fra hverandre. Far har brydd seg veldig lite, vert mye borte og ikke tatt noe ansvar. Barnet er 3 år.

Anonymkode: f4881...c98

Vil far ha delt omsorg? Man er ikke automatisk utelukket som omsorgsperson dersom man er psykisk utviklingshemmet. Men det er nok lurt med en nøye vurdering av omsorgsevnen. Er dette en diagnose du er sikker på? I så fall er jeg enig i det noen andre har sagt her, stiller meg litt undrende til din fungering dersom du har valgt å få barn med en mann med en slik diagnose.

Anonymkode: 01880...78c

[AnonymBruker]

Søgni skrev (Akkurat nå):

Jeg er bare nødt til å spørre dere som tenker at det skal veldig mye til: Vet dere hvor høyt fungerende en person med lettere utviklingshemming kan være, og iallefall framstå? Det er mange med lettere grad av utviklingshemming, hvor man ikke merker så mye til dette uten å bli godt kjent med vedkommende. Det finnes også en god del situasjoner, sykdommer, diagnoser og lidelser av ulike typer, som preger folk mer på et gitt tidspunkt, enn en lett grad av utviklingshemming. 

Jeg kan levende se for meg dette scenarioet skje, ja. 

Jeg har møtt mange med diagnosen, både privat og i jobb, og er helt enig i at mange framstår upåfallende. Men, det er i kortere møter, og hverdagslig småprat. At det er «noe» merkes ganske fort med en gang man blir bedre kjent, som du sier. Med mindre et barn er et resultat av en svært kjapp romanse, merker man utfordringene før man kommer så langt at man planlegger familie.

Og er man diagnostisert med p.u., er det ikke midlertidig.

Anonymkode: 01880...78c

[AnonymBruker]

Søgni skrev (4 minutter siden):

Jeg er bare nødt til å spørre dere som tenker at det skal veldig mye til: Vet dere hvor høyt fungerende en person med lettere utviklingshemming kan være, og iallefall framstå? Det er mange med lettere grad av utviklingshemming, hvor man ikke merker så mye til dette uten å bli godt kjent med vedkommende. Det finnes også en god del situasjoner, sykdommer, diagnoser og lidelser av ulike typer, som preger folk mer på et gitt tidspunkt, enn en lett grad av utviklingshemming. 

Jeg kan levende se for meg dette scenarioet skje, ja. 

Det jeg synes er rart er at denne personen ser ut til å ha bodd med fyren og fått barn med han (siden hun skriver «etter vi har gått fra hverandre»), mens når de gjør det slutt så hun bekymret for hvordan han skal klare å være far. 

Anonymkode: 4a00b...8ee

[AnonymBruker]

Men, er du helt 100 % som fikk barn med han da? Vil se for meg at barnevernet blir involvert om det blir problemer, men hvis ikke er det vel delt omsorg. Om han er høyt fungerende til å få barn med en normaltfungerende er det ingen selvfølge at en ikke kan ha omsorg. I teorien i hvert fall.

Anonymkode: 80e55...dff

[Søgni]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det jeg synes er rart er at denne personen ser ut til å ha bodd med fyren og fått barn med han (siden hun skriver «etter vi har gått fra hverandre»), mens når de gjør det slutt så hun bekymret for hvordan han skal klare å være far. 

Anonymkode: 4a00b...8ee

Ja, det er klart, det er et godt poeng.  

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har møtt mange med diagnosen, både privat og i jobb, og er helt enig i at mange framstår upåfallende. Men, det er i kortere møter, og hverdagslig småprat. At det er «noe» merkes ganske fort med en gang man blir bedre kjent, som du sier. Med mindre et barn er et resultat av en svært kjapp romanse, merker man utfordringene før man kommer så langt at man planlegger familie.

Og er man diagnostisert med p.u., er det ikke midlertidig.

Anonymkode: 01880...78c

Ja, og det er også dette med tidsaspektet som var mitt hovedpoeng. På overflata, før man kommer under tillært atferd prega av mange års læring, så kan mange framstå som alt annet enn utviklingshemmede. 

[tussi84]

Dette kommer jo ann på graden av psykisk utviklingshemming. Ved lettere grad så kan det være at far kan ha noe omsorg. Feks et par dager i mnd etc. 

Det er jo ikke mat, tørre klær, leke med barnet osv som er problemet hvis man er lettere psykisk utviklingshemming. Heller ikke evnen til å forstå konsekvenser over viktige ting er heller ikke borte. Feks ikke at man lar et lite barn både uten tilsyn, eller at de gir små barn ting de kan sette i halsen Feks. 

Derimot så kommer de heller til kort når det gjelder Feks sosiale ting, eller emosjonelle ting. Men dette blir verre jo eldre barnet blir. 

[n_97]

15 hours ago, Søgni said:

Jeg er bare nødt til å spørre dere som tenker at det skal veldig mye til: Vet dere hvor høyt fungerende en person med lettere utviklingshemming kan være, og iallefall framstå? Det er mange med lettere grad av utviklingshemming, hvor man ikke merker så mye til dette uten å bli godt kjent med vedkommende. Det finnes også en god del situasjoner, sykdommer, diagnoser og lidelser av ulike typer, som preger folk mer på et gitt tidspunkt, enn en lett grad av utviklingshemming. 

Jeg kan levende se for meg dette scenarioet skje, ja. 

Du har helt rett, det er vanskelig å bedømme intelligens og fungering om man bare snakker om været. Jeg har kjent noen grensetilfeller, den ene kunne til og med være ganske kjapp i replikken. Jeg merket ingenting før vi ble kjent privat. Da kom det frem at hun hadde veldig dårlig hukommelse, det var ganske ille. Og liten evne til å ordne opp i ting uten å bli konkret veiledet. Ting man ikke merket i en litt overfladisk prat. 

Endret 15. september 2021 av n_97
Ord som falt ut

[Gjest Smeltemann]

Søgni skrev (10 timer siden):

Jeg er bare nødt til å spørre dere som tenker at det skal veldig mye til: Vet dere hvor høyt fungerende en person med lettere utviklingshemming kan være, og iallefall framstå? Det er mange med lettere grad av utviklingshemming, hvor man ikke merker så mye til dette uten å bli godt kjent med vedkommende. Det finnes også en god del situasjoner, sykdommer, diagnoser og lidelser av ulike typer, som preger folk mer på et gitt tidspunkt, enn en lett grad av utviklingshemming. 

Jeg kan levende se for meg dette scenarioet skje, ja. 

En bør sammen med vedkommende før en setter barn til verden?  

Kanskje mannen er i full stand til og ta vare på et barn også? Vi kjenner ikke TS. Men skjønner at TS ser en side av saken som er riktig for henne.

[AnonymBruker]

Ikke alle er sammen lenge nok til å bli spesielt godt kjent før et barn melder seg. Noen blir til og med gravide på ons i fylla, og prøver bli sammen pga barnet. 

 

Anonymkode: 7c66f...bdf

[got2go]

Det sier seg selv at når mannen ikke er i stand til å passe barnet nå, uten tilsyn fra et familiemedlem så får han ikke noen samværsavtale, uansett hvor langt han drar dette til retten.

[Christina82]

Ryddet for avsporing og brukerdebatt. 

Moonshine, mod

[TheQueen123]

Hvorfor har du fått barn ned en som er utviklingshemmet?... her gar du jo deg selv å skylde på..