Stormforelsket i kjæreste som trives med masse egentid - uholdbart?

[AnonymBruker]

Er i et forhold med mannen i mitt liv, men det blir klarere og klarere at vi har veldig ulike behov når det gjelder egentid. Så ulikt at jeg tviler på om vi kommer til å få det bra nok til at forholdet kan vare.

Om det går flere dager mellom hver gang vi møtes, har ikke han noe imot det. Han har mye å holde på med, og trives med å gjøre praktiske ting på fritiden. Han har en veldig krevende, teoretisk jobb så han liker å være aktiv på fritiden. Forstår det, og har selv også en krevende teoretisk jobb for så vidt, men jeg er mer den typen som koser meg masse med en god bok og te i sofaen, enn hagearbeid og å sette sammen gressklippere og diverse tekniske ting. Føler han derfor mener jeg ikke har nok å holde på med. Men jeg har jo det, det er bare at jeg selvsagt foretrekker å være sammen med han om det er mulig.

Møttes lørdag, og vi har foreløpig ikke noen planer om når vi skal møtes igjen. Han sa på søndag at han ikke hadde "planlagt uka" ennå. Noe han ofte sier, og som jeg synes er rart. Er jeg sær når jeg forventer at han prioriterer meg når han "planlegger" uka? Sendte han noen fine meldinger på mandag morgen, men har fremdeles ikke fått noe svar. Kjenner jeg blir lei meg, og føler at jeg ikke er så viktig for han.

Han sier jeg kritiserer og kjefter på han, når jeg spør om sånt -altså om jeg ikke er viktig for han, om jeg er verdiløs for han, om han kanskje ikke elsker meg likevel fordi han så lett kan la det gå nesten en uke mellom hver gang vi møtes.

Jeg er veldig forelska, og ønsker til og med å flytte sammen, og han sier han også vil det. Men han sier det er mye praktisk som må ordnes først, som er sant, men likevel, savner initiativ og at han snakker om det i det minste.

Når han har så lite behov for å møtes, i forhold til meg, og iblant også venter lenge med å svare på meldinger, så blir jeg jo lei meg, skuffet og iblant sint. Det er en ond sirkel, som ofte fører til opprivende krangling.

Føler jeg er den som elsker mest, trenger mest, savner mest, og om jeg burde gi opp snart? Er det vanlig at man i et forhold har så ulike behov for egentid og partid, og at det kan fungere likevel? Hvordan i så fall? Er det i det hele tatt mulig at han elsker meg, når han la det gå omtrent en hel uke iblant mellom hver gang vi møtes?

Anonymkode: 19e71...4ce

[AnonymBruker]

Den som føler minst styrer forholdet.

Vil du ha en mann som er sånn, sånn halvlunken og litt lite interessert?

Han forandrer seg neppe, så du må forandre deg til å ta til takke med smulene han kaster bort til deg -klarer du det?

Anonymkode: 72da0...05e

[AnonymBruker]

Det der fungerer kun hvis du klarer å akseptere det. Jeg er litt sånn som din fyr, dog ikke så ekstrem. Men jeg har ting å drive med og kan fort glemme igjen tlf inne i timesvis og til og med en hel dag. Jeg datet en stund en mann som hadde behov for mye mer kontakt. Jeg snakket med han på mld, så dro jeg ut på fjelltur med hunden. På fjellturen tenkte jeg masse på ham og det kilte i magen når jeg tenkte på hvor fint det skulle bli å se han igjen. Kom hjem til en tlf proppfull av mld. På den nyeste mld hadde han halveis blitt enig med seg selv om at jeg ikke var intr og at han vurderte å dumpe meg 😳 Altså...jeg hadde bare vært ute på tur. Der der ble alt for mye for meg. 

Du får prøve å gjøre deg selv mer utilgjengelig og se om det ikke går opp et lys for han da, kanskje han innser at han må legge litt mer innsats i dette hvis han skal få deg. Eller så fortsetter han bare som før, da er det kanskje best for deg å heller finne noen andre. 

Anonymkode: 1809a...263

[AnonymBruker]

Vi har ulikt behov for egentlig, men prioriterer alltid hverandre. Vi la alltid planer minst en gang i uken..

Nå er vi gift, og har ofte kveldene fra hverandre - men hverdagen sammen. 

Så det kan jo være litt med vilje og engasjement fra han sin side 

Anonymkode: e79b8...52d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er i et forhold med mannen i mitt liv, men det blir klarere og klarere at vi har veldig ulike behov når det gjelder egentid. Så ulikt at jeg tviler på om vi kommer til å få det bra nok til at forholdet kan vare.

Om det går flere dager mellom hver gang vi møtes, har ikke han noe imot det. Han har mye å holde på med, og trives med å gjøre praktiske ting på fritiden. Han har en veldig krevende, teoretisk jobb så han liker å være aktiv på fritiden. Forstår det, og har selv også en krevende teoretisk jobb for så vidt, men jeg er mer den typen som koser meg masse med en god bok og te i sofaen, enn hagearbeid og å sette sammen gressklippere og diverse tekniske ting. Føler han derfor mener jeg ikke har nok å holde på med. Men jeg har jo det, det er bare at jeg selvsagt foretrekker å være sammen med han om det er mulig.

Møttes lørdag, og vi har foreløpig ikke noen planer om når vi skal møtes igjen. Han sa på søndag at han ikke hadde "planlagt uka" ennå. Noe han ofte sier, og som jeg synes er rart. Er jeg sær når jeg forventer at han prioriterer meg når han "planlegger" uka? Sendte han noen fine meldinger på mandag morgen, men har fremdeles ikke fått noe svar. Kjenner jeg blir lei meg, og føler at jeg ikke er så viktig for han.

Han sier jeg kritiserer og kjefter på han, når jeg spør om sånt -altså om jeg ikke er viktig for han, om jeg er verdiløs for han, om han kanskje ikke elsker meg likevel fordi han så lett kan la det gå nesten en uke mellom hver gang vi møtes.

Jeg er veldig forelska, og ønsker til og med å flytte sammen, og han sier han også vil det. Men han sier det er mye praktisk som må ordnes først, som er sant, men likevel, savner initiativ og at han snakker om det i det minste.

Når han har så lite behov for å møtes, i forhold til meg, og iblant også venter lenge med å svare på meldinger, så blir jeg jo lei meg, skuffet og iblant sint. Det er en ond sirkel, som ofte fører til opprivende krangling.

Føler jeg er den som elsker mest, trenger mest, savner mest, og om jeg burde gi opp snart? Er det vanlig at man i et forhold har så ulike behov for egentid og partid, og at det kan fungere likevel? Hvordan i så fall? Er det i det hele tatt mulig at han elsker meg, når han la det gå omtrent en hel uke iblant mellom hver gang vi møtes?

Anonymkode: 19e71...4ce

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 19d37...c6b

[marsvin]

Skjønner godt at du føler på det når han ikke inkluderer deg i planleggingen av uken. Jeg selv har mye behov for egentid, men hvis jeg er virkelig forelsket, så vil jeg se vedkommende hver dag ❤️ ihvertfall mer enn bare i helgen..  Men det er mulig folk er ulike her. hvor lenge har dere vært sammen da? 

Det at du ikke «gjør» noe praktisk og produktivt når du er alene, synes jeg ikke du burde føle på.. Å ta det helt med ro, tid med seg selv, lesing, avslapping og pusterom er vel så viktig. Viktig å kunne lade opp hvis det er slik man gjør det. 
 

[AnonymBruker]

Dette høres dødfødt ut. Hvis han såpass tidlig i forholdet foretrekker å sette sammen gressklippere på fritiden fremfor å være sammen med deg, er det bare å droppe ham. Høres forresten ut som en noe merkelig (tvangspreget?) fyr. 

Anonymkode: 10bfb...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: 19d37...c6b

2 år.

Anonymkode: 19e71...4ce

[Østkantgutt1913]

Dette kommer aldri i verden til å fungere 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Den som føler minst styrer forholdet.

Vil du ha en mann som er sånn, sånn halvlunken og litt lite interessert?

Han forandrer seg neppe, så du må forandre deg til å ta til takke med smulene han kaster bort til deg -klarer du det?

Anonymkode: 72da0...05e

Det er nettopp dette jeg føler. Alt blir på hans premisser, fordi han har ikke så sterke følelser for meg kanskje. Om vi krangler f.eks,, så er det alltid jeg som tar kontakt og vil ordne opp først. Uten unntak. Og når jeg spør om han hadde tenkt å kontakte meg, er svaret alltid noe sånt som at joda, han hadde planlagt å ringe meg på kvelden (og så har jeg vært desperat og ringt eller besøkt ham tidligere samme dag). Sitter alltid igjen og føler at han ikke er så nøye med om vi møtes to ganger i uka, fire, eller en gang, eller kanskje sjeldnere.

Om jeg krever mer, er jeg redd han sier at jeg må finne meg en annen.

Anonymkode: 19e71...4ce

[AnonymBruker]

marsvin skrev (21 minutter siden):

Skjønner godt at du føler på det når han ikke inkluderer deg i planleggingen av uken. Jeg selv har mye behov for egentid, men hvis jeg er virkelig forelsket, så vil jeg se vedkommende hver dag ❤️ ihvertfall mer enn bare i helgen..  Men det er mulig folk er ulike her. hvor lenge har dere vært sammen da? 

Det at du ikke «gjør» noe praktisk og produktivt når du er alene, synes jeg ikke du burde føle på.. Å ta det helt med ro, tid med seg selv, lesing, avslapping og pusterom er vel så viktig. Viktig å kunne lade opp hvis det er slik man gjør det. 
 

Hver dag er jeg usikker på. Vi bor 25 min unna hverandre, jobber begge 100% og jeg har barn i barneskolealder boende hjemme hos meg 90% av tiden.

Men, jeg ønsker å møtes mange ganger i uka, og det vet han. Det blir ofte at jeg spør han (panisk inni meg) hver gang før vi sier ha det etter å ha overnattet etc., "når møtes vi neste gang?" Og da sier han ofte at han ikke vet, fordi han ennå ikke har planlagt uka, ikke vet hvordan dagene blir ennå o.l. For meg er det annerledes; jeg vet at jeg vil se han så ofte så mulig, uansett om jeg har andre ting å gjøre samme dag.

Vi har vært sammen 2 år ca., og jeg er sykt forelsket fremdeles. Han er nok ikke like forelsket lenger, kanskje ikke i det hele tatt lenger. I starten var det han som var mest forelsket, han sendte meg masse flørtete meldinger, sa at han var ledig for å møtes når som helst, jeg var alltid velkommen etc., han kom med masse komplimenter. Savner den tiden.

Anonymkode: 19e71...4ce

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

...

Han sier jeg kritiserer og kjefter på han, når jeg spør om sånt -altså om jeg ikke er viktig for han, om jeg er verdiløs for han, om han kanskje ikke elsker meg likevel fordi han så lett kan la det gå nesten en uke mellom hver gang vi møtes.

Jeg er veldig forelska, og ønsker til og med å flytte sammen, og han sier han også vil det. Men han sier det er mye praktisk som må ordnes først, som er sant, men likevel, savner initiativ og at han snakker om det i det minste.

Når han har så lite behov for å møtes, i forhold til meg, og iblant også venter lenge med å svare på meldinger, så blir jeg jo lei meg, skuffet og iblant sint. Det er en ond sirkel, som ofte fører til opprivende krangling.

Føler jeg er den som elsker mest, trenger mest, savner mest, og om jeg burde gi opp snart? Er det vanlig at man i et forhold har så ulike behov for egentid og partid, og at det kan fungere likevel? Hvordan i så fall? Er det i det hele tatt mulig at han elsker meg, når han la det gå omtrent en hel uke iblant mellom hver gang vi møtes?

Anonymkode: 19e71...4ce

Jeg er som mannen din, og slik oppførsel som du skriver her gjør bare vondt verre. Du dytter han lenger og lenger vekk fra deg ved å holde på sånn som dette. Han blir redd for konfrontasjoner når dere er sammen og som introvert er konfrontasjoner noe av det verste. Spesielt når man nettopp skal ha det hyggelig. Så vet/tror man at det ikke blir det.

Å være introvert å forholde seg til mennesker som ikke forstår eller som ikke har samme behov er ekstremt slitsomt. Å bli kjeftet på og anklaget for ting fører ikke akkurat til at man vil ha noe mer kontakt med det mennesket.

Jeg kan være dritforelska, likevel trenger jeg alenetid. Du må godta han for den han er, ellers graver du bare egen grav dypere og dypere ved å virke needy. 

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er nettopp dette jeg føler. Alt blir på hans premisser, fordi han har ikke så sterke følelser for meg kanskje. Om vi krangler f.eks,, så er det alltid jeg som tar kontakt og vil ordne opp først. Uten unntak. Og når jeg spør om han hadde tenkt å kontakte meg, er svaret alltid noe sånt som at joda, han hadde planlagt å ringe meg på kvelden (og så har jeg vært desperat og ringt eller besøkt ham tidligere samme dag). Sitter alltid igjen og føler at han ikke er så nøye med om vi møtes to ganger i uka, fire, eller en gang, eller kanskje sjeldnere.

Om jeg krever mer, er jeg redd han sier at jeg må finne meg en annen.

Anonymkode: 19e71...4ce

Dere passer ikke sammen.

Jeg skjønner at det er frustrerende for deg, men det er det også for han.

[AnonymBruker]

Høres ut som en fyr som bare vil ha en kjæreste og ferdig med det. Han fikk deg og nå gidder han ikke legge mer effort i det. Det viktigste for han var å endelig kunne huke av for "i et forhold" på Facebook. 

Anonymkode: 1809a...263

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hver dag er jeg usikker på. Vi bor 25 min unna hverandre, jobber begge 100% og jeg har barn i barneskolealder boende hjemme hos meg 90% av tiden.

Men, jeg ønsker å møtes mange ganger i uka, og det vet han. Det blir ofte at jeg spør han (panisk inni meg) hver gang før vi sier ha det etter å ha overnattet etc., "når møtes vi neste gang?" Og da sier han ofte at han ikke vet, fordi han ennå ikke har planlagt uka, ikke vet hvordan dagene blir ennå o.l. For meg er det annerledes; jeg vet at jeg vil se han så ofte så mulig, uansett om jeg har andre ting å gjøre samme dag.

Vi har vært sammen 2 år ca., og jeg er sykt forelsket fremdeles. Han er nok ikke like forelsket lenger, kanskje ikke i det hele tatt lenger. I starten var det han som var mest forelsket, han sendte meg masse flørtete meldinger, sa at han var ledig for å møtes når som helst, jeg var alltid velkommen etc., han kom med masse komplimenter. Savner den tiden.

Anonymkode: 19e71...4ce

Hvis han ikke alltid har vært sånn så er det nok ikke så sikkert at han egentlig er introvert. Dessverre.

Vi som faktisk er introverte trenger egentid uansett nesten. Som hun ovenfor som gikk fjelltur når det kriblet i magen.

Jeg tror det beste for deg TS er å slå opp og finne deg en som har likt sosialt behov eller som føler det samme for deg som du føler for han. Beklager å si det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som en fyr som bare vil ha en kjæreste og ferdig med det. Han fikk deg og nå gidder han ikke legge mer effort i det. Det viktigste for han var å endelig kunne huke av for "i et forhold" på Facebook. 

Anonymkode: 1809a...263

Klarer ikke helt å tro på det. Han er forresten ikke registrert på noen sosiale medier overhodet, noe av det jeg liker med han.

Anonymkode: 19e71...4ce

[AnonymBruker]

loveli skrev (Akkurat nå):

Hvis han ikke alltid har vært sånn så er det nok ikke så sikkert at han egentlig er introvert. Dessverre.

Vi som faktisk er introverte trenger egentid uansett nesten. Som hun ovenfor som gikk fjelltur når det kriblet i magen.

Jeg tror det beste for deg TS er å slå opp og finne deg en som har likt sosialt behov eller som føler det samme for deg som du føler for han. Beklager å si det.

Jeg har ikke nevnt noe sted at han er introvert.

Anonymkode: 19e71...4ce

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Klarer ikke helt å tro på det. Han er forresten ikke registrert på noen sosiale medier overhodet, noe av det jeg liker med han.

Anonymkode: 19e71...4ce

 Neivel. Da får du kose deg videre med denne mannen.

Anonymkode: 1809a...263

[AnonymBruker]

Jeg trenger også alenetid og synes et par ganger i uka kan være grei frekvens jeg, men han her virker jo ikke spesielt interessert i å møtes engang. 

Dette handler jo litt om hvordan dere kommuniserer, du spør egentlig hele tiden elsker du meg, vil du meg osv. Og han svarer jo litt sånn.. nja? Han må jo inkludere deg i planene sine. Jeg dater en nå som er utrolig busy, og det er jeg også, men vi har jo omtrent avklart hvert møtepunkt frem til desember, vi skviser hverandre inn i kalenderne våre, dytter og flytter rundt på andre ting for å lage rom til hverandre et par ganger i uka iallfall.

Jeg føler nesten dere burde gå i parterapi her, for det kan være dere føler det samme for hverandre, men kommuniserer helt feil.

Men for meg høres det ut som sånn et forhold blir når den ene parten typisk har mer følelser og den andre ikke er der. At dere aldri kommer til å flytte sammen.

Anonymkode: 187d0...50e

[AnonymBruker]

Dette høres ut som starten på en ond sirkel - jo mer du jager etter ham, jo mer trekker han seg unna. Og jo mer han trekker seg unna, jo mer jager du. 

Hva om du forsøker å slappe litt mer av en periode og la ham ta initiativ? Når dere er sammen, ikke spør ham når dere skal møtes neste gang. Det blir fort et mønster hvor han blir vant med å ikke ta initiativ fordi du alltid kommer ham i forkjøpet. Så la ham være den som spør neste gang og se hvor ofte han faktisk ønsker at dere skal ha kontakt. 

Anonymkode: 22975...ab4