Labrador som førstegangshund?

[AnonymBruker]

Ja, hvis du vil ha en hund som krever mye, og vil gi MYE tid til trening og tur!

Nei, hvis du helst vil ha en grei hund som krever lite.

Jeg har sett at Labrador ofte blir ansett som en grei hund for de som skal ha hund for første gang. Og ja, Labradoren er allsidig, den er alltid glad, den kan tas med overalt, den går godt sammen med andre hunder, folk, barn osv. Sånn sett er den en innertier for mange!

MEN den krever MYE før den kommer så langt. 

Jeg har min andre Labbe nå, han er 1 år nå, og kan bekrefte at det er MYE jobb med den! Han er alltid glad og trivelig, er glad i alle, og går godt overens med alt og alle. Men han krever MYE i hverdagen.

Han har så mye energi, og den må få utløp på et eller annet vis. Det er mye trening på diverse lydighet her om dagen, og også mye tur. Det går mange timer til han hver dag! Heldig for meg at jeg har en hundeklubb i nærheten der jeg trener mye lydighet og andre ting med andre, og er i skog og fjell ofte! 

Den energien kommer til syne straks vi går ut. Helst vil han bare trekke avgårde i sitt tempo, det vil si springmarsj for meg, der jeg henger etter og prøver å holde meg på beina. Og deretter følge med til alle grøfter han vil snuse på.

Det vil jeg ikke, så båndtrening har vært svært viktig her! Han er en sterk hannhund på 36 kilo, så det er viktig å ha kontroll nå! Det har han lært, så turer går veldig fint! Det har også vært viktig fra han var valp å ikke la han hilse på folk og hunder vi møter, for det gir en forventning hos hunden. Nå har han ikke det så han klarer å passere andre helt fint.

Men energien ja, den er til stede hele tiden. Og den må hunden få utløp for, både ved nok tur og nok hjernetrim. Det går mye tid til begge deler her. Det må til om man skal ha en hund som trives! Hvis ikke skaper hunden opplevelser for seg selv, ved å finne ting å gnage på. Eller den går rundt omkring i påvente av at noe skjer, stresser rundt og kan ikke legge seg.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 6cb14...87f

[AnonymBruker]

Vi fikk også labrador som førstegangshund (for meg). Samboer har hatt flere hunder før og har erfaring med Jack Russell og border collie. Det stemmer at det er kjempemye jobb! Lange turer og hjernetrim. Man må alltid prøve å være kreativ for å gi den noe å finne på.

Men jeg synes det går veldig greit å trene på ting. De kan trekke som bare det og gjøre som de vil, men om vi har båndet festet foran på selen, så skjønner hun at hun ikke kan trekke uten å bli dratt litt til siden, og da slutter hun veldig fort.

Hun elsker å tygge på ting uansett da, så noen tyggesaker må vi alltid ha liggende.

De er vakre hunder, men det er ekstremt mye jobb, i hvert fall i begynnelsen. Vår er også snart ett år gammel.

Anonymkode: 5be71...4a2

[AnonymBruker]

Har samme erfaring med Golden Retriever som også ofte er anbefalt som førstegangs hund. Veldig aktiv, mye energi og trenger mye  stimulering. Var på valpekurs med forskjellige raser og det var de to Golden Retieverene på kurset som hadde desidert mest energi. Så en må absolutt være innstilt på at det er mye jobb. Men også veldig glade og lærevillige 💛

Anonymkode: 66f61...96c

[Sola de]

Første min var en blanding mellom schæfer og labrador. Perfekt førstegangshund for vår familie. Vi hadde katter fra før, som gikk greit sammen med hunden og. Vi pleier å si, vi vokste opp sammen, vi og hunden.

[venus24]

Helt uenig. Har hatt flere labradorer, som også var min første hunderase. Trener man nok ro med dem er min erfaring at det blir svært rolige hunder. Ja, de krever mye (slik som ALLE andre valper) det første året, men etter dette har mine labradorer vært de roligste og enkleste hundene i verden. Labrador er en god førstegangshund fordi de er enormt matmotiverte, og derfor veldig enkle å trene. Dette er jo også grunnen til at det først og fremst er labrador som brukes som f.eks. førerhunder. Jeg ville anbefalt labrador til alle som førstegangshund.

[AnonymBruker]

Vokste ikke opp med hund, flyttet sammen med en med labrador, og opplevde en hund som skapte mye kaos. Den gnagde på møbler, skulle ha konstant oppmerksomhet, spiste opp alle sokkene mine, var skikkelig slitsom og masete. Aldri labrador igjen. 

Anonymkode: 66edb...81d

[AnonymBruker]

Min erfaring er også at labrador er «lettvint», nettopp fordi de er så himla glad i deg (og alle andre) og så glad i mat. Det gjør dem jo utrolig lett å trene. Javisst må de ha mye trening, og de første to årene er smått slitsomme men det er de med de fleste hunder. Vår labrador er nå 12 år, fortsatt leken og treningsvillig. Hadde lett valgt labrador igjen.

 

Anonymkode: e51c1...ade

[Snorkfrøkener]

Min første hund var labrador. Siden hun er matglad er det forholdsvis enkelt å trene, men vekta må jo passes godt på. Som alle andre hunder er det selvsagt en del jobb for å få lydighet på plads og de krever mye aktivitet.

Frøkna mi har blitt 10 år, men er fortsatt leken og spretten. Jeg hadde lett valgt labrador igjen 🥰

[Rosmarin(ert)]

"Førstegangshund" er et horribelt konsept!

Hvis man skal ha hund, så bør man lese seg opp på forskjellige hunderaser. Det er ikke noe poeng i å kjøpe en hendig liten skjødehund hvis man egentlig har lyst på en bruksrase. Har du falt pladask for labrador som rase, så les deg opp på labrador og gi den labradoren et fantastisk liv. Har du falt pladask for papillon, så les deg opp på papillon og gjør det til et mål at det er den lykkeligste papillonen i hele verden!

Hunder er med oss "bare" 10-15 år av våre liv, det er hele livet for dem, og da fortjener de bedre enn å være en slags prøveklut for noen som egentlig er ute etter noe annet. Gjør hundeeier leksene sine, sørger for å ha et godt nettverk i form av oppdretter/raseklubb/brukshundklubb/etc, følger opp med kurs og veterinærbesøk, så er alle hunder førstegangshunder. 

Hunder med bevist problematferd er selvfølgelig en annen historie og kan ha godt av erfarne hundefolk som vet hva de driver med.

[AnonymBruker]

Helt uenig. Jeg er vokst opp med labradorer. De er fantastiske familiehunder og krever ikke så mye mer enn basic trening, turer, kos og lek. 

Anonymkode: 8cdb2...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2021 den 14.25):

Har samme erfaring med Golden Retriever som også ofte er anbefalt som førstegangs hund. Veldig aktiv, mye energi og trenger mye  stimulering. Var på valpekurs med forskjellige raser og det var de to Golden Retieverene på kurset som hadde desidert mest energi. Så en må absolutt være innstilt på at det er mye jobb. Men også veldig glade og lærevillige 💛

Anonymkode: 66f61...96c

Stemmer også for golden retriever ja, men labrador retriever er kjent for å være ennå mer krevende enn det golden er. Ingen av disse rasene er gode for de som vil ha en "sofahund" som krever lite av deg. Men de kan være fine for nybegynnere og førstegangs hundeeiere ved at de er enkle å trene til å bli lydige. 

Anonymkode: 5bbe6...4e1

[AnonymBruker]

Har 2 i nærmeste familie med labradorer og jeg hadde ikke tatt i den rasen med ildtang 🙃🙃 definitivt ingen førstegangshund men for de spesielt interesserte med masse overskudd og tid.

Anonymkode: 9bf32...dca

[AnonymBruker]

Fra disse postene og egen erfaring, er labrador en flott førstegangshund om man ønsker mye energi, å gå lange turer og en hund man vil trene mye med. Den passer ikke spesielt godt om man forventer at den er lat og avslappet og ikke krever spesielt mye.

Anonymkode: 5be71...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fra disse postene og egen erfaring, er labrador en flott førstegangshund om man ønsker mye energi, å gå lange turer og en hund man vil trene mye med. Den passer ikke spesielt godt om man forventer at den er lat og avslappet og ikke krever spesielt mye.

Anonymkode: 5be71...4a2

I allefall ikke en lat hund som liten, blir latere og roligere med årene.

Anonymkode: 2b05b...c24

[AnonymBruker]

Jeg synes også dette med førstegangsbrudd er et helt tullete begrep. Det gir jo forventninger om hunderasen er «lett» og kan tiltrekke seg mennesker uten den riktige motivasjonen for å gi hunden riktig oppdragels/stimuli osv. 

Jeg tror det avhenger aller mest om genuin interesse i hunden man ønsker å skaffe seg, realistiske forventninger til tidsbruken en hund krever og ikke minst å ha denne tiden tilgjengelig. Man må så klart også ha vilje til å tilegne seg tilstrekkelig med kunnskap før man får hunden, og vilje til å legge ned innsatsen i hunden sin. I tillegg er det en stor fordel å skaffe seg et godt nettverk i hundemiljøet tilknyttet den aktuelle rasen. 

Vi valgte å skaffe oss en krevende rase som generelt ikke anbefales til førstegangs hundeeiere. Vi var i god dialog med oppdretteren og andre i miljøet da vi først startet å vurdere rasen seriøst, og de mente at dette ikke trengte å være sant, så lenge man har de egenskapene og interessen som trengs for den aktuelle rasen. Og det har gått såå fint - jeg mener dette er den perfekte rasen for oss! Jeg tror dessuten det faktisk har vært en fordel for oss å ikke ha «bagasje» eller forventninger fra en helt annen hunderase, for denne rasen er blant annet vanskelig å motivere og er ikke interessert i å please bare for å please, slik mange hunder er. 
 

Så, dersom man har de riktige forutsetningene og forventningene til å skaffe seg en labrador som førstegangseier, kan det være et helt perfekt valg. Om man derimot tror at hunden krever lite fra deg som eier - nei, da bør du la være å skaffe deg hund i det hele tatt. Akkurat som en krevende hunderase som anbefales for erfarne eiere også kan være helt riktig valg for enkelte førstegangseiere, gitt interessen og kunnskapen osv er der.

Anonymkode: 2b647...7c8