Hvordan snakke med barna om konflikten mellom meg og faren deres?

[AnonymBruker]

For ett år siden gikk barnas far og jeg fra hverandre, og han har etter dette ikke villet kommunisere med meg. Han er sint på meg fordi jeg ikke ville mer, etter mange runder med terapi og redningsforsøk. Han vil ikke sees, ikke ringes, ikke sende SMS, ikke sende mail. Jeg sender ham mailer med informasjon om barna jeg tenker det er nyttig for ham å få, men jeg får ikke svar tilbake. Jeg får ikke vite det om han har meldt dem på fritidsaktiviteter (får bare plutselig høre det fra barna), jeg får ikke svar på mailer om vi skal avtale felles kjøreregler på skjermtid eller om hvem som skal gå på foreldremøte. Jeg synes det er helt fryktelig, og barna er også lei seg for dette.

Jeg har ikke snakket med dem noe særlig om situasjonen. De er jo glade i faren sin, og jeg passer på å si hyggelige ting om ham og ikke lufte frustrasjon jeg har for dem. Men barna er 7 og 10 år, og de får jo med seg ting. Faren deres bruker jo ofte dem som mellomledd når noe praktisk skal ordnes eller avtales. Og i blant er det åpenbart for dem at jeg rett og slett ikke får tak i faren og løst situasjonen vi måtte ha.

Hvordan kan dette forklares for barna på en måte som gjør at de får litt større forståelse for det som skjer, men uten at jeg øker belastningen for dem?

Anonymkode: aefee...06b

[Doktor Dyregod]

Det viktigste for deg er å ikke prate ham ned. Det kan smelle tilbake på deg senere. Hva han gjør, får stå på hans regning. Det er nok ikke så mye du trenger å si. Hvis de spør, så svar på det de spør om. Bruk da vi og oss, istedet for meg og ham.
 Du kan jo snakke med famvernkontoret. Og få kalt han inn til et møte. Hvis ikke er det ikke noe du får gjort med det.

[AnonymBruker]

Doktor Dyregod skrev (2 minutter siden):

Det viktigste for deg er å ikke prate ham ned. Det kan smelle tilbake på deg senere. Hva han gjør, får stå på hans regning. Det er nok ikke så mye du trenger å si. Hvis de spør, så svar på det de spør om. Bruk da vi og oss, istedet for meg og ham.
 Du kan jo snakke med famvernkontoret. Og få kalt han inn til et møte. Hvis ikke er det ikke noe du får gjort med det.

Jeg snakker ham ikke ned.

Barna stiller spørsmål som: Kan ikke du og pappa bare møtes? Kan pappa komme på besøk her? Jeg trenger sykkelen, kan du spørre pappa om jeg kan hente den?

Han vil ikke på familievernkontor.

Anonymkode: aefee...06b

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at pappa er sint og lei seg over at dere ikke er sammen mer, og at det må han få lov til å være så lenge han trenger det. Og at det betyr at dere ikke snakker noe godt sammen, så derfor blir det for ofte at dere barn må gi beskjeder til pappa og omvendt. 

Anonymkode: aa1a5...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

For ett år siden gikk barnas far og jeg fra hverandre, og han har etter dette ikke villet kommunisere med meg. Han er sint på meg fordi jeg ikke ville mer, etter mange runder med terapi og redningsforsøk. Han vil ikke sees, ikke ringes, ikke sende SMS, ikke sende mail. Jeg sender ham mailer med informasjon om barna jeg tenker det er nyttig for ham å få, men jeg får ikke svar tilbake. Jeg får ikke vite det om han har meldt dem på fritidsaktiviteter (får bare plutselig høre det fra barna), jeg får ikke svar på mailer om vi skal avtale felles kjøreregler på skjermtid eller om hvem som skal gå på foreldremøte. Jeg synes det er helt fryktelig, og barna er også lei seg for dette.

Jeg har ikke snakket med dem noe særlig om situasjonen. De er jo glade i faren sin, og jeg passer på å si hyggelige ting om ham og ikke lufte frustrasjon jeg har for dem. Men barna er 7 og 10 år, og de får jo med seg ting. Faren deres bruker jo ofte dem som mellomledd når noe praktisk skal ordnes eller avtales. Og i blant er det åpenbart for dem at jeg rett og slett ikke får tak i faren og løst situasjonen vi måtte ha.

Hvordan kan dette forklares for barna på en måte som gjør at de får litt større forståelse for det som skjer, men uten at jeg øker belastningen for dem?

Anonymkode: aefee...06b

Du kan forklare at barna av og til er uenige og kan bli litt uvenner. Og det hender også med voksne av og til. Akkurat nå er situasjonen med deg og far litt fastlåst. 

Jeg tenker det er på tide å ta kontakt med familievern kontoret. Og få til en avtale. Her må far forstå at denne oppførselen skader barna. De skal jo ikke ha voksenkontakten. Ellers må du be om hjelp fra bv å løse denne situasjonen. 

Anonymkode: 1ea67...be0

[Sunnys]

Du får sundet som det er. Pappa er sint og lei seg fordi vi ikke er sammen mere. Og han trenger tid, derfor vil han ikke snakke med meg. Husk å ikke snakk ned faren til barna - uansett! 
for en idiot av en fyr!! Ta kontakt med fam verns kontoret og kall han inn. Han får bare være så sint han vare vil på deg, men dette går kun utover barna hans, og ingen andre enn de. Det må noen smarte folk få inn i det stakkars hode hans 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan forklare at barna av og til er uenige og kan bli litt uvenner. Og det hender også med voksne av og til. Akkurat nå er situasjonen med deg og far litt fastlåst. 

Jeg tenker det er på tide å ta kontakt med familievern kontoret. Og få til en avtale. Her må far forstå at denne oppførselen skader barna. De skal jo ikke ha voksenkontakten. Ellers må du be om hjelp fra bv å løse denne situasjonen. 

Anonymkode: 1ea67...be0

Det er helt fastlåst. Vi var på fvk i forbindelse med bruddet, og da var han helt enig i at man måtte samarbeide godt for barna. Det er bare noe han sier der, og ikke noe han etterlever. Barnevern tror jeg fort eskalerer hele saken? Han hater meg fra før, og involverer jeg dem tror jeg det for ham vil se ut som om jeg bare skal lage vanskeligheter. Han er dessverre veldig selvsentrert i dette, opptatt av hva han føler, hvordan han har det, hva han orker å forholde seg til - og for ham er dette sånn det ER, ikke noe han kan gjøre noe med. Konsekvensene for barna får bare bli som de blir, virker det som han tenker.

Anonymkode: aefee...06b

[AnonymBruker]

Fvk fungerer jo ikke på slike mennesker 🤯🙈

Anonymkode: 1a0c8...71e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fvk fungerer jo ikke på slike mennesker 🤯🙈

Anonymkode: 1a0c8...71e

Nei, det har du rett i. Jeg har aldri følt meg så maktesløs i hele mitt liv. Det er ingenting som får mannen til å ta til vettet og alle sier bare «Det er viktig å kommunisere for barnas skyld». Ja, men hva når man ikke vil? Da finnes det ingen sanksjonsmuligheter.

Anonymkode: aefee...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For ett år siden gikk barnas far og jeg fra hverandre, og han har etter dette ikke villet kommunisere med meg. Han er sint på meg fordi jeg ikke ville mer, etter mange runder med terapi og redningsforsøk. Han vil ikke sees, ikke ringes, ikke sende SMS, ikke sende mail. Jeg sender ham mailer med informasjon om barna jeg tenker det er nyttig for ham å få, men jeg får ikke svar tilbake. Jeg får ikke vite det om han har meldt dem på fritidsaktiviteter (får bare plutselig høre det fra barna), jeg får ikke svar på mailer om vi skal avtale felles kjøreregler på skjermtid eller om hvem som skal gå på foreldremøte. Jeg synes det er helt fryktelig, og barna er også lei seg for dette.

Jeg har ikke snakket med dem noe særlig om situasjonen. De er jo glade i faren sin, og jeg passer på å si hyggelige ting om ham og ikke lufte frustrasjon jeg har for dem. Men barna er 7 og 10 år, og de får jo med seg ting. Faren deres bruker jo ofte dem som mellomledd når noe praktisk skal ordnes eller avtales. Og i blant er det åpenbart for dem at jeg rett og slett ikke får tak i faren og løst situasjonen vi måtte ha.

Hvordan kan dette forklares for barna på en måte som gjør at de får litt større forståelse for det som skjer, men uten at jeg øker belastningen for dem?

Anonymkode: aefee...06b

Har det på samme måte. Sender melding med spørsmål om barnets helse så kanskje jeg får svar etter 2 uker. Ferieplan sendte jeg beskjed om i januar, fikk ingen bekreftelse tilbake før i mai. De ukene jeg har satt av til ferie tok han for da hadde han planer. Etter den sommeren sa jeg tydelig ifra at uke xx og xx har jeg barnet og sånn er det. Jeg orker ikke å få vite 1-2 mnd før juli om hvilke uker jeg får ha ungen min. Ingen kan leve sånn. 

På en vanlig byttedag utenom barnehagen så bytter vi alltid søndag kl 15. Jeg ga beskjed om dette og at jeg er der da. Etter 30 min venting så reiste jeg. 2t senere var han klar for å hente, uten å gi beskjed. 

Klær, sko, utstyr som jeg leverer forsvinner med far og jeg ser det aldri igjen. Kunne tenkt det forsvant i barnehagen, men har jo vært byttedager utenom dette at jeg sender med far. Nei, han fikk ikke med den jakka eller lua den dagen så da må jeg ha rotet selv..  hver gang.. 

Lurer på hva jeg skal si til ungen min med tia

Anonymkode: 983d4...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er helt fastlåst. Vi var på fvk i forbindelse med bruddet, og da var han helt enig i at man måtte samarbeide godt for barna. Det er bare noe han sier der, og ikke noe han etterlever. Barnevern tror jeg fort eskalerer hele saken? Han hater meg fra før, og involverer jeg dem tror jeg det for ham vil se ut som om jeg bare skal lage vanskeligheter. Han er dessverre veldig selvsentrert i dette, opptatt av hva han føler, hvordan han har det, hva han orker å forholde seg til - og for ham er dette sånn det ER, ikke noe han kan gjøre noe med. Konsekvensene for barna får bare bli som de blir, virker det som han tenker.

Anonymkode: aefee...06b

Har hatt 8 runder fvk der han sjarmerer de i senk og slipper unna med alt. Har snakket med barnevernet der de har gitt han muntlige beskjeder. Han ble voldsomt sur, men har tatt det til seg. Kommer til å gå gjennom barnevernet hver gang det handler om som kan være skadelig for barnet mitt. 

Anonymkode: 983d4...a02

[AnonymBruker]

Viss dere har 50/50, bestill mekling. Å si at han ikke vil kommunisere, og du vil kreve å ha dem mer. 50/50 krever veldig godt samarbeid. Jeg og bf har ikke 50/50, pga, mekler anbefalte det ikke, siden vi ikke kommuniserer og ikke klarer å samarbeide. Min x som ikke vil samarbeide og kommunisere. Derfor har han ikke 50%, han skal få det den dagen han vil snakke med meg, samarbeide om klær utstyr. Ikke før

Anonymkode: 8757a...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Viss dere har 50/50, bestill mekling. Å si at han ikke vil kommunisere, og du vil kreve å ha dem mer. 50/50 krever veldig godt samarbeid. Jeg og bf har ikke 50/50, pga, mekler anbefalte det ikke, siden vi ikke kommuniserer og ikke klarer å samarbeide. Min x som ikke vil samarbeide og kommunisere. Derfor har han ikke 50%, han skal få det den dagen han vil snakke med meg, samarbeide om klær utstyr. Ikke før

Anonymkode: 8757a...873

Vi har vært på mekling. Der sa han joda, han skulle kommunisere, men det gjør han ikke. Og jeg kan vel ikke kreve å få barna mer? Han vil ha dem 50 % og det er like mye hans barn.

Jeg er hele tiden i tvil om hva jeg skal gjøre. Barna er heldigvis glade og harmoniske, og virker ikke så preget. Og de har det tross alt fint med ham. Men samtidig blir de jo lei seg når kommunikasjonen er som den er.

Anonymkode: aefee...06b

[AnonymBruker]

Du tar rett og slett ansvar for alt selv og forventer ikke noe av far. Det gjør jeg. Far har tilgang til de samme appene som meg ang skole og idrett. Jeg har lært meg å ikke forvente noe. Jeg drar på alle foreldremøter, alle utviklingssamtaler, alle idrettsarrangement, avslutninger osv. Forventer ikke å se far der og informerer han heller ikke. Jeg stiller opp for barna 100% og tar ansvar.

Det tok noen år, men nå er far på banen og kommuniserer med meg ang barna.

Dessverre for hans del er det nok litt sent. Barna har også lært seg til å ikke forvente noe av han og kommer til meg med alt.

Jeg har aldri snakket stygt om faren, men har heller ikke trengt å forklare noe til barna da de ikke har spurt. 

Anonymkode: 87e6c...136