Noen andre her som er resultat av en voldtekt? Hvordan takle å leve med det?

[AnonymBruker]

Og hvordan klare å slutte å føle på skyld? Jada jeg vet det ikke var min far og jeg ba ikke om å bli født... men jeg er klin lik min far i utseende ..altså voldtektsmannen til mamma...og jeg får så lyst til å bare kaste opp hver gang jeg ser meg i speilet! Jeg HATER at jeg måtte ende opp med å se mer ut som han enn mamma.

Jeg har jobbet og spart så og si alt av penger siden konfirmasjonsdagen sånn at jeg kan ta kosmetiske operasjoner og rekonstruere ansiktet mitt så godt det lar seg gjøre. Særlig haka, kjeve og nese vil jeg operere om sånn at trekkene etter "pappa" blir mest mulig visket ut. 

Det høre sikkert tåpelig ut, men jeg tror at det vil bli lettere å leve med meg selv og kunne se meg i speilet hvis trekkene til pappa ikke er like fremtredende. Jeg aner ikke hva det blir å koste til slutt, men jeg håper på å få mest mulig gjort før jeg fyller 30.

Anonymkode: fb54b...2a2

[AnonymBruker]

Har du snakket med en psykolog om dette? De pengene er nok mye mer vel anvendt hvis du får hjelp til å leve med deg selv slik du er, og får bedret din selvfølelse. Du er deg og kun deg, og utseendet hans har ingen ting med deg å gjøre. Genene hans har du uansett, men det er også bare det, de er ikke deg. Du er unik og en helt egen person, uavhengig av biologiske foreldre. Han er ikke din far, han har ikke noe med deg å gjøre. Den mikroskopiske sædcellen kunne din mor fått fra hvem som helst, en sædbank, en tilfeldig eller en far.

Ingen ting endrer seg hvis du endrer ansikt. Ingen ting.

Anonymkode: 1a398...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du snakket med en psykolog om dette? De pengene er nok mye mer vel anvendt hvis du får hjelp til å leve med deg selv slik du er, og får bedret din selvfølelse. Du er deg og kun deg, og utseendet hans har ingen ting med deg å gjøre. Genene hans har du uansett, men det er også bare det, de er ikke deg. Du er unik og en helt egen person, uavhengig av biologiske foreldre. Han er ikke din far, han har ikke noe med deg å gjøre. Den mikroskopiske sædcellen kunne din mor fått fra hvem som helst, en sædbank, en tilfeldig eller en far.

Ingen ting endrer seg hvis du endrer ansikt. Ingen ting.

Anonymkode: 1a398...7be

Har vært hos BUP da jeg var yngre siden mamma sleit veldig med å ta vare på meg, og er på fjerde året på DPS. Jeg syns ikke det hjelper. Joda de prater jo om hvordan det ikke er min feil og at unger ikke har skyld i hva ens forelder gjorde, men dette sitter skikkelig dypt i meg.

Jeg tenkte at hvis jeg får endret ansiktet mitt så blir det lettere for meg å leve fordi jeg får ikke den konstante påminnelsen om det som skjedde i fortiden. Jeg prøver så langt å endre på det med sminke, hårfarge, fargede kontaktlinser og ting som fylte lepper og tatoverte øyenbryn, men det er ikke nok.

Egne barn kommer jeg aldri til å få, det er jeg nok ikke frisk nok til og jeg orker ikke tanken på at de også kanskje arver deler av det utseende..

Anonymkode: fb54b...2a2

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men er selv resultat av sexsalg... Jeg ligner på den gamle grisen av en h*rekunde, som var gift, med barnebarn på min alder, og dobbelt så gammel som min dengang tenåringsmor. Jeg blei forståelig nok i hovedsak oppdratt av en annen slektning.

Vi er flere rundt i det ganske land med tvilsomme, trashy og ambivalente opprinnelser. Men vår eksistens er mot alle odds, og det bør vi kanskje se en ekstra verdi i? 
La fjeset ditt være i fred! Jeg er sikker på at du ser fin ut, og at mor di og andre kun ser DEG i deg. Du er unik! 

Anonymkode: 8b85d...b3c

[AnonymBruker]

Det mest spesielle med dette er jo at slik informasjon blir videreformidlet til ett barn. Hvorfor fikk du vite at du er ett resultat av en voldtekt? Det er jo sykt å fortelle dette til ett barn. 

Anonymkode: 23251...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det mest spesielle med dette er jo at slik informasjon blir videreformidlet til ett barn. Hvorfor fikk du vite at du er ett resultat av en voldtekt? Det er jo sykt å fortelle dette til ett barn. 

Anonymkode: 23251...17c

Helt enig! 

Man kan si det etter hvert, men da skal det sies på en sånn måte at barnet ikke føler avsky over seg selv. Velger man å bære fram og oppdra et barn etter voldtekt, må man også sørge for at barnet vet at det er elsket og ønsket, tross alt. 

Men moren til TS virker ikke helt oppegående, så alt blir jo bare trist. Og går utover TS på de mest grusomme måter. 

Anonymkode: c2887...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det mest spesielle med dette er jo at slik informasjon blir videreformidlet til ett barn. Hvorfor fikk du vite at du er ett resultat av en voldtekt? Det er jo sykt å fortelle dette til ett barn. 

Anonymkode: 23251...17c

Det lekket ut av andre familiemedlemmer til slutt. Min mor sa bare at hun ikke visste hvem han var da jeg var yngre, men etter at mamma møtte veggen og ble mye innlagt og kunne skvette til og få panikkanfall da hun så meg ( jeg ligna mer og mer på pappa jo eldre jeg ble, så det virker som det slo ut på henne for fullt først da...) så glapp det ut av tanta mi en gang hun passet meg mens mamma var innlagt etter selvmordsforsøk. Mamma valgte da å være ærlig med meg og sa hun visste hvem faren min var, og at hun ar blitt voldtatt.

Anonymkode: fb54b...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt enig! 

Man kan si det etter hvert, men da skal det sies på en sånn måte at barnet ikke føler avsky over seg selv. Velger man å bære fram og oppdra et barn etter voldtekt, må man også sørge for at barnet vet at det er elsket og ønsket, tross alt. 

Men moren til TS virker ikke helt oppegående, så alt blir jo bare trist. Og går utover TS på de mest grusomme måter. 

Anonymkode: c2887...677

Jeg vet at mamma elsker meg, men hun hadde allerede en svak syke da hun ble gravid med meg. Jeg tror ikke hun ville innse at hun var gravid og derfor valgte hun å bære frem meg. Hun har gjort så godt som hun kan, men det har satt sitt preg på både henne og meg.

Jeg har også en aspergerdiagnose og slet mye med angst og raseriutbrudd som liten så jeg har jo ikke vært ett veldig enkelt barn å oppdra for en skjør mor heller. 

Anonymkode: fb54b...2a2

[AnonymBruker]

Mange er unnfanget i uheldige omstendigheter, men sikkert få så ekstremt som hos deg. Går man likevel flere tusen år tilbake så har nok de fleste overgrep i vårt genetiske familietre. Det spesielle for deg er bare at det skjedde i siste ledd og at du vet.

Jeg tror Gud smiler ekstra hver gang du gjør noe godt for andre.

Bibelen tyder på at Gud liker å snu ondt til godt.

Anonymkode: 42b6d...70a

[AnonymBruker]

Jeg er barn av prostituert og kunde. Har aldri møtt faren min.

Anonymkode: 5f6cb...424

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det lekket ut av andre familiemedlemmer til slutt. Min mor sa bare at hun ikke visste hvem han var da jeg var yngre, men etter at mamma møtte veggen og ble mye innlagt og kunne skvette til og få panikkanfall da hun så meg ( jeg ligna mer og mer på pappa jo eldre jeg ble, så det virker som det slo ut på henne for fullt først da...) så glapp det ut av tanta mi en gang hun passet meg mens mamma var innlagt etter selvmordsforsøk. Mamma valgte da å være ærlig med meg og sa hun visste hvem faren min var, og at hun ar blitt voldtatt.

Anonymkode: fb54b...2a2

Stor klem! 
Først av alt: Han er ikke pappaen din. Han er ikke faren din, heller. Han er ikke noe annet enn en j*** som voldtok din mor. Og du har noe av hans DNA, men han fortjener ingen annen tittel enn forbryter og voldtektsmann. Å være pappa eller far handler ikke om DNA, men om rollen man spiller i barnets liv. 
Når det er sagt, jeg tenker du trenger mer psykisk helsehjelp enn det du allerede får, og jeg håper du klarer å be om mer hjelp. Å operere ansiktet kan bli en svært midlertidig løsning, som egentlig ikke løser noe som helst i lengden. Både du og din mor er sterkt traumatiserte, og du trenger profesjonell hjelp. 

Anonymkode: e21a2...962

[AnonymBruker]

Det genmaterialet du har fra farssiden er fra hundrevis av år tilbake og en haug mennesker. 

Det blir mer riktig å si at du eventuelt likner på slekten hans, og det var jo kun han som begikk voldtekt. Da ikke med utseendet sitt, men med sin avvikende atferd.

Moren din høres jo også ekstremt psykisk syk ut - får vondt av dere ❤️

Men, hva med å snu tankegangen? Du eier deg. Ingen andre. 

Tenk på alle bortadopterte barn....det er nok ikke alle som ble gitt til adopsjon KUN pga fattigdom. Det er nok mange grusomme historier bak, og skal alle da måtte ty til kirurgi for å hindre at historien gjentar seg?

 

Anonymkode: a0f5a...9e4