Ble det mye mer arbeid enn du trodde med nummer to?

[AnonymBruker]

Gikk parforholdet skeis, ble det overveldende med arbeid, lite alenetid.... osv. 

Angrer dere som fikk 2 eller 3? Jeg lurer på om jeg skal holde meg til 1, men kjenner jo at det mangler noe også. 

Anonymkode: f3ec5...eca

[AnonymBruker]

Kunne aldri tenkt meg to barn. 

Anonymkode: 389e8...66a

[AnonymBruker]

Det ble ikke mye arbeid, men det trodde jeg da heller ikke at det skulle bli.

Anonymkode: 6efd8...703

[Traktor]

Ja, det ble fryktelig mye griseri og arbeid å rydde opp, men parforholdet overlevde så vidt. 

Endret 14. september 2021 av Traktor

[AnonymBruker]

På noen måter ble det mer arbeid når det ble to barn. På andre måter var vi foreldre mer forberedt på graviditet og småbarnstid, slik at ting mange gikk lettere.
Parforholdet klarte seg helt fint. (Vi var enige om å få et barn til, og forberedt på hva vi gikk til.) 

For barnas del synes vi det har vært bedre at de er to. Selv med aldersforskjell på 4 år har de hatt og har stor glede av hverandre. 

Som to foreldre har vi også hender nok til å håndtere to barn. 

Har aldri angret et sekund på at vi fikk to. Selv om jeg noen ganger har syntes småbarnstid er slitsomt og søvnløse netter er krise. 

De fleste rundt oss har to barn, men det er veldig få som har gått fra hverandre. Parforholdene ser ut til å greie seg ganske så bra. (Og mange av de som gikk fra hverandre, gjorde det etter første barnet.) 

Anonymkode: 0c650...9f9

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde realistiske forventninger til hvordan det ville blir før barn nummer 2 ble planlagt.

Anonymkode: 16c00...58c

[AnonymBruker]

Jeg syns det å gå fra 0-1 var helt jævlig! Totalt kaos! Det å få nr 2 var helt greit. Beste beslutning. Kaoset opphørte (kanskje jeg hadde en helt annen ro). Det ble ikke så mye mer jobb på en måte. Skiftet jeg på en, så skiftet jeg på den andre, så merket ikke så mye til det. Hadde en helt annen baeseltid med nr2 enn 1. Mye mer ro og selvtillit.  

Så kom nr 3. Han er ikke en rolig fyr. Han er rett å slett en viljesterk og oppfinnsom fyr. Fortsatt ikke mer arbeid eller kaos, men mer liv og røre. 

Anonymkode: d0a21...395

[AnonymBruker]

Ja.. Ikke fordi nr.2 var mye jobb, men fordi det å skulle balansere oppmerksomhet og tid til 2 var utfordrende. Eldste var bare 2 og trengte så klart mye enda. Det var vanskelig å forstå at jeg ikke alltid kunne komme bort momentant eller at ting måtte gjøres annerledes. Jeg hadde mye dårlig samvittighet over eldste, og syns mannen ikke gav like mye oppmerksomhet til begge. Vi var slitne, ble irriterte og jeg fryktet at vi ikke ville klare det på et tidspunkt. Etter første var forholdet bare blitt enda bedre, så hadde ikke sett dette komme...  Det gikk seg heldigvis til etterhvert, men første året der var hardt syns jeg. Angrer ikke, men var tøft å stå i der og da 

Anonymkode: 14582...051

[AnonymBruker]

Når man får barn endres uansett livet ganske mye i en god del år. Hvertfall gjorde det det for oss. Vi tenkte at siden livet uansett skal være slik nå, så vil vi hvertfall få to barn ut av det. Syns ikke overgangen til to var så stor. Men jeg syns det er veldig slitsomt å ha barn, og forstår godt at folk er barnløse. Men alt dette styret for kun ett barn virker litt overdrevet😅

Anonymkode: 844c9...d46

[Arkana]

Det er jo når man får det første barnet at ting endrer seg og man må venne seg til et liv som en barnefamilie. Etter det vil de neste barna bare føye seg inn i allerede etablerte vaner og rutiner, det er i alle fall min erfaring. Har man taklet ett barn er ikke overgangen til flere særlig stor.

Jeg synes ikke det var mye mer arbeid enn forventet med nr 2 (eller nr 3) og forholdet har ikke blitt dårligere. Vi hadde realistiske forventninger og ikke minst et solid og godt forhold/ekteskap i bunnen. Manglende alenetid synes jeg var litt vanskelig da barna var helt små (barnehagealder) og dermed mye hjemme og lite selvstendige (og man må hjelpe til med selv de minste gjøremål.) Nå som de er store, tilbringer mer tid med venner eller holder på med egne ting og ikke minst er mye mer selvstendige får jeg den alenetiden jeg trenger. Jeg tenker at du uansett ikke kan basere antallet barn på andres opplevelser. Dere må selv tenke over hva dere har lyst til og hvordan dere har det sammen. 

[AnonymBruker]

Syntes kun det var litt slitsomt i de ukene jeg var alene hjemme med to pga min manns jobbreiser. Føltes alltid som det var da bil, kjøleskap, vaskemaskin gikk i stykker, da to stk småbarn fikk omgangssyke, da det ble dobbelt foreldremøte og noe på jobb.   Alt handler om innstilling.  Jeg jobbet 25 % med yngste i bæresele fra hun var et par uker. 

Vi er også opptatt at hver enkelt barn skal få oppmerksomhet så vi finner på ting en 1-1 og 2-1 så barnet får full oppmerksomhet. De har også alltid fått helger alene med besteforeldre for å få egen relasjon.

Brukte mye seler og dobbeltvogn/vogn med ståplass så ungene kunne sove mye i vogn og kunne sove overalt så vi ikke alltid måtte være hjemme til en viss tid for å sovne i sengen. 

Syntes ikke det var stress å dra bort og vi kom aldri for sent til avtaler.  Vi vendte også barna til å sove i bilen så vi bare behøvde å løfte de over i sengen. Hadde alltid med tannbørste og skiftet til pysj i leggetid. 

Anonymkode: 69bdb...85e

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det har vært mer arbeid enn jeg trodde med to foreløpig (nr. to er bare 1,5 år). Andremann var en roligere baby enn nr en, sovnet lettere og sov bedre på dagtid, så egentlig var babytiden en del lettere enn ventet. 
 

Jeg syns det å dele oppmerksomheten på to har vært det vanskeligste. Jeg er alene med dem i perioder pga mannens jobb. Jeg forventet egentlig det også, men var ikke helt forberedt på hvor vondt det ville kjennes. 
 

Men jeg ser jo bare på våre to hvor ulike babyer og barn kan være. Så jeg kan levende forestille meg at det kan være en del tøffere enn hvordan vi har hatt det. Her er det så koselig med to at jeg helt klart hadde ønsker meg en nr tre hvis ikke mannen hadde reisejobb. 

Anonymkode: 1f17e...3a6

[AnonymBruker]

Vær helt ærlig med deg selv. Er far med og bidrar? Hvis ja, så går det nok bra. hvis ikke, dropp det og dump han i samme slengen 😁

 

 

Anonymkode: 90fdd...4ae

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med første da? Jeg synes babytiden var helt aldeles jævlig. Jeg hatet hvert minutt og angret på hele ungen i nesten et år 😛 Jeg skal aldri utsette meg selv for det der igjen, uansett hvor mye «enklere» alle sier det er andre gang. Det byr meg virkelig aldeles i mot å noen sinne ha baby igjen. Nå er ungen 5 år, og jeg elsker å være mamma og elsker livet - og er fortsatt 100% sikker på at det blir med han 😅 

Anonymkode: 07029...ec9

[AnonymBruker]

Ja. Barnet var sykt.

Anonymkode: 80151...482

[AnonymBruker]

Forholdet røk etter nr 2, da jeg ble så skuffet over manglende engasjement og interesse. Og manglende hjelp/avlastning. Han var gjerne med på å lage de planlagte barna, men stilte sjelden opp når det gjaldt.

Anonymkode: aa62e...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Gikk parforholdet skeis, ble det overveldende med arbeid, lite alenetid.... osv. 

Angrer dere som fikk 2 eller 3? Jeg lurer på om jeg skal holde meg til 1, men kjenner jo at det mangler noe også. 

Anonymkode: f3ec5...eca

Ikke mer enn forventet nei. Vi forventet det verste og vil vel bare si det levde opp til forventningene. Har to jenter med 25 mnd mellom. En av de totalt klistremerke på meg, far helt uaktuell. Så farvel egentid for begge foreldre her. Greit bundet til hjemmet de første par årene for å sikre en grei leggetid for de små. Tid som par kun etter leggetid og da utslitte. Men vi har ikke så god tilgang  på barnevakt, og nevnte jeg klistremerket som ikke akkurat var barnevaktvennlig heller… mye av dette visste vi! Men vi visste jo ikke hvor klistremerke nr 1 faktisk var før nr 2 ble født. Allikevel, aldri angret  Masse arbeid, aldri et kjedelig øyeblikk! Masse fnising og latter og gullkort og det hele. Vi la ned skilsmisseforbud og det har virket i de periodene vi knapt har orket å se hverandre pga utslitt, stressa og søvnmangel. Og en stor bevissthet rundt å prioritere parforholdet det øyeblikket ting lysnet litt etter et par år med to små barn. Vi kom gjennom det, og det var også det vi forventet. Noen ganger misunner jeg litt snaps fra folk led bare ett barn da, det skal sies. Skulle gjerne hatt det livet - bare fortsatt led begge barna mine. De som er ute på andre siden minner meg om å nyte det, for plutselig er begge ute på farten og huset tomt… 

Anonymkode: 13e85...203