Overtenker/problematiserer jeg veldig? Angående små barn på ferie

[AnonymBruker]

Mannen min ønsker veldig å dra på ferie til en storby i utlandet, der han studerte i sin tid og fremdeles har mange venner som han har holdt kontakt med. Han vil gjerne ha med hele familien, for å "vise oss frem" og fordi han ellers får veldig lite ferietid sammen med oss. 

Dette er en by med et par millioner innbyggere, en byplan der det ligger godt til rette for fottrafikk (fortau overalt, sykkelstier) med noen områder som er avstengt for all biltrafikk. Det ligger små lekeområder/parker med få kvartalers avstand, og det finnes en ok strand i gåavstand også (ok som i sandstrand, men ikke kjempefin strand. Ikke langgrunt, heller ikke stup. Ikke veldig stor strand, og biltrafikk kort vei unna.) Vi kommer til å få bo gratis hos en av disse vennene, på gjesterom, og dele kjøkken/bad med dem. Disse vennene har ikke barn, og bor generelt i blokkleiligheter med null barnesikring på noe som helst. 

Så til problemet - vi har to barn på 1 og 3 år, antagelig 2 og 3,5 år innen vi kan reise (til våren/sommeren). Det JEG ser for meg, er at jeg ender opp med å dra med meg ungene til en lekepark (en i vogn, en i bånd, for jeg stoler fremdeles ikke på 3-åringen i trafikken). Være der 1-2 timer, så enten spise på kafé og hjelpe ungene på do/stelle dem der (må ha med barnedosete til den eldste) og gå tilbake til lekeparken (eventuelt gå til leiligheten for mat og do), og så ta denne runden gjentatte ganger til det nærmer seg leggetid mens mannen min henger med gamle venner. ELLER ta med ungene på besøk (sitte med hjertet i halsen for at de skal rive ned ting), eller ta med ungene på kafé for å "skravle med venner" og stappe i dem store mengder søtsaker for å få dem til å sitte stille en time. Eller så må mannen min være med hele tiden - til og fra lekepark, på stranda, på butikker, på eventuelle andre aktiviteter. Jeg klarer å ta med de 2 på butikken alene her i Norge, men da har jeg jo sikkerheten i at jeg kan spørre hvem som helst om hjelp hvis det er krise - jeg snakker ikke språket i dette landet. 

I tillegg vil mannen min gjerne ut på byen, ta noen drinker, mimre litt og sånt... komme "hjem" 02:00 og våkne med hangover... så da må jeg ta alt av legging, nattevåk og morgenstell alene, i en fremmed leilighet og uten all komforten jeg normalt har hjemme (som i: kjente omgivelser for ungene, hver sin gode seng, stellebord, badekar, og alle småtingene vi ikke får plass til i koffertene). 
Mannen min vil også gjerne ta med seg eldstebarnet sitt (ikke felles), da blir vi enda en til på gjesterommet, i tillegg til at dette barnet er for gammelt til å ha glede av lekeparker og for ung til å synes det er stas å se på at pappa skravler med gamle venner på kafé... så jeg må prøve å underholde henne i tillegg, antagelig ved å kjøpe noe moro til henne hver dag, for det er det eneste forslaget jeg har akkurat nå...

Men er jeg altfor negativ her? Noen som ofte reiser med små barn og har gode råd, tips, erfaringer? 

Anonymkode: 02239...f6c

[AnonymBruker]

Du overtenker absolutt, men poenget er vel heller at du ikke har lyst på denne ferien? Han får reise alene 

Anonymkode: b9b74...d61

[AnonymBruker]

Nei, jeg skjønner deg godt. Jeg tror det blir akkurat som du tenker, det er jo ikke noen familieferie han vil på når han vil besøke gamle venner. Han får dra alene tenker jeg, så får dere ta en tur sammen senere der dere kan være en familie sammen. 

Anonymkode: bc6d6...04c

[AnonymBruker]

Hadde vært helt uaktuelt for meg å dra neste sommer. Kanskje om noen år, når barna er litt eldre og ikke krever fullt så mye konstant oppsyn. At han skal få rangle på byen mens du passer barna.. vet ikke helt, jeg. Hadde syntes det var kjekkere om besteforeldre eller noen passet barna hjemme mens mannen din tok med deg på helgetur dit.

Anonymkode: 60e05...536

[GammelKaktus]

Jeg hadde reist uten problem. 😄 Har bare et barn men vi reiste til London rett før han var 3 og det funket veldig bra. Kjøpte leker og slikt så han hadde noe å holde på med, lekeplasser var det jo og overalt. Kjempeflott tur men jeg la jo opp turen til at jeg hadde barn da.

Ser ikke helt problemet dere er jo to voksne og 2-3 barn, det skal jo gå bra det. Men hvis du ikke har lyst og mener det blir stress så kan han vel reise alene. 

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde reist uten problem. 😄 Har bare et barn men vi reiste til London rett før han var 3 og det funket veldig bra. Kjøpte leker og slikt så han hadde noe å holde på med, lekeplasser var det jo og overalt. Kjempeflott tur men jeg la jo opp turen til at jeg hadde barn da.

Ser ikke helt problemet dere er jo to voksne og 2-3 barn, det skal jo gå bra det. Men hvis du ikke har lyst og mener det blir stress så kan han vel reise alene. 

Men han kommer sikkert til å henge med kompiser og ikke med mor og barn? Hadde det vært like greit?

Anonymkode: bc6d6...04c

[AnonymBruker]

Det kommer jo ganske tydelig fram i innlegget ditt at du ikke vil reise, så da får du heller si det til mannen din.

Anonymkode: f970c...64d

[AnonymBruker]

Kanskje dere kan legge litt til rette for at det skal bli en mer familievennlig ferie? F.eks om dere leier en leilighet selv? Da er du litt mer fri, og kanskje det ikke gjør så mye om han går ut en kveld eller to? Også må dere jo avtale hva som er greit på forhånd: at dere er sammen på dagtid- at han tar sin del av oppgavene da, men at det kan være helt fint at han går ut på kvelden. Eller dere kan ta f.eks tre dager i storbyen, for deretter å dra et sted som passer familien bedre. 
Jeg synes du problematiserer litt vel mye (hvor mange ganger trenger man hjelp av fremmede i butikken f.eks). Men jeg er usikker på om det kanskje er bedre for alle at han drar en helg og besøker de alene.

Anonymkode: 61069...533

[AnonymBruker]

Mannen din høres helt fjern ut. Hadde sett dumt på min mann om han foreslo noe slikt. Han er voksen familiefar nå, ikke en student. 

Anonymkode: 14b96...711

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde reist uten problem. 😄 Har bare et barn men vi reiste til London rett før han var 3 og det funket veldig bra. Kjøpte leker og slikt så han hadde noe å holde på med, lekeplasser var det jo og overalt. Kjempeflott tur men jeg la jo opp turen til at jeg hadde barn da.

Ser ikke helt problemet dere er jo to voksne og 2-3 barn, det skal jo gå bra det. Men hvis du ikke har lyst og mener det blir stress så kan han vel reise alene. 

Har du lest ts sitt innlegg? Dette blir jo bare "god dag mann, økseskaft".... 

Anonymkode: 14b96...711

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du overtenker så veldig her, det blir nok litt slik. Jeg hadde enten sendt han alene eller foreslått å leie en hel leilighet. Jeg hadde ikke orket å bo slik oppå fremmede med unger og hele pakka. 

Anonymkode: d1d6c...2bd

[AprilLudgate]

😬😂 Ah. Hadde ALDRI dratt.

Det høres ut som mye jobb og veldig, veldig sur stemning. 

Han får ta turen alene  

[jaromei]

Jeg syns helt ærlig det hørtes veldig stressende ut. Jeg hadde ikke vært noe fornøyd med en sånn ferie om mannen min hadde skulle ut på byen eller hengt med venner, fremfor å hjelpe meg med barna. Barn er jo forskjellige, og for noen hadde det sikkert gått bra, men det virker som om du ikke føler deg trygg på å skulle håndtere begge barna alene i et annet land, noe jeg syns er forståelig.

Jeg syns ikke du overtenker. Du har tenkt ut realistisk hvordan dagene muligens kan se ut for deg på ferie, og det virker ikke som en avslappende og behagelig ferie, og da hadde ikke jeg hatt særlig lyst til å reise heller. Jeg ser andre også har foreslått å leie en egen leilighet, det er jo en mulighet om dere har økonomi til det. Da ville det mest sannsynlig vært enklere og mer behagelig å komme gjennom dagene. Men det må dere jo isåfall snakke sammen om. Tror det er viktig at dere tar en lang og god prat om dette. Fortell det som du gjør her, hvordan du ser for deg at du kommer til å måtte ta deg av ungene, og føler det blir for mye. Mulighetene er jo flere, leie leilighet, han reiser alene, han lar vær å gå på byen og legger opp til å kunne treffe venner på barnevennlige steder..

Håper dere finner ut av det. 🙂

[AnonymBruker]

Da møtes man på midten. 

Tre netter på dette stedet. Lei hotellrom i stedet for å bo privat. Mannen får frihet til å gjøre som han vil. Deretter familieferie på resort eller lignende. Der han stiller opp ekstra, og du kan få litt alenetid. 

Anonymkode: adb5c...e74

[AnonymBruker]

La han dra alene. Så drar dere eventuelt som en familie om noen år når barna er større. I verste fall lei en leilighet. Hadde ikke giddet opplegget du skisserer. 

Anonymkode: 29c46...516

[AnonymBruker]

På ene siden hadde det vært på tide å lære seg å gjøre ting på egenhånd og oppdra ungene. Jeg har vært med mannen min på masse jobbreiser og tatt med ungene for å kunne se verden.  Jeg begynte tidlig med å venne ungene til å sitte og sove i vogn og bæresele slik at jeg kunne håndtere begge. Det er nesten 2 år mellom de og eldste er en gutt.   
 

På andre siden litt stress, men hvor ofte er mulighetene for å reise og møte gamle venner for mannen din.

Enig med andre som sier at turen må kombineres med noe som bare er for deres familie hvor du og barna også får oppmerksomhet. 

Hadde du nektet han å gå ut alene med venner om dere var hjemme?

 

Anonymkode: e41fc...435

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da møtes man på midten. 

Tre netter på dette stedet. Lei hotellrom i stedet for å bo privat. Mannen får frihet til å gjøre som han vil. Deretter familieferie på resort eller lignende. Der han stiller opp ekstra, og du kan få litt alenetid. 

Anonymkode: adb5c...e74

Veldig god løsning!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mannen min ønsker veldig å dra på ferie til en storby i utlandet, der han studerte i sin tid og fremdeles har mange venner som han har holdt kontakt med. Han vil gjerne ha med hele familien, for å "vise oss frem" og fordi han ellers får veldig lite ferietid sammen med oss. 

Dette er en by med et par millioner innbyggere, en byplan der det ligger godt til rette for fottrafikk (fortau overalt, sykkelstier) med noen områder som er avstengt for all biltrafikk. Det ligger små lekeområder/parker med få kvartalers avstand, og det finnes en ok strand i gåavstand også (ok som i sandstrand, men ikke kjempefin strand. Ikke langgrunt, heller ikke stup. Ikke veldig stor strand, og biltrafikk kort vei unna.) Vi kommer til å få bo gratis hos en av disse vennene, på gjesterom, og dele kjøkken/bad med dem. Disse vennene har ikke barn, og bor generelt i blokkleiligheter med null barnesikring på noe som helst. 

Så til problemet - vi har to barn på 1 og 3 år, antagelig 2 og 3,5 år innen vi kan reise (til våren/sommeren). Det JEG ser for meg, er at jeg ender opp med å dra med meg ungene til en lekepark (en i vogn, en i bånd, for jeg stoler fremdeles ikke på 3-åringen i trafikken). Være der 1-2 timer, så enten spise på kafé og hjelpe ungene på do/stelle dem der (må ha med barnedosete til den eldste) og gå tilbake til lekeparken (eventuelt gå til leiligheten for mat og do), og så ta denne runden gjentatte ganger til det nærmer seg leggetid mens mannen min henger med gamle venner. ELLER ta med ungene på besøk (sitte med hjertet i halsen for at de skal rive ned ting), eller ta med ungene på kafé for å "skravle med venner" og stappe i dem store mengder søtsaker for å få dem til å sitte stille en time. Eller så må mannen min være med hele tiden - til og fra lekepark, på stranda, på butikker, på eventuelle andre aktiviteter. Jeg klarer å ta med de 2 på butikken alene her i Norge, men da har jeg jo sikkerheten i at jeg kan spørre hvem som helst om hjelp hvis det er krise - jeg snakker ikke språket i dette landet. 

I tillegg vil mannen min gjerne ut på byen, ta noen drinker, mimre litt og sånt... komme "hjem" 02:00 og våkne med hangover... så da må jeg ta alt av legging, nattevåk og morgenstell alene, i en fremmed leilighet og uten all komforten jeg normalt har hjemme (som i: kjente omgivelser for ungene, hver sin gode seng, stellebord, badekar, og alle småtingene vi ikke får plass til i koffertene). 
Mannen min vil også gjerne ta med seg eldstebarnet sitt (ikke felles), da blir vi enda en til på gjesterommet, i tillegg til at dette barnet er for gammelt til å ha glede av lekeparker og for ung til å synes det er stas å se på at pappa skravler med gamle venner på kafé... så jeg må prøve å underholde henne i tillegg, antagelig ved å kjøpe noe moro til henne hver dag, for det er det eneste forslaget jeg har akkurat nå...

Men er jeg altfor negativ her? Noen som ofte reiser med små barn og har gode råd, tips, erfaringer? 

Anonymkode: 02239...f6c

Tja, du overtenker kanskje, men jeg skjønner deg egentlig godt. Det høres ikke ut som en barnevennlig ferie i det hele tatt.
 

Hva hvis dere er en annen mer barnevennlig plass i nærheten, og så tar dere alle en dag i byen sammen så mannen kan vise dere frem? Hadde nok unnet mannen en tur på byen, med sent hjem, hangover og hele pakka, men ikke hvis resten av ferien blir sånn du er redd for! 
 

 

Anonymkode: 4871e...c79

[Aryamili]

Det kan fort bli som du skisserer, dere må ha en forventningsavklaring før dere reiser. Da tenker jeg at man helt konkret avtaler hvordan dere skal løse ting generelt, og så kan jo han få en kveld eller to med kompiser hvis det er greit og overkommelig for deg. Men dere må snakke om hvilke premisser som ligger til grunn for å reise. Du kan f.eks. si at før legging er det familietid, da forventer du at han deltar på aktiviteter med familien. Så kan man avtale noen unntak, men da bør det gå begge veier hvis du ønsker å finne på noe uten barna også. 
 

Det viktige er at man ser for seg samme ferien og har klare avtaler på hva som skal skje, ellers blir det jo bare rot.

[AnonymBruker]

Jeg har dradd på byferie med små barn. Mine er 2, 8 og 13. Det viktigste er et eget sted. Et sentralt sted som er barnevennlig. Leie eller hotell. Så kan jo mannen overnatte en natt hos venner (den kvelden det blir sent) og treffe dere til lunch dagen etter.

Steder det er fint å være: Gågater, strand og lekeparker (er det varmt er alt av metall på lekeparken varmt å ta på, så dette er best å besøke tidlig eller sent på dagen) 

Ta med søskensete til vogna til minsten (jeg har brukt vogn til ungene nesten er 4 på byferie pga man går mye) 

Det er offentlige toaletter i byer/strender. Og man kan eventuelt ta med en liten potte under vogna. 

Det har aldri vært noe problem å finne noe i en by som både 2 åringen og 13 åringen min kan like. 

8 og 13 åringen får gå inn i butikker å se mens 2 åringen synes det er gøy å spasere i gaten, klappe / sitte på statuer og spise kjeks. 

På stranden går fort hele dagen.

Hvis du vil at turen skal fungere, og tror det vil gå greit selv om mannen er litt opptatt, så vil det gå bra. 

Min far reiste med jobben, og min mor tok med meg de gangene det var lov. Så da hadde meg og min mor storbyferie alene fra 7-17 hver dag mens min far satt i møter o.l. Jeg var vel mellom 1-5år da han hadde den jobben. 
 

Planlegg turen så godt det lar seg gjøre og se om det kanskje kan bli bra likevel, på tross av at det føles litt som mer jobb enn det er verdt, vil du se at ungene kommer til å ha det kjempefint. 

Anonymkode: 71f4d...7af