Er det jeg som er sprø her? Cycle of abuse

[AnonymBruker]

Mannen min har siden han ble far for 11 år siden hatt et enormt sinne som har gått utover oss andre - vært ustabil, mye høy stemmebruk, henger seg opp i småting (pirker alltid på barna type det er ok men neste gang kan du gjøre det enda bedre). Et av barna har sagt ting som «det er aldri bra nok det jeg gjør», han har også fått angst og er høysensitiv (kan jo være urelatert). Han har ikke vært hissig på meg men når jeg har gitt beskjed om at jeg ikke godtar hans oppførsel blir han enten deppa eller blir defensiv og går fra samtalen. 

mot meg har han vært kontrollerende på at jeg ikke får gjennomført ting; hvis jeg foreslår aktiviteter/ferie/hva som helst tar han utrolig lang tid på å bestemme seg - og jeg kan seff ikke bare bestemme, så det ender som oftest med at vi ikke får gjort noe/ikke får gitt beskjed til andre om vi blir med eller ikke, alltid i siste liten osv. 

Jeg sa nok er nok enten skjerper han seg eller stikker jeg, kjente på at det ikke var greit lengre. Siden jeg sa i fra har jeg begynt å lese om psykisk vold, cycle of abuse, gaslighting osv og ser at vi er/var kontrollert av oppførselen hans. Etter det har gått opp for meg har jeg kjent på at jeg ikke vil være i samme rom som han osv, jeg ser han har en trang til å «fange» oppmerksomheten vår (type «se på meg, jeg snakker», stille seg på en måte som sperrer litt osv) 

men så den siste uken har han endret seg totalt, sier han har skjerpet seg, er en ny mann osv - oppfører seg kjempebra (i alle fall i forhold til før). Jeg merker jeg begynner å tenke at det har jo ikke vært så ille, nå er det bra igjen osv.  

holder jeg på å bli sprø her og falle tilbake i et usunt mønster..?? Vet ikke hva som er riktig lengre!! Kan noen faktisk endre seg så raskt? Han sier han var deppa før men at han har bestemt seg for å ikke være det..? Er helt totalt forvirret og tenker at jeg bare er tåpelig, men for en uke siden satt jeg og gråt i parterapi og sa jeg var redd! 

Anonymkode: fc24e...c42

[AnonymBruker]

Nei, barna dine lider og du lider. Dere må vekk. 

Anonymkode: a121f...539

[AnonymBruker]

Det er nok bare manipulering. Ikke la deg lure, bare å løpe

Anonymkode: 1572d...608

[AnonymBruker]

Er dere vanligvis inne i en slik cycle of abuse da? I så fall er vel dette helt vanlig "innimellom slagene" derav ordet cycle. 

Uansett høres det jo merkelig ut at han skal kunne endre seg på en uke da. Han burde vel i terapi eller noe for å klare en sånn snuoperasjon. 

Anonymkode: 14788...02f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er nok bare manipulering. Ikke la deg lure, bare å løpe

Anonymkode: 1572d...608

Enig.

Anonymkode: d3314...f69

[AnonymBruker]

Enten så skjønner han ar du er på vei ut, eller så har dere en god periode før det smeller igjen. Les deg opp om voldssirkelen. Nå er dere i "honeymoon"fasen. Han gjør det han kan for å sette seg selv i bedre lys og at ting nå er bedre... Til du er fanget igjen. Han får deg jo til å tvile på deg selv. Tenke at det ikke er så ille.. Men det er det! Høres ut som dere burde flytte fra hverandre. 

Anonymkode: 1dd11...5a7

[AnonymBruker]

Uff, dette er ikke en varig endring fra hans side. Kom deg vekk for barnas skyld. Min far var prikk lik, og alle barna sliter med psykiske problemer i dag og dårlig selvfølelse. Dårlig forhold til begge foreldre har vi også. Vanskelig å tenke på at mamma lot han holde på. For det er det signalet du sender til barna når du blir. 

Anonymkode: 5e733...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff, dette er ikke en varig endring fra hans side. Kom deg vekk for barnas skyld. Min far var prikk lik, og alle barna sliter med psykiske problemer i dag og dårlig selvfølelse. Dårlig forhold til begge foreldre har vi også. Vanskelig å tenke på at mamma lot han holde på. For det er det signalet du sender til barna når du blir. 

Anonymkode: 5e733...847

Tror du sy du hadde hatt det bedre med skilte foreldre med delt foreldrerett? 
ts

Anonymkode: fc24e...c42

[AnonymBruker]

Gjør barna dine en tjeneste, skill deg. Du vil virkelig gjøre dem en tjeneste. Etter hvert når de blir eldre trenger de ikke være hos far heller siden barn kan velge selv når de kommer til en viss alder om de vil besøke eller ikke. Jeg var 12 da jeg ikke ville til pappa mer, men de var pga stemor var ei kjerring uten like. 

Anonymkode: 30ef2...e5b

[AnonymBruker]

Nei, selvfølgelig har han ikke forandret seg. Ingen mennesker klarer å forandre helt grunnleggende adferdsmønstre sånn uten videre. Det krever årevis med arbeid og knallhard viljestyrke. Du kan jo prøve selv å forandre fullstendig på din personlighet og se hvor lett det er? 

Man kan heller ikke bare bestemme seg for ikke å være deprimert lenger.  Da hadde vi ikke hatt noen deprimerte her i landet. Han manipulerer deg.

Anonymkode: a8952...4ab

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Tror du sy du hadde hatt det bedre med skilte foreldre med delt foreldrerett? 
ts

Anonymkode: fc24e...c42

Jeg er ikke den du siterer men jeg har en noenlunde lignende bakgrunn og mitt svar på spørsmålet ditt er et RUNGENDE JA...

Anonymkode: d3314...f69

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei, selvfølgelig har han ikke forandret seg. Ingen mennesker klarer å forandre helt grunnleggende adferdsmønstre sånn uten videre. Det krever årevis med arbeid og knallhard viljestyrke. Du kan jo prøve selv å forandre fullstendig på din personlighet og se hvor lett det er? 

Man kan heller ikke bare bestemme seg for ikke å være deprimert lenger.  Da hadde vi ikke hatt noen deprimerte her i landet. Han manipulerer deg.

Anonymkode: a8952...4ab

Dette er helt riktig. 

Anonymkode: d3314...f69

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg trenger å snakke med noen om dette - hvem kan jeg ta kontakt  med for å nøste opp litt? Jeg vet jo at jeg ikke har følelser igjen for ham og jeg er på en måte litt «redd» for om jeg egentlig bare prøver å finne unnskyldninger for å komme meg ut hvis det gir mening?

 

ts

Anonymkode: fc24e...c42

[jabx]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mannen min har siden han ble far for 11 år siden hatt et enormt sinne som har gått utover oss andre - vært ustabil, mye høy stemmebruk, henger seg opp i småting (pirker alltid på barna type det er ok men neste gang kan du gjøre det enda bedre). Et av barna har sagt ting som «det er aldri bra nok det jeg gjør», han har også fått angst og er høysensitiv (kan jo være urelatert). Han har ikke vært hissig på meg men når jeg har gitt beskjed om at jeg ikke godtar hans oppførsel blir han enten deppa eller blir defensiv og går fra samtalen.

Barna blir mishandlet psykisk, og dette er ekstremt skadelig. Noe må gjøre øyeblikkelig.

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner jeg trenger å snakke med noen om dette - hvem kan jeg ta kontakt  med for å nøste opp litt? Jeg vet jo at jeg ikke har følelser igjen for ham og jeg er på en måte litt «redd» for om jeg egentlig bare prøver å finne unnskyldninger for å komme meg ut hvis det gir mening?

ts

Anonymkode: fc24e...c42

Generelt kan du lese litt her:

https://dinutvei.no/

Psykisk vold:

https://dinutvei.no/psykisk-vold/

Du kan vel snakke med barnevernet om barna.

Krisesentre tilbyr gjerne råd og veiledning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner jeg trenger å snakke med noen om dette - hvem kan jeg ta kontakt  med for å nøste opp litt? Jeg vet jo at jeg ikke har følelser igjen for ham og jeg er på en måte litt «redd» for om jeg egentlig bare prøver å finne unnskyldninger for å komme meg ut hvis det gir mening?

 

ts

Anonymkode: fc24e...c42

Krisesenter, familievernkontor eller psykolog. 

Anonymkode: 01f6a...8f3

[AnonymBruker]

Jeg håper at dette ordner seg for deg og barna. Kanskje med din mann også, men jeg tror isåfall at han må ønske å endre seg for deres skyld og for hans egen skyld. Han bør jobbe med seg selv og gå i behandling. Jeg vet selv hvor mye angst og depresjon kan sette seg i både kroppen og sinnet og føre til kort lunte, og at andre kan påvirkes mye av det. Mye av hans oppførsel kan kanskje komme av psykiske problemer, men det er ikke greit for deg og barna å ha det sånn.

jeg bodde selv med en mann som hadde en datter selv. Der var det mye kjefting og smelling på det stakkars barnet. Ingenting jeg gjorde var heller godt nok, og jeg følte at jeg bodde sammen med en diktator. Ville ikke få barn med han, og at våre barn skulle ha vokst opp i et sånt miljø. Jeg synes du og barna bør reise bort en stund om dere har mulighet til dette, få han litt på avstand og se hvor mye mer harmoniske både barna og du selv blir. Masse lykke til ♥️

Anonymkode: 678a0...3a2

[AnonymBruker]

Har selv en samboer som har forandret seg veldig etter vi fikk barn. Ekstremt pirkete, negativ og vanskelig for å kontrollere sinne sitt. 

Jeg har gitt mange sjanser på forandring, oppmuntret til at han/vi kan snakke med noen profesjonelle (nekter plent) ol. 

Har nå kontaktet familievernkontoret for å møte de på egenhånd. Målet mitt er ikke lenger å redde forholdet, men å redde meg selv og barna. Tanken er derfor å legge en plan for hvordan jeg kan forlate forholdet best mulig og få den støtten jeg trenger, da jeg vet at samboer enten kommer til å lage ett  hælvette- eller stikke fra alt. 

Tenker du bør gjøre det samme..

Anonymkode: 96251...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kjenner jeg trenger å snakke med noen om dette - hvem kan jeg ta kontakt  med for å nøste opp litt? Jeg vet jo at jeg ikke har følelser igjen for ham og jeg er på en måte litt «redd» for om jeg egentlig bare prøver å finne unnskyldninger for å komme meg ut hvis det gir mening?

 

ts

Anonymkode: fc24e...c42

Hva med å begynne hos FVK? 

Anonymkode: 3747e...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner jeg trenger å snakke med noen om dette - hvem kan jeg ta kontakt  med for å nøste opp litt? Jeg vet jo at jeg ikke har følelser igjen for ham og jeg er på en måte litt «redd» for om jeg egentlig bare prøver å finne unnskyldninger for å komme meg ut hvis det gir mening?

 

ts

Anonymkode: fc24e...c42

Klart du ikke skal være i dette forholdet mer. Du elsker han ikke, og han har et sinneproblem du har holdt ut med i 11 år for mye!

Nei. 11 år med sinneproblemer forsvinner ikke i løpet av en uke.
Prøv å ta en kjele med kokende vann. Legg et lokk på. Et øyeblikk ser det ut som det ut som det ikke koker lenger... Men venter du, så skjønner du at det fortsatt koker under lokket. Og det MÅ ut.
Før eller siden.

Anonymkode: 8c1ef...56a