Er tenåringer virkelig så utfordrende?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 5 og 8 år (ja, et stykke unna tenåringsfasen enda), men hører stadig «bare vent til barna kommer i tenåra» - som at alt før det bare er barnemat. 

Vi er tre søsken (jeg er eldst, og har opplevd de to yngste som tenåringer), og ingen av oss var særlig utfordrende som ungdommer. Vi oppførte oss, snakket pent til mamma og pappa (og andre voksne), drakk oss aldri drita bak ryggen til foreldrene våre, var åpen om det meste og var generelt veldig grei å ha med og gjøre (har jeg både opplevd selv og fått høre i ettertid).

Så, jeg lurer; er barn i tenåringene virkelig så ille? Jeg selv føler jeg er over det verste (synes småbarnsfasen var tøff), men er jammen meg ikke sikker om tenåra er så tøff som folk sier.

Anonymkode: 76e56...1b0

[AnonymBruker]

Lurer på det samme! Men den der «bare vent» greia, hva er tingen med sånne kommentarer? Når man er gravid: bare vent, nå blir det lite søvn bla bla, når man har nyfødt: bare vent, når hen begynner å krype så river hen ned hele huset, når man har ettåring: bare vent til 2-3 årstrassen! An so on.

Tenker at dette med tennåringsfasen er like individuelt som alt annet. Noen har en verre løsrivelse og behov for å utforske enn andre også er vi som foreldre ulike når det gjelder hvordan vi takler utfordringer. For noen er nok småbarnstiden den beste tiden og tenårene tøffe og for andre motsatt.

Jeg kommer fra en søskenflokk på 3 (søstre). Hos oss var det kun hun eldste som var noe trøblete i den fasen. Svarte frekt, hadde hjemmealenefest, snek seg ut osv. Skal sies at det er noe vi ler av i dag og vi har alle ett godt forhold til hverandre og foreldrene våre.

Nå er mine 1 og 3 år, men må så jeg har tenkt på det samme. 

Anonymkode: c35a9...db7

[Metalbitch]

Jeg har to gutter. De er supre tenåringer begge to. Vi snakker om alt og det er lite drama. Det er lite krangling - når jeg tenker meg om, har jeg faktisk aldri kranglet med minsten på 15 år 😊

Men hører åssen mine venninner med jente-tenåringer holder på, sååå.... 

Har nok med personligheten å gjøre og 😊

[AnonymBruker]

Tenåringene mine på 15 og 16 er bare greie, synes jeg. De er litt late innimellom, men det er liksom det eneste 😅 synes 6-8 år var og er mye mer utfordrende. 

Anonymkode: d3da2...a1a

[AnonymBruker]

Ja de er sånn de aller fleste tenåringer 

Anonymkode: 48e27...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har to barn på 5 og 8 år (ja, et stykke unna tenåringsfasen enda), men hører stadig «bare vent til barna kommer i tenåra» - som at alt før det bare er barnemat. 

Vi er tre søsken (jeg er eldst, og har opplevd de to yngste som tenåringer), og ingen av oss var særlig utfordrende som ungdommer. Vi oppførte oss, snakket pent til mamma og pappa (og andre voksne), drakk oss aldri drita bak ryggen til foreldrene våre, var åpen om det meste og var generelt veldig grei å ha med og gjøre (har jeg både opplevd selv og fått høre i ettertid).

Så, jeg lurer; er barn i tenåringene virkelig så ille? Jeg selv føler jeg er over det verste (synes småbarnsfasen var tøff), men er jammen meg ikke sikker om tenåra er så tøff som folk sier.

Anonymkode: 76e56...1b0

Det kan være mye hormoner, forandringer, venner som vil gå med andre venner, sjalusi, baksnakking, press til det meste fra alle kanter, gjøre det bra på skolen, ikke drikke, feste, røyke, ruse seg, selv om kompiser rundt gjerne vil ha deg med, kjærester og forhold, opprør, løsrivelse, savn etter barndommen, kanskje mobbing osv osv.. Det kan fort bli et kaos i et hormonelt barn som er på vei til voksenlivet. Klart skal alle gjennom det og ingen vet hvordan ditt barn blir. Kan hende alt går greit og rolig for seg. Det viktigste i den tiden tenker jeg er foreldre som tør å snakke, tør å spørre, tør å sette de grensene en kan òg svarer på hvorfor. Som er interessert i barnet og prøver å hjelpe så litt av presset kanskje ikke føles så stort.

Og så er vi alle forskjellige og reagerer forskjellig. Mye jobb gjøres når man er liten, hvordan håndtere følelser og hvordan ønsker en å være i relasjon med andre. Ingen vet, men vi har alle vært der. Og selv om det gikk bra for en selv så forandrer tidene seg, sosiale medier er her for fullt. Det er ikke alltid så enkelt, som med så mye annet. 

Men jeg tenker at i mange tilfeller går alt bra. Det viktigste er å prøve å få de til å gjøre sitt beste. Og om de feiler, så går det an å prøve igjen. 

Anonymkode: 9b6ec...552

[Ulrikke]

Vi har/har hatt fire tenåringer i huset. Den yngste blir nå straks 16.

Jeg har overhodet ikke dårlige erfaringer med tenåringer i hus, tvert i mot. Synes bare det er supert! Folk er jo forskjellige, både voksne og barn, så det kan nok forekomme både det ene og det andre, men tenårene her har aldri vært vanskelige.

[AnonymBruker]

Det kommer an på. Jeg var en veldig snill tenåring, mens søsteren min var i andre enden av skalaen, ville på ukjente fester, vandre i byen sent på kveld, lat osv.

Anonymkode: 2c0fb...d45

[Gjest BethD]

Min på 14 (snart 15) er det ikke noe stress med. 
Bonusdatter på snart 13 derimot er det mye mer stress med. Men der slipper jeg unna det da…

Er jo forskjell på barna. Kjønn har jo også ofte noe å si.. føler jenter er mer slitsomme enn gutter ofte. 

[AnonymBruker]

90% er helt greie så har man en liten del som utfordrer på grensesetting, regelbrudd, osv...

Er ungdomsskolelærer og har fine erfaringer med de fleste uansett. Har to tenåringsgutter på 18 og 15, de har vært uproblematiske i oppveksten og puberteten, mens jenta på 12 er et annet kaliber.... der vil vi nok måtte jobbe hardere.

Anonymkode: 64149...09d