Fra full jobb til gradert AAP/ufør, -hvordan ble livet?

[AnonymBruker]

Hvordan artet livet seg etter at du fikk innvilget gradert AAP eller ufør? Ble ting lettere å holde ut på jobb? Måtte du arbeidutprøves i annet yrke? Hvordan tok arbeidsgiver det? 

Jeg spør fordi jeg snart ikke makter mer pga kronisk sykdom. 

Anonymkode: 129f3...afb

[AnonymBruker]

Jeg måtte over på uføre etter 15 år med sykdom, og livet er like vanskelig så lenge man er syk. Kjenner jeg blir helt matt av folk på NAV-gruppen på fb som jubler og får gratulasjoner når de får innvilget uføre. Jeg hadde det greit før når jeg jobbet, var normalt sliten og hvilte meg i helgene. Gråt da jeg fikk uføre, av sorg. Jeg sørget over livet mitt hver dag. Er for det meste sengeliggende da jeg får store smerter av å sitte oppreist. Opplever at folk kommenterer hvor heldig jeg er som slipper å stå tidlig opp. Vel jeg står ofte opp kl 05 fordi jeg har så store smerter at jeg sover ikke. Ihvertfall ikke uten piller. Livet er ikke bedre som ufør; det er ca like jævlig som før😌

Hvis du klarer å beholde bare litt jobb, så prøv å gjøre det❤️Det betyr mye for psyken, mer enn folk aner.

Anonymkode: ff369...bc4

[AnonymBruker]

Mannen min gikk lenge på gradert sykmelding og så AAP. Han jobbet i admin i HOREKA. For han var det kombinasjon av kronisk sykdom, utbrenthet og personalkonflikter. Han endte med å bytte bransje, og er  dag 50% ufør. Han har det mye bedre nå, både fysisk og psykisk.

Anonymkode: 0b513...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mannen min gikk lenge på gradert sykmelding og så AAP. Han jobbet i admin i HOREKA. For han var det kombinasjon av kronisk sykdom, utbrenthet og personalkonflikter. Han endte med å bytte bransje, og er  dag 50% ufør. Han har det mye bedre nå, både fysisk og psykisk.

Anonymkode: 0b513...33f

Da kan han vel begynne å jobbe 100% igjen? 

Anonymkode: e5ebf...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da kan han vel begynne å jobbe 100% igjen? 

Anonymkode: e5ebf...414

Ikke en tråd uten😂

Anonymkode: 0e16b...a3e

[AnonymBruker]

Ræva, sitter hjemme og råtner opp. Har ikke kontakt lenger med noen, heller.

Anonymkode: 181cd...ee5

[AnonymBruker]

Jeg har gradert ufør.  Jobber 50%, .Har en 40% uføregrad.

Livet mitt har blitt mye bedre, jeg har ikke hatt EN sykehusinnleggelse etter at jeg reduserte stillingen min. Jeg er glad jeg bor i et land som har slike velferdsgoder. Lønnen er redusert, men det er levlig.  

Jeg må ha en jobb å gå til, det øker betraktelig min livskvalitet

Anonymkode: 861cd...74e

[Maestro]

Jeg gikk fra som daglig leder 100% og "litt" til. Stress og utbrent med psykose, søker jeg nå 100% ufør. 

Heldigvis har jeg venner som er i samma suppa, så vi finner på ting sammen. Så jeg har det mye bedre nå med meg selv, både mentalt og fysisk. 

Jobber 6% i kommunen da, men det er som støttekontakt. Kjenner at det er nok, akuratt nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg måtte over på uføre etter 15 år med sykdom, og livet er like vanskelig så lenge man er syk. Kjenner jeg blir helt matt av folk på NAV-gruppen på fb som jubler og får gratulasjoner når de får innvilget uføre. Jeg hadde det greit før når jeg jobbet, var normalt sliten og hvilte meg i helgene. Gråt da jeg fikk uføre, av sorg. Jeg sørget over livet mitt hver dag. Er for det meste sengeliggende da jeg får store smerter av å sitte oppreist. Opplever at folk kommenterer hvor heldig jeg er som slipper å stå tidlig opp. Vel jeg står ofte opp kl 05 fordi jeg har så store smerter at jeg sover ikke. Ihvertfall ikke uten piller. Livet er ikke bedre som ufør; det er ca like jævlig som før😌

Hvis du klarer å beholde bare litt jobb, så prøv å gjøre det❤️Det betyr mye for psyken, mer enn folk aner.

Anonymkode: ff369...bc4

Nå er det vel ikke selve det å bli ufør de sier gratulerer med. Men de gratulerer for at kampen om den vriene og usikre perioden er over. Da det å gå i nav systemet oftest kjøre litt over deg og gir mye usikkerhet. 

Var selv sjukt lei meg når jeg ble ufør. 20års kamp for å holde meg i jobb var over. Savner fortsatt jobben sjukt mye. Og har sett drømme jobber og ikke minst måljobben bare reise forbi meg uten å ha mulighet til å gripe tak i den. Men dog også litt godt å få kontroll og mer orden på livet og helsa, da ufør status ga meg ro nok til å også å bli litt bedre. Så målet og håpet er å kunne komme tilbake i 50%. Selv om jeg tenker det er litt urealistisk, så gir jeg ikke opp håpet. 

Anonymkode: 2a5ab...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan artet livet seg etter at du fikk innvilget gradert AAP eller ufør? Ble ting lettere å holde ut på jobb? Måtte du arbeidutprøves i annet yrke? Hvordan tok arbeidsgiver det? 

Jeg spør fordi jeg snart ikke makter mer pga kronisk sykdom. 

Anonymkode: 129f3...afb

Hvis du har jobb, så abeidsutprøves du i jobben du har. Uten jobb så 8du prøve ut flere jobber. Jeg angrer på at jeg ikke heller sykmeldte meg tidligere, og mulig kunne ha jobbet gradert og endte med 100% pga jeg dro det for langt før jeg knakk helt sammen i kroppen. Som bare ikke klarer å fungere. Etter jeg ble ufør så har det gått mye bedre med helsa. Og har kunne ta opp igjen 5% jobb nå, av til meg eller mindre. Må styre det litt etter formen som svinger litt. 

Anonymkode: 2a5ab...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan artet livet seg etter at du fikk innvilget gradert AAP eller ufør? Ble ting lettere å holde ut på jobb? Måtte du arbeidutprøves i annet yrke? Hvordan tok arbeidsgiver det? 

Jeg spør fordi jeg snart ikke makter mer pga kronisk sykdom. 

Anonymkode: 129f3...afb

pris deg lykkelig du ble syk etter full jobb, da får du penger og kan leve som et normalt menneske. De av oss som desverre hadde lav stilling, deltidsjobb eller ekstrahjelp pga vanskelig få jobb før vi ble syk lever på luselønn. Er på AAp nå og år 12 500 i mnd, man blir ikke frisk av stresset på mangel på penger ivertfall. 

Anonymkode: 23644...667

[AnonymBruker]

Ensomt. Er jo fullstendig umulig å treffe noen som ikke avviser på flekken, om en er ufør. Er en enorm sorg å sitte med frykten om å bli værende alene resten av livet.

Økonomisk går det jo rundt på et vis, er flink med penger.

Anonymkode: 0273b...8cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da kan han vel begynne å jobbe 100% igjen? 

Anonymkode: e5ebf...414

Tja, med «mye bedre fysisk og psykisk» mener jeg at han ikke sover 14 timer i døgnet pga utbrenthet eller er dypt deprimert med sykehusinnleggelse for kronisk sykdom tre ganger i året lenger. Det betyr ikke at han er frisk, og han kan ikke stå i 100% jobb. Isåfall havner han på 100% ufør om noen år, og det ønsker du jo ikke.  Bedre å bare være 50% snylter på felleskapet vel? 🙄

Anonymkode: 0b513...33f