Jenter som er slemme med hverandre

[AnonymBruker]

Hei, 

hvordan kan vi foreldre få barna til å slutt med utestenging, tisking og hvisking? «Du får ikke være med oss» , jenter som løper fra de andre osv. hva er greien? Hvorfor blir det slik og hva gjør man med det? 
 

her er det tre jenter som er naboer og det er alltid krangel. To og to, den får ikke leke med den osv. foreldrene driter i det så lenge deres unge er populær. Men hvordan kan man få slutt på dette?

Anonymkode: 290bd...c79

[Kristin70]

Beklager, men den som finner en løsning på dette fortjener en fredspris. 

Hvis foreldrene ikke er interessert er det så å si umulig. 

[GammelKaktus]

Enig med hun over, hvis foreldrene gir faen kommer du ingen vei. Er ikke bare jenter som oppfører seg slik heller, mange av guttene har samme oppførsel, helt merkverdige greie. Det beste ville være å finne noen som ikke er så dramatisk anlagt som man kan dyrke et vennskap med. Mitt barn skyr alt av drama så blir det krangling og utestengning så kobler han av og er med noen andre, han gidder bare ikke å bli med på slikt.

Men det er jo ikke så lett om det er naboen som driver med det da, får jo aldri fred da. Hvordan reagerer eller hva gjør disse foreldrene som ikke bryr seg om det er deres barn som blir utestengt da? Regner jo med hun og faller utenfor av og til.

[AnonymBruker]

Om de er ufyselige så si ifra!

Anonymkode: 165f0...1ba

[Sunnys]

Hvis foreldrene til de tre jentene går sammen og har en felles forståelse over problemet og jobber med barna og inkluderer alle vil det muligens løses. Men nå har vi foreldre i alle kategorier, og mange driter i andres barn så lenge eget barn blir tilfredsstilt. 
det er så mange dumme foreldre 

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2021 den 16.06):

Hei, 

hvordan kan vi foreldre få barna til å slutt med utestenging, tisking og hvisking? «Du får ikke være med oss» , jenter som løper fra de andre osv. hva er greien? Hvorfor blir det slik og hva gjør man med det? 
 

her er det tre jenter som er naboer og det er alltid krangel. To og to, den får ikke leke med den osv. foreldrene driter i det så lenge deres unge er populær. Men hvordan kan man få slutt på dette?

Anonymkode: 290bd...c79

Konsekvenser. 

[AnonymBruker]

Jeg sier i fra til den det måtte gjelde. Hvis de ikke klarer å oppføre seg er de ikke velkomne i mitt hus. Jenter leker best to og to. Noe som er min erfaring. 

Har fått en mor på døren som var fly forbanna fordi jeg sendte jenta hennes hjem. Hvorfor? Hun hadde kastet stein på min datter så hun igjen fikk sår i hodet. De er 10 år. 

Jeg bevitnet hele episoden da denne jenta ikke så meg.

Moren mente at hennes datter var uskyldig. Samme det. Stein kaster man ikke på andre. Så enkelt er det.

Anonymkode: 2c2dd...532

[AnonymBruker]

Et noe kynisk svar: Umulig å løse hvis man ikke får de andre foreldrene med på laget. Og det i seg selv er utrolig vanskelig siden de færreste klarer å se at egen gullunge har en annen side enn nettopp gullunge.

Sitat fra en annen mamma: "Det er så utrolig viktig å kunne snakke sammen slik at vi tar potensielle problemer i starten".

Det hun EGENTLIG mente var "Jeg vil ha mulighet til å gå til deg hvis det blir problemer, men du trenger ikke å komme til meg, for mitt barn er ingen mobber...."

(ja - jeg har dessverre mange års dårlig erfaring her)

Anonymkode: aab4e...8f7

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke barn selv, men var med i en trekløver da jeg var barn. Hun ene bestemte alltid alt, og ville kun være med en av oss to andre om gangen. Jeg husker at mamma og pappa oppmuntret meg til å invitere andre venninner hjem. Hver gang jeg ble utestengt pleide mamma å trøstemeg mens jeg gråt. Begge foreldrene mine pratet også med meg om at slik jeg følte meg nå, følte nok hun andre når hun var den som ikke fikk være med. Jeg vet egentlig ikke hvor mye det hjalp, men det var veldig at jeg kunne prate med foreldrene mine om det, og etterhvert skjønte jeg også at jeg hadde det bedre med andre venninner som ikke drev med slik utestenging. Mitt beste tips er vel å prate mye med datteren din om dette og støtte henne.

Anonymkode: e73a9...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sier i fra til den det måtte gjelde. Hvis de ikke klarer å oppføre seg er de ikke velkomne i mitt hus. Jenter leker best to og to. Noe som er min erfaring. 

Har fått en mor på døren som var fly forbanna fordi jeg sendte jenta hennes hjem. Hvorfor? Hun hadde kastet stein på min datter så hun igjen fikk sår i hodet. De er 10 år. 

Jeg bevitnet hele episoden da denne jenta ikke så meg.

Moren mente at hennes datter var uskyldig. Samme det. Stein kaster man ikke på andre. Så enkelt er det.

Anonymkode: 2c2dd...532

Føler med deg.. slike foreldre er det mange av her jeg bor. Deres barn er englebarn og de er totalt blind for egne barn.. de har barn som mobber andre og driver med faenskap 

Anonymkode: 661e0...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har jeg ikke barn selv, men var med i en trekløver da jeg var barn. Hun ene bestemte alltid alt, og ville kun være med en av oss to andre om gangen. Jeg husker at mamma og pappa oppmuntret meg til å invitere andre venninner hjem. Hver gang jeg ble utestengt pleide mamma å trøstemeg mens jeg gråt. Begge foreldrene mine pratet også med meg om at slik jeg følte meg nå, følte nok hun andre når hun var den som ikke fikk være med. Jeg vet egentlig ikke hvor mye det hjalp, men det var veldig at jeg kunne prate med foreldrene mine om det, og etterhvert skjønte jeg også at jeg hadde det bedre med andre venninner som ikke drev med slik utestenging. Mitt beste tips er vel å prate mye med datteren din om dette og støtte henne.

Anonymkode: e73a9...b54

Enig! Og utvide vennekretsen og være sammen med andre jenter fra klassen. 3 jenter går sjelden 

Anonymkode: 661e0...94b

[Jullen]

Min jente er bare 5 år, men vi jobber en del med dette allerede nå. De er 3 venninner der vi ser tydelig hvordan 2 og 2 fungerer best. Vi startet tidlig med forebygging allerede i 2-3 års alderen. Gjentar ofte hvor viktig det er at alle får bli med på leken. Aldri stenge noen utenfor. Ingen skal være alene om de ikke ønsker det osv. Videre blander vi oss umiddelbart dersom vi ser/overhører tegn på utestenging.
 

Forrige uke var det 3 jenter igjen da jeg skulle hente i bhg forrige uke. To stk lekte sammen inkl min datter og ei satt alene å lekte. Så litt lei seg ut. Da jeg spurte datteren min da jeg kom hjem hvorfor ikke alle var med å lekte sa datteren min at ‘vi vil ikke være med henne fordi hun tok ‘Sofie’ sin sitteplass i går og ville ikke flytte seg..En annen dag overhørte jeg ene venninna si til datteren min ‘det er DU som er bestevenninnen min..ikke si det til xxx. Hun sier akkurat det samme til denne jenta når de er sammen slik vi har skjønt det. Med andre ord utspekulerte sosiale spill jeg ikke ante barn holdt på med så tidlig og jeg tror dessverre det er typisk for jenter.

Vi prater ofte med jenta vår om disse tingene. Trigger empatien hennes ved å lage en case hvor hun selv blir utestengt og spør hvordan hun hadde følt det da. Noen ganger bruker vi ekspempler fra tidligere hvor hun har fortalt hun selv ble utestengt. Viser til disse episodene og sier at ‘sånn føler Sara det også når dere ikke vil være med henne’ . Datteren min tar dette veldig innover seg og noen ganger kommer tårene. Men vi føler det fungerer vi tror ikke vår datter vil ende opp med den slemmeste sorte i framtiden.

Så mine tips:

1. Prat tidlig om utestengning og inkludering som forebygging

2. Bruk barnet deres som eksempler i fiktive historier for å kjenne igjen følelser som oppstår ved utestenging. Lær barnet å kjenne empati.

3. ALLTID reflekter sammen med barnet dersom dere er vitne til eller hører om episoder med utestengning. Snakk om hva som er riktig og galt i situasjonen og hvorfor.

4. Fokuser på følelsene til den utestengte fremfor kjeft og konsekvenser. Det siste vi bare kunne føre til mer negative følelser rettet mot det utestengte barnet.

5. Om dere merker barn blir utestengt, vær med å bidra til at dette barnet blir invitert og inkludert i framtiden. Inviter hjem etter barnehage/skoletid. Inviter en gjeng inkl dette barnet i en festlig anledning en dag. Feks bursdager.

6. Ha et rettferdig mønster generelt i invitasjoner til feks bursdager for å unngå at noen aldri blir invitert. I bhg: feks alle de eldste i avdelingen eller alle jentene.

7. Tørre å ta opp tema jevnlig med andre foreldre og lærere  feks i foreldremøter

Endret 14. september 2021 av Jullen

[AnonymBruker]

Foreldrene det er no galt med.

Anonymkode: f47d4...8df

[AnonymBruker]

Dette er ikke lett å få gjort noe med syns jeg fordi det ikke er alle foreldre som innser problemet (eller som syns dette er helt greit).

Min datter var i et trekløver når hun var mindre, der det alltid ble problemer fordi en av de andre ville fryse ut en så hun kunne være sammen med kun den ene venninna. Jeg nektet henne å komme inn til oss og jeg snakket til henne når jeg observerte de ute uten at de så meg.

Jeg tok også kontakt med skolen fordi det skjedde ting på skoleveien og skolen som ikke var bra. Hun andre jenta sa skikkelig sårende ting til min datter som gjorde at hun begynte å gråte. For eksempel at hun håpet mamman og pappan hennes døde eller at katten hennes døde og sånne ting. Datteren min var ganske konfliktsky og klarte ikke å stå opp og "ta igjen". 

Jeg ringte skolen og ba de ta det opp siden datteren min ikke ville dra på skolen. Det endte opp med at begge jentene ble kalt inn til rådgiver. Min datter fortalte hvordan det var og hun andre presset frem krokodilletårer og satte opp det mest bedårende ansiktet hun kunne (dette var vanlig måte av henne å gjøre dette på). Skolen ringte foreldrene til begge og moren til hun andre ringte meg og mente at jeg nå hadde overreagert kraftig. Dette var jo ingen ting. Jeg prøvde å forklare hva som hadde skjedd og hvordan jeg hadde observert disse sammen, men dette var kraftige overdrivelser mente hun. Etter det orket jeg ikke flere sånne runder.

Nå ganske mange år senere er denne jenta fortsatt på samme måte og sliter med å holde på venner fordi hun blir gjennomskuet. Hun har fortsatt samme oppførsel - prøver på splitt og hersk med å lyve om andre venninner eller rett og slett snakke dritt til dem. Dette er det ingen som orker, så hun blir gående uten mange venner. Foreldrene har aldri involvert seg i utfordringene hun har, og aldri sett på dette som et problem. Datteren min har fortalt litt om hvordan hun har hatt det hjemme, men utfordringene er at hun også lyver mye om ting som har skjedd i hjemmet. Hun er ikke utsatt for mishandling på noen som helst måte, mer det at foreldrene ikke gidder ta tak i de utfordringene de burde visst at hun har hatt. Hun har hatt en streng oppdragelse hjemme og har nok derfor også utagert mer ute blant venner.

Så det å få slutt på utfrysing blant jenter er ikke enkelt så lenge ikke alle foreldre står sammen om at dette er et problem.

Anonymkode: de245...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2021 den 8.04):

Dette er ikke lett å få gjort noe med syns jeg fordi det ikke er alle foreldre som innser problemet (eller som syns dette er helt greit).

Min datter var i et trekløver når hun var mindre, der det alltid ble problemer fordi en av de andre ville fryse ut en så hun kunne være sammen med kun den ene venninna. Jeg nektet henne å komme inn til oss og jeg snakket til henne når jeg observerte de ute uten at de så meg.

Jeg tok også kontakt med skolen fordi det skjedde ting på skoleveien og skolen som ikke var bra. Hun andre jenta sa skikkelig sårende ting til min datter som gjorde at hun begynte å gråte. For eksempel at hun håpet mamman og pappan hennes døde eller at katten hennes døde og sånne ting. Datteren min var ganske konfliktsky og klarte ikke å stå opp og "ta igjen". 

Jeg ringte skolen og ba de ta det opp siden datteren min ikke ville dra på skolen. Det endte opp med at begge jentene ble kalt inn til rådgiver. Min datter fortalte hvordan det var og hun andre presset frem krokodilletårer og satte opp det mest bedårende ansiktet hun kunne (dette var vanlig måte av henne å gjøre dette på). Skolen ringte foreldrene til begge og moren til hun andre ringte meg og mente at jeg nå hadde overreagert kraftig. Dette var jo ingen ting. Jeg prøvde å forklare hva som hadde skjedd og hvordan jeg hadde observert disse sammen, men dette var kraftige overdrivelser mente hun. Etter det orket jeg ikke flere sånne runder.

Nå ganske mange år senere er denne jenta fortsatt på samme måte og sliter med å holde på venner fordi hun blir gjennomskuet. Hun har fortsatt samme oppførsel - prøver på splitt og hersk med å lyve om andre venninner eller rett og slett snakke dritt til dem. Dette er det ingen som orker, så hun blir gående uten mange venner. Foreldrene har aldri involvert seg i utfordringene hun har, og aldri sett på dette som et problem. Datteren min har fortalt litt om hvordan hun har hatt det hjemme, men utfordringene er at hun også lyver mye om ting som har skjedd i hjemmet. Hun er ikke utsatt for mishandling på noen som helst måte, mer det at foreldrene ikke gidder ta tak i de utfordringene de burde visst at hun har hatt. Hun har hatt en streng oppdragelse hjemme og har nok derfor også utagert mer ute blant venner.

Så det å få slutt på utfrysing blant jenter er ikke enkelt så lenge ikke alle foreldre står sammen om at dette er et problem.

Anonymkode: de245...5b1

Dette høres jo ut som en liten jente med tydelige tegn på å kunne utvikle alvorlig personlighetsforstyrrelse… Og da blir det jo nesten umulig å håndtere.

Mange tenker en ikke kan sette pf diagnoser på barn. Men slike tegn kan man faktisk se ganske tidlig..Og det trenger verken å handle om mishandling eller omsorgssvikt hjemme.

Anonymkode: d5652...af2

[AnonymBruker]

On 9/13/2021 at 4:06 PM, AnonymBruker said:

hvordan kan vi foreldre få barna til å slutt med utestenging, tisking og hvisking?

Halloen! Jeg tror ikke det er så mye barna kan få gjort for å få slutt på dette, i hvert fall ikke fra andre kanter. En ordentlig oppdragelse, tett oppfølging og fokus på å være snille med hverandre er nok det beste man kan gjøre. Det vil dog ikke være alle som gjør slikt, og det er også noe barnet bør være obs på.

Selv om andre oppfører seg dritt, så må barnet heve seg over slikt. En meget god lærdom å få inn tidlig, for det er noe mange vil oppleve mer enn en gang i løpet av livet.

Anonymkode: b612d...a47

[AnonymBruker]

Her må foreldre på banen, ja. Jeg er lærer, og har hatt noe utfordringer i jentegruppa i klassen jeg har nå. Det som har hjulpet litt i hvert fall, er å slå ned på alt av utestenging, baksnakking osv som jeg ser og får vite om. Og ikke minst å ringe hjem. Foreldrene til mine elever er heldigvis veldig greie, og tar skikkelig tak i ting. De tar ansvar for hva sitt eget barn har gjort, og legger ikke skylda på andre. Selv om barnet kanskje har blitt påvirket av miljøet rundt seg eller noen andre også har oppført seg dårlig. Man har alltid et valg, selv om andre oppfører seg dritt mot deg, og det er Foreldrene som må lære barna hvordan de skal håndtere sånt. 

Når det er sagt, er sånt veldig vanskelig å løse. 

Anonymkode: 426bf...c71

[AnonymBruker]

Har hatt lignende utfordring. Vår jente gjennomskua den ene, som brukte det som minner om splitt og hersk som ble nevnt. Det var kilde til nesten et helt skoleår med tårer, usikkerhet og elendighet. Snakket mye om det hjemme, og vår jente tok til slutt avstand fra denne populære jenta, ja hele gjengen. Forklarte også hvorfor, hun ville ikke være med så lenge de var venner ene dagen, og snakket skit andre dagen. Det var tøft, men hun fikk det bedre. Den populære jenta beholdt de to andre venninnene tett, og i dag kan alle omgås. Det er ikke alle som er meant to be. 

Anonymkode: 928fe...15a

[AnonymBruker]

Noen av jentene med problemadferd som utestenging, manipulering osv. lærer det hjemmefra, da er det dessverre svært vanskelig å gjøre noe med. Men man kan som sagt gjøre noe ved å gjøre det "synlig" for alle de andre i foreldregruppa, lærere osv. Da har man flere å alliere seg med og kan forsøke å møte disse jentene med respekt men også sette grenser som voksen, noe de ofte ikke er vant med og vil prøve å manipulere bort og bli passiv agressive for..

Til syvende og sist det viktigste, barna kommer alltid til å møte på sånne personer, enten det er på skolen, arbeidslivet osv. Beste er å forsøke å bygge de så mye opp som mulig, sørge for at de har et godt nettverk av bra personer rundt seg og lære dem hvordan håndtere motgang, dritt og motoverføringer fra andre personer. Verden går dessverre aldri tom for mennesker med problemadferd, mange av disse barna kan på en måte ikke lastes heller da de har hatt jævelige barndommer selv også med dårlige foreldre. Men det gjelder å gjøre ditt barn sterkt og rustet mot dette i kjærlighetens navn og sette grenser for hvordan ting skal være i din sfære...

Jeg ble mobbet svært mye på barneskolen og vokste opp i omsorgssvikt, men hun som mobbet meg mest har jeg skjønt i voksen alder at hun hadde det faktisk hakket jæveligere enn meg... Det satt alle opplevelsene i perspektiv når jeg fant det ut.. Selvfølgelig ikke greit med mobbing og utestenging men det kommer fra et sted...

Anonymkode: c83b3...e0f

[AnonymBruker]

Utfrysing, splitt og hersk, drama osv vil det alltid være. Slik har det vært siden tidenes morgen. 

Jeg tror noe av det viktigste er å lære barnet sitt at det ikke er noe de skal akseptere, og at virkelige venner ikke gjør slik. Mange vokser opp med en "bestevenninne" som driver slike spill, og tror det skal være slik. Lær de heller at all det dramaet, mageknipet og bekymringene ikke er verdt det, oh at de kan fint droppe slike "venner" mot skikkelig gode venner. 

Anonymkode: 6ac48...9c9