Har jeg blitt en utbrent barnehagelærer etter et år i yrket?

[AnonymBruker]

Nå er jeg bare lei meg og skikkelig, skikkelig sliten. Idag klarte jeg faktisk ikke å gå på jobb. Jeg har ikke mer å gå på. jeg føler jeg ikke har mer å gi av jobben som barnehagelærer.

Jeg var ferdig utdannet ifjor og vet jeg kanskje ikke var den heldigvste mtp pandemien og det der, men jeg orker ikke mer. Det har gått så mye utover privatlivet det siste året, orker sjeldent å gjøre ting jeg likte å gjøre før fordi jeg ikke har overskudd. Det eneste jeg prøver å prioritere er å treffe venner.

Orker ikke date eller bli kjent med nye, orker ikke å trene, orker ikke å drive med mine andre hobbyer. Jeg trodde kanskje jeg fikk et praksissjokk, men det gir seg jo aldri.

Noen ganger når jeg er ute på jobb, og ser kaoset der av barn og voksne, så tenker jeg bare "Hvordan endte jeg opp i dette?" Andre ganger sitter jeg bare i sandkassa og "leker" med barna uten å engasjere meg. Bare graver og graver i sanden.

Har heller ikke noe godt inntrykk av styrer.

jeg er redd for at jeg tok et feil valg og at jobben gjør meg helt utmattet. dette er skikkelig vanskelkg å takle som nyutdannet, men jeg orker ikke å ha det slik lengre. Jeg tror heller ikke det hjelper å bytte jobb.

Barnehage var rett og slett ikke slik jeg trodde det skulle være.

Vil ikke snakke så mye om helsen, men kan nevne at jeg til tider sliter med depresjon og litt tvangstanker, noe som også gjorde at jeg brukte litt lengre tid på studiet. Jeg får god oppfølging av lege, så det er ikke noe problem sånn sett.

Anonymkode: 7f519...2e3

[AnonymBruker]

Ta dette også opp med legen. Å ikke trives på jobben (f.eks pga styrer i ditt tilfelle) vil jo absolutt være utmattende i ethvert yrke. Kanskje det kun bunner i akkurat det, og ikke nødvendigvis jobben din ellers. Men det vet jo ikke jeg. Jeg er barne- og ungdomsarbeider, og hadde praksis i en barnehage. Aldri igjen. Jeg fant ut at jeg ikke vil jobbe såpass tett med barn. Og jeg har barn selv 🙈 

Høres ut som du ikke har barn, og det gjør det jo enklere å faktisk sette seg på skolebenken igjen. 

Anonymkode: 552ae...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå er jeg bare lei meg og skikkelig, skikkelig sliten. Idag klarte jeg faktisk ikke å gå på jobb. Jeg har ikke mer å gå på. jeg føler jeg ikke har mer å gi av jobben som barnehagelærer.

Jeg var ferdig utdannet ifjor og vet jeg kanskje ikke var den heldigvste mtp pandemien og det der, men jeg orker ikke mer. Det har gått så mye utover privatlivet det siste året, orker sjeldent å gjøre ting jeg likte å gjøre før fordi jeg ikke har overskudd. Det eneste jeg prøver å prioritere er å treffe venner.

Orker ikke date eller bli kjent med nye, orker ikke å trene, orker ikke å drive med mine andre hobbyer. Jeg trodde kanskje jeg fikk et praksissjokk, men det gir seg jo aldri.

Noen ganger når jeg er ute på jobb, og ser kaoset der av barn og voksne, så tenker jeg bare "Hvordan endte jeg opp i dette?" Andre ganger sitter jeg bare i sandkassa og "leker" med barna uten å engasjere meg. Bare graver og graver i sanden.

Har heller ikke noe godt inntrykk av styrer.

jeg er redd for at jeg tok et feil valg og at jobben gjør meg helt utmattet. dette er skikkelig vanskelkg å takle som nyutdannet, men jeg orker ikke å ha det slik lengre. Jeg tror heller ikke det hjelper å bytte jobb.

Barnehage var rett og slett ikke slik jeg trodde det skulle være.

Vil ikke snakke så mye om helsen, men kan nevne at jeg til tider sliter med depresjon og litt tvangstanker, noe som også gjorde at jeg brukte litt lengre tid på studiet. Jeg får god oppfølging av lege, så det er ikke noe problem sånn sett.

Anonymkode: 7f519...2e3

Det er veldig trist at du opplever dette allerede. Bare Google barnehage og utbrent så finner du fort ut at dette er helt normalt.

Anonymkode: b0a59...35c

[AnonymBruker]

Kanskje det kan være noe for deg å jobbe i en mindre barnehage? Jeg har undersøkt masse i forbindelse med valg av plass, og ser at i de små barnehage så blir gjerne de ansatte i «en evighet», mens det er større gjennomstreke i de store.

Så må det også sies, det er slitsomt å begynne å jobbe. Det er noe helt annet enn den frie studietiden. Da styrte du selv forventninger, du behøvde ikke å forholde deg til andre på samme måte, ingen sjef, mer ferie, lav terskel for å bli hjemme ved behov… Å bli kastet ut i arbeidslivet i en krevende hverdag kan gi mange et sjokk, særlig når du ikke trives med styrer og er utsatt for depresjon.

Poenget mitt er at yrket nødvendigvis ikke er feil, men kan være at når sjokket har lagt seg og evt bytte av arbeidsplass kan bidra til å bedre inntrykket.

Anonymkode: a97a9...277

[AnonymBruker]

Vanlig bli utbrent, selv vært det i 11år pga jobb.

Nå i dag funker 50% greit, så holder meg der. Må ha tid til styrketreningen som reddet livet mitt mentalt, den må jeg ha 2 ganger i uken. Klarer det ikke på arbeidsdager.

Ta vare på deg selv, ingen andre gjør det.

Anonymkode: 61531...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er jeg bare lei meg og skikkelig, skikkelig sliten. Idag klarte jeg faktisk ikke å gå på jobb. Jeg har ikke mer å gå på. jeg føler jeg ikke har mer å gi av jobben som barnehagelærer.

Jeg var ferdig utdannet ifjor og vet jeg kanskje ikke var den heldigvste mtp pandemien og det der, men jeg orker ikke mer. Det har gått så mye utover privatlivet det siste året, orker sjeldent å gjøre ting jeg likte å gjøre før fordi jeg ikke har overskudd. Det eneste jeg prøver å prioritere er å treffe venner.

Orker ikke date eller bli kjent med nye, orker ikke å trene, orker ikke å drive med mine andre hobbyer. Jeg trodde kanskje jeg fikk et praksissjokk, men det gir seg jo aldri.

Noen ganger når jeg er ute på jobb, og ser kaoset der av barn og voksne, så tenker jeg bare "Hvordan endte jeg opp i dette?" Andre ganger sitter jeg bare i sandkassa og "leker" med barna uten å engasjere meg. Bare graver og graver i sanden.

Har heller ikke noe godt inntrykk av styrer.

jeg er redd for at jeg tok et feil valg og at jobben gjør meg helt utmattet. dette er skikkelig vanskelkg å takle som nyutdannet, men jeg orker ikke å ha det slik lengre. Jeg tror heller ikke det hjelper å bytte jobb.

Barnehage var rett og slett ikke slik jeg trodde det skulle være.

Vil ikke snakke så mye om helsen, men kan nevne at jeg til tider sliter med depresjon og litt tvangstanker, noe som også gjorde at jeg brukte litt lengre tid på studiet. Jeg får god oppfølging av lege, så det er ikke noe problem sånn sett.

Anonymkode: 7f519...2e3

Akkurat slik følelse har jeg også som forelder. Både vi foreldrene og dere ansatte bør forvente mere. Bedre arbeidsforhold og flere ansatte, til fordel for barna. Har de ansatte det bra, har barna det bra. Barnehage har blitt et slags luftslott. Planene ligger der men for øvrig er det lite innhold. 

Det at du sliter med depresjon og tvangstanker må du også ta hensyn til mtp jobb. Det er greit å holde seg hjemme når det blir for mye. INGEN er tjent med utslitte barnehageansatte. 

Anonymkode: 83ec0...a1a

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg er utdanna barnehagelærer i år, og sitter med akkurat de samme tankene. Hver dag er et pes og selv etter noen mnd i arbeid som barnehagelærer har jeg også funnet ut at det er totalt feil. Praksissjokket som du beskriver har jeg funnet ut at flere av mine medstudenter sliter med og fler har allerede tenkt på å søke seg til nye studier/andre jobber. 
Jeg er for tiden sykemeldt, og bare det er kjempe trist. Men kjenner jeg er helt totalt utbrent, føler jeg ikke strekker til for verken barn eller ansatte, alt av pedagogiske opplegg blir bare blåst vekk av rutiner, mye støy, grusomt lav bemanning, føler jeg bare går rundt å slukker branner og ikke får brukt noe av utdanningen min. Praksis under studie var behagelig, men realiteten i jobben som barnehagelærer er ikke en gang tilnærma det jeg gjør nå. 
 

Jeg skal søke nytt studie neste år, jeg vet jeg ikke kan stå i dette yrket og at jeg ikke er en barnehagelærer. 
 

Helsa først! Og du må trives! Gjør du det ikke; bytt! Nå mens du kan og har mulighet, du vil ikke få noe igjen for å stå i et yrke som spiser deg opp. Ikke gå på en smell, det gagner ingen!! Heier på deg!

Anonymkode: 2044e...55d