Dere med liten familie og små barn (Nettverkk)

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer dere i hverdagen? 
 

Jeg har kuttet ut giftige familie-medlemmer fra livet mitt og livet ble bedre for meg å barna. Jeg ønsker ikke å fortellle om hva disse personene har utsatt meg for, men det er snakk om omsorgssvikt og negativ påvirkning. 

Nå har vi to barn og vi lever et godt liv, men vi har ikke mange i familien som er en ressurs. Vi har broren til samboer som kommer på besøk en gang i ny og ned, et søskenbarn av meg som er som en søster og svigermor som en innom en gang i uken. Resten har vi ikke kontakt med grunnet giftige familiemedlemmer. Vi får besøk av ei fra home start en gang i uken og det hjelper masse og barna blir veldig glade.. Men vi ønsker mer nettverk og enda mer gode personer som kan være en ressurs for oss men føler det er vanskelig å bli kjent med noen nå som barna er så små.. Har mye med en nabo å gjøre og dette hjelper mye, men kunne tenkt meg mer.. Hva tenker dere? 

Kan jeg prøve å knytte et nærer bånd mellom de som allerede er der, eller må dette komme mer naturlig? Har vært åpen og ydmyk sagt fortalt de at vi har lite familie og at vi setter pris på besøk og hjelp fra de, og det virker som folk setter pris på åpenhet.. Men synes det er litt flaut at vi har så lite folk.. 

Blir kanskje enklere når barna blir litt større.. Ser jo allerede at nettverket har blitt ganske stabilt, større og bedre så skulle ønske dette fortsatte. 

Anonymkode: c43df...853

[AnonymBruker]

Hjelper du andre da? Er du en ressurs for de? Høres veldig ensidig ut. Du bør vel satse på andre som ikke har egen familie de må prioritere, tenker jeg.

Anonymkode: f28bb...da7

[AnonymBruker]

Vi har slått oss sammen med 2 andre familier i samme situasjon.

Anonymkode: 054a3...5d4

[AnonymBruker]

Vi har nesten ingen nettverk. Har vært tøft, ja, men vi greier det. Vi har kun min far som kan hjelpe til når har er på besøk hos oss, ellers ingen. Jeg lar ikke pappa passe barnet mitt, da han ikke klarer å ta vare på seg selv. Barnet vårt er 1 år. Har aldri hatt overnatting eller noe, aldri blitt passet på i flere timer. Kun trilling en time. 

Anonymkode: b55f9...cdc

[AprilLudgate]

Ikke helt likt, men jeg bor i Oslo - og ganske få av de vi hadde barn i bhg (og skole forsåvidt) har hyppig og tett kontakt med familie. 

Dette fordi familiene gjerne bor på andre siden av landet, så kom korona og nå et par år uten særlig reisemuligheter osv.

Men her omgås man jo hverandre, ingen har kontakt gjennom Home Start e.l (forøvrig god ide om det er snakk om «besteforelder»programmet). 

Men man må jo besøke tilbake, man kan jo ikke bare forvente at andre skal tilby besøk og ha en spesifikk rolle. 

Det handler jo litt om kjemi og 🤷‍♀️

Vi sitter ikke barnevakt for hverandre generelt, men dukker det opp en krise så har vi noen å spørre.

Ett nabopar vi hadde barn i bhg med tok kontakt og spurte spesifikt om vi kunne være hverandres «ring om noe spesielt skulle inntreffe og noen må hente hverandres barn», og vi utveksles da numre. Veldig greit å ha en sånn ordning  

Endret 13. september 2021 av Fløff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hjelper du andre da? Er du en ressurs for de? Høres veldig ensidig ut. Du bør vel satse på andre som ikke har egen familie de må prioritere, tenker jeg.

Anonymkode: f28bb...da7

Godt spørsmål. Jeg vet ikke om jeg har hjulpet de nok annet enn at jeg har har stilt opp for de på bursdager osv samt passet på hundene til enklere i perioder. Har aldri blitt spurt om noe annet men hjelper gjerne til mer. Ja, jeg tenker på folk som ikke har egen famiie da de ofte har nok med seg selv. 
 

 

Anonymkode: c43df...853

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi har nesten ingen nettverk. Har vært tøft, ja, men vi greier det. Vi har kun min far som kan hjelpe til når har er på besøk hos oss, ellers ingen. Jeg lar ikke pappa passe barnet mitt, da han ikke klarer å ta vare på seg selv. Barnet vårt er 1 år. Har aldri hatt overnatting eller noe, aldri blitt passet på i flere timer. Kun trilling en time. 

Anonymkode: b55f9...cdc

Kjenner meg igjen.. Trodde vi hadde lite nettverk, men du har jo nesten ingen🥲 Men bra dere tar vare på hverandre❤️ 

Hva er grunnen til at ingen andre kan stille opp? Har du venner som stiller opp da?

Anonymkode: c43df...853

[AnonymBruker]

Vi bor et sted hvor overraskende mange er uten nettverk. Leilighetene er også små, så alle med barn er nokså ivrig på å bruke uteområdene, så da blir man jo kjent. Sånn ellers så stiller vi opp på praktisk arbeid, har invitert til middager, barnebursdager og sånt, og da blir man jo godt kjent. Vi er heldige fordi den ene familien kommer fra en storfamiliekultur og har sagt klart og tydelig ifra om at de savner det, så da har de "valgt" oss som del av sin storfamilie. Men det betyr som sagt at man stiller opp. F.eks. for noen uker siden så måtte mannen min bruke hele lørdagen sin på å male om stua deres. Men en annen gang så stiller de opp for oss om det skulle være noe. Syns det er fint for barna å se sånn gjensidighet. Hvis ikke ensom heten skal spre seg til de også, trenger de å se at man stiller opp på både morsommme men også kjedelige aktiviteter for andre.

Anonymkode: 054a3...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Godt spørsmål. Jeg vet ikke om jeg har hjulpet de nok annet enn at jeg har har stilt opp for de på bursdager osv samt passet på hundene til enklere i perioder. Har aldri blitt spurt om noe annet men hjelper gjerne til mer. Ja, jeg tenker på folk som ikke har egen famiie da de ofte har nok med seg selv. 
 

 

Anonymkode: c43df...853

Sa ikke det for å være ekkel altså, men det er lett å glemme at familierelasjoner har fordelen med at de har hatt veldig mye tid på å bygge seg opp. Det er krevende å gjøre den jobben i perioder av livet man egentlig trenger mer enn man har mulighet til å gi  Tror uansett trikset er å være på tilbudssiden med likesinnede.

Anonymkode: f28bb...da7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi bor et sted hvor overraskende mange er uten nettverk. Leilighetene er også små, så alle med barn er nokså ivrig på å bruke uteområdene, så da blir man jo kjent. Sånn ellers så stiller vi opp på praktisk arbeid, har invitert til middager, barnebursdager og sånt, og da blir man jo godt kjent. Vi er heldige fordi den ene familien kommer fra en storfamiliekultur og har sagt klart og tydelig ifra om at de savner det, så da har de "valgt" oss som del av sin storfamilie. Men det betyr som sagt at man stiller opp. F.eks. for noen uker siden så måtte mannen min bruke hele lørdagen sin på å male om stua deres. Men en annen gang så stiller de opp for oss om det skulle være noe. Syns det er fint for barna å se sånn gjensidighet. Hvis ikke ensom heten skal spre seg til de også, trenger de å se at man stiller opp på både morsommme men også kjedelige aktiviteter for andre.

Anonymkode: 054a3...5d4

.glemte å si at vi er bare 2. Ingen av oss har noe annen familie som stiller opp eller er del av livene våre. Og da mener jeg INGEN. Jeg syns alltid det er artig å høre et-par av alenemødrene i ungens avdeling snakke om hvor tøft det er å være alenemor, men samtidig har 1-2 søsken som stiller opp og 1-2 sett av besteforeldre. Og storfamilie som stiller opp på feiringer. Vi er et par, men det er INGEN andre der for oss. Og enkelte alenemødre med støttende familier har langt mer avlastning enn oss. 

Anonymkode: 054a3...5d4

[AnonymBruker]

Vi bor i Oslo uten noe familie i nærheten. Vi har dermed null avlastning og ingen familie å besøke/ha besøk av. Sånn er det nå bare. Det er ganske vanlig. 

Anonymkode: 10849...d2f