Hvordan finne ut om kjæresten er en covert/skjult narsissist?

[AnonymBruker]

Hvordan fant dere ut at dere er/var sammen med en mann som viste seg å være en narsissist? Eller skjult/covert narsissist med andre ord. Det er visst de som er de vanskeligste å gjenkjenne.

Hvordan var han i begynnelsen og utover forholdet?  Og hvordan var han som person?

Og hvordan finner man ut om kjæresten er en covert narsissist? Og ble dere ofte anklaget for å være negativ?

 

 

Anonymkode: 76e9c...baa

[Blod]

Man kan ikke vite det med sikkerhet før vedkommende har fått en "offisiell" diagnose, og det er jo typisk at de nekter for at det er noe galt med dem, og dermed blir de aldri fanget opp.

Utover det er vel det eneste man kan gjøre å lese seg opp på det. Det er jo ikke diagnosen i seg selv som er det viktige her, men symptomene de har. Spesielt hvis årsaken til at du vil tilegne deg kunnskap om dette er for å redde deg selv.

Det er vanskelig, nesten umulig å få en "ekte" narsissist til å innse at det er de som er problemet. Og uansett påvirker de en i så negativ grad at det beste er å ta avstand fra dem, hvis du vil ha vettet i behold.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke denne trangen til å sette diagnoser på folk, og til å få fremmede på nett til å bekrefte dem.

Spiller det noen rolle? Spør deg heller, har jeg det bra i forholdet, er han snill mot meg?

Anonymkode: df982...6d2

[Michaelhe]

Hvis denne diagnosen ikke har symptomer, er den i det hele tatt relevant? Kanskje den eksisterer i ditt hode, og bare der?

[AnonymBruker]

Jeg kan anbefale deg og sjekke ut purejoybynina på Youtube, hvor hun forteller om sitt tidligere forhold og hvordan hun kom seg ut av det. Det er god kunnskap og ha uansett syntes jeg, da en ser med andre øyne om noe er galt i relasjonen. Det trenger jo ikke være en kjæreste som er narsissist og ødelegger for andre det kan være venner, familie og kollegaer derfor er det alltid godt og ha litt slik kunnskap for selvtilliten og selvfølelsen.  

Jeg har selv kommet ut av et forhold med en Narsissist som varte i en del år. 

Starten vår var veldig bra, hun var fantastisk hadde alle tingene jeg så i en kjæreste, men over en liten tid forsvant det brått.. 

- Familie og vennene mine tok avstand, jeg mistet alt jeg egentlig hadde uten og tenke meg om. Hun drev og fortalte meg løyner om dem om hva de syntes om meg og til dem gjorde hun det samme.. Det ble plutselig kun hennes nærmeste igjen og meg.. 

- Hun var negativ til alle rundt oss og kun noen få skrøt hun av, og det var som regel noen gutter som hadde noen egenskaper jeg ikke hadde.. 

- viste ingen tegn til kjærlighet, ønsket overhode ikke noe nærkontakt om hun ikke så at jeg ble veldig skuffet eller hun trengte noe hjelp da kunne hun vise en annen side. 

- Fortalte titt og stadig om sine tidligere forhold, seksuelle erfaringer, om vi var på tur kunne hun fortelle om han hun hadde hatt sex med i det huset osv. Hun visste jeg ikke likte det og det var noe jeg sa at jeg ikke trengte og vite.

- Silence treatment - hun kunne plutselig stoppe all kontakt i 3-4-5 uker hvor hun bodde for seg selv, tok ikke telefonen og svarte knapt på SMS, for noe hun selv hadde gjort galt. Etter denne perioden var hun et nytt menneske med planer om fremtiden og alt var så rosenrødt sammen med meg, men det varte bare 2-3 uker før alt var dritt igjen.. 

- Jeg måtte alltid beklage min oppførsel og krype tilbake om vi skulle ha kontakt selv om det var jobben hennes hun hadde problemer med. Min familie sa også flere ganger at jeg måtte komme meg bort og de var like skuffet hver gang jeg gikk tilbake. 

- Hun snakket kun negativt om meg om vi var men venner eller div. fester hun gjorde meg til latter. Jeg ble dessverre mer likt på jobbfestene deres enn henne og det brukte hun mot meg.. 

 

Vi hadde mange fine stunder sammen, det er de jeg husker nå.. Men jeg noterte alt som har skjedd opp igjennom og leser det noen ganger for at jeg selv skal forstå at det ikke er meg som var årsaken til bruddet og forstå hvorfor hun ikke er god for meg. Bruddet skjedde for 2 år siden, men hun tar som regel kontakt 4-5 ganger i året om og ordne opp og vil tilbake, da er jeg gald jeg har alt på ark så jeg kan huske hva som har skjedd oppover. 

 

Anonymkode: ea887...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke denne trangen til å sette diagnoser på folk, og til å få fremmede på nett til å bekrefte dem.

Spiller det noen rolle? Spør deg heller, har jeg det bra i forholdet, er han snill mot meg?

Anonymkode: df982...6d2

Psykdom/diagnose eller symptomer. Så enkelt, dog vanskelig er det. 

Hvem er disse folka som er så opphengt i å sette merkelapper på alt og alle?

Hadde vært interessant om en av nettavisene m/psykologartikler hadde tatt dette for seg. 

Tror selv mange av de som er meget opptatt av å sette diagnoser på hvem-som-helst har store utfordringer med seg selv mentalt. Det er nå min mening. 

Anonymkode: 9c7c9...8a0

[AnonymBruker]

Det interessante og nyttige med personlighetsprofiler (som ikke er bare forstyrrelser, men også normale personligheter) er at det hjelper oss til å forstå hvorfor folk oppfører seg som de gjør. Hvis det dreier seg om personer i «nærmiljøet» familie, kjæreste, venner, arbeidskolleger mv), eller andre som påvirker vårt eget liv, kan det faktisk være ganske nyttig å kunne forstå hvorfor de har gjort en ting, eller forutse hvordan de antakelig kommer til å handle i en bestemt situasjon.

Anonymkode: 52a8f...392

[AnonymBruker]

Det er ikke noe man kan finne ut selv. Bare fagfolk med mange års utdanning kan sette en slik merkelapp, og det etter mange samtaler hvor subjektet snakker åpent.

Jeg har vært sammen med en jeg tror hadde en diagnose, men jeg vet egentlig ikke. Jeg fant ut at han var for giftig for meg, beklageligvis etter flere år. I starten var han overinteressert, men bare til tider. Jeg burde ha skjønt tegninga, men gikk rett på. Jeg tror han egentlig bare ville være sammen med noen fordi han var for feig/ensom til å være alene og jeg ble den personen. Jeg er en slags trengede person og det var han også egentlig, en dårlig match.

Som person var han egentlig veldig usikker men lot som om han alltid hadde rett og visste best. Flink til å påpeke feil hos andre, kommentarer om ukjente folk på gata var ikke uvanlig. Stygge generaliseringer om store folkegrupper/kontinent f.eks. helt ut av det blå.  Visste egentlig ikke hvor jeg hadde han. JA, jeg var negativ nesten uansett hva jeg sa. Han forventet at jeg skulle lytte og svare på alt han var opptatt av, men han gav meg ikke engang et blikk når jeg fortalte hva jeg hadde opplevd eller tenkte. Det verste var vel uansett de små stikkene, som man kan bortforklare med humor når man reagerer, men som man vet han egentlig mente. Jeg ble vant til de og trodde det var slik det var å være i et forhold. Jeg ble tatt for gitt til slutt, bare hvis jeg gav sterkt uttrykk for jeg ikke fant meg i dette så forandret han seg kort, men da ble det tatt så innmari i, han spurte meg engang om giftemål dagen etter en episode for å "redde" forholdet. Sjuke saker.

I dag har jeg en mann jeg kan støtte meg på og som bygger meg opp hele tiden, og som tar ansvar uansett hva det er. En ekte mann.

Anonymkode: 98aac...ea6

[AnonymBruker]

Så du mistenker at partneren din er en narsissist. Det betyr at du er i et giftig forhold som skader deg!

Det spiller ingen rolle om partneren din krysser av 7, 9 eller 14 punkter på narsissist-diagnoselisten! Du kan ikke leve slik lenger! Du har bare ett liv! Ta vare på deg selv, du fortjener å være lykkelig ❤️ Du har lov til å forlate han/henne selv om du "tar feil". Selv om "det er du som ikke gjør nok husarbeide og at det er derfor han/hun er så sint/utro"

Anonymkode: ae202...ab7

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke sette noen diagnose for å vite om du trives i forholdet eller ikke. Er du glad? Gjør din partner din hverdag enklere? Opplever du respekt og støtte? Er dere et team som løser de utfordringer man møter på i lag ? 

Anonymkode: 2dc44...a77

[AnonymBruker]

Han begynte å snakke dritt om meg sekundet forholdet tok slutt, og det funket fordi han hadde oppført seg så hjelpsom mot alle før, så hvis jeg fortalte min side ville de ikke tro meg. VELDIG opptatt av å stille seg selv i godt lys og ikke få kritikk, de tåler ikke kritikk. Men han hjalp aldri noen uten å få noe for det, enten det var klapp på skuldrene eller penger... Aldri bare for å være snill. 

Veldig mye "hysj/slutt" hvis jeg prøvde å fortelle at noe såret meg, da var det plutselig et forsøk på å krangle? MYE frem og tilbake etter det ble slutt, lot meg ikke være i fred, stalket meg overalt, dukket opp steder jeg var, alt for å vite at han enda kunne få meg. Han gjorde også alt i sin makt for å såre meg eller få meg til å reagere. Spilte mye på det at han var så "sjenert" og "konfliktsky" - bare bullshit. Alt de sier er bare bullshit. SPESIELT hvis de begynner å unnskylde seg. Handler alltid bare om at de vil føle seg bedre, ikke om hva du trenger. 

Anonymkode: 7a6ae...527