Føler livet mitt rakner pga barn med psykisk sykdom og rusproblemer

[AnonymBruker]

Vi var en helt normal familie frem til barna begynte på VGS. Glade barn som hadde masse venner, var med på fritidsaktiviteter og var flinke og pliktoppfyllende på skolen. Plutselig snur alt. De får i tur og orden psykiske problemer. Begynner å ruse seg. Har få eller ingen venner. Gir f… i alt og alle. Vil ikke få hjelp for problemene. Jeg som mor har gjort ALT for å støtte og hjelpe, men kjenner nå etter 2-3 år at det begynner å røyne på. Det har vært mye å stå i.  Går konstant bekymret, sover dårlig men prøver utad å vise at jeg er ok. Men nå føler jeg at jeg snart kommer til å gå på en smell….. jeg har begynt å isolere meg fra folk. Takler ikke spørsmål fra andre hvordan det går med X og Y ( barna) Gråter mye når jeg er alene. Hva slags hjelp kan jeg søke? Jeg klarer ikke mere. Begge er over 18 år og bor sammen med meg. Det er uutholdelig her i huset. Har prøvd å få de til å søke hjelp med psykolog/ nav ol men når de ikke vil???? Hva gjør jeg da? Ikke kan jeg ordne avtaler ol for dem pga de er myndig. Takknemmelig for gode råd❤️

Anonymkode: 4b8e0...7a7

[AnonymBruker]

Kontakt fastlegen og hør om tilbud som kan hjelpe deg,varm klem❤️

Anonymkode: 12202...21e

[AnonymBruker]

Be de oppsøke nav, be de kontakte legen og henvisninger i hue og ræva. De må få seg jobb.

Voksne barn eller ei slutter ikke å ruse før de har nådd bunnen. Så lenge de bor hjemme er du til ingen hjelp. Du må sette grenser og krav. Ditt hus og dine regler. Kan de ikke følge reglene må de flytte. Gi de en 3 måneder. Oppfyller de ingen av kravene må de være ute en viss dato.

Akkurat  nå er du medavhengig. Du tilrette legger for rus og et liv du ikke kan leve i. Det er tøft.

Min sønn var rusavhengig. Nå nykter på 5 året og klarer seg fint. Tok meg to år før jeg kastet han ut. Da var han 21. Han stjelte, truet med vold osv. Jeg ville bare hjelpe han, men en politimann fikk meg til å innse at min hjelp er "feil". 

Kontakt politiet og be om råd 🙂

Anonymkode: 8f391...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi var en helt normal familie frem til barna begynte på VGS. Glade barn som hadde masse venner, var med på fritidsaktiviteter og var flinke og pliktoppfyllende på skolen. Plutselig snur alt. De får i tur og orden psykiske problemer. Begynner å ruse seg. Har få eller ingen venner. Gir f… i alt og alle. Vil ikke få hjelp for problemene. Jeg som mor har gjort ALT for å støtte og hjelpe, men kjenner nå etter 2-3 år at det begynner å røyne på. Det har vært mye å stå i.  Går konstant bekymret, sover dårlig men prøver utad å vise at jeg er ok. Men nå føler jeg at jeg snart kommer til å gå på en smell….. jeg har begynt å isolere meg fra folk. Takler ikke spørsmål fra andre hvordan det går med X og Y ( barna) Gråter mye når jeg er alene. Hva slags hjelp kan jeg søke? Jeg klarer ikke mere. Begge er over 18 år og bor sammen med meg. Det er uutholdelig her i huset. Har prøvd å få de til å søke hjelp med psykolog/ nav ol men når de ikke vil???? Hva gjør jeg da? Ikke kan jeg ordne avtaler ol for dem pga de er myndig. Takknemmelig for gode råd❤️

Anonymkode: 4b8e0...7a7

Kanskje du har gjortfor mye? Om de bor hjemme uten det minste krav så er det fritt spillerom da. Ingen krav til oppførsel, til å bidra økonomisk, til å gå i behandling....   

Hiv dem ut, så MÅ de i behandling og forholde seg til nav og tiltak. 

Sorry det er hardt å høre, men dette må sies! 

Anonymkode: aebdd...f5d

[Frk Midnattsol]

Først og fremst prøver du å finne en selvhjelpsgruppe i din nærhet. Så får du en avtale med din fastlege, som kan henvise deg til en poliklinikk. Det er nemlig lovfestet at alle ruspoliklinikker skal gi samtaler til pårørende. Tenker også at det å slippe i det minste en nær venn/venninne inn i denne delen av livet ditt, er kjempeviktig... Noen som kan hjelpe deg å holde fokus, noen du kan snakke med, noen som rett og slett kan være der av dine venner. 

En annen sak, er at i en pårørendegruppe og på en ruspoliklinikk vil du kunne få gode råd ang det å ha to hjemmeboende barn over 18 som ruser seg. Det er faktisk begrenset hvor lenge det kan pågå før livet ditt begynner å falle helt fra hverandre. Du er nødt til å sette noen grenser, og de må du stå fast ved. Det kan være ang det å gi barna dine penger, bli bestjålet, ødelegge nattesøvn, ruse seg hjemme osv osv.... Kjempetøft å sette disse grensene, men ennå tøffere å stå ved de. Det å bytte lås i døren er ofte noen i din situasjon gjør med tårene trillende, men ofte er det helt nødvendig for at du selv ikke skal gå helt nedenom og hjem.

Ønsker deg lykke til, og håper du får gode støttespillere, og ikke minst at dine barn skal få annet fokus i livet, slik at det kan stoppe før det går for langt.

[AnonymBruker]

Som mor vil man jo ikke kaste ut noen som sliter psykisk og som har selvmordstanker. Jeg er jo livredd for dem. Ang rus så vet jeg de har røykt hasj noen ganger, så de er ikke tunge rusmisbrukere altså. Men skjønner jo at det kan eskalere. Det er bare så trist at de ikke føler glede over livet. Selv elsker jeg livet, jobben min og familien min, men dette legger jo en svart skygge over alt jeg kunne gledet meg over. Jeg føler meg bare trist og motløs😢 går med klump i magen. 
 

ts

Anonymkode: 4b8e0...7a7

[Sunnys]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Som mor vil man jo ikke kaste ut noen som sliter psykisk og som har selvmordstanker. Jeg er jo livredd for dem. Ang rus så vet jeg de har røykt hasj noen ganger, så de er ikke tunge rusmisbrukere altså. Men skjønner jo at det kan eskalere. Det er bare så trist at de ikke føler glede over livet. Selv elsker jeg livet, jobben min og familien min, men dette legger jo en svart skygge over alt jeg kunne gledet meg over. Jeg føler meg bare trist og motløs😢 går med klump i magen. 
 

ts

Anonymkode: 4b8e0...7a7

Er de ferdig på VGS? Studerer de eller er de bare hjemme? Kanskje prøve å få de på skole/ jobb/ tiltak etc? De trenger hjelp, men vil ikke. Du kan ikke tvinge de, men kan du sette et ultimatum om at skal de bo hjemme så skal de ta imot hjelp.. og at du kan hjelpe de med å fikse henvisning etc. fortell de hva det gjør med deg og at du ikke klarer dette lenger. Det tåler de 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Som mor vil man jo ikke kaste ut noen som sliter psykisk og som har selvmordstanker. Jeg er jo livredd for dem. Ang rus så vet jeg de har røykt hasj noen ganger, så de er ikke tunge rusmisbrukere altså. Men skjønner jo at det kan eskalere. Det er bare så trist at de ikke føler glede over livet. Selv elsker jeg livet, jobben min og familien min, men dette legger jo en svart skygge over alt jeg kunne gledet meg over. Jeg føler meg bare trist og motløs😢 går med klump i magen. 
 

ts

Anonymkode: 4b8e0...7a7

Faren min ba om hjelp fra lege. Han ba også om råd fra politiet. Nå begynte broren min som 14 åring så han ba om hjelp fra bv og da. 4 år senere så har han det bedre. 

Anonymkode: b2fec...761

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid staten hjelper familieproblemer altså…. Husk du bare er en smule i systemet- Barn med psykiske problemer trenger hjelp- ikke føle på at de blir straffet. 

Anonymkode: 9039d...f90

[Gjest WhisperingWind]

De røyker hasj og er hva? Deprimert? 

Å la voksne barn, med eller uten psykiske problemer, som bare få bo hjemme uten noen krav er å be om bråk. 

Minste krav hadde vært at de oppsøker psykolog og går sammen med nav om evt bidrag som DU skal ta i tvungen sparing. 

Om de nekter hjelp så har du ikke noe valg. Du må kaste dem ut og så må de innse at virkeligheten IKKE duller med dem eller så får du bite det i deg og være hushjelp og dørmatte til du dør. 

Endret 13. september 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som mor vil man jo ikke kaste ut noen som sliter psykisk og som har selvmordstanker. Jeg er jo livredd for dem. Ang rus så vet jeg de har røykt hasj noen ganger, så de er ikke tunge rusmisbrukere altså. Men skjønner jo at det kan eskalere. Det er bare så trist at de ikke føler glede over livet. Selv elsker jeg livet, jobben min og familien min, men dette legger jo en svart skygge over alt jeg kunne gledet meg over. Jeg føler meg bare trist og motløs😢 går med klump i magen. 
 

ts

Anonymkode: 4b8e0...7a7

Men kjære deg. Først presenterer du dem som rusmisbrukere med psykiske problemer, så kommer det frem at de røyker litt hasj. Er du sikker på at du ikke legger for mye i det? At de ikke bare er vanlige tenåringe? Syns det kommer lite info om gutta egentlig. Det dummeste du kan gjøre ved små problemer, er å kontakte gud og hvermann og lage masse problemer for dem. Begynn med å finne kjernen i problemet her. Er de deprimerte? Du skriver at de ikke viser glede over livet. Hva er det som plager dem? Har du sett på mulighetene for at ingenting plager dem, men at de bare er skoletrøtte tenåringer? 

Anonymkode: 34072...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men kjære deg. Først presenterer du dem som rusmisbrukere med psykiske problemer, så kommer det frem at de røyker litt hasj. Er du sikker på at du ikke legger for mye i det? At de ikke bare er vanlige tenåringe? Syns det kommer lite info om gutta egentlig. Det dummeste du kan gjøre ved små problemer, er å kontakte gud og hvermann og lage masse problemer for dem. Begynn med å finne kjernen i problemet her. Er de deprimerte? Du skriver at de ikke viser glede over livet. Hva er det som plager dem? Har du sett på mulighetene for at ingenting plager dem, men at de bare er skoletrøtte tenåringer? 

Anonymkode: 34072...8b1

Enig med denne… å røyke litt hasj i ungdomstiden…hvem har ikke det… (nå kommer trådene: «ikke jeg!!» ikke jeg heller!»🤪)  Det er en fase..herregud, de er ungdommer som prøver og feiler.. syns halvparten av ungdommene idag sliter- angst eller depresjon. Hasj idag er faktisk veldig veldig «vanlig» å teste ut… just saying
 

Anonymkode: 9039d...f90

[Mooza]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som mor vil man jo ikke kaste ut noen som sliter psykisk og som har selvmordstanker. Jeg er jo livredd for dem. Ang rus så vet jeg de har røykt hasj noen ganger, så de er ikke tunge rusmisbrukere altså. Men skjønner jo at det kan eskalere. Det er bare så trist at de ikke føler glede over livet. Selv elsker jeg livet, jobben min og familien min, men dette legger jo en svart skygge over alt jeg kunne gledet meg over. Jeg føler meg bare trist og motløs😢 går med klump i magen. 
 

ts

Anonymkode: 4b8e0...7a7

Hei!

så leit og tungt ting har blitt for deg. og ungene. Psykisk helse har nesten en tendens til å "smitte" i en familie, og når noen ligger nede, så vil alle slite. Klumpen du kjenner i magen og redselen, det er tunge saker. 

Har du snakket med "ungene"? Du får legge en plan med hver av dem. Eller kanskje de allerede har en plan? Be dem drømme og planlegge. De må oppsøke hjelp, og de må legge en plan for videre skole osv. Si tydelig fra at dere skal sette dere ned og kontakte NAV og legehjelp sammen. Ta fatt i ting! 

Hvis de kommer inn på rett spor igjen, så vil nok hasjrøykinga bli mindre. 

Det blir jo ikke mindre selvmordstanker av at de bare går og råtner vekk for seg selv uten noen framdrift. Hva vil de og hva skal dere gjøre for å komme dit?  En depresjon som ikke blir behandlet og som vedvarer så lenge, der trenger de gjerne hjelp for å komme seg fra. Jeg vil jo tro at de også er redde for hvor de nå befinner seg  i livet. De er jo egentlig flinke unger. Nå er de stuck i noe...

 

Endret 13. september 2021 av Mooza

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men kjære deg. Først presenterer du dem som rusmisbrukere med psykiske problemer, så kommer det frem at de røyker litt hasj. Er du sikker på at du ikke legger for mye i det? At de ikke bare er vanlige tenåringe? Syns det kommer lite info om gutta egentlig. Det dummeste du kan gjøre ved små problemer, er å kontakte gud og hvermann og lage masse problemer for dem. Begynn med å finne kjernen i problemet her. Er de deprimerte? Du skriver at de ikke viser glede over livet. Hva er det som plager dem? Har du sett på mulighetene for at ingenting plager dem, men at de bare er skoletrøtte tenåringer? 

Anonymkode: 34072...8b1

Dette. Jeg så for meg tungt narkomane.

Anonymkode: 70121...b34

[AnonymBruker]

Overse hasjrøykinga og mas på de om å fortsette på veien mot voksenlivet. Jeg kjenner utallige mennesker som røyka endel hasj, men som voksne lever et streit og greit liv. Det ble liksom aldri gjort så stort nummer ut av hasjrøykinga så lenge de studerte og/eller jobbet. 

Anonymkode: 4dc80...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Som mor vil man jo ikke kaste ut noen som sliter psykisk og som har selvmordstanker. Jeg er jo livredd for dem. Ang rus så vet jeg de har røykt hasj noen ganger, så de er ikke tunge rusmisbrukere altså. Men skjønner jo at det kan eskalere. Det er bare så trist at de ikke føler glede over livet. Selv elsker jeg livet, jobben min og familien min, men dette legger jo en svart skygge over alt jeg kunne gledet meg over. Jeg føler meg bare trist og motløs😢 går med klump i magen. 
 

ts

Anonymkode: 4b8e0...7a7

Å røyke hasj noen ganger er da virkelig ikke å være rusmisbruker. 

Det kan være du har rett i ditt perspektiv, men utfra min vennekrets i ungdommen så støtte jeg på ett foreldrepar der mor formulerte seg slik.

Den ene gangen hun fant øl gjemt hjemme var barna «ALKOHOLIKER!!!!», og altså.....ja. Gikk ungene kledd i sort var de nok satanister osv. 

Det viktigste var fasaden. Og den oppveksten var faktisk ikke så mye å skryte av utover det materielle. 

Andre foreldre igjen fant sprit jeg og ei venninne hadde fått, og vi fikk virkelig høre det. Men på en mer normalt konstruktiv måte. 

Har du faktisk tatt dem med til fastlege? Sagt du ønsker de skal få snakke med eksempelvis noen på skolen? 

Og for din egen del: psykolog til deg og? 

 

Anonymkode: 46e1f...6c4