Mitt første, hans tredje

[AnonymBruker]

Vi er en bonusfamilie, hvor min kjæreste har med seg to skjønne barn fra et tidligere forhold. Vi prater om å få felles barn, og jeg ønsker vel bare å høre erfaringer fra dere som har vært i denne sitasjonen. Hører så mye om ‘babybobla’, den første tiden, at opplevelsen med førstemann er ekstra spesiell osv. Jeg ser mye positivt i at han har erfaring med hele ‘prosessen’ fra før og at jeg kan lene meg på ham når jeg har typiske førstegangsforelder-bekymringer, men samtidig bekymrer jeg meg for at jeg vil frarøves denne unike tiden litt, eller føle at jeg er alene om å oppleve den. Da hans barn bor med oss 50%, vil det halve tiden være to andre små som krever mye tid og oppmerksomhet av oss begge. Jeg vil så gjerne kjenne at dette faktisk er mitt første barn, og ikke mitt tredje. Om det gir noen mening? Er det urasjonelle bekymringer eller er det noen andre som har kjent på dette? Ble bekymringene bekreftet eller avkreftet da dere fikk deres felles barn? Takk for alle tanker og innspill. 

Anonymkode: 18e9b...900

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, vi er heller ikke kommet dit ennå. 

Barnas alder spiller litt rolle - både mtp. hvor "langt unna" forrige babyfase er for ham, samt hvor mye konkret oppfølging barna krever. Barna til mannen min er etterhvert blitt ganske store (barneskole og ungdomsskole), så det er en stund siden sist han hadde baby.

Jeg tenker vi bare må ta det som det kommer. Jeg vet jo heller ikke hvordan min reaksjon vil være.

Anonymkode: 8c477...f39

[Hyldeblomst]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Endret 12. september 2021 av Hyldeblomst

[Ulrikke]

Fikk mitt første barn med en som hadde tre fra før. 

De skal selvfølgelig tas hensyn til og sees på samme måte som før, men jeg følte på Ingne måte at vårt felles barn var mindre viktig av den grunn. Ble overrasket over hvor rørt jeg ble over å se søskengleden dem imellom. Eldste bror var tidlig helten til felles barn. 

Selv om han har gjort det før er jo ikke barnet som komme rmindre viktig. Det er jo ikke sånn at de som får fem felles barn gir blaffen i alle etter nummer to. Hver baby er et nytt menneske for BEGGE foreldrene uansett hvor mange de har fra før! 

[SOFIEoktober]

Det kommer til å bli krevende. Jeg har vært der selv. Du vil absolutt føle at dette er din første. Mannen min har to fra før. Vi venter nr 3 nå. 

[Realverdien]

Damer damer...

 

Slik er det å hente seg en pent brukt mann...

Landet er fullt av slike "Sigurd fåkke pult" typer om dere ønsker barnløse menn. (Nesten) Alle de beste er nok gått i barnefella før fylte 30. 

[AnonymBruker]

Realverdien skrev (1 minutt siden):

Damer damer...

 

Slik er det å hente seg en pent brukt mann...

Landet er fullt av slike "Sigurd fåkke pult" typer om dere ønsker barnløse menn. (Nesten) Alle de beste er nok gått i barnefella før fylte 30. 

Oi, men det var vel tatt litt ut av kontekst? Jeg elsker han og det er ikke snakk om å finne noen annen løsning - eller noen andre(!). Felles barn blir det. Jeg ville bare høre noens erfaringer med situasjonen. 

Anonymkode: 18e9b...900

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å ikke tenke så mye over at tiden skal være spesiell fordi det er førstemann. Det er jo ikke slik for alle (for eksempel hvis ungen får kolikk eller du får fødselsdepresjon), så det er uansett en litt skummel forventing å ha. Og samtidig en veldig urettferdig forventning, fordi den kan få deg til å skylde på bonusbarna hvis det ikke føles spesielt. Og det fortjener de ikke.

Tenk at barnet blir spesielt for dere alle uansett. Fordi det er deres første barn sammen. Som du sier er det masse fordeler med at han har erfaring, og du har også fått to bonusbarn du forhåpentligvis er glad i. Om du så ikke vil føle at det er ditt første barn (fordi du også har fått erfaring fra bonusbarna) - tror du likevel det vil påvirke kjærligheten din for barnet og følelsen av at dette er spesielt?

Anonymkode: 86548...0e9

[Realverdien]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Oi, men det var vel tatt litt ut av kontekst? Jeg elsker han og det er ikke snakk om å finne noen annen løsning - eller noen andre(!). Felles barn blir det. Jeg ville bare høre noens erfaringer med situasjonen. 

Anonymkode: 18e9b...900

Joda, du har et poeng der. 

Men mange engstelser dempes ved at noe er helt normalt. Det er slik det er. 

[AnonymBruker]

Realverdien skrev (1 minutt siden):

Joda, du har et poeng der. 

Men mange engstelser dempes ved at noe er helt normalt. Det er slik det er. 

Og det er akkurat det jeg er her fordi jeg vil høre  

Anonymkode: 18e9b...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville prøvd å ikke tenke så mye over at tiden skal være spesiell fordi det er førstemann. Det er jo ikke slik for alle (for eksempel hvis ungen får kolikk eller du får fødselsdepresjon), så det er uansett en litt skummel forventing å ha. Og samtidig en veldig urettferdig forventning, fordi den kan få deg til å skylde på bonusbarna hvis det ikke føles spesielt. Og det fortjener de ikke.

Tenk at barnet blir spesielt for dere alle uansett. Fordi det er deres første barn sammen. Som du sier er det masse fordeler med at han har erfaring, og du har også fått to bonusbarn du forhåpentligvis er glad i. Om du så ikke vil føle at det er ditt første barn (fordi du også har fått erfaring fra bonusbarna) - tror du likevel det vil påvirke kjærligheten din for barnet og følelsen av at dette er spesielt?

Anonymkode: 86548...0e9

Absolutt ikke😊

Anonymkode: 18e9b...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville prøvd å ikke tenke så mye over at tiden skal være spesiell fordi det er førstemann. Det er jo ikke slik for alle (for eksempel hvis ungen får kolikk eller du får fødselsdepresjon), så det er uansett en litt skummel forventing å ha. Og samtidig en veldig urettferdig forventning, fordi den kan få deg til å skylde på bonusbarna hvis det ikke føles spesielt. Og det fortjener de ikke.

Tenk at barnet blir spesielt for dere alle uansett. Fordi det er deres første barn sammen. Som du sier er det masse fordeler med at han har erfaring, og du har også fått to bonusbarn du forhåpentligvis er glad i. Om du så ikke vil føle at det er ditt første barn (fordi du også har fått erfaring fra bonusbarna) - tror du likevel det vil påvirke kjærligheten din for barnet og følelsen av at dette er spesielt?

Anonymkode: 86548...0e9

Enig med deg i dette. 

Men mange henter nok erfaringer fra andre, og jeg synes også det er en gjenganger at foreldre snakker om hvordan det er spesielt med første. Min søster har fått to barn, og hun klager veldig mye mer etter andremann...at fødselsvekten henger mer i, at det er mer bråk og styr hjemme. Hun har selv sagt at ved førstemann så var hun i "babybobla" og ble helt forelsket i barnet, og ignorerte litt det som ikke var bra. Det var helt unikt å være borte fra jobb og gå rundt i permisjon og på trilletur. Nå gikk hun rett fra hjemmekontor til ny baby. Babybobla er der ikke i samme grad nå, og når den boblen har sprukket, har den liksom sprukket for godt, selv om det kommer et barn til. Satt på spissen kanskje...

Så jeg skjønner litt hva TS hinter til. Det er selvsagt de som får fødselsdepresjon eller bare ikke føler morsgleden umiddelbart. MEN om det var et potensiale til den berømte "babyboblen", og man mister hele opplevelsen fordi mannen ikke deler entusiasmen, eller halvsøsken ikke vil ha lillesøster/lillebror likevel. Man er jo redd for å bli lei seg eller bitter.

Det går nok bra. Men jeg skjønner den lille tvilen der.

Anonymkode: 8c477...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig med deg i dette. 

Men mange henter nok erfaringer fra andre, og jeg synes også det er en gjenganger at foreldre snakker om hvordan det er spesielt med første. Min søster har fått to barn, og hun klager veldig mye mer etter andremann...at fødselsvekten henger mer i, at det er mer bråk og styr hjemme. Hun har selv sagt at ved førstemann så var hun i "babybobla" og ble helt forelsket i barnet, og ignorerte litt det som ikke var bra. Det var helt unikt å være borte fra jobb og gå rundt i permisjon og på trilletur. Nå gikk hun rett fra hjemmekontor til ny baby. Babybobla er der ikke i samme grad nå, og når den boblen har sprukket, har den liksom sprukket for godt, selv om det kommer et barn til. Satt på spissen kanskje...

Så jeg skjønner litt hva TS hinter til. Det er selvsagt de som får fødselsdepresjon eller bare ikke føler morsgleden umiddelbart. MEN om det var et potensiale til den berømte "babyboblen", og man mister hele opplevelsen fordi mannen ikke deler entusiasmen, eller halvsøsken ikke vil ha lillesøster/lillebror likevel. Man er jo redd for å bli lei seg eller bitter.

Det går nok bra. Men jeg skjønner den lille tvilen der.

Anonymkode: 8c477...f39

Takk, du har forstått akkurat hva jeg sikter til! Han er kjempeglad i barn og gleder seg til å få flere, så er ikke det spor redd for at han ikke deler entusiasmen. Men er nok mer det rent praktiske for å få hverdagen til å gå i hop. Faktum er at det allerede er to der som krever sitt, og om jeg sitter med unge til brystet så betyr der at han er opptatt med dem stort sett hele tiden. Jeg er nervøs for at permisjonstiden bare vil føles som 50% av hva den hadde vært om jeg opplevde dette uten flere barn i huset. Det er vel et «offer» man gjør for å være med den man elsker. 

Anonymkode: 18e9b...900

[Hippogriff]

Det er like stort hver gang et nytt menneske entrer familien. 

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 minutt siden):

Det er like stort hver gang et nytt menneske entrer familien. 

Uten tvil. Og ikke det jeg spør om eller betviler.  

Anonymkode: 18e9b...900

[Lorieen]

Jeg er i motsatt situasjon - jeg hadde tre fra før og min kjære hadde ingen. Det var like stort for ham å få sitt første barn selv om jeg hadde tre fra før. Nå venter vi mitt femte og hans andre. Alle barna bor hos oss 100 %. 

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (Akkurat nå):

Jeg er i motsatt situasjon - jeg hadde tre fra før og min kjære hadde ingen. Det var like stort for ham å få sitt første barn selv om jeg hadde tre fra før. Nå venter vi mitt femte og hans andre. Alle barna bor hos oss 100 %. 

Så fint  

Anonymkode: 18e9b...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk, du har forstått akkurat hva jeg sikter til! Han er kjempeglad i barn og gleder seg til å få flere, så er ikke det spor redd for at han ikke deler entusiasmen. Men er nok mer det rent praktiske for å få hverdagen til å gå i hop. Faktum er at det allerede er to der som krever sitt, og om jeg sitter med unge til brystet så betyr der at han er opptatt med dem stort sett hele tiden. Jeg er nervøs for at permisjonstiden bare vil føles som 50% av hva den hadde vært om jeg opplevde dette uten flere barn i huset. Det er vel et «offer» man gjør for å være med den man elsker. 

Anonymkode: 18e9b...900

Det er klart. Er hans barn hos dere 50%? Hvordan er relasjonen til hans eks?

Her er hans barn hos oss 40%. Han er imidlertid redd for at han eks gjør seg vanskelig når han skal få ett til, og kjemper for å få begge på fulltid. Hun har vært vanskelig siden han traff meg, så jeg er litt redd for "støy" i en tid som ellers skulle vært veldig fin. 

Det viktigste er vel at du prater ordentlig med ham om dette. Vi har snakket om at vi kanskje reiser bort over lengre tid mens jeg er i permisjon, så kan enten barna hans besøke eller han dra hjem og være med dem iblant. Men at vi fjerner oss litt fra byen og får skape litt "oss-tid" på en annen måte.

Anonymkode: 8c477...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er klart. Er hans barn hos dere 50%? Hvordan er relasjonen til hans eks?

Her er hans barn hos oss 40%. Han er imidlertid redd for at han eks gjør seg vanskelig når han skal få ett til, og kjemper for å få begge på fulltid. Hun har vært vanskelig siden han traff meg, så jeg er litt redd for "støy" i en tid som ellers skulle vært veldig fin. 

Det viktigste er vel at du prater ordentlig med ham om dette. Vi har snakket om at vi kanskje reiser bort over lengre tid mens jeg er i permisjon, så kan enten barna hans besøke eller han dra hjem og være med dem iblant. Men at vi fjerner oss litt fra byen og får skape litt "oss-tid" på en annen måte.

Anonymkode: 8c477...f39

Ja, begge foreldre bor i kort avstand fra hverandre (samme skolekrets), og barna er hos oss annenhver uke. Relasjonen der i mellom ble en del mer utfordrende da jeg kom inn i bildet. Jeg og kjæresten prater masse, og det var faktisk han som spurte om det var noe sted man kunne lese andres erfaringer med dette. Jeg fant ingenting når jeg googlet (vet ikke helt hvordan jeg googler et slikt spørsmål heller). Så tenkte å høre her:) 

Anonymkode: 18e9b...900

[AnonymBruker]

Vi har nettopp fått en liten sammen, og mannen har ett barn fra før. Hadde samme bekymringer som deg, men det har gått veldig fint. Vi valgte å vente til mannens barn var blitt selvstendig ifht toalett, påkledning etc, så han har tid til baby samtidig som vi dekker det eldre barnets behov for oppmerksomhet og annen hjelp. Også har han jo ekstra tid til baby de dagene det andre barnet ikke er her, noe som oppleves som luksus for min del. Og mannen er helt klart i babybobla sammen med meg ❤

Anonymkode: 968c9...300