Ser ikke forskjell på kroppen etter vektnedgang

[Gjest Roseglose]

Jeg ser ikke forskjell på kroppen min, selv etter 23kg ned i vekt. 
Er det at jeg ser meg blind på det? Har andre opplevd det? 
jeg trener 2-3 ganger i uka, men føler meg så utilpass i kroppen min. 
Når jeg skal kle på meg kan jeg ikke lenger gå i det samme som før, men det føles som om jeg burde. selv om jeg har gått ned 2 størrelser🧐 føler meg mer usikker nå enn tidligere 

Hjelpes.

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme etter 14 kg nedgang. Merker jo på klærne at jeg har blitt mindre, og får masse kommentarer, men klarer ikke se det selv når jeg ser meg i speilet. Eneste jeg ser er at puppene har forsvunnet 🙄

Kan kanskje ha noe å gjøre med at selve fasongen er lik, selv om den er mindre? 

Anonymkode: b5ac4...113

[addict]

Jeg gikk ned 30 kilo og så selvfølgelig godt forskjell, men forholdet til kroppen min har vært veldig vanskelig i ettertid. La nye av verdien min i hve jeg veide og fant alltid nye skavanker hos meg selv. Ser fortsatt på meg selv som veldig stor, men er samtidig veldig stolt. Jeg vet ikke. Det blir liksom aldri helt bra nok 😬

 

Det ble mye bedre etter jeg sluttet å veie meg og oppsøke slankemiljøer osv hvor jeg hele tiden fikk giftig input fra andre med urealistiske forventninger og feil fokus. Det går litt og litt bedre for hver dag 😊

[AnonymBruker]

Roseglose skrev (56 minutter siden):

Jeg ser ikke forskjell på kroppen min, selv etter 23kg ned i vekt. 
Er det at jeg ser meg blind på det? Har andre opplevd det? 
jeg trener 2-3 ganger i uka, men føler meg så utilpass i kroppen min. 
Når jeg skal kle på meg kan jeg ikke lenger gå i det samme som før, men det føles som om jeg burde. selv om jeg har gått ned 2 størrelser🧐 føler meg mer usikker nå enn tidligere 

Hjelpes.

Det er ikke unormalt. Det er ikke sikkert at det er det du "ser" som er sannheten. Har du bilder av deg selv frafør du gikk ned i vekt? Om du sammenligner, kan du bli overrasket.

Anonymkode: fed62...628

[Gjest Roseglose]

Takk for svar. Litt fint at vi er flere, føler meg ikke like tullete 😵‍💫

jeg har før og etter bilder, hvor man ser tydelig forskjell. Men når jeg ser meg i speilet så er jeg ikke meg, og jeg synes jeg ser lik ut som før. Det er helt absurd. 
jeg får kanskje bare jobbe på, så kommer det seg sikkert etterhvert. 
Jeg er fortsatt overvektig selv om jeg har gått ned, kanskje det påvirker meg også. Har 14kg til før jeg er normalvektig i følge bmi. 

[Ugresset]

Samme her... Gått ned over 18 kilo og det eneste jeg ser og merker selv er at rumpa er borte, og det er jo bare irriterende. Merker det på klær da og tar av og til frem noen klær jeg ikke passet før vektnedgangen bare for å innse at jeg har gått ned, selvom jeg ikke ser det. Ingen som har kommentert det heller og jeg vet jo at man ikke skal kommentere andres vekt, men de vet jeg har trent og at jeg er veldig fornøyd med at jeg har fått god kondis. Likevel er det ingen som kommenterer noe som helst. Får meg egentlig bare til føle meg diger enda. Jeg er lav, kanskje derfor... Håper jeg ser god forskjell om minus 10. 

[AnonymBruker]

Jeg så forskjell en stund, og så ble jeg vandt til det. Nå føler jeg meg lik som for 12 kg siden. Er ikke helt i mål, men innser at jeg uansett ikke kommer til å føle meg spesielt annerledes. Jeg er en typisk pære, og det er jeg fremdeles, bare en litt mindre pære😂

Anonymkode: 2c7be...ec2

[AnonymBruker]

Sånn er det med meg også. Gikk fra 26 til 22 i bmi. Tror problemet er at jeg ser på det jeg anser som det værste problemområdet, og at det ikke har endret seg slik jeg hadde lyst til. Men har samme fasongen og gjør at jeg fortsatt ikke ser slank nok ut om det gir mening. Når buksene jeg nå bruker skal sitte fint over rumpa/hoftene, så strammer det for mye over magen slik at det henger over. Og det er akkurat som før. 
 

Men jeg begynner å se et mer helhetlig bilde. Jeg ser både i speilet og på bilder at ansiktet, skuldrene, armene, lårene er slankere. Og ikke minst puppene som er forsvunnet (men det er ingen fordel). 
 

Det jeg merker aller mest om jeg lukker øynene, er formen. Det er lettere å gå i trappene med mindre vekt å bære på. Alt føles lettere og det kan jeg ikke se i speilet. 

Anonymkode: d948f...ba7

[AnonymBruker]

Bodydysmorphia. Dessverre veldig vanlig.

Anonymkode: 8ff04...6ec

[AnonymBruker]

Du ser deg nok blind på det, noe mange gjør. Har også kanskje noe med fokuset på at du enda er overvektig og skal flere kilo ned? Da slipper man kanskke ikke personen man var like godt. Over 20 kilo skal man kunne se godt om man ikke er såpass overvektig som at det er fra si 160 til 140kg.

Du er ikke alene da. Senest i går så jeg ei som la ut en post at hun som var 60kg lettere endå så på seg selv som stor og samme størrelse som der hun startet. Inntrykket er at de som sliter med selvbildet fra før av er litt mer disponibel for dette, for hodet henger ikke med. 

Anonymkode: 72392...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du ser deg nok blind på det, noe mange gjør. Har også kanskje noe med fokuset på at du enda er overvektig og skal flere kilo ned? Da slipper man kanskke ikke personen man var like godt. Over 20 kilo skal man kunne se godt om man ikke er såpass overvektig som at det er fra si 160 til 140kg.

Du er ikke alene da. Senest i går så jeg ei som la ut en post at hun som var 60kg lettere endå så på seg selv som stor og samme størrelse som der hun startet. Inntrykket er at de som sliter med selvbildet fra før av er litt mer disponibel for dette, for hodet henger ikke med. 

Anonymkode: 72392...634

Jeg føler ikke at jeg sliter så mye med selvbildet, det gjorde jeg ikke før heller. Jeg tror det har mer å gjøre med, som jeg skrev lenger opp, at fasongen ikke endrer seg selv om man går ned i vekt. Man blir mindre, selvfølgelig, men går ut og inn på de samme plassene som før. Når man ser seg selv daglig i speilet, klarer man ikke selv å registrere at man blir mindre.

På samme måte som når man går gradvis opp i vekt - man registrerer det ikke før man plutselig merker at klærne sitter strammere og må begynne å gå opp i størrelse.

Det er egentlig litt bittert. Som en som alltid har vært overvektig så trodde jeg at livet skulle bli helt annerledes hvis jeg ble slank, men så føler man seg ikke annerledes i det hele tatt 😄 

Anonymkode: b5ac4...113

[addict]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler ikke at jeg sliter så mye med selvbildet, det gjorde jeg ikke før heller. Jeg tror det har mer å gjøre med, som jeg skrev lenger opp, at fasongen ikke endrer seg selv om man går ned i vekt. Man blir mindre, selvfølgelig, men går ut og inn på de samme plassene som før. Når man ser seg selv daglig i speilet, klarer man ikke selv å registrere at man blir mindre.

På samme måte som når man går gradvis opp i vekt - man registrerer det ikke før man plutselig merker at klærne sitter strammere og må begynne å gå opp i størrelse.

Det er egentlig litt bittert. Som en som alltid har vært overvektig så trodde jeg at livet skulle bli helt annerledes hvis jeg ble slank, men så føler man seg ikke annerledes i det hele tatt 😄 

Anonymkode: b5ac4...113

Haha jeg også trodde det 😂 Nå er magen bortimot helt flat og jeg har komplekser for akkurat de samme tingene fortsatt. Som du sier, det går jo inn og ut på de samme plassene 😂

[miss summers]

Dette går begge veier. Man ser ikke kiloene som kryper på før buksa virkelig ikke passer lenger heller (der har jeg vært i sommer 😅). Det tar tid før hjernen din henger med. Og det går begge veier. Så det er lurt å bruke vekta eller målebånd faktisk, for å gradvis finne deg i at det du ser ikke stemmer.

[AnonymBruker]

Etter 40 kg ned har jeg likevel problemer med å se det mange dager. Det er utrolig slitsomt! Merker jo at klærne blir for store, formen er bedre osv, og ser selvsagt forskjell på bilder, men i speilet er det problematisk av og til.

Anonymkode: 188ef...17e

[AnonymBruker]

Gått ned 30 kg, sliter med det samme. Kroppen kjennes annerledes ut, mer myk og slakk. Før var det stramt av fett. Men jeg ser 0 forskjell. Har ingen før-bilder. Har kjøpt nye klær fordi de gamle sitter ikke på kroppen. Oppdaget at jeg har kjøpt samme størrelse som før. Så klart føles buksene strammere ut, når de er helt nye. Blir så oppgitt av meg selv. Har lyst til å bare gi opp. Det å gå ned i vekt er bare stress og føler jeg får absolutt ingenting positivt igjen for det, bare negativt. Jeg fryser konstant. Klærne sitter ikke på. Kroppen er eklere enn noen gang. Jeg liker ikke tanken på at den dagen jeg når normalvekt, så vil jeg alltid se "har vært smellfeit tidligere"-ut. Du ser det på folk at de er tidligere overvektig, både på kroppen og i ansiktet. Du må ikke se overflødig hud for å se det, det synes veldig godt i ansiktet til de aller fleste som har gått ned ekstremt mye. Jeg synes ikke slike trekk er fint og det ødelegger motivasjonen min. 

Jeg har gått ned fra 120 kg til 90 kg. Så jeg har gått fra smellfeit til smellfeit. Kommer nok ikke til å se noe før jeg når 60 kg. Veldig demotiverende, spesielt med tanke på alt det nevnt over. Vurderer å bare stoppe her jeg er nå og si meg ferdig med slankingen. Helsegevinstene er jo der, og det er mer enn nok for min del. 

Anonymkode: 2de71...c33

[Gjest Albbas]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 Jeg liker ikke tanken på at den dagen jeg når normalvekt, så vil jeg alltid se "har vært smellfeit tidligere"-ut. Du ser det på folk at de er tidligere overvektig, både på kroppen og i ansiktet. Du må ikke se overflødig hud for å se det, det synes veldig godt i ansiktet til de aller fleste som har gått ned ekstremt mye. Jeg synes ikke slike trekk er fint og det ødelegger motivasjonen min. 
 

Anonymkode: 2de71...c33

Nåja, dette er ikke jeg enig i. Kjenner flere som har hatt alvorlig fedme før jeg ble kjent med dem, og ble helt sjokkert da jeg fikk vite det! Absolutt ingenting ved deres utseende som tilsier at de har hatt fedme. 

Det er nok veldig individuelt. Og så er man sin egen største kritiker. ❤️

Men er det ikke motiverende at kroppen blir lettere å bevege? 

[AnonymBruker]

miss summers skrev (1 time siden):

Dette går begge veier. Man ser ikke kiloene som kryper på før buksa virkelig ikke passer lenger heller (der har jeg vært i sommer 😅). Det tar tid før hjernen din henger med. Og det går begge veier. Så det er lurt å bruke vekta eller målebånd faktisk, for å gradvis finne deg i at det du ser ikke stemmer.

Enig i dette. Plutselig så er man blitt tjukk. Jeg la på meg 30 kg på ett år og jeg la ikke merke til det før jeg måtte kjøpe nye klær, og faktisk innså at alle klærne mine var altfor små. Levde i fornektelse rett og slett. 

Anonymkode: 09b3a...149

[AnonymBruker]

Gikk ned 40 kilo for åtte år siden, og føler meg fortsatt like stor som jeg var den gangen. 

Anonymkode: 3dd77...146

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig, men føler du virkelig ikke det på kroppen? Du kjenner vel at kroppen er lettere, at det er lettere å trene, at du er mindre tung i alle bevegelser?

Syns det er så trist at vi skal legge så mye vekt på det estetiske, på hvordan vi føler vi ser ut. Du har gjort et enormt viktig grep for helsen din. Det tar ofte litt tid før psyken henger med. Det handler ikke bare på hvordan vi subjektivt føler vi ser ut i speilet. Prøv å fjern deg litt fra dette, og legg fokus på den gode innsatsen du har gjort for kroppen din, 

Anonymkode: f8d19...57f

[AnonymBruker]

Bodydysmorphia. Jeg har det litt andre veien 🙈 jeg føler meg tjukk fordi det har jeg alltid gjort, men når jeg ser bilder av meg selv så får jeg sjokk: jeg ER jo faktisk tjukk! 
 

Da jeg vokste opp og i tidlig voksenliv var jeg normalvektig, men fordi idealet var kjempetynne kvinner og fordi jeg var så usikker på meg selv så trodde jeg at jeg var tjukk. Etter å ha fått to barn, bikket 35 og med  sans for god mat har jeg gått opp i vekt. Nå er jeg overvektig, og føler meg overvektig, men får likevel sjokk når jeg ser at jeg faktisk er overvektig. Forstå det den som kan 🙈😆

Anonymkode: 9d817...44f