Jeg klarer ikke være en god mamma for jenta mi

[AnonymBruker]

Hei. Jeg sliter med å være en god mamma for fireåringen om dagen. Jeg klarer ikke helt se hva jeg kan gjøre. 

Pga jobben er sånn, har mannen min fri om dagen og han er derfor hjemme. Dette skaper endringer i atferden til datteren vår. 

Det er ekstreme ytterpunkter, og det er brøling, skriking, høylytt sutring, latterkrampe (noe som egentlig bare er koselig, men vekselsvis med bæljing høres det forferdelig ut). Det er fra hun står opp til hun legger seg. 

I kveld var et godt eksempel på hvordan harmonien vi en gang hadde ikke er der lenger. 1940 gikk jeg for å legge lillebror. Far tok datter på badet for å ta på pysj. Hun nekter. Roper og hoier. Hun skal bare bare bare. Far ber henne være stille fordi hun vekker lillebror. Lillebror våkner. Datter fortsetter bråket sitt i 40 minutter. Skal ha mamma, skal ha pappa, skal ha vann, ikke dyne, gjør sånn, hent lillebror, brøling innimellom. 

På dagene sammen overser hun meg fullstendig, snakker ikke med meg, vil ikke finne på ting med meg, sier at hun ikke vil jeg skal være mammaen hennes, hos tante får de lov til alt, få is og brus når de vil. Vi bor dør i dør, så å si nei ender i drama og ingen aktivitet i verden kan friste henne med å være hos meg. Nettshopping blir dyrt i lengden og det er det eneste hun godtar som jeg kommer på i øyeblikket. 

Når det kun er meg, datteren min og lillebror takler jeg det fint. Vi har vår egen lille harmoni. Når pappaen er hjemme må jeg krige, mase, kjempe hardt for å få ting til å skje. Dagligdagse rutiner tar plutselig hele dagen og vi kommer oss aldri ut døra før klokka 16. Fireåringen hører kun på pappa, og pappaen blir sur fordi jeg maser. Jeg har prøvd å fortsette min greie, og det nytter jo ikke. 

Jeg er veldig trist for tiden fordi ekteskapet er dårlig, jeg har smerter to steder i kroppen som jeg ikke kan få hjelp for nå fordi vi er i isolasjon pga korona, så det kan tenkes at jeg ikke er så positiv som jeg skulle ønske. Med dette gjør det vanskelig for meg å kjempe for å opprettholde den fine relasjonen jeg og datteren min en gang hadde og jeg føler jeg gir opp. La pappaen overta alt med henne og la henne forfalle, la henne få utslett på rumpa fordi hun nekter å bli stelt om morgenen, la henne få hull i tennene hos tante fordi det er der hun vil være fordi de får sukker intravenøst (selvom det sikkert er positivt for tennene), la henne slippe å vaske seg og bare la henne være våken hele natten. Fordi kriger ikke jeg for at hun skal ha det greit med rutiner og ordentlig mat, er det ingen som gjør det. 

Altså, pappaen får henne i seng, men alt det andre skjer ikke med mindre jeg får det til å skje. 

Ungen trenger rutiner og stabilitet, men jeg klarer ikke gi henne det. Jeg orker heller ikke fordi atferden hennes får frem det verste i meg. Det tenger hun ikke nå. Tar jeg avstand forfaller alt. Hun trenger både mamma og pappa. 

Men hva pokker skal jeg gjøre... Jeg vil bare ta bilen og dra til foreldrene mine.... 😭 

Dette er et rotete innlegg hvor ejg sikkert har glemt mange ting, men jeg er rådvill og sitter og griner over at jeg savner den lille jenta mi... 

Anonymkode: f0692...a26

[AnonymBruker]

Ungen trasser. Og det blir ikke noe bedre med årene. Så spenn deg fast, å stå i det, så vil det trolig bli enklere senere. Hjelper lite å gi opp nå. Jeg har en 10-åring, og har mange ganger hatt lyst til å "kaste inn håndkle", fordi jeg står alene med alt og føler at jeg ikke alltid får det til, fordi jeg er så sliten, men det er jo ikke sånn det funker..

Anonymkode: 753b6...5db

[AnonymBruker]

Uff, dette hørtes ikke godt ut for deg. Synes du høres ut som en god mamma, jeg da. Og det høres ut som jenta di er sjalu på at du tar deg mye av lillebror, kan det stemme? Kanskje hun prøver å demonstrere dette når hun har andre personer tilgjengelig (som pappa eller tante), at de velger hun dem over deg. 
 

Kanskje far skal prøve å ta lillebror litt mer? Så kan du ta deg av storesøster ved legging osv? Har dere alenetid, kun du og jenta di? 
 

Prøv også å snakke med henne om at alt du gjør for lillebror nå, har du gjort for henne når hun var like liten. Og si gjerne at du savner mer tid med henne, men at babyer trenger mammaen sin veldig mye, sånn som hun gjorde da du var liten. Og at snart vil lillebror trenge deg mindre, og da får du og storesøster mer tid sammen.

 

Anonymkode: d80b5...523

[AnonymBruker]

Uff, en del skrivefeil over her, men håper du skjønte innlegget mitt. Litt sliten i kveld 😊

Anonymkode: d80b5...523

[AnonymBruker]

Snakk også med tante. Hun kan umulig gi datteren alt hun vil ha om det ødelegger for familien

Anonymkode: 01eda...6fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei. Jeg sliter med å være en god mamma for fireåringen om dagen. Jeg klarer ikke helt se hva jeg kan gjøre. 

Pga jobben er sånn, har mannen min fri om dagen og han er derfor hjemme. Dette skaper endringer i atferden til datteren vår. 

Det er ekstreme ytterpunkter, og det er brøling, skriking, høylytt sutring, latterkrampe (noe som egentlig bare er koselig, men vekselsvis med bæljing høres det forferdelig ut). Det er fra hun står opp til hun legger seg. 

I kveld var et godt eksempel på hvordan harmonien vi en gang hadde ikke er der lenger. 1940 gikk jeg for å legge lillebror. Far tok datter på badet for å ta på pysj. Hun nekter. Roper og hoier. Hun skal bare bare bare. Far ber henne være stille fordi hun vekker lillebror. Lillebror våkner. Datter fortsetter bråket sitt i 40 minutter. Skal ha mamma, skal ha pappa, skal ha vann, ikke dyne, gjør sånn, hent lillebror, brøling innimellom. 

På dagene sammen overser hun meg fullstendig, snakker ikke med meg, vil ikke finne på ting med meg, sier at hun ikke vil jeg skal være mammaen hennes, hos tante får de lov til alt, få is og brus når de vil. Vi bor dør i dør, så å si nei ender i drama og ingen aktivitet i verden kan friste henne med å være hos meg. Nettshopping blir dyrt i lengden og det er det eneste hun godtar som jeg kommer på i øyeblikket. 

Når det kun er meg, datteren min og lillebror takler jeg det fint. Vi har vår egen lille harmoni. Når pappaen er hjemme må jeg krige, mase, kjempe hardt for å få ting til å skje. Dagligdagse rutiner tar plutselig hele dagen og vi kommer oss aldri ut døra før klokka 16. Fireåringen hører kun på pappa, og pappaen blir sur fordi jeg maser. Jeg har prøvd å fortsette min greie, og det nytter jo ikke. 

Jeg er veldig trist for tiden fordi ekteskapet er dårlig, jeg har smerter to steder i kroppen som jeg ikke kan få hjelp for nå fordi vi er i isolasjon pga korona, så det kan tenkes at jeg ikke er så positiv som jeg skulle ønske. Med dette gjør det vanskelig for meg å kjempe for å opprettholde den fine relasjonen jeg og datteren min en gang hadde og jeg føler jeg gir opp. La pappaen overta alt med henne og la henne forfalle, la henne få utslett på rumpa fordi hun nekter å bli stelt om morgenen, la henne få hull i tennene hos tante fordi det er der hun vil være fordi de får sukker intravenøst (selvom det sikkert er positivt for tennene), la henne slippe å vaske seg og bare la henne være våken hele natten. Fordi kriger ikke jeg for at hun skal ha det greit med rutiner og ordentlig mat, er det ingen som gjør det. 

Altså, pappaen får henne i seng, men alt det andre skjer ikke med mindre jeg får det til å skje. 

Ungen trenger rutiner og stabilitet, men jeg klarer ikke gi henne det. Jeg orker heller ikke fordi atferden hennes får frem det verste i meg. Det tenger hun ikke nå. Tar jeg avstand forfaller alt. Hun trenger både mamma og pappa. 

Men hva pokker skal jeg gjøre... Jeg vil bare ta bilen og dra til foreldrene mine.... 😭 

Dette er et rotete innlegg hvor ejg sikkert har glemt mange ting, men jeg er rådvill og sitter og griner over at jeg savner den lille jenta mi... 

Anonymkode: f0692...a26

Problemet her er vel egentlig at mannen din har glemt at du og ham er et team som skal arbeide mot et felles mål og isteden lar datter styre alt å være sjefen?

Anonymkode: d47da...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uff, dette hørtes ikke godt ut for deg. Synes du høres ut som en god mamma, jeg da. Og det høres ut som jenta di er sjalu på at du tar deg mye av lillebror, kan det stemme? Kanskje hun prøver å demonstrere dette når hun har andre personer tilgjengelig (som pappa eller tante), at de velger hun dem over deg. 
 

Kanskje far skal prøve å ta lillebror litt mer? Så kan du ta deg av storesøster ved legging osv? Har dere alenetid, kun du og jenta di? 
 

Prøv også å snakke med henne om at alt du gjør for lillebror nå, har du gjort for henne når hun var like liten. Og si gjerne at du savner mer tid med henne, men at babyer trenger mammaen sin veldig mye, sånn som hun gjorde da du var liten. Og at snart vil lillebror trenge deg mindre, og da får du og storesøster mer tid sammen.

 

Anonymkode: d80b5...523

Dette var et godt forslag, bytt på rollene og la far da lillebror litt mer sånn at dattera di kan få litt tid med mamma.

Anonymkode: d47da...ece

[AnonymBruker]

Her er det to problemer; ekteskapet og foreldrerollen, og de henger sammen - datteren deres merker nok at det er en viss friksjon eller avstand mellom deg og din mann; i alle fall merker hun at dere har to ulike regimer. Det andre er at du er sliten, og derfor kanskje ikke har så mye å gi. 
 

Men datteren din trenger deg, at du kjemper for henne og ser henne. Uansett hvordan hun trasser. 
Din mann derimot, er en voksen person du må kunne sette krav til. Har du satt deg med med ham og sagt at barn trenger rutiner, tannpuss, vask? At det er omsorgssvikt å la være? Dette ansvaret må han være med på å ta. Du trenger ikke være streng, bare rolig og saklig, si du trenger hjelp. Dere er midt i den mest krevende tiden så kommer dere gjennom dette, så blir det bedre. Synes dere skal prøve familievernkontoret.

Men utover det bør du sørge for å ha litt alenetid med datteren din. Dedikere oppmerksomheten til henne en time eller to for dagen. Tål avvisning og trasing.

 

Også må du be tante om å droppe godteri, si det som det er, tannhelse og humør og at datteren deres setter dere opp mot tantes godterivaner. 

Anonymkode: 3c064...324

[AnonymBruker]

Jeg har også en 4 åring som var ganske lik slik du beskriver, da vi begynte å prioritere at far tok lillebror mer slik at jeg fikk en del alenetid med 4åringen slik at hun føler seg prioritert av mamma, så ble adferden mye bedre.  Er det mulig å prøve å bytte litt om?  Det er kanskje bra for forholdet mellom lillebror og pappaen også at de får tid sammen?  

Anonymkode: f2365...702

[AnonymBruker]

Først av alt, du er ingen dårlig mamma. Du vil jo tydeligvis det beste for barna dine. Men;
Her er det du og far som må begynne og kommunisere, og begge må forstå at dere faktisk er et team som må jobbe sammen! Datteren deres merker dere ikke gjør det og spiller på det for alt det er verdt. 
Oppsøk hjelp på familievernkontoret. De er der for å hjelpe. Jeg tror ikke dere helt klarer dette på egen hånd som det er nå.

Og husk at det er DU og far som bestemmer kostholdet til barnet deres. Dere må gi tydelig beskjed til tante at sukker ikke skal gis til barna! De må si nei, og dere må si nei. Så må dere takle raseriutbruddet som kommer i etterkant.  

 Jeg hadde oppsøkt hjelp nå for å få dette på rett kjør før det sklir ut enda mer. ❤️

Anonymkode: 58d15...bad

[Rosa Dartle]

Dette er kjempevanskelig! Jeg kjenner igjen det som du beskriver, for vi har litt tendenser her. De første par årene av livet var det mamma, mamma, men nå er jeg hun som maser. Er vi alene, har vi det utrolig koselig sammen. Men slik er jo ikke hverdagen, så man må ta tak i det. Far og jeg tok en ordentlig prat her, om nettopp det å være et team og ha de samme grensene. Jeg sa at jeg følte det som ganske sårt når jeg er den som må mase om alt, og vi kom fram til en rutine som vi går for. F.eks at vi steller oss med en gang vi står opp eller ved første dobesøk om morgenen (det skjer ingenting av TV eller leking før det), tannpuss er alltid rett etter frokost (vi flyttet på tannbørsten så det pusses før vi går fra kjøkkenbordet 😅), snop kun på lørdag, leking før TV osv. Den som står opp med eller er alene med må følge rutinene.

Vi kom fram til regler og rutiner vi kunne være enige i og leve med begge to. Og det som var så fint, var at det ikke hjalp kun på mitt mas og gnaging og at jeg ble den sure, det hjalp også veldig på den generelle trassen og diskusjonene. Nå har vi veldig lite trass og diskusjoner.

Det hender selvsagt at det sklir ut, men vi ser begge at det å ha rutiner faktisk funker, også for vår relasjon og harmonien i familielivet. Masse lykke til, jeg tror det er noe dere kan klare å fikse om dere tar tak i det. 😊

[AnonymBruker]

hvis du ønsker veiledning, har flere kommuner et familiesenter. ta kontakt med de for lavterskel.

jeg tenker at et COS kurs kunne vært bra for dere begge,særlig s

din mann. 

i mine ører tenker jeg at dette ikke handler om din evne som mor, jeg blir mer bekymret for far og foreldrerollen og bakgrunnen i tassen. 

jeg tenker det mer handler om grenser, og at dere nok har ulike foreldrestiler - det kan være inkonsekvent for henne.hun tester enda mer.

hun er fire, og du skriver det går ok når far ikke er der. det får meg til å tenke at det er viktig dere har det samme regler og grenser særlig når dere begge er tilstede. uten felles grenser blir hun usikker. hvis ikke vil hun teste, og det medfører at dere istedenfor får konflikter. 

trass som hun viser kan også være en måte å si "elsker du meg selv om", du skriver at hun er med far på dagen og det kan jo hente at det handler om for lite mor og datter tid. det kan også handle om at far setter lite grenser, og hun da trasser mot deg som faktisk er mer tydelig. 

siste: går hun I barnehage? 

du skriver ikke om hun gjør eller ikke, og om hun er alene med far hele dagen. en barnehage er også viktig for at lek, sosialisere og at hun også får gode strategier for hva hun skal gjøre når ting ikke går hennes vei. 

Anonymkode: 799be...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvis du ønsker veiledning, har flere kommuner et familiesenter. ta kontakt med de for lavterskel.

jeg tenker at et COS kurs kunne vært bra for dere begge,særlig s

din mann. 

i mine ører tenker jeg at dette ikke handler om din evne som mor, jeg blir mer bekymret for far og foreldrerollen og bakgrunnen i tassen. 

jeg tenker det mer handler om grenser, og at dere nok har ulike foreldrestiler - det kan være inkonsekvent for henne.hun tester enda mer.

hun er fire, og du skriver det går ok når far ikke er der. det får meg til å tenke at det er viktig dere har det samme regler og grenser særlig når dere begge er tilstede. uten felles grenser blir hun usikker. hvis ikke vil hun teste, og det medfører at dere istedenfor får konflikter. 

trass som hun viser kan også være en måte å si "elsker du meg selv om", du skriver at hun er med far på dagen og det kan jo hente at det handler om for lite mor og datter tid. det kan også handle om at far setter lite grenser, og hun da trasser mot deg som faktisk er mer tydelig. 

siste: går hun I barnehage? 

du skriver ikke om hun gjør eller ikke, og om hun er alene med far hele dagen. en barnehage er også viktig for at lek, sosialisere og at hun også får gode strategier for hva hun skal gjøre når ting ikke går hennes vei. 

Anonymkode: 799be...c64

familiesenter er forresten ikke det samme som familievernkontor. 

noen kommuner har familiens hus og ikke familiesenter. 

terapeuter som gir veiledning. 

Anonymkode: 799be...c64

[AnonymBruker]

Hatt noe lignende med min 4-åring i helga. Han har rett og slett oppført seg motbydelig til tider. Til slutt gikk jeg bare fra matbordet og la meg i senga med Netflix. Far fikk holde 4-åringen med selskap og ta oppvasken selv. Etter en halvtimes tid kom 4-åringen opp og sa unnskyld. Vi hadde en god samtale etterpå, og etter det roet det seg mye. Jeg var eitrande sint ved matbordet, kasta inn håndkleet og gikk vekk. Kanskje du bare trenger å gå vekk? 4-åringer kan ikke bestemme om de skal få pusse om kvelden, nekte gå på do eller nekte å spise. Skal de bæsje som en gærning får de være alene på rommet og komme ut når de er ferdige. Headset med lyd på hjelper om det blir for ille.... og for de av dere som er kritikere er jeg alltid tilgjengelig og har samtaler i etterkant. 

Anonymkode: 7a654...fff

[AnonymBruker]

bæsje=bælje😆

Anonymkode: 7a654...fff

[AnonymBruker]

Ojj jeg er helt overveldet av så mange gode mennesker med så fine svar 💕❤️ tusen tusen takk ❤️ 🥺 

Jeg ser jo akkurat hva jenta mi trenger, men jeg må kjempe så hardt for å få det til for jeg og pappaen tenker forskjellig. 

Jeg må ta en prat med ham, hvis ikke er familievernkontoret riktig sted å dra.. 

Anonymkode: f0692...a26

[Akkar]

Ville startet leggingen før. Etter barne-tv. Og så går det an å få hjelp på familiekontoret. Hvis du ikke har det bra går det ut over hele familien. Lykke til

 

[AnonymBruker]

Cos-kurs på be foreldre fortere enn fy!

Anonymkode: fbc0b...0f2

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg sliter med å være en god mamma for fireåringen om dagen. Jeg klarer ikke helt se hva jeg kan gjøre. 

Pga jobben er sånn, har mannen min fri om dagen og han er derfor hjemme. Dette skaper endringer i atferden til datteren vår. 

Det er ekstreme ytterpunkter, og det er brøling, skriking, høylytt sutring, latterkrampe (noe som egentlig bare er koselig, men vekselsvis med bæljing høres det forferdelig ut). Det er fra hun står opp til hun legger seg. 

I kveld var et godt eksempel på hvordan harmonien vi en gang hadde ikke er der lenger. 1940 gikk jeg for å legge lillebror. Far tok datter på badet for å ta på pysj. Hun nekter. Roper og hoier. Hun skal bare bare bare. Far ber henne være stille fordi hun vekker lillebror. Lillebror våkner. Datter fortsetter bråket sitt i 40 minutter. Skal ha mamma, skal ha pappa, skal ha vann, ikke dyne, gjør sånn, hent lillebror, brøling innimellom. 

På dagene sammen overser hun meg fullstendig, snakker ikke med meg, vil ikke finne på ting med meg, sier at hun ikke vil jeg skal være mammaen hennes, hos tante får de lov til alt, få is og brus når de vil. Vi bor dør i dør, så å si nei ender i drama og ingen aktivitet i verden kan friste henne med å være hos meg. Nettshopping blir dyrt i lengden og det er det eneste hun godtar som jeg kommer på i øyeblikket. 

Når det kun er meg, datteren min og lillebror takler jeg det fint. Vi har vår egen lille harmoni. Når pappaen er hjemme må jeg krige, mase, kjempe hardt for å få ting til å skje. Dagligdagse rutiner tar plutselig hele dagen og vi kommer oss aldri ut døra før klokka 16. Fireåringen hører kun på pappa, og pappaen blir sur fordi jeg maser. Jeg har prøvd å fortsette min greie, og det nytter jo ikke. 

Jeg er veldig trist for tiden fordi ekteskapet er dårlig, jeg har smerter to steder i kroppen som jeg ikke kan få hjelp for nå fordi vi er i isolasjon pga korona, så det kan tenkes at jeg ikke er så positiv som jeg skulle ønske. Med dette gjør det vanskelig for meg å kjempe for å opprettholde den fine relasjonen jeg og datteren min en gang hadde og jeg føler jeg gir opp. La pappaen overta alt med henne og la henne forfalle, la henne få utslett på rumpa fordi hun nekter å bli stelt om morgenen, la henne få hull i tennene hos tante fordi det er der hun vil være fordi de får sukker intravenøst (selvom det sikkert er positivt for tennene), la henne slippe å vaske seg og bare la henne være våken hele natten. Fordi kriger ikke jeg for at hun skal ha det greit med rutiner og ordentlig mat, er det ingen som gjør det. 

Altså, pappaen får henne i seng, men alt det andre skjer ikke med mindre jeg får det til å skje. 

Ungen trenger rutiner og stabilitet, men jeg klarer ikke gi henne det. Jeg orker heller ikke fordi atferden hennes får frem det verste i meg. Det tenger hun ikke nå. Tar jeg avstand forfaller alt. Hun trenger både mamma og pappa. 

Men hva pokker skal jeg gjøre... Jeg vil bare ta bilen og dra til foreldrene mine.... 😭 

Dette er et rotete innlegg hvor ejg sikkert har glemt mange ting, men jeg er rådvill og sitter og griner over at jeg savner den lille jenta mi... 

Anonymkode: f0692...a26

Ah, kjenner meg igjen i denne ensomme kampen du beskriver! 

Min er 11. Far er forsåvidt enig i at vi må ha rutiner... men må minnes på det meste. Eks avslutte spill 1 time før leggetid, slik at vi rekker mat og tannpuss. 

Det er en kamp for å få henne opp av senga på morgenen, spise en noenlunde grei frokost, gå til skolen, gjøre lekser... alt! Må bare stå i det, men gud så lei man kan bli! 

[AnonymBruker]

Trekk pusten og minn deg på dette, når det koker

 

Anonymkode: d8aa5...b53