Dumpe han?

[Gjest Gjest]

Hei

Vi har vært sammen i over to år.

Han sier aldri at han er glad i meg eller elsker meg.

Når vi har sex har han drukket alkohol.

Ellers er alt så godt som perfekt.....

Stilte han to spørsmål for i går på mail (feiga ut da jeg skulle si det)

1. om han av og til kunne si at han var glad i i meg

2. om hvorfor vi bare har sex når han hardrukket og aldri på mitt inisjativ

spørsmålene var litt mer utfylende enn over.

Jeg har en sønn, og etter ar han hadde lagt seg i går spurte jeg kjæresten om han hadde fått mailen.

Og så ble det bar en slitsomkrangela aktig ting ut av det, for han blir alltid så utrolig frustrert/hissig når det skal snakkes om "følelser". Vi snakket bare om det første spørsmålet.

Jeg vet at hvis jeg ikke sier noe mer så glir dette bare over...

Men er det ikke ganske merkelig opplegg?

Jeg tenker jo tanker om dette "hele tiden", og jeg har forklart han at det gir meg søvnløse netter og stjeler veldig mye av konsentrasjonen min.

Synes ærlig talt at jeg fortjener et svar!

Men jeg har ikke lyst til å stille noe ultimatum.

Hjelp!!!!!!!!!!

Har tenkt tanken om parterapi, men det tor jeg virkelig ikke han blir med på....

Han prater lite med kammerater om "følelser" også (har jeg hørt gjennom en venninde som har hengt litt med en kamerat av han)

Vil jo at dette skal funke...

[knyst]

I et forhold vil det alltid være følelser. Kan man ikke snakke om følelser har man egentlig et svært dårlig utgangspunkt for å få et forhold til å fungere.

Ut i fra det du skriver om kun sex i alkoholpåvirket tilstand osv. synes jeg at du bør si hva du føler, og gi klar beskjed om at dersom han ikke kan snakke om problemene deres, så går du.

Du har sannsynligvis fortjent noe langt bedre enn denne mannen, hvis han ikke klarer å "skjerpe" seg.

[Gjest Gjest]

Min mann er på samme måte, bortsett fra at vi har sex litt oftere. Jeg har tatt det opp med han maaange ganger og til slutt måtte jeg si ifra at om han ikke kan gjøre dette for meg så orker jeg ikke å være sammen med han mer fordi det faktisk er viktig for meg. Vi snakket endel om det og han mener at vi er forskjellige på det området og det er vi nok. Vi ble enige om at han skulle bli flinkere til å si at han elsker meg, gi meg en klem innimellom, faktisk tillate seg selv å bli kåt selv om det er jeg som tar initiativet osv.. Til gjengjeld skulle jeg senke forventningene litt slik at vi møttes på halvveien. Det fungerer mye bedre og jeg har en mann som faktisk uoppfordret vil kose og sier at han elsker meg.