Mann som aldri ser sine egne feil, og aldri kan innrømme eller unnskylde

[AnonymBruker]

Han tåler også dårlig kritikk. Går rett til angrep på meg. Er ikke dette en veldug dårlig og svak måte å være på? 
Hvordan få han til å forstå dette? 
Så lei! 

Anonymkode: 51ebd...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han tåler også dårlig kritikk. Går rett til angrep på meg. Er ikke dette en veldug dårlig og svak måte å være på? 
Hvordan få han til å forstå dette? 
Så lei! 

Anonymkode: 51ebd...8a8

Hvis aldri betyr aldri, så vil du aldri få det til. Kom deg vekk.

Anonymkode: bce12...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan få han til å forstå dette? 

Det går ikke.

Det eneste som funker er om du slutter å gå etter feil menn og begynner å gå etter riktige menn. 

Anonymkode: 5a140...9bb

[Michaelhe]

Jeg er en person som tidlgere ba om unskyldning for alt. Men så merket jeg en dag at noen ikke vil la det ligge. Hvis du sier "jeg er lei for at jeg sa dette", så blir det blåst opp og brukt mot deg i all evighet. Det er derfor ikke alltid det beste å innrømme feil, spesielt ikke til en viss type mennesker.

[Gjest På druen]

Generelt så er kvinner som regel verre med dette enn menn når de krangler. Tviler på at det går an å få forandret på det siden han ikke engang tåler kritikk. 

[AnonymBruker]

Kan ikke bare gå. Har barn i sammen og vært gift i mange år. Han er snill. Men dette er et stort problem, iallefall for meg. 
Han liker heller ikke å snakke. Hvis jeg feks sier noe som jeg mener han har gjort feil, som jeg vet jeg har rett på å reagere på. Så klarer han ikke å bare si unnskyld og å være litt ydmyk.

I stedenfor kommer han med unnskyldninger og at det egentlig var min feil. Tåler ikke at jeg da sier han i mot eller prøver å forklare meg. Da slenger han dritt til meg. Og bare går. Og later som alt er greit senere. Er ikke dette lite voksen oppførsel? Og feil? 
 

Noe jeg kan si til han som treffer hardt? Føler han trenger å få opp øynene!

Anonymkode: 51ebd...8a8

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å gi deg. Alt er andres feil. Det kommer til å stå på gravsteinen hans: "Jeg er død, og det er deres feil!"

Enten går du fra han, eller så blir du og aksepterer at han aldri kommer til å si oppriktig unnskyld.

Anonymkode: 6dd44...856

[Macro]

Min var også slik. Velg dine kamper med omhu. Prøv å ordne på de tingen som virkelig plager. Andre ting lar du ligge. Uvaner og mindre sjarmerende trekk dukker opp når første forelskelsen er over, og sånn vil det alltid være.

 

Jeg kjeftet, jeg prøvde å forklare rolig, jeg tok opp ting umiddelbart og jeg prøvde å vente med å ta opp ting til det passet. Problemet mitt med han var at han la planer, stakk ut, kom alltid mange timer forsent hjem. Når jeg ba han kommunisere ble han sint, og sa jeg var kontrollerende. Det eneste jeg kunne stole på var at han var uberegnelig.

 

Min løsning var å begynne på samme måte. Ikke fortelle han en dritt om hva jeg skulle og om eller når jeg kom hjem osv. Det tok han tre dager å forstå poenget mitt med den taktikken og det ble aldri et problem igjen. Man kan gjøre som man vil, men man lar ikke partner sitte å vente og kanskje til og med bekymre seg. Koster ikke mye å sende en melding. Jeg var kanskjer barnslig, men han to ihvertfall poenget.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han tåler også dårlig kritikk. Går rett til angrep på meg. Er ikke dette en veldug dårlig og svak måte å være på? 
Hvordan få han til å forstå dette? 
Så lei! 

Anonymkode: 51ebd...8a8

Etter noen år sånn vurderte jeg å flytte ut. Så fra om det og ble nok kjøligere; trakk meg vekk. Da ble tonen en annen men føler nå at det er for sent. Det har vert vondt og er litt bitter. Vanskelig for har tre barn( begynner å bli store, to utflytta) Angrer på at jeg ikke gikk før. 

Anonymkode: 57486...84f

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke tar feil? Da har han jo heller ingenting å unnskylde eller innrømme?

Anonymkode: c3a3e...1e0