Hvorfor er det ikke plass til meg rundt bordet?

[AnonymBruker]

Hvordan forholder du deg til sjenerte mennesker?

 

Jeg er relativt sjenert, men vil si jeg er veldig smilende og lett å forholde seg til.

Problemet mitt er at folk som regel avviser meg. Nå skriver jeg egentlig dette innlegget for å nøste opp i hvorfor ... 

Det er som regel kvinner som ikke ønsker å ha noe med meg å gjøre.

Ved første møte med kvinner, kan det ofte hende de nesten løper bort til meg og det virker som de tror jeg er skikkelig kul. Jeg husker en gang i fadderuken; ei jente kom bort til meg: "Å du ser kul ut!". Så snakket vi litt, men så avviser hun meg glatt senere. Liknende hendelser har skjedd meg mange ganger, og da mener jeg mange ganger. 

Jeg får høre at jeg er kul, reflektert, morsom, men også ganske rolig og kan til tider være mer lyttende enn pratende. Men jeg stiller spørsmål og synes selv jeg kan være ganske aktiv i samtalen. 

Men det skal sies at jeg sjeldent møter folk som gir meg energi, og da kan det hende jeg ikke engasjerer meg slik jeg burde ... Jeg møter sjeldent likesinnede ... 

Jeg går andreåret ved et universitet nå. Alle er veldig hyggelige, men det virker ikke som noen ønsker å ha noe med meg å gjøre ... De fleste hilser på alle andre, men ikke meg, eller at jeg smiler til folk, men at de snur seg unna ... Og jeg prøver virkelig å finne ut hvorfor, men jeg finner ingen annen løsning enn at jeg er litt sjenert. Men jeg er ikke hun som ser ned og ikke holder øyekontakt. Det kan hende det er lett å tenke at jeg ikke er så interessant ... Men er det virkelig slik at folk bare kaster deg av muligheten for vennskap dersom du ikke holdt en fin introduksjonstale for deg selv?

 

Jeg kjenner at dette er et problem. Det ettersom jeg føler det er noe galt med meg, samtidig som jeg nå har endt opp med få venner. Nå begynner dette å bli selvoppfyllende profeti, dessverre. 

 

Er det noen av dere som har tips?

Har du observert mennesker som ikke kommer inn i samtalen, eller som i verste grad blir avvist? Hvorfor tror du det? 

 

Og hva gjør at du som regel klaffer med noen? Hva gjør at du fort ønsker å føre vennskapet videre? Hvorfor valgte du den personen fremfor en annen person? Hvorfor er det ikke plass til meg? 

 

Anonymkode: b4f00...80a

[AnonymBruker]

Først et tips; hvis du sliter med å få venner eller finne din gjeng på universitetet så meld deg inn i ett eller annet som engasjerer det. Studentavis, studentpub, kor, karate, linjeforening, fagutvalg ect, der vil du garantert treffe venner og få folk å henge med.

Men personlig må jeg si jeg syns det er slitsomt med sjenerte mennesker fordi de er så tause, og bidrar lite til samtalen. Hvis jeg må draaa samtalen i gang og alltid være den som holder samtalen i gang, ja da gidder jeg ikke forsøke en gang til. tause Turid som bare sitter der og smiler kokett mens hun ruller på vinglasset gir meg nada, og da inviterer jeg heller noen andre neste gang. Men forsøker du selv å ta initiativ til å finne på noe/treffes eller bare venter du på at andre skal dra deg med?

Anonymkode: d078c...b8b

[AnonymBruker]

jeg synes det er skikkelig vanskelig med stille personer fordi jeg blir usikker på dem. vet liksom ikke helt hva de mener og synes om ting. liker generelt ikke overflatesnakk. min erfaring er at de stille deler lite tanker, synspunkter eller meninger. (betyr ikke at du gjør det, men de jeg har møtt). 

jeg føler lett jeg er irriterende eller til bry, og jeg skjønner ikke hvorfor de bare kan snakke, være ærlig, vise og si det slik det er. det er lettere å forholde seg til noen som holder samtalen videre og som svarer rett ut. jeg kan også bli sliten av å alltid være den som må ta initiativ og holde samtalen igang. det er vanskelig å snakke videre når man ikke føyer til noe ekstra i svar. eks "skal du på forelesningen"  svarer "ja"  =samtalen er ferdig. jeg synes det er kleint når jeg snakker endel, og de sier lite og har lite å føye til samtalen.

da er det enklere og heller ha kontakt med de som går i toveis dialog, og jeg ikke blir usikker på hvor jeg har eller usikker på hva de mener om meg. 

Anonymkode: d6d6e...bad

[AnonymBruker]

Det som må være vanskelig med å være sjenert er at det er vanskelig å 'tørrprate'. For vanligvis tiltrekkes vi av folk som vi føler vi får respons fra. Et sjenert menneske kan rett og slett være for sjenert til å gi respons.

For eksempel i en damtale rett etter man blir kjent, er det vanlig med sånne små samtaler om skolen/jobben/klubben hvor man ble kjent, litt løst og fast om din egen situasjon som hvor du er fra, har du barn eller partner eller sånne ting. Sånne typiske bli-kjent-tørrprat. Hvis jeg (som er ganske utadvent) starter en slin samtale med noen og kun får korte svar, smil eller 'Ja, mhm' som respons så blir dette en vanskelig person å snakke med.

Jeg sier inke at du skal tvinge deg til å bli utadvent, men øve deg på å svare med hele setninger som forteller litt om deg. Tenke gjennom hvilken informasjon du er komfortabel med å fortelle folk om deg selv, og så øve deg på å gjengi dette i en sånn tørrprat samtale. Du bør også øve på å stille spørsmål tilbake for å virke interessert tilbake. Den enkleste er 'du da?', etter at de har spurt deg om noe først. Folk som er utadvente er ofte veldig glade i å fortelle om seg selv, så vi trenger ofte bare et bittelite spørsmål for å få oss i gang.  Og hvis du hører noe fra oss som du er enig i, så hopp kjapt inn med 'Ja jeg liker også hunder!' Trenger ikke si så mye mer, men det blir en bekreftelse for den andre at du følger med og at dere liker/ikke liker det samme.

Anonymkode: abdc2...d14