Han ble sint og mener jeg oppdrar barn dårlig fordi jeg ikke kjeftet på barnet

[AnonymBruker]

Kjæresten og barnet var her i helgen og når de dro så ringer kjæresten og sier at barnet har stjålet noe og at de kommer tilbake. Barnet var lei seg og ga tilbake tingen, det er en ting som barnet er veldig glad i og sitter med den i hånda nesten hele tiden når barnet får leke her hos meg. Jeg synes det er koselig jeg, jeg sa til barnet at jeg aksepterer unnskyldning, men at jeg skjønner at barnet er glad i tingen så jeg tror at tingen har det bedre av å bo hos barnet enn hos meg siden jeg er voksen og ikke leker med tingen. Barnet ble veldig glad og klemte meg. 

Kjæresten ble skikkelig sur og sa at det er ikke slik man belønner tyverier, og at jeg tydeligvis ikke er hverken morsevne eller oppdrager om jeg ikke skjønner det. De gikk i bilen og han smelte med døra og  dro, nå svarer han ikke og jeg har sendt meldinger og prøvd å ringe for å si unnskyld, er så lei meg og skuffa over meg selv, jeg skjønner tydeligvis ingenting om barn

Anonymkode: d07e3...ebe

[AnonymBruker]

Det var ikke særlig gjennomtenkt av deg, nei. Men det var ikke en god reaksjon fra hans side heller.

Anonymkode: 54729...23b

[AnonymBruker]

Vel, du belønnet jo i grunn at barnet stjal tingen da, samtidig viste vel barnet anger og beklaget seg. Men å bli SÅ sur for at du ikke kjeftet er jo bare tullete. 

Anonymkode: 0a4cf...3ee

[Ulven]

Jeg synes du løste en vanskelig situasjon på en god måte jeg. Mannen derimot synes jeg virker som en person du med fordel kan klare deg uten. 

[AnonymBruker]

Han ble vel ikke nødvendigvis sur for at du ikke kjeftet, men fordi barnet på en måte ble belønnet for tyveriet sitt. Jeg synes likevel reaksjonen hans var helt utenfor.

For sent nå, men jeg ville heller ha gitt barnet tingen ved en senere anledning, når denne tyveriepisoden var kommet litt på avstand.

Anonymkode: c0bf1...e65

[AnonymBruker]

Når ungen kommer å sier unnskyld så er det jo greit med belønning, lære seg at bra samspill med andre lønner seg.

nå har jeg ikke barn selv , men husker at moren min var mere opptatt av å belønne riktig adferd mens faren min bare skrekk, godt moren min kasta den dusten ut! Har ikke sett han siden, sure gubber kan heller være alene.

 

Anonymkode: 14707...d1c

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det var noe galt det du gjorde. Barnet beklaget seg, du aksepterte det. Barnet skjønte h*n hadde gjort noe galt. Du belønnet ikke stjeling, men sa at siden h*n liker leken så godt så kan h*n heller få den. Sånn som du legger det frem høres det helt greit ut, og kan lære barnet at man heller kan spørre.

Mest sannsynlig opplevde kjæresten din det på en annen måte siden han hadde en så voldsom reaksjon. Det er alltid to sider av samme sak. Når han roer seg så får dere prate om det.

Anonymkode: 1b1d7...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når ungen kommer å sier unnskyld så er det jo greit med belønning, lære seg at bra samspill med andre lønner seg.

nå har jeg ikke barn selv , men husker at moren min var mere opptatt av å belønne riktig adferd mens faren min bare skrekk, godt moren min kasta den dusten ut! Har ikke sett han siden, sure gubber kan heller være alene.

 

Anonymkode: 14707...d1c

Belønning kan være å si at man ble glad for at barnet sa unnskyld og godta unnskyldningen. Rose barnet for at h*n var ærlig. En belønning behøver jo ikke være en fysisk ting?

Anonymkode: c0bf1...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Belønning kan være å si at man ble glad for at barnet sa unnskyld og godta unnskyldningen. Rose barnet for at h*n var ærlig. En belønning behøver jo ikke være en fysisk ting?

Anonymkode: c0bf1...e65

Nei trenger ikke å være fysisk ting, men også greit at det var det.

Anonymkode: 14707...d1c

[AnonymBruker]

Stakkar barn som har en far som mener at kjefting er en nødvendighet i oppdragelsen. 
 

Også kjefter han på deg også?? Virker litt drittsekk han der. 
 

Har du kontakt med mora til ungen? 

Anonymkode: e3819...dad

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke gitt barnet tingen så fort. Men synes faren overreaerte noe kraftig. Om han ikke roer seg ned ganske snart så er han ikke så god partner og far som du trodde?

Ikke tvil på deg selv ihvertfall. Ikke som mor heller. Du høres helt normal ut. Hans oppførsel, derimot 😱😱😱

Anonymkode: 1954d...927

[AnonymBruker]

Du oppførte deg helt ok. Du viste barnet at det lønner seg å være ærlig og ordne opp etter seg når mann har gjort noe galt.

Han derimot.... Høres ut som at han har noen aggresjonsproblemer dessverre...

Anonymkode: c19a9...a61

[AnonymBruker]

Har enda ikke svart meg, jeg er lei meg og gråter, har sendt sikkert 20 meldinger og han bare ignorerer meg. Jeg føler meg så fortvilet! 

Anonymkode: d07e3...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har enda ikke svart meg, jeg er lei meg og gråter, har sendt sikkert 20 meldinger og han bare ignorerer meg. Jeg føler meg så fortvilet! 

Anonymkode: d07e3...ebe

Ikke send flere meldinger nå. Du har ingen ting å si unnskyld for, så hvorfor er du så desperat etter å få tak i ham? La ham roe seg ned, og så kan dette tas opp under rolige forhold. 

Anonymkode: c0bf1...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har enda ikke svart meg, jeg er lei meg og gråter, har sendt sikkert 20 meldinger og han bare ignorerer meg. Jeg føler meg så fortvilet! 

Anonymkode: d07e3...ebe

Silent treatment er aldri et godt tegn. Syns du skal holde deg borte fra han.

Anonymkode: 1b1d7...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke send flere meldinger nå. Du har ingen ting å si unnskyld for, så hvorfor er du så desperat etter å få tak i ham? La ham roe seg ned, og så kan dette tas opp under rolige forhold. 

Anonymkode: c0bf1...e65

Han blir så sint når han blir sint og jeg vil bare snakke og få det ferdig, eg orker ikke å bli oversett til han finner det for godt og så ha en krangel som vanlig. Men det med barnet stakk dypt, at jeg ikke er morsevne og ikke kan oppdra

Anonymkode: d07e3...ebe

[Realverdien]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjæresten og barnet var her i helgen og når de dro så ringer kjæresten og sier at barnet har stjålet noe og at de kommer tilbake. Barnet var lei seg og ga tilbake tingen, det er en ting som barnet er veldig glad i og sitter med den i hånda nesten hele tiden når barnet får leke her hos meg. Jeg synes det er koselig jeg, jeg sa til barnet at jeg aksepterer unnskyldning, men at jeg skjønner at barnet er glad i tingen så jeg tror at tingen har det bedre av å bo hos barnet enn hos meg siden jeg er voksen og ikke leker med tingen. Barnet ble veldig glad og klemte meg. 

Kjæresten ble skikkelig sur og sa at det er ikke slik man belønner tyverier, og at jeg tydeligvis ikke er hverken morsevne eller oppdrager om jeg ikke skjønner det. De gikk i bilen og han smelte med døra og  dro, nå svarer han ikke og jeg har sendt meldinger og prøvd å ringe for å si unnskyld, er så lei meg og skuffa over meg selv, jeg skjønner tydeligvis ingenting om barn

Anonymkode: d07e3...ebe

Som andre har sagt, så løste du det kanskje litt feil.

Når barn stjeler, og det gjør nesten alle barn før eller siden, så er det viktig at de må levere tilbake tingen. Husker selv en lang vei med pappa bort til kiosken for å levere tilbake noen sjokolader. Så blir man enige om at man ikke må stjele. 

Siden den gang har jeg heller ikke rappa noe.

Kvinner setter dessverre ikke så mye grenser for barn, da de heller foretrekker å vise omsorg, slik du gjør. Dette er grunnen til at gutter oppdratt av alenemødre i USA har 8 ganger større sjanse for å havne i fengsel. Har man ikke lært grenser som barn blir man dessverre "tulling" som voksen. Kjæresten føler vel at du satte krokfot for denne (i hans øyne) viktige lærdommen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han blir så sint når han blir sint og jeg vil bare snakke og få det ferdig, eg orker ikke å bli oversett til han finner det for godt og så ha en krangel som vanlig. Men det med barnet stakk dypt, at jeg ikke er morsevne og ikke kan oppdra

Anonymkode: d07e3...ebe

Noen mennesker ser bedre at de har reagert uhensiktsmessig om de får tid til å være litt i fred og tenke over det hele alene. 

Anonymkode: c0bf1...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Silent treatment er aldri et godt tegn. Syns du skal holde deg borte fra han.

Anonymkode: 1b1d7...159

Vil vel ikke kalle det «silent treatment» om det for eksempel bare har gått et par timer. 

Anonymkode: c0bf1...e65

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Har enda ikke svart meg, jeg er lei meg og gråter, har sendt sikkert 20 meldinger og han bare ignorerer meg. Jeg føler meg så fortvilet! 

Anonymkode: d07e3...ebe

RING i stedet da vel eller dra til ham. 

Anonymkode: af907...3f9