Er han deprimert eller drittsekk?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en samboer som oppfører seg irrasjonelt for tiden. Han har alltid hatt temperament og vært litt lat, men nå har det nådd nye høyder. Han sover dårlig og ønsker egentlig at han kunne gått fast på imovane, noe legen sier nei til. Sånn har det vært så lenge jeg har kjent ham. Han sier selv at tankekjør om alt mulig gjør at han sliter med innsovning. Dette har gjort at jeg alltid i de tre årene vi har vært foreldre, har stått opp med ungen vår. Ikke én dag disse årene har jeg sovet ut, men jeg lever for så vidt greit med det. 

Han hater ellers jobben sin, han hater huset vi bor i, han hater kroppen sin, iallfall sier han dette med jevne mellomrom,  men han gjør ingenting for å endre på noe av dette

De siste månedene har sinnet hans vært helt uforståelig. Igår for eksempel, ville han ikke bli med meg og ungen vår i svømmehallen, etter at vi hadde ventet i en time fordi han skulle gjøre seg klar. Han mente plutselig at han var for feit og ville ikke vise seg der (han er helt normal, litt mage men ikke mer enn det..) Da jeg sa at da ville iallfall jeg ha tid til trening og tur for meg selv etter å ha tatt ungen på svømming alene (var nok litt negativ/oppgitti stemmen da vi så og si aldri gjør noe sammen), klikket han helt. Ropte at jeg kun ville bade på grunn av at jeg flørtet med badevakten, og sa at han hatet livet med meg. Da vi kom hjem fra svømmehallen fortsatte det (jeg sa at han i det minste burde ordnet noe viktig som måtte gjøres den dagen, en enkel ting, og ja jeg var nok sur, men det var fordi han ikke beklaget det han sa da jeg dro tidligere...) Da sa han at han ville kaste meg ned trappen, at han ville slå meg i trynet, og senere "kan du ikke BARE DØ!" 

Til slutt strøk han på dør med lovnad om at forholdet vårt var over. Igjen sa han at han hatet livet sitt, at jeg gjorde ham til en dårlig person. Han legger generelt all skyld på meg for alt som er galt i livet sitt. Dette har han gjort hver gang han er sint det siste halve året.. Han beskyldte meg også for å være så sykt egosentrisk, til tross for at han aldri bidrar med ungen, og som oftest ligger på sofaen. Jeg har flere ganger etter en slik diskusjon sagt at jeg kan være en god eks og skal ikke lage noen problemer hvis det er brudd han ønsker, men han bare klager videre, spiller offer og sier at han er så jæævlig stuck osv. Jeg har sagt at jeg ikke trenger bidrag, at vi kan være gode venner og samarbeide om å få solgt huset, og etterpå gode venner som foreldre, men dette er til døve ører. Og kjenner jeg ham rett, kommer det aldri noen unnskyldning, men om noen dager vil han typisk glatte over, lage noe god mat til meg og late som om ingenting har skjedd. 

Hva ER dette for noe? Er han bare en egoistisk, kald drittsekk som liker å behandle meg dårlig? Eller kan dette være tegn på en depresjon eller noe annet? Jeg er helt i villrede. Vil bare reise på dagen akkurat nå, men kan ikke bare flytte fra huset, da får han definitivt aldri fingeren ut med å selge, og vi ender sikkert med tvangssalg ser jeg for meg. Ikke er det så greit med tanke på barnet heller, å tenke at barnet skal være alene med dette mennesket.

 

 

Anonymkode: 4dc5b...060

[AnonymBruker]

Han er jo mest sannsynlig syk! Samtidig så kan ikke du leve med dette. Tror du han hadde klart å hjelpe seg selv om han ble alene? 

Jeg kunne skrevet dette selv, er på vei ut av ett forhold til en mann som et slik. Jeg har lett etter leilighet og flytter ut om ett par uker. Fordeling av barn og huset tar vi etterhvert. Viktigste for meg (og barna) er å slippe å ha dette i hverdagen vår. Jeg orker ikke lengre å få skylda for alt som er galt. 

Anonymkode: 44586...959

[AprilLudgate]

Dette er ikke normalt atferd for en deprimert person.

Jeg tenker du og barnet må flytte, og det raskt.

Det er utrolig skadelig for ungen dette her. Både kommentarer om hvor feit han er, hvor jævlig du er - men særlig volds og drapstruslene. 

Du må dokumentere alt skriftlig så han ikke får alenetid med barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er jo mest sannsynlig syk! Samtidig så kan ikke du leve med dette. Tror du han hadde klart å hjelpe seg selv om han ble alene? 

Jeg kunne skrevet dette selv, er på vei ut av ett forhold til en mann som et slik. Jeg har lett etter leilighet og flytter ut om ett par uker. Fordeling av barn og huset tar vi etterhvert. Viktigste for meg (og barna) er å slippe å ha dette i hverdagen vår. Jeg orker ikke lengre å få skylda for alt som er galt. 

Anonymkode: 44586...959

Jeg aner ikke om han hadde klart å hjelpe seg selv. Jeg begynner jo seriøst å lure på om det ER jeg som er problemet og at alt vil bli bra for ham om jeg drar. Samtidig så lever jo jeg bare et helt vanlig liv her, bruker all tid på barnet og jobb, føler ikke selv at jeg driver og ødelegger for ham. Jeg er også en positiv og glad person, så føler ikke at dette gir mening. Hvis han er syk, så hadde han nok fortsatt å være syk når jeg dro, han "tror ikke" på psykisk sykdom og mener at folk bare må ta seg sammen.

Jeg beundrer din styrke til å komme deg ut. Tror jeg må finne min egen.

Anonymkode: 4dc5b...060

[AnonymBruker]

Fløff skrev (3 minutter siden):

Dette er ikke normalt atferd for en deprimert person.

Jeg tenker du og barnet må flytte, og det raskt.

Det er utrolig skadelig for ungen dette her. Både kommentarer om hvor feit han er, hvor jævlig du er - men særlig volds og drapstruslene. 

Du må dokumentere alt skriftlig så han ikke får alenetid med barnet. 

Takk for svar. Han mener han selv er feit, ikke ungen, bare for å ha det på det rene. 

Jeg er egentlig ikke redd for at han skal ty til vold på ordentlig, men jeg skjønner jo at du har rett. 

Anonymkode: 4dc5b...060

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen mye. Det var en blanding av psykisk sykdom, depresjon, og drittsekk. Ja, mannen trenger hjelp, men det kan ikke være jeg som gir ham den. Jeg må ta meg av barna våre.

Og du må komme deg ut.

Anonymkode: a1f75...f3e

[AnonymBruker]

Det er psykisk vold TS. Det skader barn like mye som fysisk. Du må gå fra han og skjerme barnet. Akkurat nå lever barnet i et utrygt miljø.

Anonymkode: 650d1...651

[Era Vulgaris]

Man kan fint være en deprimert drittsekk, altså. Å være deprimert gir deg ikke fripass til å oppføre deg som et rasshøl mot familie eller andre rundt deg.
Og hvis han "ikke tror på psykisk sykdom", så får han følge sitt eget råd og ta seg kraftig sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg aner ikke om han hadde klart å hjelpe seg selv. Jeg begynner jo seriøst å lure på om det ER jeg som er problemet og at alt vil bli bra for ham om jeg drar. Samtidig så lever jo jeg bare et helt vanlig liv her, bruker all tid på barnet og jobb, føler ikke selv at jeg driver og ødelegger for ham. Jeg er også en positiv og glad person, så føler ikke at dette gir mening. Hvis han er syk, så hadde han nok fortsatt å være syk når jeg dro, han "tror ikke" på psykisk sykdom og mener at folk bare må ta seg sammen.

Jeg beundrer din styrke til å komme deg ut. Tror jeg må finne min egen.

Anonymkode: 4dc5b...060

Det er ikke du som er problemet!

Det har tatt tid, og vært en lang og tøff vei. Det er ikke enkelt og det vil ikke være lett, men det er verdt det! Du kommer og til å klare det! Har du noen til å støtte deg? Venner, familie? 

Anonymkode: 44586...959

[AnonymBruker]

Han trenger hjelp! Du kan gi beskjed til fastlegen, men mye av dette er langt forbi en depresjon. Mannen min har også vært deprimert, men ALDRI har han gått til disse stegene. ALDRI var han ufin mot oss. Ønsket han å sove hele dagen? Ja! Gjorde han det? Nei! Han stod opp med barna, og la seg heller igjen senere. Han brukte Melatonin for å sove bedre og fikk time til fastlegen når han innså at han ikke gledet seg til noe. Han fikk medisiner, begynte på trening og fikk livsgleden tilbake. Jeg har møtt veggen, men ALDRI oppført meg på denne måten mot familien min. 

Anonymkode: 1376e...43d

[AnonymBruker]

Samboeren min høres ganske lik ut som din, og det har bare eskalert det siste året. 

Jeg tviler ikke på depresjon/psykisk sykdom, verken her eller hos din mann. MEN det gjør de ikke fritatt fra alt ansvar og grønt kort for å være drittsekk. 

Jeg har selv time på FVK i nærmeste fremtid, for å diskutere situasjonen med de, sånn at jeg kan manne meg opp til å forlate han. Barna kan ikke vokse opp i ett så ustabilt hjem, uansett hvor glad de er i han. 

Tenker du også bør ta kontakt med noen profesjonelle for å få et annet syn på saken. Måten han behandler deg på er nok mye verre enn du tror selv.

Anonymkode: b3238...a99

[Pingvinen]

Jeg lever selv med depresjon. Har aldri oppført meg sånn. Sånn oppførsel er aldri greit. Å være deprimert eller ha annen psykisk sykdom er ikke ett frikort for å oppføre seg som en drittsekk 

Endret 12. september 2021 av Pingvinen

[Realverdien]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner igjen mye. Det var en blanding av psykisk sykdom, depresjon, og drittsekk. Ja, mannen trenger hjelp, men det kan ikke være jeg som gir ham den. Jeg må ta meg av barna våre.

Og du må komme deg ut.

Anonymkode: a1f75...f3e

Dette. 

Det er som regel en blanding når noen blir deprimert så tar de som allerede er drittsekker det ut på partner. Snillere karer, som meg selv, ville vel bare ligget på sofaen og grått over at vi ikke lenger klarte å knulle dama med like stor gusto som før, og internalisert elendigheta. Får man psykisk sykdom må man ha hjelp, men det kan som regel ikke kvinnelig partner klare å gi. 

Idioten må gå til fastlegen, og få henvisning til psykiater eller hvem det nå er som hjelper disse forkvaklede sinnene til landets mentale og emosjonelle underklasse. 

TS bør komme seg ut av forholdet. Allerede ved beskyldningen om at hun FLØRTER med badevakten lukter vi som har levd en stund farlig farlig. Hadde han sagt at hun bare ser på dem, kunne jeg sett det rasjonelle. 

[AnonymBruker]

Fra noen som slet mye med depresjon tidligere: depresjon gjør deg ikke til en drittsekk. Depresjon gjør deg tiltaksløs, og det kan være vanskelig å leve med en person med depresjon fordi man da må dra lasset av barn og hus helt alene. Men depresjon gjør deg ikke til en drittsekk.

Mannen din er sikkert deprimert, men han er også en drittsekk. Trusler om vold? Det er aldri greit, og dette er ikke noe barnet ditt skal vokse opp med. 

Gå fra ham med en gang. Om han ønsker å endre seg, og om han ønsker å få en bedre mental helse, så får han gjøre det på egen hånd. Men fra innlegget ditt, så virker det ikke som om han tar grep om sin mentale helse eller oppførselen sin. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv, og man skal ABSOLUTT IKKE leve med noen som kommer med trusler og legger all skyld på alle andre. 

Gå. Kom deg vekk og se deg aldri tilbake. Barnet ditt fortjener å vokse opp i et trygt hjem med en god rollemodell. 

Anonymkode: ee21f...829

[AnonymBruker]

Har hatt det akkurat slik selv - i mange mange år med små barn. Nå går det bedre med ham - og han har anerkjent at han sannsynligvis var deprimert i den perioden. Jeg tryglet om at han skulle gå til psykolog men det ville han ikke. Nå oppfører han seg greit men jeg er utrolig preget av åresvis av å gå på eggeskall for hans humør (barna og..)

vet ikke hva som er riktig jeg - kanskje jeg burde ha gått den gangen - forstår jo nå i etterkant at dette var psykisk vold mot oss - akkurat slike som hos deg. Nå oppfører han seg bedre og jeg har ikke helt kontroll på om han er bedre eller om det er en god periode - om han egentlig manipulerer meg eller om jeg er vanskelig - uansett har jeg ikke gode følelser for ham lengre.

 

jeg ville anbefalt deg å då en psykolog til deg selv i alle fall - gjerne også Familievernkontoret - hvis han ikke møter opp er det hans problem men du må ha hjelp til å takle dette før du mister ditt eget kompass for hva som er greit og ikke

Anonymkode: c5559...8e1

[AnonymBruker]

Noen deprimerte mennesker kan utagere og lar det gjerne gå utover den de er mest glad i… Jeg måtte la min eks gå pga depresjon for 2 mnd siden, vi har barn sammen! Han begynte ta valg som rus osv (ikke avhengighet enda) Håper vi kan finne sammen igjen en eller annen gang når han har fått hjelp.. Det har kommet fram mye han sliter med som jeg ikke visste om! Innerst inne er han en fin mann, men som pga depresjoner tar feil valg her og der og gjør ting som kjører han enda lenger ned.

Nå vet jeg ikke om din er drittsekk eller veldig deprimert og utagerer deretter, men jeg har vært vitne til at mange kan reagere sånn når det er altfor mye å håndtere. De vil gjerne ikke innrømme at de trenger hjelp heller! Når jeg har vært deprimert har jeg søkt trøst og støtte, og fått hjelp av lege osv.. men vi er alle forskjellig og håndterer ting ulikt. Ville faktisk gått fra han og sett om han innser problemet, det er det jeg prøver på. Hjelper ikke det har jeg og barnet det bedre alene  

Anonymkode: 22e4e...516

[AllahBallah]

Interessant lesning, deg feiler det i hvertfall ingen ting. Du er rimelig sterk i sinnet som klarer å ikke bare stå i det, men forholde deg til hele situasjonen så rolig og reflektert som det du gjør. Imponerende.

Hva gjelder ham, ja han er åpenbart deprimert, frustrert og misfornøyd. Skal jeg gjette: Han er ikke fornøyd med hvor han er i livet. Er nok ikke misfornøyd med deg eller familien, men seg selv. Tipper han føler mye på ikke god nok jobb / ikke god nok lønn / ikke god nok utdanning / ikke god nok kropp / ikke godt nok selvbilde / ikke god nok personlighet. Samtidig er han blitt såpass gammal at det er vanskelig se for seg hvordan han skal ta tak i seg selv og endre på tilværelsen. Det blir liksom et så stort og overveldende prosjekt.
 

Da er det lett å bli frustrert over egen situasjon, gi opp, resignere, mislike alt og alle (eller: seg selv og dermed andre) og tipper det et det du opplever nå.

[AnonymBruker]

Fløff skrev (3 timer siden):

Dette er ikke normalt atferd for en deprimert person.

Jeg tenker du og barnet må flytte, og det raskt.

Det er utrolig skadelig for ungen dette her. Både kommentarer om hvor feit han er, hvor jævlig du er - men særlig volds og drapstruslene. 

Du må dokumentere alt skriftlig så han ikke får alenetid med barnet. 

Jo. Sånn kan deprimerte oppføre seg.

Anonymkode: dcf92...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg har en samboer som oppfører seg irrasjonelt for tiden. Han har alltid hatt temperament og vært litt lat, men nå har det nådd nye høyder. Han sover dårlig og ønsker egentlig at han kunne gått fast på imovane, noe legen sier nei til. Sånn har det vært så lenge jeg har kjent ham. Han sier selv at tankekjør om alt mulig gjør at han sliter med innsovning. Dette har gjort at jeg alltid i de tre årene vi har vært foreldre, har stått opp med ungen vår. Ikke én dag disse årene har jeg sovet ut, men jeg lever for så vidt greit med det. 

Han hater ellers jobben sin, han hater huset vi bor i, han hater kroppen sin, iallfall sier han dette med jevne mellomrom,  men han gjør ingenting for å endre på noe av dette

De siste månedene har sinnet hans vært helt uforståelig. Igår for eksempel, ville han ikke bli med meg og ungen vår i svømmehallen, etter at vi hadde ventet i en time fordi han skulle gjøre seg klar. Han mente plutselig at han var for feit og ville ikke vise seg der (han er helt normal, litt mage men ikke mer enn det..) Da jeg sa at da ville iallfall jeg ha tid til trening og tur for meg selv etter å ha tatt ungen på svømming alene (var nok litt negativ/oppgitti stemmen da vi så og si aldri gjør noe sammen), klikket han helt. Ropte at jeg kun ville bade på grunn av at jeg flørtet med badevakten, og sa at han hatet livet med meg. Da vi kom hjem fra svømmehallen fortsatte det (jeg sa at han i det minste burde ordnet noe viktig som måtte gjøres den dagen, en enkel ting, og ja jeg var nok sur, men det var fordi han ikke beklaget det han sa da jeg dro tidligere...) Da sa han at han ville kaste meg ned trappen, at han ville slå meg i trynet, og senere "kan du ikke BARE DØ!" 

Til slutt strøk han på dør med lovnad om at forholdet vårt var over. Igjen sa han at han hatet livet sitt, at jeg gjorde ham til en dårlig person. Han legger generelt all skyld på meg for alt som er galt i livet sitt. Dette har han gjort hver gang han er sint det siste halve året.. Han beskyldte meg også for å være så sykt egosentrisk, til tross for at han aldri bidrar med ungen, og som oftest ligger på sofaen. Jeg har flere ganger etter en slik diskusjon sagt at jeg kan være en god eks og skal ikke lage noen problemer hvis det er brudd han ønsker, men han bare klager videre, spiller offer og sier at han er så jæævlig stuck osv. Jeg har sagt at jeg ikke trenger bidrag, at vi kan være gode venner og samarbeide om å få solgt huset, og etterpå gode venner som foreldre, men dette er til døve ører. Og kjenner jeg ham rett, kommer det aldri noen unnskyldning, men om noen dager vil han typisk glatte over, lage noe god mat til meg og late som om ingenting har skjedd. 

Hva ER dette for noe? Er han bare en egoistisk, kald drittsekk som liker å behandle meg dårlig? Eller kan dette være tegn på en depresjon eller noe annet? Jeg er helt i villrede. Vil bare reise på dagen akkurat nå, men kan ikke bare flytte fra huset, da får han definitivt aldri fingeren ut med å selge, og vi ender sikkert med tvangssalg ser jeg for meg. Ikke er det så greit med tanke på barnet heller, å tenke at barnet skal være alene med dette mennesket.

 

 

Anonymkode: 4dc5b...060

Jeg sa til eksen at det blir bedre for meg å være alene, enn å høre så mye drit om meg selv. 

Brudd var det beste som skjedde oss, han måtte ta seg sammen og tenke seg om. Han angrer på alt han har gjort, men så lenge vi bodde sammen så klarte han ikke å endre seg. 

Hender fortsatt at han klager over livet sitt og jeg svarer at du lever det livet du har laget til deg selv. Ønsker du noe annet så får du ta andre valg også jobbe for det! 

Anonymkode: e28a4...0b6

[AnonymBruker]

Alle skriver at han trenger hjelp, men den første hjelpen er å måtte innse det selv. Du kan ikke hjelpe han, ts. 

Anonymkode: e28a4...0b6