Hvordan håndtere sjalu søsken?

[AnonymBruker]

Min søster sliter med sjalusi og hun vet ikke hvordan hun håndterer det. 
 

Dette har pågått hele livet. Hun er en god del år eldre enn meg og har vært vant til å få alt fram til jeg kom til verden. Da måtte hun plutselig dele. Jeg har alltid trukket meg unna for å unngå konflikter. Jeg unngår å prate om det fine som skjer livet mitt for det skaper så mye sinne hos henne at det tærer på. 
 

Vi har begge gjort det bra i livet, både karriere og familieliv. Men hun skal alltid konkurrere og måle seg opp med meg. F.eks har jeg oppgitt en lavere stilling og lønn enn i virkeligheten for å unngå konflikt, men så fant hun ut av det ett år senere og resulterte i 3mnd silent treatment. Ingen besøk, ikke et pip fra henne og dukket ikke opp på bursdager eller avtaler. 
 

Hun har ingen venner, fordi alle har trukket seg fra henne, en etter en, så jeg har henne med når jeg er sammen med mine venner, selv om hun er mye eldre enn oss. Hun er 50+.
 

For 2 måneder siden, kjøpte mannen min en ny bil. En bil han har ønsket seg lenge og det var ikke lett å skjule den for henne. Hun har siden blokkert oss og nekter å ha kontakt. 
 

Vi har et barn som er veldig glad i henne og det er gjensidig, men når hun er slik, avviser hun barnet mitt og det er så sårt. Barnet skjønner ikke hvorfor tante plutselig er borte og ikke svarer på telefon når barnet ringer. Vi sender video av barnet om at hun er savnet og ber henne komme på besøk eller vi kommer på besøk. 
 

Om vi kommer på besøk er det svogeren min som åpner og han er verdens mest tålmodige. Hun låser seg inn på soverommet og nekter å komme ut. Hver gang hun er slik ender vi opp i en krangel hvor hun skjeller meg ut og jeg ber om unnskyldning for gud-vet-hva! Jeg bare ber om unnskyldning for fredens skyld. 
 

Dette orker jeg virkelig ikke mer og det er så forbaska sårt hver gang det skjer og enda verre går det utover barnet mitt. Hun nekter å gå i terapi, for ifølge henne, har hun ingen problemer. 
 

Jeg håper det finnes noen der ute som vil dele noen gode råd eller erfaringer. Jeg blir så usikker på meg selv og tenker om jeg burde handlet annerledes. Burde mannen min egentlig få den bilen han har drømt om siden tenårene osv osv.. 

 

Anonymkode: 3e64c...de6

[Blod]

Det er vanskelig med slike folk. Har du foreslått om hun kan gå i terapi for å bevise at hun ikke trenger det? Da kan det hende hun går og får hjelpen hun trenger? Er ihvertfall verdt et forsøk.

[AnonymBruker]

Blod skrev (5 timer siden):

Det er vanskelig med slike folk. Har du foreslått om hun kan gå i terapi for å bevise at hun ikke trenger det? Da kan det hende hun går og får hjelpen hun trenger? Er ihvertfall verdt et forsøk.

Ja, dessverre. Alle har prøvd å få henne til å gå til terapi, men hun nekter. 
 

Venner, foreldre og familie har forsøkt. 
 

Lurer litt på hva som er årsaken til at man blir sykelig sjalu. Hun har hatt en fin barndom, bortsett fra at hun fikk søsken som hun må dele alt med. Hun har allerede gjort krav på arv etter foreldrene våre. Og jeg svarte med at jeg ikke trenger noe og hun kunne få alt, men da ble hun sur fordi jeg igjen prøvde å stjele all oppmerksomheten fra henne. 
 

Ts.

Anonymkode: 3e64c...de6

[Gjest WhisperingWind]

Om hun nekter å ta tak i problemet så får du enten kutte henne ut eller fortsette å være en dørmatte. 

Hadde ALDRI giddet å krype etter et sånt menneske. Søster eller ei. 

[Kenelz]

Kutt henne ut! 
 

Barnet ditt har ikke godt av å bli innblandet og ha en ustabil person i livet sitt. 

Hadde ikke fått barnet til å sende video eller ringe en person som hevner seg over et lite uskyldig barn. 

Send melding til søsteren, fortell din opplevelse og blokker ved nødvendighet. 

[AnonymBruker]

Jeg har en søster, jeg ønsker henne og hennes barn alt godt. 

Hun spurte meg om jeg var misunnelig eller sjalu på henne. 🤯 Jeg ble helt perpleks, og faktisk temmelig dritsur. 

Hva pokker? Jeg er fornøyd med meg selv, jeg elsker mine barn, min mann er helt super. Hun må jo tydeligvis tenke at hun er bedre enn meg, og har bedre familie, finere ting og generelt et bedre liv enn meg. Hun må jo tenke at det jeg er og det jeg har ikke er like bra som det hun har og det hun er. Jeg ble lei meg. 

Jeg hadde ikke et utgangspunkt om at vi var i en konkurranse, hvor vi ikke ønsket hverandre godt. 

Hun har nok bedre økonomi enn meg, men hennes mann er et ufordragelig rævholl. Jeg kunne aldri ha levd med en slik mann, fordi om han nok tjener bedre enn min mann. De økonomiske forskjellene er ikke så store, det er ikke slik at vi ligger på fattigdomsgrensen og de er mange millionærer.

Det er godt mulig din søster er sjalu, men fra mitt perspektiv så tenker jeg det er svært rart og egentlig litt krenkende holdning du har med tanke på henne. Jeg tenker at min søster viste et negativt syn på meg og oss, da hun kom med en slik kommentar. 

Jeg tror din søster plukker opp uheldige vibber. Hun vil bli invitert med på ting fordi du ønsker hennes selskap, ikke utfra veldedighet. Fordi du liker hennes selskap og tenker det er koselig hun er med. 

Du lyver om jobben din, og lønnen din fordi du mener hun er smålig mot deg? Det er jo ekstremt illojalt. Du tillegger henne at hun ikke vil deg godt. 

Jeg har vanskelig for å tro at din søster ikke snakker med dine barn, fordi din mann kjøpe seg en dyr bil. Du sier jo selv at dere begge har gjort det godt i livet. 

Tror du kanskje kan se litt i deg selv, om du har fornærmet henne. 

Vi dro på en stor interkontinental ferie, kommentaren fra særlig hennes mann var helt usmakelig. De selv var på en ferie til Japan, vi ønsket dem god tur, og så på fine bilder da de kom hjem.

Dette er svart ut fra mitt perspektiv, men din situasjon høres merkelig ut, og kanskje dette perspektivet kan få deg til å tenke annerledes.

Anonymkode: f93d9...ea5

[AnonymBruker]

Takk for svar. 
 

Jeg har dessverre kommet til den tanken på å kutte henne ut. Det har vært vanskelig, for hun er familie, men når det går utover barnet mitt, er grensen nådd. 
 

Det er bare så sårt og man sitter igjen med tusen spørsmål om hvorfor ens søsken er slik. Det vil i tillegg resultere i mye støy. Foreldre blir nødt til å ta side og for å få fred, vil de ta hennes side. Da vil jeg miste den lille familien jeg har. 
 

Ts.

Anonymkode: 3e64c...de6

[AnonymBruker]

Høres mer ut som en psykisk lidelse, enn søskensjalussi,siden andre utenfor familien også har trukket seg vekk.

Hadde du hatt kontakt med henne om dette ikke var en søster?  Hvis ikke så har du svaret ditt...søsken velger en jo ikke selv, men de kan velges bort,

Anonymkode: 7832b...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en søster, jeg ønsker henne og hennes barn alt godt. 

Hun spurte meg om jeg var misunnelig eller sjalu på henne. 🤯 Jeg ble helt perpleks, og faktisk temmelig dritsur. 

Hva pokker? Jeg er fornøyd med meg selv, jeg elsker mine barn, min mann er helt super. Hun må jo tydeligvis tenke at hun er bedre enn meg, og har bedre familie, finere ting og generelt et bedre liv enn meg. Hun må jo tenke at det jeg er og det jeg har ikke er like bra som det hun har og det hun er. Jeg ble lei meg. 

Jeg hadde ikke et utgangspunkt om at vi var i en konkurranse, hvor vi ikke ønsket hverandre godt. 

Hun har nok bedre økonomi enn meg, men hennes mann er et ufordragelig rævholl. Jeg kunne aldri ha levd med en slik mann, fordi om han nok tjener bedre enn min mann. De økonomiske forskjellene er ikke så store, det er ikke slik at vi ligger på fattigdomsgrensen og de er mange millionærer.

Det er godt mulig din søster er sjalu, men fra mitt perspektiv så tenker jeg det er svært rart og egentlig litt krenkende holdning du har med tanke på henne. Jeg tenker at min søster viste et negativt syn på meg og oss, da hun kom med en slik kommentar. 

Jeg tror din søster plukker opp uheldige vibber. Hun vil bli invitert med på ting fordi du ønsker hennes selskap, ikke utfra veldedighet. Fordi du liker hennes selskap og tenker det er koselig hun er med. 

Du lyver om jobben din, og lønnen din fordi du mener hun er smålig mot deg? Det er jo ekstremt illojalt. Du tillegger henne at hun ikke vil deg godt. 

Jeg har vanskelig for å tro at din søster ikke snakker med dine barn, fordi din mann kjøpe seg en dyr bil. Du sier jo selv at dere begge har gjort det godt i livet. 

Tror du kanskje kan se litt i deg selv, om du har fornærmet henne. 

Vi dro på en stor interkontinental ferie, kommentaren fra særlig hennes mann var helt usmakelig. De selv var på en ferie til Japan, vi ønsket dem god tur, og så på fine bilder da de kom hjem.

Dette er svart ut fra mitt perspektiv, men din situasjon høres merkelig ut, og kanskje dette perspektivet kan få deg til å tenke annerledes.

Anonymkode: f93d9...ea5

Hei,

 

Takk for dine synspunkter, men jeg kjenner meg ikke igjen. 
 

Grunnen til at jeg løy om jobben og lønna var for å unngå en ny periode med silent-treatment. Jeg valgte å gjøre det av tidligere erfaringer med henne om dette. Alle rundt henne har trukket seg unna pga hennes oppførsel. Hun har ingen venner og pga det har jeg valgt å inkludere henne i min vennekrets. Det har heller ikke gått helt fint, for vennene mine ser hvor mye hun hakker på meg og jeg har bare godtatt dette. Mest for å få fred.

Jeg har ingen ufordragelig mann, men han sier klart fra når hun er ufin mot meg. Han har stilt opp mye for henne når hun trenger hjelp og har måttet svelge noen kameler fordi jeg har bedt han gjøre det for fredens skyld. 

 

Anonymkode: 3e64c...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres mer ut som en psykisk lidelse, enn søskensjalussi,siden andre utenfor familien også har trukket seg vekk.

Hadde du hatt kontakt med henne om dette ikke var en søster?  Hvis ikke så har du svaret ditt...søsken velger en jo ikke selv, men de kan velges bort,

Anonymkode: 7832b...6fd

Takk for svar.

 

Er det en psykisk lidelse når hennes oppførsel blir trigget av hver gang hun mener noen gjør det bedre enn henne?

 

Nei, jeg hadde helt klart droppet henne om hun ikke var i familie. 
 

Ts.

Anonymkode: 3e64c...de6

[AnonymBruker]

Min mann har en slik søster. Vi har gitt henne opp. Vi har god kontakt med barna hennes og heldigvis er de så store  at de har flyttet hjemmefra, så vi må ikke møte henne. Hun blir bedd i familiesammenkomster, og vi klarer fint å oppføre oss om hun kommer. Ikke alltid hun gjør det, men slekta kjenner henne.

Jeg ville ha snakket med barna om hvorfor tante er slik. Kanskje sagt at hun ikke har det helt bra eller noe. Så hadde jeg bare latt henne være. Du eller barnet ditt skal ikke la dette gå utover livet deres.

Angående arv...du skal ikke si fra deg din del for å tekkes henne! Få foreldrene dine til å skrive testamente, da kan hun ikke krangle. Søsteren til min mann har også krevd sin del, men fikk til svar at det blir gjort opp den dagen mine svigerforeldre bestemmer det, og der er testamentet ferdig skrevet.  

Anonymkode: 246cc...2a9