Når kan barn være ute alene?

[AnonymBruker]

Ved hvilken alder kan et barn være ute alene, dra på besøk til folk alene, osv? Er 5 år for tidlig? Vi holder til på Sellebakk i Fredrikstad. 

Anonymkode: 5ee49...e0b

[AnonymBruker]

Barn kan fint dra på besøk alene så lenge det er voksne tilstede som barnet kjenner og du stoler på. Og selvfølgelig at det er avtalt så man vet at andre voksne passer på. 

Jeg syns en femåring er for liten til å gå ut alene og dra på besøk uanmeldt, hvis det var det du mente. 

Anonymkode: 2d328...b6a

[AnonymBruker]

Det er helt avhengig at hvordan dere bor, hvordan området er utformet, om det er farer i nærhet(vann, trafikkert vei)  Bor naboer i et lukket boligfelt med rekkehus så er ser vel helt ok å gå til naboen. Jeg bor i Oslo og slapp min ut alene med venner på lekeplass som femåring, men da holdt jeg er øye med dem fra balkongen. Det kommer an på personligheten, er barnet pålitelig og ikke vil gå andre steder enn avtalt?

Anonymkode: 5d656...0b1

[AnonymBruker]

Aldri når du velger å bo i ghetto narkoreir som Sellebakk er.

Anonymkode: 804b2...bf5

[AnonymBruker]

Min var 5 år når han gikk over til nabogutten alene,  når han var 6 år lekte de alene ute i gata, når han var 7 år fikk han gå opp til lekeplassen med venner og gå alene til skolen, nå som han er 8 år får han sykle eller gå rundt på besøk i området. Så vi tok det veldig gradvis.

Anonymkode: 4af49...d8c

[AnonymBruker]

Barnet til naboen vår begynte å være ute alene når han var 5 år. Han falt i en elv. Det var tilfeldig at noen så det som var på tur med hunden sin. Han må ha alt av hjelpemidler, kan ikke spise selv eller gjøre noe som helst😪 Bor på en institusjon med barnegruppa. Tror han er rundt 12-13 år nå. Syntes ikke noe om barn under 8 år skal være ute alene, og til og med en 8 åring trenger tilsyn innimellom når en er ute alene. 

Anonymkode: b655d...8ca

[Doktor Dyregod]

Er nok ikke noe fasit. Modenhet på barnet, om barnet er veldig impulsiv, nabolag og mer. Gjør det du er komfortabel med du. Det går nok bra

[Pingi198]

Har en sønn på 4,5 og vi bor landlig, få naboer og et godt stykke ned til hovedveien fra huset. Om han har lyst får han være ute i hagen alene, men han vil ha oss med og det synes jeg er helt greit. Han får ikke gå til naboene alene enda, og jeg eller pappsen er alltid med når det er snakk om å gå bort fra huset. Hadde ikke sluppet en 5 åring ut alene på måfå i en by, eller avgårde på uanmeldt besøk eller lignende. 
Vår får lov å reise på besøk til venner alene, men da følger vi og henter igjen☺️ Og det er avtalt på forhånd. 
selvsagt kommer det litt an på modenheten til barnet, MEN, vår 4,5 åring vet mye og hva som er rett/galt, lov og ikke lov osv. Men det betyr ikke at jeg ville sluppet han løs for seg selv av den grunn, de har jo ikke konsekvenstenking på den alderen. Og det kan bli mange spontane handlinger ut av ulike situasjoner osv. 

Impulskontroll er jo ikke utviklet🙈 

Går vel som regel fint da, men jeg er ikke villig til å potensielt angre for resten av livet. Barnet må jo få gradvis mer frihet såklart, men 5 år er ikke så stort selv om de virker veldig store plutselig. Lærte på et kurs arrangert av familiens hus i kommunen her at det er svært lett å overvurdere barna i 4-5 års alderen. Plutselig så virker de så store, så forventningene til barna kan brått bli for store til hva de skal mestre osv.  

 

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Barnet til naboen vår begynte å være ute alene når han var 5 år. Han falt i en elv. Det var tilfeldig at noen så det som var på tur med hunden sin. Han må ha alt av hjelpemidler, kan ikke spise selv eller gjøre noe som helst😪 Bor på en institusjon med barnegruppa. Tror han er rundt 12-13 år nå. Syntes ikke noe om barn under 8 år skal være ute alene, og til og med en 8 åring trenger tilsyn innimellom når en er ute alene. 

Anonymkode: b655d...8ca

Det der er jo et ekstremtilfelle, som statistisk sett er svært, svært usannsynlig.

8 år?? Ungene begynner på skolen når de er 6 (noen 5,5). Da er det gjerne én voksen som har inspeksjon i skolegården bant 300 unger. Dvs. de er alene ute. 

Unger bør trene på å være litt alene ute før de begynner på skolen, så rundt 5 år bør være greit, men det kommer jo veldig an på nabolag, nærhet til trafikk og andre potensielle farer. 

Mine unger begynte å være alene ute i korte perioder fra 4-årsalderen. Da bodde vi i en rekkehusleilighet der det var flere unger i rekka, og vi hadde en stor felles hage der alle lekte. Jeg fulgte med fra kjøkkenvinduet. De fikk klar beskjed om at de ikke fikk lov til å gå andre steder enn i hagen. Etter hvert som de ble eldre, fikk de lov til å gå til en lekeplass rundt 200 meter fra huset, og så ble de gradvis sluppet "fri".

[AnonymBruker]

Vel, her dukket en 5-åring opp i hagen vår en tidlig høst. Han lurte på om vi visste hvor mammaen og pappaen hans var. Vi spurte hva mammaen og pappaen hans het, og de het «mamma og pappa». Så spurte vi omtrent alle spørsmål vi kunne komme på som kunne hjelpe oss å finne ut hvor 5-åringen hadde kommet fra. Om han visste hva gaten han bodde på het, hvilken farge huset hans var, hvilken barnehage han gikk i, hvordan det så ut der han bodde osv., uten at det førte oss noe nærmere å finne ut hvor barnet hørte hjemme. Han bodde visstnok i et «rødt hus med grønt tak», og vi fikk etter hvert ut av han fornavnene til foreldrene, men stort mer enn det visste han ikke. Vi gikk rundt i over en time, i flere forskjellige retninger, for å se om barnet kjente seg igjen, uten hell. Jeg var på vei til å ringe Politiet da jeg kom på at barnehagebarn ofte har navnelapper på klærne, og fant morens telefonnummer der. Det viste seg at barnet hørte hjemme 30-40 minutter unna der han dukket opp. Det «røde huset med grønt tak» var for øvrig et grønt hus med rødt tak. 

Konklusjon: Pass på 5-åringene deres. Kommer de på avveie så har de ofte ikke den minste snøring om hvor de hører hjemme, hva foreldrene heter til etternavn eller noe som kan være til hjelp. At de kanskje har navnelapp i nakken er ikke noe som er åpenbart for de som ikke har små barn selv.

Anonymkode: bada3...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ved hvilken alder kan et barn være ute alene, dra på besøk til folk alene, osv? Er 5 år for tidlig? Vi holder til på Sellebakk i Fredrikstad. 

Anonymkode: 5ee49...e0b

Min var ute alene fra han var 5 år,men han lekte kun med nabojentene han gikk ikke lengre, og når han begynte og være ute mye med kamerater var sånn i mars tiden i 1 klasse, da var han 7,men tenker jo litt at man må jo se an hvor man bor og slik

Anonymkode: 9604b...b9b

[AnonymBruker]

Fra 4 år og når de kan tørke seg selv foran og bak 🙂

Anonymkode: 2bb50...3c3

[AnonymBruker]

I følge enkelte på kg15 år

Anonymkode: d7f06...40b

[AnonymBruker]

Hørte om en barnehage som lar 4 og 5 åringer være ute helt alene helt uten tilsyn hver eneste dag. Det er ikke greit. Jeg tenker man kan begynne ute i hagen rundt 5 års alder, men da alltid se fra vinduet. 

Anonymkode: 56ac8...5bc

[AnonymBruker]

Det spørs jo veldig på barna. Noen er flinke og holder seg i nærheten av huset, går ikke ut på veien, etc., mens andre soser seg bortover byggefeltet og ut på hovedveien.

Anonymkode: 9d93e...4e3

[AnonymBruker]

Min 7 åring, har først nå dette sommer halvåret fått dratt aleine til venner i nabolaget, med gps klokke hvor det kan ringes begge veier og jeg kan se på kart hvor hun befinner seg.  Ville aldri sendt henne alene i 5 års alderen, og vi bor i et trygt og rolig strøk langt fra hovedvei og ingen elv/ vann i nærheten. 

Anonymkode: 18fe3...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vel, her dukket en 5-åring opp i hagen vår en tidlig høst. Han lurte på om vi visste hvor mammaen og pappaen hans var. Vi spurte hva mammaen og pappaen hans het, og de het «mamma og pappa». Så spurte vi omtrent alle spørsmål vi kunne komme på som kunne hjelpe oss å finne ut hvor 5-åringen hadde kommet fra. Om han visste hva gaten han bodde på het, hvilken farge huset hans var, hvilken barnehage han gikk i, hvordan det så ut der han bodde osv., uten at det førte oss noe nærmere å finne ut hvor barnet hørte hjemme. Han bodde visstnok i et «rødt hus med grønt tak», og vi fikk etter hvert ut av han fornavnene til foreldrene, men stort mer enn det visste han ikke. Vi gikk rundt i over en time, i flere forskjellige retninger, for å se om barnet kjente seg igjen, uten hell. Jeg var på vei til å ringe Politiet da jeg kom på at barnehagebarn ofte har navnelapper på klærne, og fant morens telefonnummer der. Det viste seg at barnet hørte hjemme 30-40 minutter unna der han dukket opp. Det «røde huset med grønt tak» var for øvrig et grønt hus med rødt tak. 

Konklusjon: Pass på 5-åringene deres. Kommer de på avveie så har de ofte ikke den minste snøring om hvor de hører hjemme, hva foreldrene heter til etternavn eller noe som kan være til hjelp. At de kanskje har navnelapp i nakken er ikke noe som er åpenbart for de som ikke har små barn selv.

Anonymkode: bada3...a79

Samme skjedde med stesønnen min da han var 5. Stakk av på sparkesykkel og forsvant ut av alles påsyn (før jeg traff ham). Han var borte i timesvis, og Politiet rykket ut og lette. Da de fant ham hadde han funnet en voksen dame som hadde kjøpt en is til ham. Men han klarte fortsatt ikke gi henne noen pekepinner som gjorde at hun eller butikken kunne forstå hvor han kom fra, så de ble stående og vente. 

Anonymkode: 46e60...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vel, her dukket en 5-åring opp i hagen vår en tidlig høst. Han lurte på om vi visste hvor mammaen og pappaen hans var. Vi spurte hva mammaen og pappaen hans het, og de het «mamma og pappa». Så spurte vi omtrent alle spørsmål vi kunne komme på som kunne hjelpe oss å finne ut hvor 5-åringen hadde kommet fra. Om han visste hva gaten han bodde på het, hvilken farge huset hans var, hvilken barnehage han gikk i, hvordan det så ut der han bodde osv., uten at det førte oss noe nærmere å finne ut hvor barnet hørte hjemme. Han bodde visstnok i et «rødt hus med grønt tak», og vi fikk etter hvert ut av han fornavnene til foreldrene, men stort mer enn det visste han ikke. Vi gikk rundt i over en time, i flere forskjellige retninger, for å se om barnet kjente seg igjen, uten hell. Jeg var på vei til å ringe Politiet da jeg kom på at barnehagebarn ofte har navnelapper på klærne, og fant morens telefonnummer der. Det viste seg at barnet hørte hjemme 30-40 minutter unna der han dukket opp. Det «røde huset med grønt tak» var for øvrig et grønt hus med rødt tak. 

Konklusjon: Pass på 5-åringene deres. Kommer de på avveie så har de ofte ikke den minste snøring om hvor de hører hjemme, hva foreldrene heter til etternavn eller noe som kan være til hjelp. At de kanskje har navnelapp i nakken er ikke noe som er åpenbart for de som ikke har små barn selv.

Anonymkode: bada3...a79

 Her kan 4 og 6 åringen hele navn, de kan adressen og de kan veien. Dette trener vi fra de er 2 år. Noe alle foreldre burde.

Anonymkode: 2bb50...3c3

[AnonymBruker]

seriøst ? en oppegående 5 åring vet godt hva han heter til etternavn, hva foreldrene heter og adressen sin, det har mine kunne fra de kunne snakke omtrent.  Mine har ferdes ute på boligfeltet her siden sommeren før 1 klasse ihvertfall. 

Anonymkode: 10311...460

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

seriøst ? en oppegående 5 åring vet godt hva han heter til etternavn, hva foreldrene heter og adressen sin, det har mine kunne fra de kunne snakke omtrent.  Mine har ferdes ute på boligfeltet her siden sommeren før 1 klasse ihvertfall. 

Anonymkode: 10311...460

Kommer ann på om de føler seg trygge med fremmede det, hvor mye en 5 åring snakker. Tviler på at en 2 åring kan adressen sin.. regner med at det var da deres barn begynte å snakke 😅

Anonymkode: b655d...8ca