Psykisk belastning på jobb

[AnonymBruker]

Rette forumet, men bare må få ventilert. Jobber som sykepleier på sykehjem, hvor vi har en relativt ung pasient som krever enormt, pasienten er mobil, men ringer på oss for absolutt alt, det være seg å hente ting som ligger 2 meter unna sengen hvor h*n stort sett holder til, om vi ber pasienten om å gjøre det selv skjeller hen oss ut. Hvis hen en sjelden gang er ute å beveger seg og skal ha tak i oss roper hen «hei, kom her» kan liksom ikke spørre litt penere. Hen behandler oss som slaver, og jeg har selvfølgelig forståelse for at det er sykdommen som gjør at hen er slik, men det er likevel en belastning, og nå er det slik at jeg gruer meg for å gå på jobb  jeg gruer for å i det hele tatt se pasienten. Jeg har jo forsøkt det jeg kan føler jeg, med å si i fra at jeg ikke ønsker at hen snakker til meg på den måten, og at vi forventer at hen gjør det hen kan selv da dette er helsefremmende, men det når ikke inn. Noen som har vært i liknende situasjon? Hvordan har dere håndtert det?

Anonymkode: d40b4...ea7

[AnonymBruker]

Ja, og da må ledelsen inn å si «hør her, oppførselen din (xxx) er uakseptabel, og oppleves belastende på personalet». Ledelsen må realitetsorientere, og sette tydelige rammer og avtaler. Ja, hen er syk, men det finnes grenser for oppførsel (som gjør personalet syk). Jeg har (dessverre) stått i slike situasjoner mange ganger, og vet hvor tungt det er. Jeg har også hevet stemmen, og sagt at dette finner jeg meg ikke i - type vil du ha hjelp så spør du på en fin måte - (ikke kall meg jævla drittkjerring, chingchong eller andre benevninger) ellers går jeg ut. Jeg har også fått en «pause» fra enkelte pasienter, da syke pas. ofte velger sine «offer» (pga kjemi).. 

Så oppsummert, snakk med ledelsen. 

Anonymkode: a0406...d36

[AnonymBruker]

Du kommer mest sannsynlig til å bli halshugd i denne tråden og hetset til det mangfoldige, bare vær forberedt på det. 

Men jeg har også opplevd det noen ganger da jeg jobbet på sengepost på sykehus (det er heldigvis ikke ofte), og når pasienten ikke er mottakelig for tilbakemelding så må ledelsen på banen. Hos oss ble det gjerne arrangert samtale mellom avdelingssykepleier og avdelingsoverlege, sammen med pasient og noen ganger pårørende, og så ble det gitt klar beskjed om at denne typen oppførsel ikke ble tolerert og at det å være syk ikke er en blancofullmakt til å oppføre seg som man vil. Du kan også gi beskjed til leder at du må ha pause fra pasienten om du skal orke å være på jobb. 

Anonymkode: 391a2...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kommer mest sannsynlig til å bli halshugd i denne tråden og hetset til det mangfoldige, bare vær forberedt på det. 

Men jeg har også opplevd det noen ganger da jeg jobbet på sengepost på sykehus (det er heldigvis ikke ofte), og når pasienten ikke er mottakelig for tilbakemelding så må ledelsen på banen. Hos oss ble det gjerne arrangert samtale mellom avdelingssykepleier og avdelingsoverlege, sammen med pasient og noen ganger pårørende, og så ble det gitt klar beskjed om at denne typen oppførsel ikke ble tolerert og at det å være syk ikke er en blancofullmakt til å oppføre seg som man vil. Du kan også gi beskjed til leder at du må ha pause fra pasienten om du skal orke å være på jobb. 

Anonymkode: 391a2...757

Her er det jo snakk om en del psykisk og demens, så det virker som den realitetsorienteringen ikke har så mye effekt, kan man virkelig be om en pause å slippe å gå inn på det rommet? Jeg jobber 100% blir veldig mye for kollegene mine om jeg ikke skal inn dit over hodet? Er litt ekstra hormonell om dagen, så kjenner at jeg tidvis er på gråten når jeg må inn dit, og har vært der, klarer ikke stå opp for meg selv lenger 😞

Anonymkode: d40b4...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her er det jo snakk om en del psykisk og demens, så det virker som den realitetsorienteringen ikke har så mye effekt, kan man virkelig be om en pause å slippe å gå inn på det rommet? Jeg jobber 100% blir veldig mye for kollegene mine om jeg ikke skal inn dit over hodet? Er litt ekstra hormonell om dagen, så kjenner at jeg tidvis er på gråten når jeg må inn dit, og har vært der, klarer ikke stå opp for meg selv lenger 😞

Anonymkode: d40b4...ea7

Ved demens er det noe annet syns jeg. Da er det alltid en årsak bak handlingen. Jobber dere personsentrert? Har dere funnet ut hva som trigger/forbedrer handling/oppførsel? Dette bør i alle tilfeller kartlegges, og tiltak må utarbeides. 

Jeg ville informert leder, kanskje er det noen som har bedre kjemi med vedkommende slik at du ikke behøver gå inn så ofte? Kanskje kan dere gå inn to stk? 

Anonymkode: a0406...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ved demens er det noe annet syns jeg. Da er det alltid en årsak bak handlingen. Jobber dere personsentrert? Har dere funnet ut hva som trigger/forbedrer handling/oppførsel? Dette bør i alle tilfeller kartlegges, og tiltak må utarbeides. 

Jeg ville informert leder, kanskje er det noen som har bedre kjemi med vedkommende slik at du ikke behøver gå inn så ofte? Kanskje kan dere gå inn to stk? 

Anonymkode: a0406...d36

Ja, jeg vet, det er kjempe vanskelig, men det gjør det heller ikke noe mindre belastende. Jeg har trivdes veldig godt med å jobbe med demente over mange år, men dette er helt spesielt.. kjenner jeg bare har lyst til å gråte når jeg er ferdig på jobb, og det er trist det skal være sånn. Flere jeg jobber med tar ofte allerede en støyt ved å gå inn til hen, men likevel så ringer hen jo på ca. Hvert andre minutt, og det bare for å kreve, vi har forsøkt å trygge dersom ringingen skyldes at hen er urolig, men hen skal kun ha det hen skal ha så hives vi på dør, om det er feil mat kan vi godt på dette servert i bakhodet, om vi rekker å snu oss. Hen ønsker oss ikke der, det er hen påpasselig med å nevne stort sett hver gang, hen ønsker ikke å være hos oss på den drittplassen, det er hen også påpasselig med å presisere. Det er fryktelig tungt  

Anonymkode: d40b4...ea7

[AnonymBruker]

Må denne personen faktisk ha ringeklokke hvis han er mobil? Høres litt rart ut. Går det ikke annet forsiktig ymte at alarmen fjernes hvis den brukes for trivielle gjøremål. Evt forsøke å avtale at dere kommer innom hver halvtime for å sjekke om han/henne trenger hjelp til noe

Anonymkode: 18fcd...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Må denne personen faktisk ha ringeklokke hvis han er mobil? Høres litt rart ut. Går det ikke annet forsiktig ymte at alarmen fjernes hvis den brukes for trivielle gjøremål. Evt forsøke å avtale at dere kommer innom hver halvtime for å sjekke om han/henne trenger hjelp til noe

Anonymkode: 18fcd...e45

Dette har jeg spurt ledelsen om ettersom hen kan gå ut av rommet, se oss for så å gå rett inn på rommet å ringe på, men det er ikke lov å fjerne den.. selv om den misbrukes så til de grader. Blir dessverre fort sånn at vi er så vandt til å høre den ringingen hele tiden at vi nesten ikke sjekker hvem som ringer en gang. Skal sies at de færreste av våre andre pasienter bruker den, men det hender jo av og til, og da er det veldig skummelt at det blir sånn..

Anonymkode: d40b4...ea7

[AnonymBruker]

Her kan dere be sykehjemslegen sende en henvisning til alderspsykiatrisk poliklinikk ved sykehuset som kan veilede personalet i forhold til slik vanskelig atferd. 
 

realitetsorientering er ingen hensikt ved demens og kan egentlig gjøre det verre. 
 

har der prøvd å komme frem til hva som skaper denne atferden? Validering av følelser f.eks? Prøve å ikke jobbe emosjonelt, da man ofte speiler seg i pasientens atferd. Samtidig må man sette grenser for seg selv for å holde ut når det er krevende. Burde bytte på å ha ansvar for pasienten f.eks en frem til lunsj og en etter. Også er det noen andre dagen etter. 

Anonymkode: 1f27d...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Her kan dere be sykehjemslegen sende en henvisning til alderspsykiatrisk poliklinikk ved sykehuset som kan veilede personalet i forhold til slik vanskelig atferd. 
 

realitetsorientering er ingen hensikt ved demens og kan egentlig gjøre det verre. 
 

har der prøvd å komme frem til hva som skaper denne atferden? Validering av følelser f.eks? Prøve å ikke jobbe emosjonelt, da man ofte speiler seg i pasientens atferd. Samtidig må man sette grenser for seg selv for å holde ut når det er krevende. Burde bytte på å ha ansvar for pasienten f.eks en frem til lunsj og en etter. Også er det noen andre dagen etter. 

Anonymkode: 1f27d...d58

Ulike ting som trigger, hen kan være blid og ville snakke for så å plutselig snu og bli kjempe sint, behøver ikke være det samme hver gang som utløser det. Syntes det virker som han er bevist på måten hen herser på. Bare måten hen ber oss om ting, kan liksom aldri spørre om vi kunne laget noe mat, det er bare «lag mat» «hent det» «gjør dit» «gjør dat», aldri kan du, aldri takk. Og jeg forventer selvfølgelig ikke at de skal takke og bukke og være kjempe takknemlig, men det må vel gå an å spørre på en ordentlig måte. Når du server og server og det eneste du får igjen er kjeft og å høre hvor ubrukelig du er..

Anonymkode: d40b4...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ulike ting som trigger, hen kan være blid og ville snakke for så å plutselig snu og bli kjempe sint, behøver ikke være det samme hver gang som utløser det. Syntes det virker som han er bevist på måten hen herser på. Bare måten hen ber oss om ting, kan liksom aldri spørre om vi kunne laget noe mat, det er bare «lag mat» «hent det» «gjør dit» «gjør dat», aldri kan du, aldri takk. Og jeg forventer selvfølgelig ikke at de skal takke og bukke og være kjempe takknemlig, men det må vel gå an å spørre på en ordentlig måte. Når du server og server og det eneste du får igjen er kjeft og å høre hvor ubrukelig du er..

Anonymkode: d40b4...ea7

Høres ut som det er noe frontalt. Da vil den evnen viskes bort. Slitsomt å stå i, men tror ikke du skal forvente at en syk dement person skal klare noe som hjernen ikke har mulighet til på en måte. Heller finne måter å jobbe på slik at dere ikke blir utslitt. Men selvfølgelig trenger det ikke være sånn. 
 

men første bud er hvertfall unngå diskusjoner. Jeg råder dere til å ta kontakt med alderspykiatrisk poliklinikk.

Anonymkode: 1f27d...d58

[AnonymBruker]

Jobber selv i helsevesenet og kjenner meg igjen i situasjonen du nevner på flere ulike måter hos flere pasienter. Ingen god følelse å grue seg til å dra på jobb pga en bestemt bruker.

Enig i at ledelsen må ta ansvar, du er garantert ikke den eneste av dine kollegaer som føler det slik. Hvis ledelsen ikke tar ansvar vil de ansatte bli utbrent og det vil med tiden komme inn sykemelding etter sykemelding. Personalmøter med psykolog e.l kan være aktuelt, men i og med at det er snakk om demens er det vel alderspsykiatrisk poliklinikk som burde inn på banen.

Et godt samhold og et bra arbeidsmiljø er utrolig viktig i slike situasjoner. Man er helt avhengig av å støtte hverandre for å klare å stå i det. På min arbeidsplass har vi i perioder hatt 1 til 1 bemanning på ekstra krevende brukere. Da har dere muligheten til å ha ansvar for brukeren f.eks. en time hver, eller det som måtte passe dere. Ja det er dyrt når budsjettet i helsevesenet er så stramt, men sykemeldinger/egenmeldinger i hytt og pine er ihvertfall dyrt.

Når det gjelder krevende brukere er det også helt greit på min arbeidsplass å si i fra til medarbeidere om man kjenner at det begynner å bli nok, slik at noen andre som ikke er like slitne (f.eks har bedre kjemi med pasient eller hatt noen dager fri) tar en for laget, sånn at vedkommende får en pause fra brukeren resten av dagen/i noen dager. Vet helt ærlig ikke om jeg hadde klart å stått i jobben hvis det ikke hadde vært for det gode arbeidsmiljøet vi har.

Anonymkode: 98b80...017

[tøydokka]

Ja, kjenner meg godt igjen. Her jeg jobber hender det at vi har ekstremt krevende pasienter, sånne som maser og maser og skal ha og ha og få deg til å springe for seg. Og så er de misfornøyd med alt, og prøver å sette personal opp mot hverandre. Viktig med en god miljøplan og klare regler og betingelser, og at alle i personalgruppen er konsekvente. Dere bør be om veiledning for å klare å håndtere egne følelser og stress på en bedre måte. Og så må man rullere på å ha ansvar, ta 1 time hver.  

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2021 den 16.46):

Rette forumet, men bare må få ventilert. Jobber som sykepleier på sykehjem, hvor vi har en relativt ung pasient som krever enormt, pasienten er mobil, men ringer på oss for absolutt alt, det være seg å hente ting som ligger 2 meter unna sengen hvor h*n stort sett holder til, om vi ber pasienten om å gjøre det selv skjeller hen oss ut. Hvis hen en sjelden gang er ute å beveger seg og skal ha tak i oss roper hen «hei, kom her» kan liksom ikke spørre litt penere. Hen behandler oss som slaver, og jeg har selvfølgelig forståelse for at det er sykdommen som gjør at hen er slik, men det er likevel en belastning, og nå er det slik at jeg gruer meg for å gå på jobb  jeg gruer for å i det hele tatt se pasienten. Jeg har jo forsøkt det jeg kan føler jeg, med å si i fra at jeg ikke ønsker at hen snakker til meg på den måten, og at vi forventer at hen gjør det hen kan selv da dette er helsefremmende, men det når ikke inn. Noen som har vært i liknende situasjon? Hvordan har dere håndtert det?

Anonymkode: d40b4...ea7

har dere vurdert å lage klare regler? Dagsplan. kl da og da skjer det og regler for at det kun er liv å ringe på for visse ting. alke må vøre konsekvente og si det samme og følge de samme reglene slik at denne personen ikke kan finne på noe tull om det er noen nye som kommer på jobb...

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (5 timer siden):

har dere vurdert å lage klare regler? Dagsplan. kl da og da skjer det og regler for at det kun er liv å ringe på for visse ting. alke må vøre konsekvente og si det samme og følge de samme reglene slik at denne personen ikke kan finne på noe tull om det er noen nye som kommer på jobb...

Jeg har hatt det i tankene, for hen niringer gjerne under middagen, og vi har flere pasienter med store hjelpebehov, så under måltidene er vi begge nesten helt nødt til å bli på kjøkkenet. Hen kom inn i sommer så det er først nå alle er tilbake fra ferie, så vi skal ha et personalmøte snart og da må denne pasienten være første pri. En dagsplan tenker jeg er helt nødvendig, men om hen kan og vil forholde seg til den er noe annet, men det må forsøkes. Vi har en del ansatte som gjerne vil være snille og som server alt de kan. Så det er jo en utfordring..

Anonymkode: d40b4...ea7

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2021 den 10.05):

Jeg har hatt det i tankene, for hen niringer gjerne under middagen, og vi har flere pasienter med store hjelpebehov, så under måltidene er vi begge nesten helt nødt til å bli på kjøkkenet. Hen kom inn i sommer så det er først nå alle er tilbake fra ferie, så vi skal ha et personalmøte snart og da må denne pasienten være første pri. En dagsplan tenker jeg er helt nødvendig, men om hen kan og vil forholde seg til den er noe annet, men det må forsøkes. Vi har en del ansatte som gjerne vil være snille og som server alt de kan. Så det er jo en utfordring..

Anonymkode: d40b4...ea7

ikke ha det i tankene. Bare gjør det. Tenker det blir enklere og bedre for alle parter. Blir også en trygghet for denne personen. Tenker det er verdt å prøve ut. Blir med en gamg vanskeligere å teste ut grenser når det er en fastsatt plan. Legger til at for de ansatte som vil være snille. Har de også denne olanen og forholde seg til så bøir det enklere fir dem å skjønne hva som er greit og ikke greit. At de gjerne ser at de gjør pasienten en bjørnetjeneste ned å være for snill. De må tenke at de har litt med et barn i trassalderen å gjøre. Det beste er ikke at vedkommende får alt h.n vil

Endret 14. september 2021 av Maleficenta