Når kaster man inn håndkleet?

[AnonymBruker]

10+ år sammen, små barnehgebarn, de samme problemene år etter år, samlivsterapi, fvk... Altså jeg drukner snart i mine egne ord på repeat. Han forstår fortsatt ikke at jeg trenger at vi er to voksne i forholdet. Han er sikkert drittlei maset mitt, men sier samtidig at han trives i forholdet. Jeg derimot føler jeg dør på innsiden. Vi har ikke sex, vi har ikke noe til felles utennom barna lenger, vi jobber ikke mot de samme målene. Hvor lenge skal man prøve før man gir seg? Jeg føler jeg skylder barna at vi holder sammen, men samtidig går det ut over dem at jeg er sur, sliten og lei. Hovedproblemet er nok et langt forhold før barn, hvor jeg forandret meg etter vi fikk barn, mens han fortsatt er den han var.  ..

Anonymkode: d15ec...3c6

[AnonymBruker]

Når det er på tide å vaske det? 

Anonymkode: f28e2...a41

[so_what]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg føler jeg skylder barna at vi holder sammen

Det du skylder dem er å være en stabil rollemodell som gir dem en god oppvekst i trygge og ordnede omgivelser. For å klare det må også dine egne behov være dekket. Ta på din egen maske før du hjelper andre.

[AnonymBruker]

Hvordan vil han beskrive forholdet og hverdagen deres? Er det noe han savner?

Tar han ansvar hjemme, eller er du en magisk fe som bare ordner alt?

Hvis du ønsker endring så tror jeg at du må endre din egen tilnærming. Men hvis du inners inne har bestemt deg så er det vel lite han kan gjøre uansett?

Anonymkode: 95e62...40c

[AnonymBruker]

Har ikke noe godt svar men har det som deg. Drittlei av en sur mann som kjefter for mye på barna, bruker meg som søppelkorg for sine problemer, fvk, vil ut så mye at jeg kjenner d på kroppen. Prøver å rasjonalisere det men faktum er jo at jeg kanskje går og da føles der som om jeg velger min egen lykke over barnas..

Anonymkode: 09fd2...677

[got2go]

Høres ut som på meg at forholdet allerede er over. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan vil han beskrive forholdet og hverdagen deres? Er det noe han savner?

Tar han ansvar hjemme, eller er du en magisk fe som bare ordner alt?

Hvis du ønsker endring så tror jeg at du må endre din egen tilnærming. Men hvis du inners inne har bestemt deg så er det vel lite han kan gjøre uansett?

Anonymkode: 95e62...40c

Han jobber enormt mye, så jeg blir jo en magisk fe for jeg har ikke et alternativ med mindre jeg aksepterer å leve i kaos. Jeg tror han savner sex, men han ønsker ikke å snakke om det. Eller så får han det dekket en annen plass. Han tar ansvar hjemme når han først er her, men det er sjelden han har tid. 

Jeg har ikke bestemt meg, jeg ønsker virkelig at det skal fungere for barnas skyld. De vil nok bli preget av et brudd, lavere økonomisk standard, flytte fra stort hus, osv. Jeg føler jeg fratar dem mye ved et evt brudd, derfor sitter det langt inne å bestemme seg for å gå.

Hva tenker du på med at jeg må endre egen tilnærming - sånn helt seriøst? Er desperat etter å finne en måte å leve med denne situasjonen.

Anonymkode: d15ec...3c6