Gravid med eks, trenger sårt råd

[AnonymBruker]

Hei.

jeg er helt rådvill. Min (eks) kjæreste og samboer forlot meg og mitt barn (ikke hans biologiske) plutselig etter familieferie i år. Vi hadde det utfordrende på ferie og det ble vel litt for mye for alle, da hans familie misliker meg og var ufyselig i oppførsel, han var apatisk og likegyldig (veldig konfliktsky) til det hele. Da vi kom hjem var jeg såret og kanskje litt rasende, og han mente han trengte tid for seg selv noen dager fordi dette hadde tært så

på han. Hans løsning var da å reise, la meg sitte igjen som ett spmtegn, vil han komme tilbake eller ikke? Og hundre spørsmål fra sønnen min om hvorfor bonuspappa plutselig dro, var det hans feil osv osv. ukene gikk og han "var helt ferdig og ødelagt". Han kom og gikk litt da barnet mitt var hos sin far. Vi skulle løse ting, men han trengte bare å roe hodet litt. Jeg har en tendens (dessverre) til å reagerer sterkt på tanken på å miste noen kjær og følte enorm skuffelse og mislykket fordi barnet mitt som ser bonus mer enn pappa, plutselig satt igjen med mange spm og like uviten som meg. Det endte i at etter litt frem og tilbake, bestemte han seg for at dette orket han ikke mer. Jeg hadde visst ødelagt han med å være så lei meg. Det er mye mulig, men jeg var så frustrert over at han bare kunne forlate ett barn han hadde tatt som sin egen i snart to år. Vi har som sagt vært litt frem og tilbake, og nå har han kuttet helt. Jeg fant i dag ut at jeg var gravid. Det er 6-7 uker siden denne ballen begynte. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre og jeg tør ikke si det til han! Hjelp...!? 🥺

Anonymkode: 2c14e...784

[AnonymBruker]

Jeg vet hva jeg ville gjort. Kan du se for deg en lykkelig familie med han? Elsker du han å er villig til å jobbe hardt for å få det bør du snakke med han å bestemme hva dere gjør sammen . Kanskje det vil endre ting til det bedre, at dere begge tar dette litt mer på alvor nå? 
men hvis du vet innerst inne at forholdet ikke er liv laga bør du slippe å bli alenemor til to.. det syns jeg! ❤️

Anonymkode: ae2d5...7d1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet hva jeg ville gjort. Kan du se for deg en lykkelig familie med han? Elsker du han å er villig til å jobbe hardt for å få det bør du snakke med han å bestemme hva dere gjør sammen . Kanskje det vil endre ting til det bedre, at dere begge tar dette litt mer på alvor nå? 
men hvis du vet innerst inne at forholdet ikke er liv laga bør du slippe å bli alenemor til to.. det syns jeg! ❤️

Anonymkode: ae2d5...7d1

Jeg vet ikke om det er rom for å jobbe hardt for dette når han har gått fra oss så kaldt og lett. 

Anonymkode: 2c14e...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er rom for å jobbe hardt for dette når han har gått fra oss så kaldt og lett. 

Anonymkode: 2c14e...784

Jeg hadde tatt abort.

Unger fortjener å vokse opp med tilstedeværende foreldre.

Og det hadde jeg sagt til ham. 

Anonymkode: ba0b0...ed4

[Ishavsrøya]

Jeg skal gå i mot de andre svarene. Jeg hadde beholdt. Har vært i en liknende situasjon. Der alle....absolutt alle mente jeg skulle ta abort. Jeg beholdt og har i dag verdens fineste gutt. 

Man angrer aldri på de barna man får. Når det er sagt har jeg ikke noe i mot abort og er helt for det. Men har du en liten tvil i deg som jeg hadde. Ville jeg beholdt.

[AnonymBruker]

Ishavsrøya skrev (1 minutt siden):

Jeg skal gå i mot de andre svarene. Jeg hadde beholdt. Har vært i en liknende situasjon. Der alle....absolutt alle mente jeg skulle ta abort. Jeg beholdt og har i dag verdens fineste gutt. 

Man angrer aldri på de barna man får. Når det er sagt har jeg ikke noe i mot abort og er helt for det. Men har du en liten tvil i deg som jeg hadde. Ville jeg beholdt.

Hvor mange barn har du? Jeg har «bare to» å det er mye jobb, syns mere nå enn de var små. Det blir dyrere og mer å følge opp! Hadde jeg vært alene hadde jeg vært utslitt, ikke hatt noe sosialt liv og dårlig råd. Jeg tenker at hvis man kan styre fremtiden litt mens barnet i magen enda er lite som ett korn. Hvorfor ikke bare gjøre fremtiden sin litt mindre pes!?? Jeg takker Gud hver dag at jeg ikke fikk barn med min ex. Man må jo forholde seg til denne pers resten av livet. Det lureste er å ta gode smarte valg for seg selv!!

Anonymkode: ae2d5...7d1

[Ishavsrøya]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor mange barn har du? Jeg har «bare to» å det er mye jobb, syns mere nå enn de var små. Det blir dyrere og mer å følge opp! Hadde jeg vært alene hadde jeg vært utslitt, ikke hatt noe sosialt liv og dårlig råd. Jeg tenker at hvis man kan styre fremtiden litt mens barnet i magen enda er lite som ett korn. Hvorfor ikke bare gjøre fremtiden sin litt mindre pes!?? Jeg takker Gud hver dag at jeg ikke fikk barn med min ex. Man må jo forholde seg til denne pers resten av livet. Det lureste er å ta gode smarte valg for seg selv!!

Anonymkode: ae2d5...7d1

Jeg har tre til sammen. Samme far på alle. Jeg klarer å ha ett sosialt liv og en jobb. Og vi klarer oss bra. Handler litt om hvordan man tar ting tenker jeg. Selvfølgelig hadde livet vært lettere uten barn. Men jeg ville aldri vært de foruten. Man klarer det man bestemmer seg for og ja det er slitsomt nå. Men ingen ting i livet er permanent.  

[AnonymBruker]

Ts her! En liten oppdatering. Ingenting går som planlagt, jeg fortalte han at jeg er gravid og hans respons er forsåvidt nada. Det lille vi prater, er det kun nedlatende tone og fortsatt i samme spor. Tyder på at han uten tvil har gått videre og er likegyldig til hva enn som skjer. Jeg vet ikke enda hva jeg skl gjøre med svangerskapet, syns det er forferdelig å ta abort, men tanken på at ett barn ikke er ønsket, og at barnefar lar meg stå alene i alt nå, gjør meg forvirret. Vet ikke om han vil fortsette med en så ansvarsløs opptreden. Og jeg ønsker heller ikke ha han trappende opp på min dør når han selv ønsker og etter hans premisser. 

Anonymkode: 2c14e...784

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Oddsene er store for at det blir vanskeligere å finne en fremtidig partner hvis du er alenemor til to, med to forskjellige fedre. 

Ishavsrøya skrev (På 11.9.2021 den 9.49):

Jeg har tre til sammen. Samme far på alle. Jeg klarer å ha ett sosialt liv og en jobb

Vesentlig forskjell på det å ha tre barn hvor far stiller opp og det å ha to barn med to forskjellige som ikke stiller opp.

 

Jeg vet hva jeg hadde gjort, men skjønner det er vanskelig. 

Anonymkode: a733f...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2021 den 18.15):

Jeg hadde tatt abort.

Unger fortjener å vokse opp med tilstedeværende foreldre.

Og det hadde jeg sagt til ham. 

Anonymkode: ba0b0...ed4

Hun kommer ikke til å gjlre det, bare ved å lese tråden har jeg allrede forstått at ts er en stor del av problemet og at hun kommer til å bli alenemor til 2 barn med to forskjellige fedre. Når 2 menn du allerede har barn med ikke er intr virker det som at det er ts som er problemmet og ikke mannfolkene

Hadde tatt abort asap zulu

Anonymkode: 7b292...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her! En liten oppdatering. Ingenting går som planlagt, jeg fortalte han at jeg er gravid og hans respons er forsåvidt nada. Det lille vi prater, er det kun nedlatende tone og fortsatt i samme spor. Tyder på at han uten tvil har gått videre og er likegyldig til hva enn som skjer. Jeg vet ikke enda hva jeg skl gjøre med svangerskapet, syns det er forferdelig å ta abort, men tanken på at ett barn ikke er ønsket, og at barnefar lar meg stå alene i alt nå, gjør meg forvirret. Vet ikke om han vil fortsette med en så ansvarsløs opptreden. Og jeg ønsker heller ikke ha han trappende opp på min dør når han selv ønsker og etter hans premisser. 

Anonymkode: 2c14e...784

Det er mest sannsynlig dey som kommer til å skje! + Motarbeid de neste 18 årene.

Anonymkode: 3f022...583

[AnonymBruker]

Ingen kan spå fremtiden, så ikke prøv å forestill deg hvordan han vil være som far. Han er kanskje i sjokk, fortsatt i sorg over bruddet mellom dere, rett og slett helt utslitt. 
 

Du må ta et valg uavhengig av ham nå. Ønsker du dette barnet, beholder du, uansett om eksen blir i livet ditt eller ikke. 
 

Jeg har vært i en lignende situasjon. Mannen min over flere år fikk plutselig panikk da vi ventet barn, vinglet veldig frem og tilbake, ville flytte ut osv. Han hintet om abort, men jeg valgte å beholde, med risikoen for å bli alenemor hengende over meg. Angrer ikke et sekund i dag, nå er jeg i 3.trimester.
 

Ting er fortsatt uavklart mellom meg og mannen, men han ønsker mer enn noen gang å være sammen med meg og barnet. Jeg trenger tid til å få tilbake tilliten, så vi har en del å jobbe med. Men uansett hva som skjer, er vi gode venner som vil samarbeide om dette barnet.

Dersom eksen din er uinteressert, la ham være. Lev ditt liv, og så får det som skjer, skje. Velger du å beholde, og han ikke vil engasjere seg; ja, det er trist, men verst for ham. Jeg tror at jo mer du «maser» på og krever av ham, jo større avstand vil han ta til deg. Det var da jeg backet ut, sluttet å gråte og trygle, be om svar osv, at mannen min fikk rom til å kjenne etter og tenke på hva han egentlig ønsket, tror jeg. Jeg «slapp ham fri», og han valgte å komme tilbake. Får nå bare se om jeg ønsker ham tilbake..

Anonymkode: 28875...16f

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort og konsentrert meg om barnet mitt. La eksen seile sin egen sjø og hjelp barnet ditt å reparere sårene. Nok vingling nå!

Anonymkode: 7950d...b95

[AnonymBruker]

Ishavsrøya skrev (På 11.9.2021 den 9.41):

Jeg skal gå i mot de andre svarene. Jeg hadde beholdt. Har vært i en liknende situasjon. Der alle....absolutt alle mente jeg skulle ta abort. Jeg beholdt og har i dag verdens fineste gutt. 

Man angrer aldri på de barna man får. Når det er sagt har jeg ikke noe i mot abort og er helt for det. Men har du en liten tvil i deg som jeg hadde. Ville jeg beholdt.

Enig. Om du har en tvil, så behold. Snakker av erfaring. Ble presset til abort tidligere i år, og det gjør vondt hver dag. Skulle ønske jeg hadde beholdt.

Anonymkode: 27f25...121

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ingen kan spå fremtiden, så ikke prøv å forestill deg hvordan han vil være som far. Han er kanskje i sjokk, fortsatt i sorg over bruddet mellom dere, rett og slett helt utslitt. 
 

Du må ta et valg uavhengig av ham nå. Ønsker du dette barnet, beholder du, uansett om eksen blir i livet ditt eller ikke. 
 

Jeg har vært i en lignende situasjon. Mannen min over flere år fikk plutselig panikk da vi ventet barn, vinglet veldig frem og tilbake, ville flytte ut osv. Han hintet om abort, men jeg valgte å beholde, med risikoen for å bli alenemor hengende over meg. Angrer ikke et sekund i dag, nå er jeg i 3.trimester.
 

Ting er fortsatt uavklart mellom meg og mannen, men han ønsker mer enn noen gang å være sammen med meg og barnet. Jeg trenger tid til å få tilbake tilliten, så vi har en del å jobbe med. Men uansett hva som skjer, er vi gode venner som vil samarbeide om dette barnet.

Dersom eksen din er uinteressert, la ham være. Lev ditt liv, og så får det som skjer, skje. Velger du å beholde, og han ikke vil engasjere seg; ja, det er trist, men verst for ham. Jeg tror at jo mer du «maser» på og krever av ham, jo større avstand vil han ta til deg. Det var da jeg backet ut, sluttet å gråte og trygle, be om svar osv, at mannen min fikk rom til å kjenne etter og tenke på hva han egentlig ønsket, tror jeg. Jeg «slapp ham fri», og han valgte å komme tilbake. Får nå bare se om jeg ønsker ham tilbake..

Anonymkode: 28875...16f

Det er litt dette jeg tenker og. For tidligere i år måtte vi igjennom en abort, vi ønsket barn, ble gravide men utviklingen stoppet og jeg måtte ta abort. Det endte med at jeg var inn og ut av sykehus i over 2 mnd pga enorme blødninger som ingen ende tok. Jeg er så redd for å utsette meg selv for det igjen, og da alene (selvom vi begge taklet aborten sist på hver vår måte og distanserte oss dessverre). Jeg er så redd for å være den som "ødelegger" livet hans. For meg er ikke en abort bare en abort. TS

Anonymkode: 2c14e...784

[Ishavsrøya]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor gammel er du? Oddsene er store for at det blir vanskeligere å finne en fremtidig partner hvis du er alenemor til to, med to forskjellige fedre. 

Vesentlig forskjell på det å ha tre barn hvor far stiller opp og det å ha to barn med to forskjellige som ikke stiller opp.

 

Jeg vet hva jeg hadde gjort, men skjønner det er vanskelig. 

Anonymkode: a733f...90d

Nå er faktisk pappan til mine barn ikke i bildet i det hele tatt. Så nei jeg har de alene hele tiden. 

Jeg er 32 hvis det er meg du spurte. Og har ny kjæreste.