Kontrollerende mann

[AnonymBruker]

Hei hei.

jeg skrev for vel 2 uker siden om min mann som syntes jeg prøvde å «se ut som en singel 18 åring» når jeg hadde på høy bukse og en skjorte knytt i livet, slik at hvis jeg løftet armene ville noe av magen syntes..

Ja, vi kom oss jo videre fra det på ettellerannet vis, han innrømmet at han burde ordlagt seg annerledes, men mente uansett det var ugreit klesvalg og han sier det forteller han at jeg kanskje vil ut av forholdet eller noe sånt. Noe det ikke betyr, det betyr bare at jeg er møkk lei av å hele tiden tenke «hva vil …… synes om dette?» istedenfor om jeg trives i det selv. Jeg vil ikke miste meg selv for å blidgjøre han. Være noen jeg ikke er.

Kjøpte meg nye sko i dag til en feiring i morgen, for første gang på mange mange år kjøpte jeg sko med en bittelite. hel. Vi snakker tykk hel på ca 4-5 cm. Min mann er litt lavere enn meg og det ble selvfølgelig baluba. Jeg har prøvd i 2 uker å finne en sko som passer, jeg har store og brede føtter, så pensko til elg må møte mange kriterier.. møkk lei både mokkasiner og herre aktige sko og ballerina.. 

så jeg kjøpte noe litt mer elegant og det var da etter 2 ukers leting, jeg sto og spekulerte mellom 2 par i butikken, og gikk for det som var mest behagelig, penest og som jeg likte best. Nå sier han at jeg er egoist, vil fremheve meg selv, ikke tenker på han eller forholdet og at jeg tvinger han til å «bli den kjipe mannen» fordi jeg kjøpte de skoene… prøver å forklare men  han sier «ikke snakk til meg som om jeg er 2 år». Han sier at det er helt utrolig at jeg gjør dette når vi endelig skal på noe sammen, at jeg ønsker denne krangelen..

Jeg gjør jo ikke det, som skrevet over vil jeg bare gå for det jeg liker, med da respekt for hans tanker og følelser. Det er jo ikke sånn at jeg stiller opp i høye heler og driter i han.. 

Jeg vet at jeg gjør det som er riktig og fikk mye støtte sist. Jeg merket at jeg var på vei til å bli trist og lei av livet før når jeg ikke fulgte mine egne ønsker, og sånn skal det ikke være.

Jeg fikk bare stort behov for å få litt Feedback, derfor jeg skriver dette.. For jeg kan ikke snakke med venninner eller familie om dette, det vil blir for mye styr og jeg vil heller ha litt varierende tilbakemeldinger på dette enn det de vil gi meg. Jeg vet jo hva de vil si, men hva sier dere..?

 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

[Blod]

Det er ikke normal oppførsel. Det er helt vilt at han vrir dette om til å handle om ham, og grunnen til at han gjør det er fordi han har et skjørt ego, og vil trykke deg ned for det. Du har rett til å bruke hva du vil, og vanlige friske mennesker ville unnet deg det, uten å vri det om til et angrep på en selv.

Det er sikkert en masse andre syke ting han gjør også? 

[AnonymBruker]

Blod skrev (5 minutter siden):

Det er ikke normal oppførsel. Det er helt vilt at han vrir dette om til å handle om ham, og grunnen til at han gjør det er fordi han har et skjørt ego, og vil trykke deg ned for det. Du har rett til å bruke hva du vil, og vanlige friske mennesker ville unnet deg det, uten å vri det om til et angrep på en selv.

Det er sikkert en masse andre syke ting han gjør også? 

Ja, det er godt å lese det fra noen andre, jeg vet så godt det du skriver stemmer. Jeg sto og tenkte i butikken at jeg gidder ikke velge en sko jeg liker mindre bare for å pleie hans ego.. 

Man mister jo litt gangsynet, men ja, det har siden vi møttes alltid vært en av mine familiemedlemmer han har hatt problemer med. Han har etterhvert trukket det tilbake og endret mening, men går ikke lang tid før en annen i min familie blir til «skurken». Han føler seg mobbet og ertet av min familie, har iblandt ment at de bevisst gjør ting for å sverte han og endel ganske paranoide ting… Jeg har bare lært meg til å lytte på han og vise medfølelse og jatte med fordi hvis jeg prøver å foreslå andre alternativer blir det så stygge krangler og jeg orker ikke mer.

Den ene siden av familien min har endel penger, han har aldri hatt mye penger, har en helt gjennomsnittlig lønn og føler seg nok mindre pågrunnnav det, og det viser seg ofte når vi er med den siden av familien min.. 

Selvom jeg igjen og igjen viser med ord og handlinger at penger ikke er viktig for meg. Og det var han som hadde egenkapital så vi kunne kjøpe oss hus og det minner han jeg ofte på.. 

Han er ganske dømmende ovenfor andre og jeg begynner å bli veldig lei av å høre på og forholde meg til det.. 

Han høres jo helt jævlig ut når man leser alt sånn i ett, men det er han faktisk ikke. Han er kjærlig og gøyal, smart og arbeidsom, kjede og rå i senga… Han har begynt å meditere og har ett ønske om å bli ett bedre menneske, snakker om alle sine følelser og ønsker hele tiden å jobbe med seg selv og forholdet vårt. Men dette er en blindsone.. 

Han har ett ganske stort ego, litt lav selvtillit og ett kontrollbehov som ødelegger så veldig.. 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

[Blod]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det er godt å lese det fra noen andre, jeg vet så godt det du skriver stemmer. Jeg sto og tenkte i butikken at jeg gidder ikke velge en sko jeg liker mindre bare for å pleie hans ego.. 

Man mister jo litt gangsynet, men ja, det har siden vi møttes alltid vært en av mine familiemedlemmer han har hatt problemer med. Han har etterhvert trukket det tilbake og endret mening, men går ikke lang tid før en annen i min familie blir til «skurken». Han føler seg mobbet og ertet av min familie, har iblandt ment at de bevisst gjør ting for å sverte han og endel ganske paranoide ting… Jeg har bare lært meg til å lytte på han og vise medfølelse og jatte med fordi hvis jeg prøver å foreslå andre alternativer blir det så stygge krangler og jeg orker ikke mer.

Den ene siden av familien min har endel penger, han har aldri hatt mye penger, har en helt gjennomsnittlig lønn og føler seg nok mindre pågrunnnav det, og det viser seg ofte når vi er med den siden av familien min.. 

Selvom jeg igjen og igjen viser med ord og handlinger at penger ikke er viktig for meg. Og det var han som hadde egenkapital så vi kunne kjøpe oss hus og det minner han jeg ofte på.. 

Han er ganske dømmende ovenfor andre og jeg begynner å bli veldig lei av å høre på og forholde meg til det.. 

Han høres jo helt jævlig ut når man leser alt sånn i ett, men det er han faktisk ikke. Han er kjærlig og gøyal, smart og arbeidsom, kjede og rå i senga… Han har begynt å meditere og har ett ønske om å bli ett bedre menneske, snakker om alle sine følelser og ønsker hele tiden å jobbe med seg selv og forholdet vårt. Men dette er en blindsone.. 

Han har ett ganske stort ego, litt lav selvtillit og ett kontrollbehov som ødelegger så veldig.. 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

Dette er typiske tegn på narsissisme. Uavhengig om han er en eller ikke, så anbefaler jeg deg å lese litt om det - Narsissisme, narsissistic personality disorder og narsissistic abuse/psykisk vold. Det høres kanskje veldig skummelt ut, men er uansett kunnskap som er grei å ha.

Og ja, det høres jo ofte ille ut når man bare fokuserer på det negative. Han er jo et menneske, og hvis dere bare hadde hatt det ille ville du jo helt sikkert ikke blitt ikke sant? Men uansett så er dårlig oppførsel ikke greit, og absolutt noe man bør fokusere på. For du fortjener jo å ha det godt, du fortjener å bruke det du vil, gjøre det du vil og snakke om det du vil uten at du skal føle dårlig samvittighet eller at det skal ende opp med krangling. 

Hvis du vil ha noen å snakke med om dette så må du gjerne sende meg en melding

[AnonymBruker]

Blod skrev (2 timer siden):

Dette er typiske tegn på narsissisme. Uavhengig om han er en eller ikke, så anbefaler jeg deg å lese litt om det - Narsissisme, narsissistic personality disorder og narsissistic abuse/psykisk vold. Det høres kanskje veldig skummelt ut, men er uansett kunnskap som er grei å ha.

Og ja, det høres jo ofte ille ut når man bare fokuserer på det negative. Han er jo et menneske, og hvis dere bare hadde hatt det ille ville du jo helt sikkert ikke blitt ikke sant? Men uansett så er dårlig oppførsel ikke greit, og absolutt noe man bør fokusere på. For du fortjener jo å ha det godt, du fortjener å bruke det du vil, gjøre det du vil og snakke om det du vil uten at du skal føle dårlig samvittighet eller at det skal ende opp med krangling. 

Hvis du vil ha noen å snakke med om dette så må du gjerne sende meg en melding

Takk! Jeg kommer nok til å sende deg en melding i fremtiden😊

 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei hei.

jeg skrev for vel 2 uker siden om min mann som syntes jeg prøvde å «se ut som en singel 18 åring» når jeg hadde på høy bukse og en skjorte knytt i livet, slik at hvis jeg løftet armene ville noe av magen syntes..

Ja, vi kom oss jo videre fra det på ettellerannet vis, han innrømmet at han burde ordlagt seg annerledes, men mente uansett det var ugreit klesvalg og han sier det forteller han at jeg kanskje vil ut av forholdet eller noe sånt. Noe det ikke betyr, det betyr bare at jeg er møkk lei av å hele tiden tenke «hva vil …… synes om dette?» istedenfor om jeg trives i det selv. Jeg vil ikke miste meg selv for å blidgjøre han. Være noen jeg ikke er.

Kjøpte meg nye sko i dag til en feiring i morgen, for første gang på mange mange år kjøpte jeg sko med en bittelite. hel. Vi snakker tykk hel på ca 4-5 cm. Min mann er litt lavere enn meg og det ble selvfølgelig baluba. Jeg har prøvd i 2 uker å finne en sko som passer, jeg har store og brede føtter, så pensko til elg må møte mange kriterier.. møkk lei både mokkasiner og herre aktige sko og ballerina.. 

så jeg kjøpte noe litt mer elegant og det var da etter 2 ukers leting, jeg sto og spekulerte mellom 2 par i butikken, og gikk for det som var mest behagelig, penest og som jeg likte best. Nå sier han at jeg er egoist, vil fremheve meg selv, ikke tenker på han eller forholdet og at jeg tvinger han til å «bli den kjipe mannen» fordi jeg kjøpte de skoene… prøver å forklare men  han sier «ikke snakk til meg som om jeg er 2 år». Han sier at det er helt utrolig at jeg gjør dette når vi endelig skal på noe sammen, at jeg ønsker denne krangelen..

Jeg gjør jo ikke det, som skrevet over vil jeg bare gå for det jeg liker, med da respekt for hans tanker og følelser. Det er jo ikke sånn at jeg stiller opp i høye heler og driter i han.. 

Jeg vet at jeg gjør det som er riktig og fikk mye støtte sist. Jeg merket at jeg var på vei til å bli trist og lei av livet før når jeg ikke fulgte mine egne ønsker, og sånn skal det ikke være.

Jeg fikk bare stort behov for å få litt Feedback, derfor jeg skriver dette.. For jeg kan ikke snakke med venninner eller familie om dette, det vil blir for mye styr og jeg vil heller ha litt varierende tilbakemeldinger på dette enn det de vil gi meg. Jeg vet jo hva de vil si, men hva sier dere..?

 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

Stolt av deg som valgte noe du ville ha. Prøv å snu han litt neste gang. Med feks tenk så kul de andre syntes du er som har den rå dama å være stolt av. Du har jol ingenting å være redd for, det er jo deg jeg elsker. Funker ikke det Løp 😉

Anonymkode: 785f2...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Stolt av deg som valgte noe du ville ha. Prøv å snu han litt neste gang. Med feks tenk så kul de andre syntes du er som har den rå dama å være stolt av. Du har jol ingenting å være redd for, det er jo deg jeg elsker. Funker ikke det Løp 😉

Anonymkode: 785f2...ef4

Ja, det er sant, det funker det, den siste delen der, fordi han synes ikke det er kult å pynte seg for mye, han vil helst at jeg lar være og klarer nesten ikke glede seg over at han har meg når vi er ute virker det som for hanfølger for det meste med om jeg ser på andre menn eller gjør noe han ikke liker virker det som…

men jeg har gjort det der veldig mange ganger nå og det begynner å bli vanskelig å si med ekthet, for det blir nesten som en selvoppfyllende profeti når han påstår at jeg gjør dit og datt fordi jeg vil ha noen andre. Det er ikke riktig at jeg gjør det jeg gjør for å tekkes andre, men gor hver gang han blir sånn og sier sånt vil jeg mer og mer gjøre det slutt for jeg blir så møkka lei av at han påstår det om meg.. Jeg er ikke en veldig utfordrende person, men jeg liker mote, farger og å føle meg fin, det har jeg alltid gjort og det er ikke synonymt med å ønske seg ut av forholdet..

 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

[AnonymBruker]

Jeg svarte i den andre tråden din også.

Jeg opplever det fremdeles som usunt, og jeg sliter fortsatt med ettervirkninger av et lignende forhold - selv om det manifesterte seg på en annen måte (han ble tydelig misfornøyd om jeg ikke brukte lebestift, høyere hæler enn jeg trives med, bukse,... ) Jeg opplevde også en del annet du ikke skriver om, så usikker på om jeg sliter med å skille ting fra hverandre. Uansett kjenner jeg meg veldig igjen i hvordan du beskriver det å stå for å velge hva du skal kjøpe eller kle deg i og vite hvilken misstemning det vil skape om du velger feil, og samtidig at du føler deg fratatt selvbestemmelse over hva du er komfortabel med. 

Har du vurdert å få han med på parterapi? Dere er kommet i et spor som ikke er sunt for deg, og han hadde sannsynligvis hatt godt av å ha noen utenfra som utfordret ham litt på meningene hans og hvordan han uttrykker de. For ham så føler han sikkert at alt hadde blitt bra om du valgte rett. Jeg er overbevist om at han da hadde funnet noe annet som gjorde ham usikker. Jo mer du gir for å lette situasjonen - jo trangere rammer ender du med. I tillegg til at du kommer til å slite med selvbilde, føle på at du ikke fortjener å ha det bedre - for du har jo gått med på det selv. 

Håper jeg har feil i det jeg ser, men jeg er bekymret for deg utfra det du skriver.

Anonymkode: e2c4c...e49

[Gjest rabrabara]

Han har store komplekser og legger ansvaret på deg. 

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei hei.

jeg skrev for vel 2 uker siden om min mann som syntes jeg prøvde å «se ut som en singel 18 åring» når jeg hadde på høy bukse og en skjorte knytt i livet, slik at hvis jeg løftet armene ville noe av magen syntes..

Ja, vi kom oss jo videre fra det på ettellerannet vis, han innrømmet at han burde ordlagt seg annerledes, men mente uansett det var ugreit klesvalg og han sier det forteller han at jeg kanskje vil ut av forholdet eller noe sånt. Noe det ikke betyr, det betyr bare at jeg er møkk lei av å hele tiden tenke «hva vil …… synes om dette?» istedenfor om jeg trives i det selv. Jeg vil ikke miste meg selv for å blidgjøre han. Være noen jeg ikke er.

Kjøpte meg nye sko i dag til en feiring i morgen, for første gang på mange mange år kjøpte jeg sko med en bittelite. hel. Vi snakker tykk hel på ca 4-5 cm. Min mann er litt lavere enn meg og det ble selvfølgelig baluba. Jeg har prøvd i 2 uker å finne en sko som passer, jeg har store og brede føtter, så pensko til elg må møte mange kriterier.. møkk lei både mokkasiner og herre aktige sko og ballerina.. 

så jeg kjøpte noe litt mer elegant og det var da etter 2 ukers leting, jeg sto og spekulerte mellom 2 par i butikken, og gikk for det som var mest behagelig, penest og som jeg likte best. Nå sier han at jeg er egoist, vil fremheve meg selv, ikke tenker på han eller forholdet og at jeg tvinger han til å «bli den kjipe mannen» fordi jeg kjøpte de skoene… prøver å forklare men  han sier «ikke snakk til meg som om jeg er 2 år». Han sier at det er helt utrolig at jeg gjør dette når vi endelig skal på noe sammen, at jeg ønsker denne krangelen..

Jeg gjør jo ikke det, som skrevet over vil jeg bare gå for det jeg liker, med da respekt for hans tanker og følelser. Det er jo ikke sånn at jeg stiller opp i høye heler og driter i han.. 

Jeg vet at jeg gjør det som er riktig og fikk mye støtte sist. Jeg merket at jeg var på vei til å bli trist og lei av livet før når jeg ikke fulgte mine egne ønsker, og sånn skal det ikke være.

Jeg fikk bare stort behov for å få litt Feedback, derfor jeg skriver dette.. For jeg kan ikke snakke med venninner eller familie om dette, det vil blir for mye styr og jeg vil heller ha litt varierende tilbakemeldinger på dette enn det de vil gi meg. Jeg vet jo hva de vil si, men hva sier dere..?

 

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

Du fikk jo mange kommentarer på den tidligere tråden, men gjentar meg selv og mange andre: Denne mannen er fryktelig usikker på seg selv og prøver å la det gå utover deg!

Dette er absolutt ikke siste krangel dere kommer til å ha om dette temaet!!

[Gjest På druen]

At du gidder. Du ser jo selv hva slags kontrollerende og usikker fyr han er. Må være forbanna irriterende å leve sammen med noe sånt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg svarte i den andre tråden din også.

Jeg opplever det fremdeles som usunt, og jeg sliter fortsatt med ettervirkninger av et lignende forhold - selv om det manifesterte seg på en annen måte (han ble tydelig misfornøyd om jeg ikke brukte lebestift, høyere hæler enn jeg trives med, bukse,... ) Jeg opplevde også en del annet du ikke skriver om, så usikker på om jeg sliter med å skille ting fra hverandre. Uansett kjenner jeg meg veldig igjen i hvordan du beskriver det å stå for å velge hva du skal kjøpe eller kle deg i og vite hvilken misstemning det vil skape om du velger feil, og samtidig at du føler deg fratatt selvbestemmelse over hva du er komfortabel med. 

Har du vurdert å få han med på parterapi? Dere er kommet i et spor som ikke er sunt for deg, og han hadde sannsynligvis hatt godt av å ha noen utenfra som utfordret ham litt på meningene hans og hvordan han uttrykker de. For ham så føler han sikkert at alt hadde blitt bra om du valgte rett. Jeg er overbevist om at han da hadde funnet noe annet som gjorde ham usikker. Jo mer du gir for å lette situasjonen - jo trangere rammer ender du med. I tillegg til at du kommer til å slite med selvbilde, føle på at du ikke fortjener å ha det bedre - for du har jo gått med på det selv. 

Håper jeg har feil i det jeg ser, men jeg er bekymret for deg utfra det du skriver.

Anonymkode: e2c4c...e49

Takk for omtanken og at du deler..

Jeg tror dessverre det du skriver stemmer, og jeg bør så absolutt få han med meg i parterapi. Han har ment at det er kroken på døra for forholdet uansett, så ikke vært særlig intressert der altså.. Han mener også at våre diskusjoner, samtaler og krangler er parterapi i seg selv..🙄 ser jo at det er fordi han ikke ønsker å liste kontroll over hvilken retning samtalene tar og at det er derfor han ikke ønsker parterapi. Kommer nok til ettellerannet punkt hvor jeg må kreve det eller gå. Får bare så vondt av de små barna våre om de må oppleve samlivsbrudd. Men hvem vet, kanskje han blir med på parterapi og blir bedre av det.. lov å håpe..

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takk for omtanken og at du deler..

Jeg tror dessverre det du skriver stemmer, og jeg bør så absolutt få han med meg i parterapi. Han har ment at det er kroken på døra for forholdet uansett, så ikke vært særlig intressert der altså.. Han mener også at våre diskusjoner, samtaler og krangler er parterapi i seg selv..🙄 ser jo at det er fordi han ikke ønsker å liste kontroll over hvilken retning samtalene tar og at det er derfor han ikke ønsker parterapi. Kommer nok til ettellerannet punkt hvor jeg må kreve det eller gå. Får bare så vondt av de små barna våre om de må oppleve samlivsbrudd. Men hvem vet, kanskje han blir med på parterapi og blir bedre av det.. lov å håpe..

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

Hvis han mener at det er kroken på døra å gå i parterapi så har du egentlig svaret ditt der. Å få hjelp fra en tredjepart kan være en god ting, få nye perspektiver på måten dere snakker til hverandre og er mot hverandre. 

Men for min del burde du jo egentlig ikke bli værende i dette forholdet her for lenge. Å gjøre deg usikker på hva du har lyst til å gå med og hva du kjøper er jo ikke et godt tegn. Å prøve å kontrollere deg er en måte for han å si at du ikke har en egen mening i forholdet deres. Og sånn skal det ikke være, dere skal være likestilt. Og at han misliker ulike familiemedlemmer er jo også en klassisk greie. 

Nei, gå med de skoa, ta på deg den kjolen du vil og si at "dette er det jeg går med, fordi det er mitt valg, det er min kropp og jeg gjør dette for meg selv. At du ikke klarer å tenke at du er heldig som har en kjæreste som ønsker å være seg selv og føle seg vel, så kommer jeg til å revurdere hele forholdet. For sånn oppførsel du viser meg, at du ikke stoler på meg er et stort tillitsbrudd for meg." 

Og hvis han begynner å krangle på det, det er fortsatt ditt valg. Han kan velge å dra ut med deg med et smil på og flørte med deg og fortelle deg hvor fantastisk flott du ser ut (som en kjæreste burde gjøre) eller surmule for at du står opp for deg selv og tar egne valg og beslutninger. En skal aldri miste seg selv i et forhold, en skal ta valg som styrker din selvfølelse og hvis det stadig blir nedtrykkende for deg at han kommenterer hva du går med så.. Ja, vet du hva du bør gjøre.. 

En siste ting, ofte snakket man til hverandre på en anklagene måte "du gjør sånn eller du gjør ikke datt, du gjør aldri sånn... Osv.. Men å snakke ut fra egne behov er en mer positiv måte å snakke sammen på:

"Jeg ønsker å gå med de skoa for da kommer jeg til å føle meg vel, det var så godt å endelig finne et nytt par jeg er SÅ fornøyd med!" (smile, glitrende) 

"Jeg trenger at.." 

"Jeg tenker.. Jeg føler.. Jeg vil gjerne.." 

Bare et lite tips hvis kommunikasjon er en del av problemet. 

Lykke til, håper ting går bra for deg. Vondt å høre at du er i et trøblete forhold med 2 små barn, men mulig det går an å få jobbet dere sammen ut av det. 

 

Anonymkode: d0d4b...9f0

[Ishavsrøya]

Hørtes ut som en veldig usikker og kjip mann. Synd han lar det gå utover deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for omtanken og at du deler..

Jeg tror dessverre det du skriver stemmer, og jeg bør så absolutt få han med meg i parterapi. Han har ment at det er kroken på døra for forholdet uansett, så ikke vært særlig intressert der altså.. Han mener også at våre diskusjoner, samtaler og krangler er parterapi i seg selv..🙄 ser jo at det er fordi han ikke ønsker å liste kontroll over hvilken retning samtalene tar og at det er derfor han ikke ønsker parterapi. Kommer nok til ettellerannet punkt hvor jeg må kreve det eller gå. Får bare så vondt av de små barna våre om de må oppleve samlivsbrudd. Men hvem vet, kanskje han blir med på parterapi og blir bedre av det.. lov å håpe..

TS

Anonymkode: 6eb99...e8e

Jeg vil anbefale deg å prøve/kreve terapi snart.

Når du står midt i det så forstår man ikke helt hvor påvirket man er. Det er lett å fokusere på å få hverdagene til å gli relativt rolig. Grenser som flyttes nesten uten at du merker det. Selv så jeg at det som skjedde ikke var bra, og trodde (kanskje fordi jeg så det var han som var urimelig og aldri trodde på at alt var min feil) at jeg ikke var så påvirket. Det har vært skremmende å se hvor mye det faktisk hadde påvirket meg og mitt forhold til andre mennesker. 

Anonymkode: e2c4c...e49

[AnonymBruker]

Hei ❤️

Det er HAN som er egoistisk, ikke DU! Han prøver å prosjektere det over på deg (usikker på om jeg skrev deg riktig. Det er noe bl.a. narsissister gjør).

Klart du skal kle deg i sko og klær du føler deg fin og vel i! Det er noe vi alle mennesker skal! Det kalles egenpleie, ikke egoisme! Vi SKAL ta vare på oss selv! At han vil nekte deg det er et STORT rødt flagg!! Det MÅ du ta på alvor og sette en stopper for NÅ! Det må IKKE få utvikle seg ytterligere, for jo verre det blir, jo vanskeligere blir det å snu! Hva skjer når du har mistet deg selv helt?

Og du? Ta vare på familien din! Det er en grunn til at han og de ikke går sammen! Slike som han prøver å isolere partnere, for det gjør det lettere å kontrollere dem (les: triangulering). Og familien din merker sikkert at det er noe som ikke stemmer med han mannen din. Eneste grunnen til at du fortsatt får ha kontakt med dem, kan være at de har penger.

Anonymkode: 1fa8c...032

[AnonymBruker]

Rettelse: ikke triangulering, men isolering

Anonymkode: 1fa8c...032