Min mor kutter kontakt med meg og barnebarn pga stahet/stolthet

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette kort. Men min mor har oppført seg veldig dårlig mot meg i mange år nå, og endelig sa jeg ifra til henne. Jeg krevde en endring i oppførsel både mot meg og min samboer, og en unnskyldning til meg for det hun har gjort mot meg og min familie. Hvis hun gjør det så kan ting ordne seg. Inntil videre har vi ingen kontakt. 
Min mor svarer ikke på dette. Hun har ikke tenkt å si unnskyld for noe som helst. Selv om det fører til null kontakt fra min side. Barnebarna får hun jo heller ikke treffe eller snakke med, fordi jeg synes hun er et veldig dårlig forbilde for dem når hun oppfører seg så dårlig som det hun har gjort. Men det ser ikke til å bry henne. Det virker som om hun ofrer kontakt med meg og barnebarna til fordel for å «ha rett». 

Pappa er jeg glad i, men han tør ikke si noe til henne og står ikke opp for meg overhodet. Jeg har naturlig nok ikke kontakt med han heller for tiden.  
 

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke tvinge på kontakt med min mor heller. Hun har ikke svart meg siden jeg ga henne ultimatum for 2 mnd siden. Jeg syns det er kjempetrist at det er slik. Føler jeg ikke har noen familie lenger. Mamma vet hvor såret jeg er, men hun virker ikke til å bry seg i det hele tatt. 

Anonymkode: 433f1...caf

[AnonymBruker]

Svaret er nok at hun faktisk ikke bryr seg, gå videre uten henne.

Anonymkode: 4ce4e...a27

[AnonymBruker]

Dersom du gir ultimatum må du jo være forberedt på at det kan gå begge veier. 

Anonymkode: d07b1...ac6

[AnonymBruker]

Hun virker som en typisk narssist. Høres meget kjent ut. 
 

Da jeg fant ut at mora min hadde begåtte grove tillitsbrudd i flere måneder, så var ikke det problemet. Problemet var HVORDAN jeg fant det ut. 
Tviler sterkt på at unnskyld finnes i hennes vokabular. Aldri hørt henne si det. Vi har det bedre uten henne! 

Anonymkode: 033ac...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svaret er nok at hun faktisk ikke bryr seg, gå videre uten henne.

Anonymkode: 4ce4e...a27

Ts her.
Men jeg er datteren hennes. Hvordan kan hun ikke bry seg..? Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig å beklage seg overfor datteren sin.. jeg hadde sagt unnskyld tvert. Uansett om jeg kanskje ikke var helt enig. Ihvertfsll når det går på bekostning av kontakten med henne og mine egne barnebarn.. føles helt hjerterått

Anonymkode: 433f1...caf

[Sirinna]

Ikke still ultimatum hvor du har alt å tape, det er bare feil. Dessuten er det utrolig stygt å hindre barnebarn å ha kontakt med din mor på grunn av konflikt mellom dere to, sånt gjør man ikke. Og din far, som overhode ikke er innblandet i dette dramaet blir også rammet. Dette er bare trist. Er det ikke mer bærekraftig om du og din mor, og en eventuell nøytral tredjepart tar dere en prat? Kanskje dere kan dra til en psykolog sammen? 
 

Jeg skjønner ut i fra innlegget ditt at du er såret, men dette er ikke løsningen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun virker som en typisk narssist. Høres meget kjent ut. 
 

Da jeg fant ut at mora min hadde begåtte grove tillitsbrudd i flere måneder, så var ikke det problemet. Problemet var HVORDAN jeg fant det ut. 
Tviler sterkt på at unnskyld finnes i hennes vokabular. Aldri hørt henne si det. Vi har det bedre uten henne! 

Anonymkode: 033ac...360

Det er nettopp slik her også. Har ALDRI iløpet av mine 35 år lange liv hørt henne beklage seg overfor noen som helst. Ikke pappa engang. Hun har liksom alltid rett. Uansett. 
 

Anonymkode: 433f1...caf

[AnonymBruker]

Sirinna skrev (1 minutt siden):

Ikke still ultimatum hvor du har alt å tape, det er bare feil. Dessuten er det utrolig stygt å hindre barnebarn å ha kontakt med din mor på grunn av konflikt mellom dere to, sånt gjør man ikke. Og din far, som overhode ikke er innblandet i dette dramaet blir også rammet. Dette er bare trist. Er det ikke mer bærekraftig om du og din mor, og en eventuell nøytral tredjepart tar dere en prat? Kanskje dere kan dra til en psykolog sammen? 
 

Jeg skjønner ut i fra innlegget ditt at du er såret, men dette er ikke løsningen.

Det er ikke pga vår konflikt at barnebarn ikk får se henne, men det er ganske naturlig at det blir slik fordi vi bor 7 tiners bilreise unna. Og når jeg ikke drar dit så drar jo heller ikke barna dit. Det er også andre grunner til at jeg ikke ønsker at de har kontakt, som jeg skrev i hovedinnlegget - hun er et veldig dårlig forbilde for dem. 
 

Og når det gjelder pappa så har ikke han kontaktet meg heller mer enn en gang. Og det er to måneder siden det også. Han har av og til sendt en melding i ny og ne. Men det er lenge siden sist nå. Han fir ingen lyd fra seg. 

Anonymkode: 433f1...caf

[AnonymBruker]

Kanskje det er du som dessverre må bite i det sure eplet og ta kontakt med henne, hvis du vil at du og dine barn skal ha kontakt med foreldre og besteforeldre?

Anonymkode: 0f453...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje det er du som dessverre må bite i det sure eplet og ta kontakt med henne, hvis du vil at du og dine barn skal ha kontakt med foreldre og besteforeldre?

Anonymkode: 0f453...672

Og bare godta at hun behandler meg som restavfall? Barna merker dette, det er de store nok til å gjøre. Jeg ønsker ikke at de skal læres opp til at slik oppførsel skal man finne seg i. Tvert imot. 

Anonymkode: 433f1...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje det er du som dessverre må bite i det sure eplet og ta kontakt med henne, hvis du vil at du og dine barn skal ha kontakt med foreldre og besteforeldre?

Anonymkode: 0f453...672

Og en unnskyldning er da ikke for mye forlangt? 

Anonymkode: 433f1...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts her.
Men jeg er datteren hennes. Hvordan kan hun ikke bry seg..? Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig å beklage seg overfor datteren sin.. jeg hadde sagt unnskyld tvert. Uansett om jeg kanskje ikke var helt enig. Ihvertfsll når det går på bekostning av kontakten med henne og mine egne barnebarn.. føles helt hjerterått

Anonymkode: 433f1...caf

I hennes øyne er hun viktigere. 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er nettopp slik her også. Har ALDRI iløpet av mine 35 år lange liv hørt henne beklage seg overfor noen som helst. Ikke pappa engang. Hun har liksom alltid rett. Uansett. 
 

Anonymkode: 433f1...caf

Jepp. Alltid rett, og blir lett fornærmet! Gå på eggeskall rundt henne for man vet aldri hva humøret er. 

Anonymkode: 033ac...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og bare godta at hun behandler meg som restavfall? Barna merker dette, det er de store nok til å gjøre. Jeg ønsker ikke at de skal læres opp til at slik oppførsel skal man finne seg i. Tvert imot. 

Anonymkode: 433f1...caf

Jeg mener du gjør rett. Sett grenser. Du skylder henne ikke noe. Du ba ikke om å bli født! Ditt ansvar er overfor ungene dine, ikke henne. 

Anonymkode: 033ac...360

[Sirinna]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke pga vår konflikt at barnebarn ikk får se henne, men det er ganske naturlig at det blir slik fordi vi bor 7 tiners bilreise unna. Og når jeg ikke drar dit så drar jo heller ikke barna dit. Det er også andre grunner til at jeg ikke ønsker at de har kontakt, som jeg skrev i hovedinnlegget - hun er et veldig dårlig forbilde for dem. 
 

Og når det gjelder pappa så har ikke han kontaktet meg heller mer enn en gang. Og det er to måneder siden det også. Han har av og til sendt en melding i ny og ne. Men det er lenge siden sist nå. Han fir ingen lyd fra seg. 

Anonymkode: 433f1...caf

Det må være veldig trist for deg at de ikke strekker ut en hånd til deg og barna dine, det skjønner jeg. Kanskje du kan sende din mor og/eller din far og forklare hvor sårende det hele er for deg, at de ikke tar kontakt nå som ting har blitt som det har blitt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her.
Men jeg er datteren hennes. Hvordan kan hun ikke bry seg..? Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så vanskelig å beklage seg overfor datteren sin.. jeg hadde sagt unnskyld tvert. Uansett om jeg kanskje ikke var helt enig. Ihvertfsll når det går på bekostning av kontakten med henne og mine egne barnebarn.. føles helt hjerterått

Anonymkode: 433f1...caf

Det kan jo hende hun ikke klarer se grunnen til at hun skal unnskylde seg, og når du da stiller ultimatum om at hun må unnskylde seg om ikke bryter du kontakter. Så blir hun vrang fordi i hennes hode har hun ikke noe å unnskylde seg for.

Anonymkode: 5aa18...d62

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Og bare godta at hun behandler meg som restavfall? Barna merker dette, det er de store nok til å gjøre. Jeg ønsker ikke at de skal læres opp til at slik oppførsel skal man finne seg i. Tvert imot. 

Anonymkode: 433f1...caf

Ikke uenig, men da har du også valgt og det er helt greit det. Du er ikke alene om ikke å ha kontakt med foreldre/besteforeldre

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Og en unnskyldning er da ikke for mye forlangt? 

Anonymkode: 433f1...caf

Nei det er det ikke, men siden du vet at det kommer du ikke til å få, så må du ta et valg

Anonymkode: 0f453...672

[AnonymBruker]

Det går an å ha kontakt på et ikke-personlig nivå også. Da slipper man å bli såret, samtidig som man også slipper å ha dårlig samvittighet for alt mulig. Du får truffet din far og barna sine besteforeldre.

Det er bare å akseptere at foreldrene dine er som de er. Det har ikke noe med deg å gjøre.  Det er nok ikke mulig å forandre en personlighet og væremåte som har vært slik i mange år. 

Anonymkode: 96483...555

[Strange Doll]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kan jo hende hun ikke klarer se grunnen til at hun skal unnskylde seg, og når du da stiller ultimatum om at hun må unnskylde seg om ikke bryter du kontakter. Så blir hun vrang fordi i hennes hode har hun ikke noe å unnskylde seg for.

Anonymkode: 5aa18...d62

Jeg tror også det er her problemet ligger. 

[AnonymBruker]

Kan hende at hun skjerper seg om du har med mannen din eller en venn? Hun vil sannsynligvis ikke tape ansikt overfor "fremmede".

Anonymkode: 96483...555

[Lorieen]

Du skal ikke la en slik person behandle deg dårlig foran barna dine. Du gjorde rett i å kutte henne ut. Stå på ditt. Jeg kuttet ut min mor av samme årsaker. Det er to og et halvt år siden og jeg kan med hånden på hjertet si at det er det beste valget jeg noensinne har tatt for meg selv og min familie.