Lære baby å ligge alene?

[AnonymBruker]

Nå nærmer barnet seg 5 måneder og jeg må underholde det lille sjarmtrollet hele dagen. Jeg tror rekorden alene i babygym eller vippestol er typ 5 min, da er det sutring umiddelbart. Hvis jeg ikke responderer og viser barnet oppmerksomhet eskalerer det til hylgråt. Jeg kan stå ved siden av og for eksempel vaske opp, men det at jeg ser vekk er nok til at baby blir urolig og misfornøyd. Jeg må se på baby, respondere på bablingen og være tilstede hele dagen. Være kreativ og finne på masse. Lese bøker, danse, synge, fortelle historier, osv osv.

Det er ganske intenst. Mannen min jobber lange dager og har beskyldt meg for å skjemme barnet bort. Jeg har da begynt å lure på det. Er det riktig å legge baby i babygym da for eksempel og bare la gråten gå? Burde baby lære seg å leke alene nå , ellers blir det bare verre?

Noen råd og tips fra erfarne mødre som har vært i samme situasjon? Jeg gjør dette gjerne, om det er best for barnet å respondere på alt. Men min mann mener baby blir bortskjemt og vil bli veldig vanskelig å ha med å gjøre etter hvert. 

Jeg antar flere har opplevd samme. Hva gjorde dere? Ble det verre og verre? Tenker baby skal i barnehagen etter hvert og vil jo ikke bli sett slik der.. 

Anonymkode: 33d91...dd1

[AnonymBruker]

Hvordan er mobiliteten? Min ble ikke like fort sur etter at hun fikk dreisen på å rulle fra rygg til mage. Nå er hun 6mnd og blitt flink til å snu retning og snart får hun til å dra seg fremover. Mye mindre frustrasjon nå fordi hun får bedre oversikt og føler at hun kommer seg litt avgårde.

Jeg vet ikke helt hva som er riktig, men å la det eskalere til hylskriking høres jo ikke helt ut som god læring🤔

Anonymkode: 05651...492

[AnonymBruker]

Den over meg er nok inne på noe. Min sluttet å ville ha oppmerksomhet hele tiden da han begynte å kravle på gulvet. Da ble den aktiviteten og lekene han møtte underveis så interessante at han ikke trengte blikkontakt og oppmerksomhet fra meg hele tiden.

Rart at en mann som er far i 2021 sier at du skjemmer bort barnet. Har han dette fra sin egen mor, kanskje? Den generasjonen var veldig opptatt av at babyer ikke skulle bli bortskjemte og tilla dem bevisste handlinger de ikke har. De skulle dresseres som hunder, omtrent. Dette vet vi heldigvis i dag at er helt feil. Så små barn bør få all den oppmerksomheten de ønsker. Hadde babyen hadde holdt på sånn i en alder av ett år, så hadde det vært noe annet, men dette er fullstendig normalt for en baby på 5 måneder. 

Anonymkode: 8d328...459

[AnonymBruker]

Babyer er forskjellige. Noen trenger mye oppmerksomhet, noen mindre. Jeg har hatt begge deler, og nå som de er større er de nesten ikke hjemme så det der går over 😅 Mannen din kan ta seg en bolle!

Anonymkode: dbcca...874

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nå nærmer barnet seg 5 måneder og jeg må underholde det lille sjarmtrollet hele dagen. Jeg tror rekorden alene i babygym eller vippestol er typ 5 min, da er det sutring umiddelbart. Hvis jeg ikke responderer og viser barnet oppmerksomhet eskalerer det til hylgråt. Jeg kan stå ved siden av og for eksempel vaske opp, men det at jeg ser vekk er nok til at baby blir urolig og misfornøyd. Jeg må se på baby, respondere på bablingen og være tilstede hele dagen. Være kreativ og finne på masse. Lese bøker, danse, synge, fortelle historier, osv osv.

Det er ganske intenst. Mannen min jobber lange dager og har beskyldt meg for å skjemme barnet bort. Jeg har da begynt å lure på det. Er det riktig å legge baby i babygym da for eksempel og bare la gråten gå? Burde baby lære seg å leke alene nå , ellers blir det bare verre?

Noen råd og tips fra erfarne mødre som har vært i samme situasjon? Jeg gjør dette gjerne, om det er best for barnet å respondere på alt. Men min mann mener baby blir bortskjemt og vil bli veldig vanskelig å ha med å gjøre etter hvert. 

Jeg antar flere har opplevd samme. Hva gjorde dere? Ble det verre og verre? Tenker baby skal i barnehagen etter hvert og vil jo ikke bli sett slik der.. 

Anonymkode: 33d91...dd1

Det er en slitsom periode i den alderen der. De er nysgjerrige på verden men klarer ikke å forflytte seg rundt. Du blir den som må underholde- konstant. Samtidig er så små barn i en kontinuerlig læringsprosess, og trenger å kommunisere med og speile omsorgspersonen sin. 
Kan du sette vippestolen (trygt) oppå kjøkkenbenken mens du vasker opp? Syng barnesanger og gi ei sleiv/poseklemme/noe annet fra kjøkkenskuffa barnet kan leke med.

Så små barn har ikke en godt nok utviklet hjerne til å bli bortskjemt. Barnet formidler kun sine behov, og har ingen forståelse av at det kan oppleves slitsomt for deg. Det du må gjøre er å legge til rette for lettere hverdager (smarte løsninger, avlastning) og be mannen din om å ta sin del av omsorgen. Nå er ikke tida for å jobbe lange dager, nå bør han fokusere på å knytte bånd til barnet sitt, og sette seg inn i moderne forskning hva angår babyer og deres utvikling. (Se f eks Netflix serien «babyens første år»- mye god læring der.)

[Gjest 123 eller noe]

Han høres ut som en helsesøster på 70tallet, han mannen der. Du skjemmer ikke bort babyen, du trygger den og passer på den har det bra, og viser omsorg som en mamma skal gjøre. Det er bare en frustrerende periode, som mange andre her sier, og ting forandrer seg fort fra måned til måned

[AnonymBruker]

Du har en smart baby som skjønner at han trenger kontakt med deg for å utvikle seg best mulig. Du skjemmer ikke bort babyen. Ja, det er absolutt slitsomt, men prøv å bable med, syng og gi blikkontakt og smil også når du gjør andre ting.

Bæresjal og bæresele kan også være gull slik at man får gjort andre ting. Det er da spennende for babyen å se verden fra din høyde, og du kan prate i vei og forklare hva dere ser og hva du gjør.

Anonymkode: 27248...a0d